NoraHvem.blogg.no -
Hjem FLG MEG Om meg Kontakt

7

Jeg orker snart ikke mer

Denne "tilstanden" jeg er i n og har vrt en stund har trt veldig p psyken min. Jeg har mistet hpet, og troen p at ting kommer til bli bedre. Dette er nesten uutholdelig. Jeg gr brer p en stor klump i magen av vonde flelser hele tiden, som bare vokser seg strre for hver dag som gr. Jeg har det s jvlig at jeg skriker og synker sammen p gulvet i grt. Jeg har mistet den lille kontrollen jeg hadde over livet mitt, n har jeg ikke kontroll over noen ting. Ikke kroppen, ikke over hva jeg sier eller gjr, ikke rutinene mine. Jeg har ikke lenger noen ting av det som gjorde at jeg klarte holde hodet over vannet. Det fles som om jeg drukner, at jeg ikke fr puste. Det er s vondt at det fles som om jeg kan d av psykisk smerte nr som helst, men jeg vet egentlig at det ikke kommer til skje. Hele livet mitt er bare kaos. P innsiden er alt bare kaos.

Jeg trenger hjelp n. Det kan ikke fortsette slik, det klarer jeg ikke. Jeg holder snart ikke ut lenger.


Det fles veldig ut som dette er min egen feil, at det er min egen feil at ting har blitt s ille, men jeg vet at det ikke er det. Jeg har ikke gjort noe galt. Jeg fortjener ikke ha det slik som dette. Jeg prvde bare hre p noen i helsesektoren som ga meg medisiner som skulle vre bra for meg, men det var etter at jeg startet p den at dette helvete startet, og det har bare fortsatt bli verre og verre med tiden som har gtt. Jeg har selvflgelig sluttet p medisinen, men ting har ikke blitt normale igjen. Ting skulle egentlig bli det etter at medisinen var ute av kroppen, og det har jeg gtt ventet p i 1,5 mned n uten at det har blitt noe bedre. Jeg har ventet og ventet, prvd holde motet oppe, men n har alt hpet blitt brukt opp. Jeg tror at det aldri kommer til bli bedre, n som jeg har ventet i tilsammen 3 mneder. Dere skjnner vel at det er veldig lang tid? Ihvertfall for meg som var srbar i utgangspunktet. Det er s fryktelig srt tenke p, for fr dette startet, s hadde jeg det helt ok, da gikk ting egentlig helt greit, ihvertfall nr man sammenligner med hvordan ting er n. Jeg er s sint over hele situasjonen som jeg har havnet i. At jeg var s dum som sa ja, det skulle jeg aldri gjort, men jeg kunne ikke vite. Jeg prvde stole p denne personen, men h*n tok ikke det jeg sa p alvor, og det gjr at jeg ikke kan stole p denne personen noe mer.

Jeg klarer snart ikke mer. Vr s snill la meg bli bedre igjen snart. La denne situasjonen lse seg og alt bli normalt igjen. Jeg klarer ikke mer.

  • 5

    Helt jvlig

    Jeg m bare innse det. Jeg trenger en innleggelse n. Dette trer p helsa mi, og ikke minst p kjresten min og lille Minna. Jeg kan ikke la de mtte vre med p dette lenger, det er ikke deres ansvar ta vare p meg nr jeg har det s flt, og nr jeg trenger s mye sttte og hjelp.


    Og jeg som trodde at bunnen var ndd, men det hadde jeg visst ikke. Ikke fr n. N er jeg ndt til ta imot all den hjelpen jeg kan f for komme meg igjennom dette. Tenk at et tall kan delegge s mye. Det var iallefall det som fikk snballen til rulle. Jeg skulle aldri hrt p psykologen da hun overtalte meg til begynne p den dumme medisinen, det var den som gjorde at vekta begynte g feil vei, og det var da dette helvete startet. Det hres kanskje rart ut at noe s lite kan bety s mye, men slik er det faktisk vre spiseforstyrret. Ihvertfall er det slik for meg.

    Jeg hper det ikke er lang ventetid p f en innleggelse. Hvis det er det m jeg ha en akkutt en, og det anbefalte psykologen min meg til ikke f, for det var visst ikke s bra der. Vi fr se hva som skjer. Det er ihvertfall sikkert at noe m skje. Det kan ikke fortsette p denne mten.

  • 11

    Det ikke fle seg bra nok

    I det siste har jeg flt veldig mye p den flelsen, at jeg ikke er bra nok, at ingenting jeg gjr er bra nok. Det har ingenting gjre med noen andre enn mitt eget hode (og kanskje samfunnet som vi lever i), det er aller mest jeg som sier det til meg selv og rakker ned p meg selv. Jeg klarer ikke vre en god nok kjreste, datter eller venn. Jeg klarer ikke skrive godt nok og ofte nok her p bloggen. Jeg klarer ikke vre en god nok "mor" til lille Minna. Jeg klarer ikke jobbe eller studere og da er jeg ikke bra nok. Listen er lang, og jeg kunne fortsatt skrevet ned en hel del til. Det er s vondt at jeg sier slike ting til meg selv, at jeg fler meg s mislykket og fl p grunn av at jeg sliter. Og p grunn av at samfunnet forventer at jeg skal vre perfekt, og det fles som om andre ser ned p meg om jeg ikke klarer vre det.

    Jeg tror det er mange i dagens samfunn som fler at de ikke er bra nok. Det stilles veldig hye krav, som nesten er umulig kunne klare. Man m gjre det bra p skolen eller jobben, man m vre et perfekt menneske, ha det s jvlig bra hele tiden, trene masse og spise riktig, kle seg riktig, holde huset skinnende rent til enhver tid, gjre masse hele tiden og klare helt urealistiske ml som man kanskje ikke engang har satt seg selv, men som andre forventer at man skal ville og klare gjre. Man m vre perfekt hele tiden, uansett hva man gjr. Det er jo helt urealistisk og helt umulig! Er det rart mange ender opp med bli utbrent og sykmeldt, deprimerte og triste fordi de ikke klarer gjre alt som blir forventet av en?


