NoraHvem.blogg.no -
Hjem FLG MEG Om meg Kontakt

2

Julen - bde en god og en vond opplevelse

Julen har for meg gtt veldig fort i r. Dagene i adventstiden har gtt i ett og alt har egentlig vrt som det pleier. Bortsett fra det jeg nesten liker best med julen, nemlig spenningen og ventingen mot julekvelden, og selvflgelig den fine adventskalenderen jeg fikk av min mor. Ett lys har blitt tent hver sndag, ukene har rast forbi, og jeg sitter igjen med bde gode og vonde flelser. Jeg tror julen kan vre vanskelig for mange som sliter og som fler seg ensomme, og for de som sliter med spiseforstyrrelser kan det vre vanskelig med all maten og drikkingen som hrer med i "normale" menneskers jul.

Jeg sitter igjen med angst pga at det har skjedd veldig mye de siste ukene. Vi har hatt besk hjemme i leiligheten, noe som jeg fler blir litt som trkke over min intimgrense, for her hjemme er min lille trygge hule, hvor jeg kan fle meg helt trygg og gjre som jeg vil. Men det var koselig med besk, og jeg klarte det, og vi hadde noen timer med masse prat og god mat til. Jeg har ogs tatt toget, som jeg skriver mer om nedenfor, som var en stor prvelse for meg. Jeg har angst for at jeg kanskje kan ha lagt p meg av det lille julegodtet og den ene ribbebiten jeg satte tennene i, og jeg fler meg mye strre enn fr julen startet, selvom jeg ser at jeg kanskje har blitt det motsatte. Det er s vanskelig, nr man fler at man eser ut, men i virkeligheten krymper. Jeg vet ikke hva jeg skal stole p: Synet, flelsen eller vekta. Jeg er ogs helt vanvittig sliten etter jula. Det har gtt med mye energi p prve og klare feire jul p en normal mte, uten vise de jeg er glad i at jeg har det vondt og delegge kvelden for dem, og ogs p prve og vre glad og optimistisk. Vonde tanker har vrt der hele tiden, men jeg har prvd veldig hardt riste de av meg og tenke p det gode som jeg har hatt - en kjempesnill familie som har masse humor komme med, en kjreste som elsker meg, og at det faktisk har vrt jul. Julen kommer bare en gang i ret, og derfor har jeg hatt veldig lyst til kunne ha det s fint som mulig mens den har vart. Men jeg fler ogs p den flelsen av at jeg ikke klarte vise nok glede og takknemlighet til familien min, og at jeg kanskje virket sur/gretten nr jeg egentlig bare var sliten. Jeg hper de skjnner at det ikke er p grunn av dem, men p grunn av hvordan jeg har det. For selvom det er jul, s forsvinner ikke alle de vonde tankene, og jeg fr det ikke helt supert bare fordi det er jul. Men jeg vil bare si at jeg har hatt det finere i jula enn jeg pleier, s det er en seier i seg selv.


Togturen jeg mtte ta helt alene (med lille Minna inni jakka) var veldig krevende for meg. Jeg har ligget svnls og tenkt desperat p hvordan jeg skulle gjre alt og komme meg igjennom denne reisen. Hvor jeg skulle sitte, hva jeg skulle gjre under turen, hvordan jeg skulle klare holde Minna rolig og stille, og det siste og det verste: hvordan jeg skulle komme meg AV toget. Nr skulle jeg g bort til drene, og tenk om jeg ikke kom meg av p riktig stopp! Jeg var s bekymret at jeg ble utslitt av tenke s mye p det, og etterhvert ble synet mitt slret og hodet mitt s tungt at jeg trodde jeg skulle besvime. MEN. Jeg kom meg igjennom det. Minna var rolig og snill hele tiden, og jeg kom meg av p riktig stopp. Ironisk nok var Gjvik endestasjonen, s jeg bekymret meg uten grunn. Gjett om jeg var lettet da jeg fant familien min som sto ventet p meg, og som skulle kjre meg "hjem" til jul.

Jeg sitter ogs igjen med gode minner. Jeg har kost meg sammen med familien min, som jeg ikke ser s ofte og det da ble ekstra stas se igjen, og jeg har nytt all julepynten og knekke ntter, nytt den gode stemningen som andre pvirker meg med, og all praten som har gtt lst og som har ftt meg til le. Maten var ogs veldig god, og jeg klarte slappe litt av innimellom med et glass vin. Julegavene var ogs veldig fine, og jeg er s heldig som fr s mange og s fine gaver. Jeg hper jeg klarte uttrykke hvor mye jeg likte dem, selvom jeg var veldig sliten da vi pakket dem opp.


Julen er snart over for min del, for jeg orker ikke ha julepynten oppe etter at julaften er over, s vanligvis er den ute av huset den 25. desember og hverdagen starter igjen da. Men i r ble den oppe noen dager ekstra, for p fredag den 26. desember, feiret jeg og kjresten vr egen lille jul. Vi hadde spart p julegavene som var til oss begge to, og det blir derfor litt matrester fra julaften og litt gavepning. Vin og og filmtitting ble det ogs, og jeg har det alltid fint nr jeg og kjresten skal kose oss sammen. Vi har det s fint og morsomt sammen - jeg er s heldig som har en som er s fantastisk dele livet mitt med.