    Jeg klarer ihvertfall ikke gjre alle disse tingene, og jeg nsker ikke gjre det heller. Jeg vet at jeg ikke er perfekt, og jeg kommer aldri til bli det, men jeg trenger ikke bli det heller. Jeg har en kjreste som elsker meg, en familie som er glad i meg, jeg har alt jeg trenger og litt til. Jeg prver s godt jeg kan, og bedre fr jeg ikke gort det. Mtte bare f ut litt frustrasjon.

  • 4

    - En produktiv dag -

    I dag har jeg vaska og rydda som en helt. Jeg har sortert og bretta alle klrne jeg eier, og lurer p om jeg skal g ls p kjrestens sine i morgen. Jeg trenger jo noe gjre for holde tankene borte, men jeg kjenner at jeg er ganske sliten n. Det tar p vre hjemme alene en hel helg, og jeg savner Dag og Minna veldig masse

    Ellers har jeg trent litt og sett p film, og n er det tid for middag. Det er litt kjedelig spise alene, men uten mat og drikke duger helten ikke. I dag blir det grnnsaksgrateng med et glass vin til. Eller fire. Jeg fortjener ihvertfall kose meg litt!

    Her kommer ogs et bilde av meg etter treningen i gr. Ikke bli for skremt. Det er s rart se meg selv med s kort hr. Men jeg er veldig fornyd!


    Jeg hper dere alle fr en fin lrdagskveld

  • 2

    Fullstendig avhengig?

    Etter at jeg startet trene har jeg merket noe som jeg syns er litt skummelt, men ogs positivt p en mte. Det er treningen jeg snakker om, at jeg merker at jeg har lyst til trene hele tiden, hver dag. Hvis jeg allerede har fullfrt en kt en dag, s har jeg lyst til dra trene igjen noen timer senere. Grunnen til at jeg ikke har gjort det er fordi jeg sliter veldig mye med den hyre ankelen min, den har blitt vanskelig g p, s da m jeg egentlig droppe noen av velsene og joggingen, men s har jeg ikke gjort det. En annen grunn er at kjresten ikke vil at jeg skal trene for mye, ihvertfall ikke n som jeg akkurat har startet, og ettersom jeg ikke klarer dra dit alene s blir det ikke mer enn 3 kter i uka. Men det holder kanskje n i startfasen. Det er ganske frustrerende for meg at jeg ikke fr trent noe i helga ettersom kjresten er borte og jeg ikke har noen andre til bli med meg. Men jeg fr gjre noen velser her hjemme og prve vre fornyd med det. Kjresten sier at det er spiseforstyrrelsen som gjr at jeg fler det slik, som gir meg drlig samvittighet og som gjr at jeg vil trene hele tiden, og det kan nok hende at det er slik. Det er vanskelig for meg skille mellom den syke Nora og den friske Nora, for sykdommen har blitt en stor del av meg og mitt liv. Det gjelder nok vre litt forsiktig med treningen, slik at det ikke blir for mye, og slik at jeg gjr det for meg selv og fordi jeg har lyst, og ikke fordi spiseforstyrrelsen tvinger meg til det.

    Det er veldig positivt at jeg er s motivert og at jeg syns det er s gy at jeg bare vil fortsette og fortsette. Men det er viktig at det ikke blir for mye ettersom jeg ikke fr i meg s mye nring som jeg egentlig trenger, spesielt nr jeg lper p tredemlle s blir jeg ganske svimmel, og det fles ut som om jeg kan falle nr som helst, men jeg har begynt like jogge s jeg hper at det ordner seg etterhvert. Jeg fr drlig samvittighet for at jeg ikke trener hver dag. Men som sagt s er det veldig positivt at jeg er s motivert til trene! Det er s bra for meg, og det er s fint kunne ha 1 x 3 timer i uka der jeg klarer legge igjen de vonde tankene hjemme. Angsten er med, og det er veldig vanskelig for meg trene ute blandt andre, men vi er flinke til dra p tidspunkter nr det ikke er s mange der, og det er veldig ndvendig for at jeg skal klare trene. Da gr det som regel greit, og det hjelper veldig at kjresten er s snill og god som vil flge meg og vre med meg.


    Jeg tenker at treningen bare er en positiv ting for meg, men det er viktig passe p at det ikke blir for mye og at den drlige samvittigheten ikke tar overhnd. Men jeg er sikker p at det kommer til g bra ettersom jeg har folk rundt meg som passer p meg. Bde familie og kjresten, men ogs psykologen og legen min.

    N sitter jeg gleder meg til neste ukes kter mens jeg kjenner p at jeg er ganske stl, og mens egget til frokosten kokes. I dag er det lrdag, og jeg hper det blir en fin dag selvom jeg er alene. Jeg skal gjre mitt beste. God helg!

  • 6

    Fornyd og ufornyd p samme tid

    I dag har jeg vrt flink og fullfrt treningskt nummer 2 p treningssenteret. Det var litt vanskelig klare det i dag, bde fordi jeg fikk en veldig vond start p dagen, men ogs fordi jeg har ftt vondt i anklene av jogge. Jeg tror det er fordi det er mange r siden jeg har jogget for trene, men det skal det bli en endring p, det er jo s godt lpe. Men jeg m bare understreke at det ikke var lysten det sto p i dag, jeg ser virkelig frem til ktene, for det gir meg s mye. Nr jeg er p trening s klarer jeg glemme alt det vonde for en liten stund, bare fokusere p de fysiske flelsene jeg fr nr jeg virkelig gir alt isteden for de psykiske. Det er s fint at jeg har kommet igang med trene, at jeg har funnet meg en ny hobby, jeg trengte det n og det er jo ikke dumt f en sunnere kropp i samme slengen!


    N er det helg og i morgen er det lrdag, s jeg hper jeg kan klare kose meg litt. Det har vrt vanskelig klare akkurat det den siste tiden, for jeg klarer ikke slutte tenke p vekt og kalorier, det er s dumt og s slitsom, det delegger s mye. Jeg skal vre hjemme alene i helgen, og det gruer jeg meg til, men det kommer nok til g p et vis :-) Jeg fr ha serie-maraton eller noe lignende, prve trene litt her hjemme, vaske og rydde og lese ut noen bker. Hva som helst for slippe sitte tenke, hva som helst for slippe f det vondt. Dette skal jeg klare. Det er jo bare noen dager, og kanskje kan det vre godt f litt alenetid? Bare fokusere p meg selv og gjre akkurat hva jeg vil. N begynner jeg nesten glede meg litt. Men jeg kommer til savne kjresten og Minna veldig mye.

    Jeg prver tenke at snart fr jeg det bedre, snart blir ting lettere. En dag skal jeg bli frisk. Forhpentligvis.

    Har dere noen planer for helgen? Jeg hper uansett at dere fr en fin en!

  • 9

    Det m vre lov til ombestemme seg

    Jeg har tenkt mye den siste uka p det skulle legge meg inn. Jeg tror det kunne hjulpet meg litt der og da, men ikke p sikt. Det hadde p en mte vrt litt godt med en innleggelse, en liten pause fra hverdagen, men de siste dagene har jeg ftt en vond klump i magen nr jeg har tenkt p det. Jeg orker ikke mte s mange nye mennesker og mtte forholde meg til dem og snakke med dem. Et nytt sted, med regler og rutiner, og det skulle vre borte fra kjresten og Minna, det blir for vondt. Jeg er ogs redd for at jeg bare hadde blitt sittende stirre i veggen, uten noe gjre, at jeg hadde ftt for mye tid til tenke. Jeg vet at jeg kommer med mange unnskyldninger, men jeg mener det m vre lov til ombestemme seg, det sa ihvertfall psykologen at jeg hadde lov til, s da stoler jeg p henne. Det blir ingen innleggelse akkurat n, jeg klarer det bare ikke. Jeg er for sliten og for srbar. Jeg vil prve finne andre metoder for klare komme meg igjennom dette, metoder som gjr at jeg kan vre hjemme og sove i min egen seng.

    Det jeg fler at jeg trenger akkurat n er vre hjemme, det er her jeg fler meg mest trygg i hele verden, i armene til kjresten min. Jeg trenger rutinene mine som gjr at jeg fler jeg har litt kontroll p livet mitt. Jeg trenger ha Minna hos meg, hun er s god og hun passer p meg.


    Jeg er s uendelig sliten og trist, jeg klarer ikke se for meg at dette kommer til g bra, hvordan jeg skal klare holde ut. Men jeg er bare ndt til finne en mte klare det p, og jeg hper jeg kan f hjelp av de jeg er glad i til finne den. Det er nok viktig at jeg prver utfordre angsten min litt, for som Dag ppekte i dag, s har den blitt sterkere n den siste tiden. Og jeg som trodde det ikke gikk ann, at den umulig kunne bli sterkere enn det den var.

    Jeg skal nok klare dette. Beske familien min er en ting jeg har lyst til gjre ganske fort igjen, for jeg klarte ha det litt fint sammen med dem, le og klare vre sosial. Det er s viktig at jeg ikke isolerer meg helt, slik som jeg n er p vei til gjre.


    Forrige gang jeg var innlagt s brukte jeg nesten all min tid p rommet mitt, i denne senga, bortsett fra nr jeg skulle ut ryke og hente meg mat. Det var en veldig trist og vanskelig opplevelse som jeg helst vil klare unng mtte gjre igjen. Jeg har vrt innlagt en del ganger n, og det er ikke en ting jeg vil bruke mer tid av livet mitt p. Det skjnner dere sikkert. Dette skal jeg klare! Jeg har s mye leve for, og jeg kommer aldri til slutte kjempe. Vi fr se hvordan ting blir fremover, om jeg blir bedre eller drligere, hvis det blir drligere n s er jeg nok ndt til legge meg inn, uansett hvor vondt og dumt jeg syns det er.

    Jeg hper dere forstr

  • 2

    Kveldskos


    I dag har jeg vrt s flink at jeg unner meg litt ekstra kos. S n sitter (ligger) jeg i sofaen med Minna ved min side, og ser p Twilight. Kjresten kommer snart hjem fra kurs, s da er det p tide med en sen middag. Tente duftlys fyller rommet med lukt av blomster, og jeg gleder meg til ny treningskt i morgen.

    Jeg ville bare titte innom for nske alle en fin kveld!

  • 7

    Frste treninskt fullfrt

    I dag har jeg vrt p min frste treningskt p et treningssenter p flere r, jeg er fornyd med at jeg klarte dra dit til tross for at jeg gruet meg masse, og jeg er litt stolt ogs. kten i dag brukte vi til bli litt kjent p senteret, og til sjekke ut de forskjellige apparatene. Jeg jogget frst p tredemlle i 15 minutter, det blir nok lengre etterhvert som jeg fr opp kondisjonen, men jeg merket etter en stund at jeg trenger noe mot astmaen min. Jeg slet ogs litt med det nr jeg spilte p et fotball lag for noen r siden. Men det er enkelt fikse nr jeg skal p neste legetime.

    Det var veldig morsomt trene! S jeg hper det kommer til fortsette slik! N etter treningen fler jeg meg veldig bra, og det er godt kjenne at jeg har vrt aktiv. Sliten p en god mte :-) Jeg tror jeg kommer til fokusere mest p styrke, men ogs ta noen kter innimellom med jogging for f bedre utholdenhet og kondisjon. Jeg er som jeg har sagt tidligere en nybegynner nr det gjelder trene, men jeg hper at en personlig trener kan hjelpe meg litt med bruke riktige teknikker. Jeg fr nemlig 3 gratis timer med personlig trener n som jeg har meldt meg inn, som skal hjelpe meg med sette opp en plan for treningen og finne ut av hvordan jeg kan n mlene mine. Mlet er jo f en sunnere og strammere kropp, pluss miste noen kg. Jeg tror det kan hjelpe litt p selvtilliten. Jeg hper det, det hadde vrt godt slippe hate seg selv s sterkt som jeg gjr, og mtte unng speilbildet mitt.