Det var litt fra min jul. Jeg hper dere har hatt det fint p fr, p, og etter selve kvelden, og at dere fr en fin romjulstid.

  • 6

    - Feiring har det vrt, og feiring skal det bli -

    I dag er det min bursdag, og den har startet med en god frokost med kaffe til. Minna ventet tlmodig i senga til jeg orket starte dagen, og ettersom vi er bursdagsjenter begge to, s sang vi like s godt bursdags sang til oss selv. Minna hadde bursdag i gr, og det ble feiret med brdskive med leverpostei, som ble veldig godt motatt. I dag derimot blir det ikke store feiringa ettersom jeg er alene i leiligheten, men det gjr meg faktisk ingenting, for feiring har det vrt og mer feiring skal det bli. P sndag kom familien min med gaver til meg helt fra Valdres (!), og det ble kjempe fine gaver og kjempe god Take Away hos oss. P torsdag kommer kjresten min hjem fra Polen, for han er nemlig p "guttetur" der med broren sin, s p fredag skal jeg feire sammen med han. Derfor gjr det meg ingenting at jeg er alene i dag, da kan jeg ta det rolig og i mitt tempo,i mitt eget selskap, med noen glass vin og litt ekstra god mat. Som dere sikkert kan skjnne er jeg ikke s glad i store selskaper med mange mennesker, s derfor passer det meg fint at det blir p den mten som det blir i r.


    I r blir jeg 22 r, men jeg fler meg ikke gammel i det hele tatt. Jeg er glad for at jeg har blitt spass "voksen", ettersom jeg har livet mitt mer p stell n enn jeg noen gang har hatt det. Jeg har vokst opp rett og slett, og jeg har det bedre n enn jeg noen gang har hatt det, til tross for all sykdom og motgang som jeg lever med n. Livet mitt har p en mte akkurat startet, og jeg gleder meg til rene som kommer. Jeg syns det er vondt tenke p fortiden, for det er s mye vondt og vanskelig som har skjedd, men fremtiden klarer jeg tenke gode tanker om. Jeg gleder meg til sitte p en veranda i syden og bare nyte livet, med mann, unger, hund, sol og glede.

  • 2

    Et mareritt

    Hva jeg drmmer om natten kan ha stor innvirkning p hvordan dagen etter blir for meg. Har jeg en fin drm som jeg egentlig aldri vil vkne opp fra, s vkner jeg lettere til sinns og mer uthvilt enn vanlig. Men har jeg mareritt s kan det bli stikk motsatt. Jeg prver ikke la marerittene mine pvirke meg, men uten hell, spesielt nr marerittene handler om traumene jeg har opplevd og personer jeg er livredd for. Drmmene er s ekte at det fles som om jeg fr fysisk vondt av det som skjer i dem, og som oftest blir jeg skadet eller drept. Nr jeg drmmer slike ting, s kan dagen etterp bli skikkelig vanskelig komme seg igjennom. Jeg vkner opp med ett rykk, svett og med en angst s stor at det er vanskelig puste flere timer etter jeg har vknet. Selv om jeg prver alt jeg kan fortelle meg selv at det bare var en drm, s klarer jeg ikke la vre bli pvirket av dem.


    En ting som ofte gr igjen er at jeg blir jaget av noen med enten barberblader eller kniv i hnden, og som kutter meg opp til jeg dr eller til jeg klarer komme meg unna. Jeg kan ogs drmme at hele gulvet rundt meg er dekket av barberblader eller spikre, s den eneste muligheten for komme meg vekk er tr p dem. Jeg aner ikke hva det betyr, og jeg skulle nske at jeg klarte tolke dem for vite hva det sovende sinnet mitt og underbevisstheten min prver fortelle meg.

    Det hadde vrt spennende og kanskje hjelpsomt kunne tolke hva drmmene betyr, og jeg skulle nske at jeg klarte det. Men det m nok litt studering og informasjonssankning til hvis jeg skal klare det. Kanskje noen av dere klarer tolke hva de betyr? Drmmeland er et sted som det skal vre godt sige inn i, der man skal f slappe av og sanke energi til den neste dagen som kommer. Hvis det sove blir noe man gruer seg til, s er det ikke rart at man blir sliten. Det ligge i timevis uten f sove er utrolig frustrerende, og jeg er glad for at jeg har medisiner som hjelper meg til f sovne raskere enn jeg vanligvis ville gjort. Selvom det ogs bringer med seg noen bivirkninger og kan bli sett p som dumt i andres yne, s syns jeg det er verdt det. Men jeg m si at jeg gleder meg til den dagen at jeg klarer sovne helt av meg selv til fornuftig tid, og at jeg klarer sove godt uten mareritt og mange oppvkninger ilpet av natten.


    Hvordan gr det med dere? Jeg hper dere har en fin adventstid, og at dere koser dere s mye som dere kan mens det varer. Julen er den koseligte tiden p ret for meg, selvom noen ting ogs er vanskelig. Adventslys, julestjerner som henger i vinduene og som pynter opp trrne i hagene rundt her jeg bor er noe jeg elsker. Jeg er ogs ganske barnslig av meg, og nyter spenningen mot julekvelden, askepott og gaver.