    Jeg gleder meg veldig til fortsette med treningen, og jeg ser frem til neste time, som forhpentligvis blir p fredag :-) det sprs nr det passer for kjresten flge meg. Jeg klarer ikke komme meg dit p egenhnd, for bil kan jeg ikke kjre og g dit syns jeg blir for kaldt n som vret er s kjlig. Jeg tror ogs det hadde vrt veldig kjedelig skulle g hjem etter ha brukt opp alle kreftene p treningskten. Jeg vil jo gi alt jeg kan, trene til jeg ikke klarer mer, det er det jeg syns er deilig, den flelsen jeg fr av gjre det.


    Gjett hvem som glemte bde kamera og mobilen hjemme? S det ble ingen bilder denne gangen, men jeg skal skrive det ned p en lapp slik at jeg husker det til neste gang! Jeg vet ikke om det er noen som vil se meg i treningsklr, men jeg m jo f dokumentert at jeg faktisk trener, slik at dere som tviler ser at det faktisk er sant. Haha.

    Jeg tror jeg kommer til f veldig mye ut av treningen, jeg fler meg veldig bra n. Det er heller ikke forakte g en sunnere kropp :-) Jeg har tenkt til prve starte med tre kter i uka, s fr vi se hvordan det blir etterhvert som jeg kommer meg i bedre form. Kanskje jeg fr enda mer motivasjon til trene oftere nr jeg begynner se og kjenne resultater? Det blir spennende se hva som skjer fremover.

    Jeg hper dere har hatt en fin dag slangt, og at dere fr en fin kveld

  • 2

    Sm og store gleder i hverdagen


    Jeg har s mange ting vre glad for i livet mitt. Selvom jeg har det vanskelig, s er jeg heldig som har noe og noen som kan gjre livet bedre, lettere takle. Jeg m bli flinkere til huske p de tingene, ta de frem nr jeg har det vanskelig. Det trenger ikke vre store ting, selvom jeg har mange av dem ogs.

    Det frste jeg tenker p er kjresten min, hunden min og familien min. Tenk at jeg fr vkne opp ved siden av den fineste gutten jeg noengang har mtt hver morgen, og at jeg fr lov til ha Minna hos meg i sengen til beskytte og varme meg mens jeg sover. Jeg er ogs heldig som har noen nre venner. Selvom jeg ikke har mange venner, s er til gjengjeld de jeg har gode venner. Jeg syns det er mye bedre enn ha mange falske. Familien min er ogs veldig god ha. Sammen med dem har jeg det veldig koselig og fr mye sttte, og sammen med dem klarer jeg bli med ut p forskjellige ting f opplevd litt, selvom det ikke blir s ofte ettersom vi bor 3 timer unna hverandre s setter jeg veldig stor pris p de gangene vi mtes.

    Jeg er heldig som har en god fysisk helse som gjr at jeg n kan begynne trene og finne glede i det. Jeg tror det kan hjelpe meg litt, lpe vekk fra de vonde tankene. Jeg kan fle meg flink og kjenne at kroppen blir sunnere. Jeg har kornetten min som jeg elsker bruke tid p, spille til jeg ikke klarer mer, uttrykke meg gjennom den. Kaffe og cafturer er ogs noe som gir meg litt glede i hverdagen

    Det er s mange ting jeg kunne skrevet om, og jeg er s takknemlig for de tingene jeg har

  • 7

    - Ny hrfrisyre og galskap -

    I gr var jeg p en srt trengt time hos frisren. Jeg har ikke klippet meg siden rundt januar-tider, og p den tiden har hret mitt vokst veldig mye. Det ble egentlig for mye av det gode, og jeg syns det hadde blitt alt for langt. Derfor bestilte jeg en time hos Saxen frisrsalong som ligger 5 minutter unna her vi bor for klippe av en del centimeter. Forandringen ble stor, ihvertfall i mine yne, og jeg er veldig fornyd med resultatet! Tidligere har jeg gtt rundt og lett etter den billigste frisren jeg fant, men jeg har n funnet ut at det ikke har lnt seg, for jeg har ikke blitt helt fornyd. Derfor tenkte jeg at jeg skulle prve dra til en litt dyrere salong denne gangen, for finne ut om resultatet ble bedre av det. Og det ble det jo.. Det kan hende at de bare var veldig flinke p Saxen, s jeg har tenkt til fortsette g dit mens jeg bor i dette omrdet. Ettersom konomien min ikke er den beste, s hadde jeg ikke rd til bde klippe og farge det p en gang, men neste gang skal jeg f farget hret mitt. Nr jeg farger hret mitt hjemme (les: nr Dag) s blir jeg fornyd, men fargen verst p hodet blekes etter en veldig kort stund og jeg sitter igjen med et to-farget hr. Jeg gleder meg veldig til farge hret hos frisren, for det har jeg ikke gjort p flere r, s da fr vi bare hpe at jeg blir fornyd nr jeg skal gjre det ogs :-)

    Her har dere ihvertfall noen bilder av min nye hrfrisyre!


    Vet dere hva jeg gjorde i gr ? Jeg meldte meg inn p et treningssenter!!! Det ble veldig spontant, men jeg syns det er viktig gjre det n som jeg er veldig motivert til trene. Og vet dere hva jeg klarte f til ? Jeg har mast p kjresten min en stund om bli med meg trene, slik at det blir lettere for meg komme meg dit, og det klarte jeg alts i gr. Og det er jeg veldig fornyd med! Hehehe.. Jeg tenker at det blir fint ha noen trene sammen med og at vi kan motivere hverandre med fortsette. Og det blir nok litt morsommere ogs nr vi er to. S da gjenstr det bare se om vi klarer holde det gende, og at det ikke blir et stttemedlemsskap. Gru/gleder meg til frste timen, som blir i morgen, ettersom Dag har en veldig full dag med skole og kurs i dag. Det blir spennende. Da fr jeg dra p meg den nye tightsen min kjre p. Jeg skal selvflgelig dokumentere turen, for dere som ikke tror p meg.

    Er det noen som har erfaring med forskjellen trene hjemme VS p et senter?

  • 0

    Noen ganger m man prve, prve og prve p nytt

    "Where there is desire, there is gonna be a flame. Where there is a flame, someone's bound to get burned. But just because it burns doesn't mean you're gonna die. You gotta get up and try, try, try." - P!ink - Try.

    Nr det stormer som verst p innsiden, det er vanskelig puste, og det er et trykk og en s vond flelse inni deg at det fles ut som om du skal d, da er det viktig holde ut. Holde ut hplsheten og smertene i magen og brystet. Prve puste dypt. Jeg pleier la alt komme, alle trene og alle ordene jeg har inni meg, bare prve f det ut av systemet. Selvom det er veldig vanskelig se det akkurat der og da, s kommer dette ogs til g over, det kommer ikke til vre slik for alltid. Det er s viktig huske p at alle har opp- og nedturer i livet sitt. Det er veldig vanskelig skulle tro p at man skal komme seg igjennom de vonde periodene, men hvis man klarer holde ut, s kommer det etterhvert en opptur. En opptur som det er veldig viktig ta vare p, huske p og fokusere p. Det er de bedre periodene mine som gjr at jeg klarer holde ut dette livet, at jeg kan vite at det kommer til bli bedre!

    Bildet er av meg og lillesster fra i fjor da jeg var innlagt.


    Jeg syns det er veldig vanskelig vite at sykdommene mine og nedturene mine pvirker de rundt meg som jeg er glad i. At det ikke bare er jeg som m holde ut komme meg igjennom det, men ogs dem. Jeg har spesielt drlig samvittighet for det ovenfor kjresten min og hunden min, som m leve med det hver dag. Jeg fr lyst til gjemme meg under dyna bli der helt til jeg fr det bedre, slik at de kan f slippe. Slippe mtte trste og sttte, slippe all hplsheten og alle trene. Slippe se at jeg har det jvlig. Jeg hper at de en dag kan f fri - nr alt blir bedre, nr jeg blir friskere.

    Denne vonde perioden fles det som har holdt p i en evighet. Tiden gr s sakte n som jeg venter p at ting skal bli bedre. Jeg klarer nesten ikke gjre noenting eller dra ut p ting, jeg fr bare lyst til isolere meg her hjemme. Jeg syns det var s utrolig bra at jeg og kjresten min kunne og klarte dra p en liten tur n i helgen. Komme oss litt bort fra alt det vonde hjemme, oppleve litt og vre litt rundt mennesker som jeg er glad i. Jeg m si at det hjalp meg litt, og gjorde at jeg fikk det litt bedre iallefall i helgen, at jeg fikk en liten pause. Det ga meg litt motivasjon til klare holde ut til ting - forhpentligvis - snart blir bedre.

    Og apropos motivasjon. Den har kommet for fullt nr det gjelder treningen, jeg har lyst til komme meg i gang og starte med det s fort som mulig. Jeg tror at det kan vre en ting som jeg kan gjre der jeg kan f ut litt frustrasjon, svette det ut og lpe vekk fra det. Hva tror du? Det hadde jo vrt helt fantastisk. Kanskje hjelper det p svnen ogs at jeg fr brukt kroppen litt mer. Det er helt klart en stor utfordring i forhold til angsten. Det skulle eksponere meg p den mten ute blant mennesker, og jeg er s redd for at de skal le av meg og tenke for seg selv at jeg virkelig gjr det drlig, at jeg er lat og at jeg ikke klarer trene riktig. Teknikk har jo blitt veldig viktig n som treningstrenden har kommet de siste rene. Det virker som alle kan det, og at man er helt utenfor hvis man ikke kan det. Slik fles det i hvert fall for meg. Men jeg fr prve s godt jeg kan, og kanskje kan jeg f en liten omvisning p de forskjellige apparatene? Det er VELDIG fint for meg at jeg har funnet et billig treningssenter der man kan trene nr man vil p dgnet, ogs om natten, og det er akkurat det jeg har tenkt til gjre. For kanskje er det mindre folk der da ? Det er lov hpe :-)

    Jeg setter s utrolig pris p alle kommentarene og fine ordene som dere legger igjen til meg ♥ Mtte bare f sagt det enda en gang.

  • 6

    Nytt og bedre design

    Som dere sikkert ser har det blitt gjort store forandringer p designet de siste dagene. Jeg har tenkt p g gjort det en liten stund n, s p lrdag bestemte jeg meg for sette meg ned bare gjre det en gang for alle. Det har blitt mer oversiktlig og rent, med nye farger som jeg har nsket meg lenge, og som jeg liker veldig godt. Jeg hper det blir enklere for dere finne dere fram her p bloggen, og det at den har blitt mye raskere laste er jo veldig bra i seg selv. Det er ikke morsomt skulle g inn p en blogg som tar r og dag fr man kommer inn og kan lese! Det skjnner jeg veldig godt. Jeg har ogs hrt fra noen at det har vrt vanskelig komme seg inn her i det hele tatt, og at det har vrt litt tull ellers ogs. Men jeg hper veldig p at det er i orden n, hvis ikke er det bare gi beskjed :-)


    Ny header har det ogs blitt, og jeg er veldig fornyd med den. Vi brukte en god stund i gr kveld p lage den, og jeg hadde ikke klart det uten god help fra kjresten min. Jeg syns det var veldig godt med en forandring n, og det ble i mine yne veldig mye bedre. S jeg hper dere liker bde det nye designet og den nye headeren!