  • 10

    Min egen lille boble og en liten oppdatering

    Smellet har kommet slik som jeg trodde ville skje. Flelser og tanker har blitt lagret opp p innsiden i mangelen p f grtt de ut av kroppen. Jeg gr rundt i min egen lille boble og er s sliten som jeg aldri har vrt fr. Jeg er p en mte nummen, har tunnelsyn og fler at jeg har en sky som henger over meg dgnet rundt. Hukommelsen er ikke tilstede i det hele tatt. Jeg klarer ikke huske hva jeg gjorde dagen fr, og heller ikke samtaler jeg har hatt. Jeg husker egentlig ingen ting. Det er s mye som skjer i livet mitt akkurat n, og jeg klarer ikke flge med p alt som skjer. Alt er et tiltak som koster meg mye, men heldigvis klarer jeg fullfre ihvertfall noen av de tingene jeg gjr til vanlig, feks som trene (selvom det virkelig tmmer meg for energi og at ktene ikke akkurat blir s intensive). Men jeg prver s godt jeg kan, og noe mer kan ikke noen forvente av meg. Selvom det er vanskelig for meg m jeg noen ganger sette ned foten og ta hensyn til hvor grensene mine gr, for jeg er s redd for at jeg blir enda "drligere" hvis jeg eller de rundt meg presser meg for hardt n. Jeg er veldig deprimert, men angsten har heldigvis holdt seg stabilt p bedringens vei.


    Maten gr det ikke bra med, men jeg har et hp om at det kan lsne litt snart. Jeg fler at jeg holder p bli gal av ikke ha kontroll over min egen kropp, og at hvis det ikke order seg snart kommer det til eksplodere. Men enda en gang har jeg funnet en mulig lsning p hva det kan vre, og jeg hper virkelig jeg har rett denne gangen. Jeg har tross alt kommet med omtrent 5 mulige lsninger den siste tiden, og jeg fler meg s latterlig som fortsatt prver finne ut av grunnen til dette, men jeg er virkelig desperat etter f tilbake den lille kontrollen jeg kan ha over livet mitt gjennom maten. S n er det bare vente se om jeg har rett denne gangen.

    Jeg vet at jeg har sagt flere ganger at jeg fler at jeg ikke fr den hjelpen jeg trenger, men som sagt er jeg ikke klar til jobbe med anoreksien. Og jeg vet ogs at den henger sammen med depresjonen og angsten, men jeg vil ikke, klarer ikke. Alt det presset jeg fler folk rundt meg legger p meg n, gjr at jeg stritter litt imot. Jeg fler meg s dum og svak som ikke klarer alt som blir forventet av meg og som ikke klarer ta imot det tilbudet jeg har ftt. Men heldigvis har psykologen kommet p andre tanker etter ha snakket med meg de siste timene vi har hatt. Hun foreslo i gr at det kanskje er viktigere jobbe med traumene mine n og f bearbeidet de skikkelig, for det har jeg aldri ftt gjort fr. Det er litt rart at det ikke har blitt tatt ordentlig tak i tidligere egentlig, men heldigvis er det noen som vil gjre det n. Det vonde jeg har opplevd og alt det har frt med seg har pvirket meg i en stor grad, og traumene jeg har ftt pga det plager meg mye i hverdagen. Derfor har jeg sagt at jeg kanskje kan klare takke ja til et tilbud om en langtidsinnleggelse for jobbe med det p traumeavdelingen p Modum Bad, for f bearbeidet det skikkelig og kanskje kunne legge det litt bak meg. Jeg tenker p hvor godt det hadde vrt kunne fle mindre p skammen, og slippe f alle de vonde flashbackene og marerittene jeg har om det som har skjedd. Jeg tror virkelig at det kan hjelpe meg en hel del hvis jeg klarer kvinne meg opp til takke ja til dette tilbudet, men om jeg klarer det n fr vi se, men lysten er virkelig tilstede.


    Jeg har virkelig lyst til klare skrive oftere igjen, s jeg fr ta meg litt i nakkeskinnet og sette meg ned framfor datamaskinen og rett og slett bare gjre det. For som jeg har sagt fr, s kommer ordene p rekke og rad bare jeg fr satt meg ned med det. Det er s fint f kommentarer om at dere savner bloggingen min, og det gir meg litt motivasjon til klare gjre det igjen.

    Jeg kjemper fortsatt mine kamper for klare overleve, og selvom det virker veldig fristende i mine mrkeste stunder, s kommer jeg aldri til gi opp.

  • Nora Sveen

    Jeg heter Nora, og bor i Oslo med min fantastiske samboer og vr lille hund Minna. Her p bloggen min skriver jeg om min hverdag og mine tanker, psykisk helse, og litt av hvert av andre ting som faller meg inn. Jeg har slitt psykisk i en del r n, men jobber for f et bedre og friskere liv!

    Kontakt / Sponsing: Norahvem@hotmail.com




    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg



    bilde



    hits