    I dag er jeg litt syk og veldig sliten etter helgen. Det tar p for meg vre s mye ute blandt folk. Det var veldig godt f beskt de fine menneskene jeg beskte, og f snakket med dem igjen og gitt dem en klem. Men det er ogs litt vanskelig, for jeg sitter i igjen med en flelse om at jeg sa s mange feil ting og oppfrte meg s teit, men det har kanskje noe med selvtilliten min gjre. Jeg prver jo alltid mitt beste. Jeg er ihvertfall veldig fornyd med at jeg tok motet til meg og bare fullfrte det jeg hadde bestemt meg for, selvom det var veldig skummelt. S et lite klapp p skuldra mi gir jeg meg selv for det :-)

    Til slutt vil jeg nske dere alle en fin mandag, og jeg hper at dere fr en fin uke

  • 3

    This is gonna be a good day with sad news

    I dag har jeg planene klare, og jeg hper det kommer til bli en fin dag. Vi startet dagen rolig med frokost og noen kopper med kaffe, og i kveld skal vi reise til tanta mi og bli bedre kjent med henne. Hun er s utrolig snill og forstelsesfull, og jeg er sikker p at vi fr en fin kveld sammen. Og vi m ikke glemme at det er lrdag i dag, og da er det lov til kose seg litt ekstra, s det blir nok litt sjokolade og noe godt i glasset i kveld. Vi skal visst f indrefilet med masse godt tilbehr i kveld ogs, s det blir veldig stas! Slike ting er ikke akkurat hverdagskost for oss :-)


    Jeg merker at angsten er tilstede og det er veldig dumt, men forelpig har helgen vrt s fin som den kunne blitt, og jeg er veldig fornyd med at jeg klarte dra p turen. Det at jeg i tillegg har klart gjre alt jeg har planlagt er jeg litt stolt over, for det har ikke vrt lett, jeg er veldig flink til grue meg til ting. Men s er det som regel slik at nr jeg frst kommer fram, s blir det helt greit. Jeg kommer nok til bli veldig sliten nr helga er over, og det er litt vanskelig for meg at jeg ikke vet nr innleggelsen blir. Jeg skulle f beskjed fra psykologen nr hun fikk beskjed fra dem, s da m jeg nesten holde meg hjemme bare vente p at telefonen skal ringe nr jeg kommer hjem til Oslo.

    En annen ting jeg har merket meg i det siste er at jeg har begynt f litt tvangstanker nr det gjelder maten. Hvis jeg spiser, s m jeg trene. Og jeg har startet fle meg konstant mett, uansett om jeg ikke har spist noe p en hel dag s er jeg fortsatt mett. Det er nok mer psykisk enn fysisk metthet, noe jeg syns er litt fasinerende, at hodet kan ha s mye innvirkning p kroppen. Men jeg hper det gr over snart, for det er ikke noe behagelig g fle meg mett hele tiden, det gjr ogs at det blir vanskeligere for meg spise. Noe som ikke er s bra.


    Til slutt har jeg en trist nyhet komme med. Ihvertfall trist for meg. Jeg har merket at bloggen tar utrolig lang tid laste, noe som er veldig uheldig, og jeg har prvd kontakte blogg.no angende dette. De sier at det er hvordan designet mitt har blitt bygget opp som mest sannsynlig er grunnen til det. S da var det bare en ting igjen for meg gjre, og det var bytte design. Det syns jeg er litt trist, for jeg har brukt mye tid energi p det designet jeg har hatt til n. Selvom jeg ikke har vrt helt fornyd med det, s er det vemodig for meg mtte bytte det ut. Men det er bare noe jeg m gjre, for jeg vil ikke at bloggen skal vre vanskelig komme seg inn p eller at den ikke skal vre i god stand. Det blir p en mte godt med en forandring ogs. Jeg har tenkt til gjre det skikkelig denne gangen, og lage en ny header og endre litt p fargene p designet. Som dere ser har jeg skiftet designet n, men jeg m bare f sagt at jeg er lang ifra ferdig med det, s det kan hende at dere merker at alt ikke fungerer som det skal enda. Men jeg kommer til jobbe mye med det fremover, helt til det blir ferdig og jeg er fornyd.

    Hva syns dere om designet slangt? Jeg hper dere fr en fortsatt fin helg

  • 0

    FLG MEG

    Flg meg gjerne p bloggens Facebook-side / HER /

    Min Instagram konto er : Norahvem

    Add meg som venn p blogg.no ved trykke p plusstegnet under profilbildet.



  • 3

    Et tall betyr alt

    Dagen i dag startet med angst og grt i dusjen. Vekta klarte delegge alt. Det er s dumt at den skal ha s stor pvirkning p hvordan jeg har det de neste dagene, men jeg M veie meg hver dag for ha kontroll. Nr jeg vkner om morgenen s klarer jeg ikke ligge slappe av fr jeg str opp, jeg m sprette rett opp finne ut hva tallet er. Nr tallet ikke viste det jeg ville at det skulle vise i dag, s gkjr det at helgen kommer til bli brukt p telle kalorier, ha angst for spise for mye, og vre redd. Jeg fikk ikke lov til ta med meg vekta mi p turen, og det bringer med seg uro. Jeg fr prve s godt jeg kan f det best mulig mens jeg er borte, selvom jeg tror at det ikke kommer til g.

    Psykologen sier at jeg egentlig burde prve ikke veie meg mer enn en dag i uka, men det klarer jeg ikke, det gr bare ikke. Da mister jeg kontrollen og det fles ut som om jeg skal bli gal. Det er s leit at et tall skal bety s mye, at et tall er det som betyr mest i livet mitt. Tallet er alt jeg tenker p, konstant, hele tiden. Det bringer med seg s mange trer og s mye angst. Det gjr s fryktelig vondt inni meg, at jeg ikke vet hva jeg skal gjre. Jeg fr lyst til bare forsvinne.

    Jeg er fornyd med at jeg klarte komme meg igjennom denne dagen. Det har vrt fint vre sosial med mennesker jeg bryr meg veldig om og som gir meg mye sttte. N er jeg hos mamma og skal vre her til sndag.

    Hper dere fr en fin helg.

  • 6

    TOM TORSDAG


    I dag har jeg ikke s mye skrive, jeg er litt tom inni meg. Dagen har jeg brukt til noe s produktivt som sove p sofaen, mens jeg har ventet p at kjresten skal komme hjem fra lesesalen. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjre av meg hen, og jeg orker ikke vaske og styre slik jeg vanligvis gjr nr jeg er rastls. Jeg vil bare bli ferdig med denne dagen og starte p den neste. Da skal vi reise, s det eneste jeg mangler gjre er selvflgelig pakke. Helga blir nok ganske slitsom ettersom den har et fullpakket program. Heldigvis er det bare mennesker jeg kjenner som jeg skal mte og bruke tid sammen med, s jeg satser p at det kommer til g bra.

    Jeg har forresten fikset litt p designet igjen, og tenkte at jeg skal prve f gjort litt til ilpet av helga. Jeg er ikke helt fornnyd med hvordan bloggen ser ut for tiden, s da m jeg prve fikse det s godt som jeg kan, selvom jeg egentlig ikke har noen kunnskaper om hvordan det skal gjres. Ny header m jeg ogs ta bilder til og lage, s det er nok henge fingrene i. Heldigvis fr jeg litt hjelp, og har klart lre meg litt grunnleggende ting.

    Det var alt fra meg for n. N legger jeg meg p sofaen og sover litt til.

  • 2

    You better hold on

    Jeg gleder meg s fryktelig til denne perioden med mrket, tristhet og sinne er over. Det skal bli helt vidunderlig kunne kjenne ekte glede fylle kroppen helt ut i fingertuppene igjen, kunne ha dager som ikke er helt jvelige komme seg igjennom, det slippe mtte vre s sterk hele tiden. Det er slitsomt mtte vre sterk over lang tid, og det kommer til et punkt der det rett og slett ikke gr mer. Jeg har heldigvis ikke kommet dit enda, jeg prver fortsatt vre sterk og jeg fler jeg lykkes til en viss grad. Litt solskinn skinner inn til sinnet mitt av og til, og det gjelder ta vare p de yeblikkene og holde fast.





    Jeg har bestemt meg for at jeg venter med innleggelse til over helga slik at jeg kan f brukt litt tid sammen med familien min n. Jeg fler at jeg trenger det fr jeg skal mte mange ukjente mennesker som skal ta vare p meg, og som jeg m forholde meg til nr jeg blir innlagt.. Jeg skal legge meg inn hvis jeg fr plass, jeg fler det er veldig viktig. Ikke bare for meg selv, men for Dag og for Minna ogs, de blir pvirket av at jeg har det snn og det unner jeg dem ikke, jeg unner dem en liten pause fra den mrke og triste meg. Jeg tror nok ikke at jeg klarer vre innlagt i mer enn 1-2 uker, det har ihvertfall vrt slik tidligere, for det er tross alt hjemme jeg fler meg mest trygg og har mest lyst til vre.

    Jeg tvinger meg selv til tenke at "dette kommer til g bra" og "jeg har klart meg igjennom verre ting fr", jeg vet ikke om det hjelper eller ikke, men det er da verdt et forsk!

    Jeg vil nske dere en fortsatt fin dag med solskinn og glede

  • 2

    Hsten er her, p tide med trening!

    En ting jeg er ndt til kjpe meg snart er en treningsthigts, det er noe jeg absolutt trenger n som jeg snart skal starte trene igjen. Jeg finner selvflgelig ikke igjen den jeg hadde tenkt til bruke, selvom jeg har lett overalt! Fram til n har jeg bare gtt tur noen ganger i uka, satt sit-ups og push-ups, og noe andre velser jeg ikke kan navnet p. Jeg er en skikkelig nybegynner nr det gjelder trening, men jeg hper at jeg kan lre litt etterhvert :-)

    Jeg unner meg nesten aldri noe nytt, for jeg syns det er s kjedelig og frustrerende mtte traske i butikker og prve klr. Speilene i prverommene gjr virkelig ikke saken bedre. S det har resultert i at jeg nesten bare handler over nettet. Treningsklr er noe jeg trenger. Det er fint kunne fle seg litt fin ogs nr man skal trene, og jeg ser for meg at hvis jeg hadde gtt og trent i klr jeg selv ikke syntes var fine, s hadde jeg ikke flt meg noe srlig bra og hadde vrt redd for hva de andre tenke om meg. Det er noe jeg vil prve unng. Derfor har jeg funnet en side som selger treningsklr og en del andre ting nr det gjelder sport og trening. Siden heter SPORTAMORE og du kan finne siden ved trykke / HER / . De har gratis frakt ogs, noe jeg liker veldig godt. Jeg har sett etter bde thigts, overdeler og sko, og har funnet noen favoritter.



    Thigts / HER / Kort thigts / HER /



    Genser / HER / Genser / HER /

    Topp / HER / Lpesko / HER /




    Topp / HER / Gul topp / HER /


    Som dere ser liker jeg en blanding av svart, grtt og litt sprekere farger. Gleder meg til f de nye klrne i posten og til kunne trene igjen nr jeg fr litt mer energi. Det skal bli godt f brukt kroppen sin litt, f noe bruke tiden sin p og kanskje til og med f sove bedre. Vi fr se nr det blir, men nsk meg uansett lykke til!

  • 4

    Jeg m huske ta vare p meg selv

    Det ta vare p seg selv er utrolig viktig, helsa burde alltid komme frst. Hvis man skal klare lykkes med det man nsker i livet og klare ta vare p de man bryr seg om, s m helsa vre god og p plass. Det er s viktig f nok svn, nok og riktig mat, gjre ting som gjr deg glad og ske sttte hos sine nrmeste nr man sliter. Det ta vare p seg selv kan bety s utrolig mange forskjellige ting, og det er veldig individuelt hva man trenger for ha det bra. Noen bruker trening for fle seg bedre og holde kroppen sterk og frisk. Andre trenger hjelp av lege eller psykolog for f det bedre psykisk, jobbe med seg selv. Alle trenger familie og venner som er glad i en og tar vare p en. Men det er ikke alltid s lett klare ta vare p seg selv, og noen ganger trenger man litt hjelp for f det til.

    I dag er en snn dag som jeg har motivasjon til ta litt ekstra vare p meg selv, fokusere p meg selv og at jeg skal ha det s bra som mulig. Det trenger ikke vre store ting, kanskje bare det kunne bruke ekstra mye tid med kjresten eller g en liten tur. Jeg har tatt en lang dusj, drukket god kaffe med litt ekstra melk i enn jeg pleier tillate meg selv, og jeg har vasket og ryddet litt for at det skal se finere ut rundt meg, gi meg litt mer ro. Til middag blir det grnnsaksgrateng, som jeg er veldig glad i og som jeg gleder meg til, og kanskje blir det tid til litt spilling i kveld. Enkle ting som gjr meg glad og som lfter opp dagen min litt. Jeg har ogs klart f gjort noen treningsvelser som gjr at jeg fler meg litt flink i tillegg :-)


    Det at jeg har sagt ja til en innleggelse er ogs en mte for meg ta vare p meg selv. Jeg trenger litt hjelp til det akkurat n, og jeg trenger at det kan vre mennesker rundt meg hele tiden som kan hjelpe meg igjennom det vonde. Selvflgelig skulle jeg nske at det kunne vre s enkelt som dra p spa en dag eller dra p ferie, og slik kommer det kanskje til bli en dag, men akkurat n trenger jeg hjelp til litt mer grunnleggende ting. Jeg sliter veldig med f i meg nok mat om dagen. Jeg har ftt veldig sterk angst for spise og flelsene jeg fr etterp, og det gjr at jeg heller velger holde meg unna og droppe mltider jeg egentlig klarer f i meg til vanlig. Jeg sliter ogs litt med f sove nok og godt, uten mareritt hver eneste natt. S jeg hper at de som jobber p det stedet jeg skal bli innlagt kan hjelpe meg litt med det. Kanskje finne andre medisiner og bedre kombinasjoner av dem som kan hjelpe meg litt p veien. Det gjelder prve seg litt frem og finne det som passer for hver enkelt, ikke bare nr det gjelder medisiner, men ogs for hvordan man kan ta vare p seg selv. Som jeg skrev i forrige innlegg s har jeg tenkt til prve beske familien min snart, det er ogs en mte for meg prve ta bedre vare p meg selv. ikke dytte vekk de jeg er glad i fra livet mitt, og ikke isolere meg hjemme. S jeg krysser fingrene for at jeg klarer vre der noen dager.

    Jeg hper dere fr en fin dag, og at dere tar vare p dere selv ♥

  • 4

    Rmme fra byen

    God morgen. I en stund n har jeg tenkt p rmme bort fra kjas og mas her i byen Oslo, rmme fra alt stresset og ansvaret i noen dager. En annen grunn til at jeg vil dra er fordi jeg har noen mennesker som str meg veldig nr som jeg har lyst til beske, ettersom det blir lenge mellom hver gang vi fr mttes p grunn av forskjellige grunner dere sikkert kan tenke dere fram til. Mat, angst, null energi og depresjon. Men n har jeg lyst til ta tak i det, og hper at mamma, "fostermor" og tante har tid og lyst til f besk av meg. Jeg hper at jeg klarer dra innom alle tre stedene, og at det ikke blir for mye for meg, men jeg skal prve s godt jeg kan. Det blir uansett godt med en slags ferie, og kanskje jeg klarer legge igjen lidelsene mine hjemme? Det hadde vrt veldig godt, men lite sannsynlig. Det er lov hpe.

    I dag har jeg tenkt til prve glemme alt jeg burde og skulle gjort. Bare gjre ting jeg har lyst til. Det syns jeg at jeg fortjener n. Jeg vet ikke helt hva jeg har lyst til om dagen, ingenting frister s veldig nr man er spass deprimert, men jeg finner nok ut av det etterhvert som timene gr. Mens jeg skrev dette innlegget fant jeg faktisk noen ting jeg har lyst til klare gjre; spise enn skikkelig god middag med en sjokoladebit til dessert, g en liten tur ved vannet, fordype meg i en god bok og ta et lite glass vin i kveld mens vi ser en fin film. S da gjelder det bare se om samvittigheten tillater det, men med sttte fra Dag og Minna kan jeg nok klare noen av tingene ihvertfall. Jeg skal prve virkelig kjenne etter, og ikke bry meg om hva som er "feil". Det er lov til kose seg litt ekstra p en tirsdag, og det er lov til vre litt spontan i hverdagen. Jeg kommer nok til f litt hetta av ikke kunne vaske styre, s jeg klarer nok ikke legge det helt ifra meg allikevel :-) Men det gr nok greit.


    Jeg har s fryktelig lyst til dra p ferie i en eller to uker snart! Det er jo s lenge siden, over ett r ihvertfall. Et varmt sted, med sol og strand, gjerne Hellas. Men problemet er bare det at jeg er jo s drlig n, og jeg vet ikke nr det kommer til g over. Det er jo ingen vits i dra hvis jeg ikke har lyst til noe eller har s angst at jeg vil holde meg p hotellrommet hele ferien. Det har vi opplevd en gang fr, og da fikk vi ikke s mye ut av den reisen. S vi m nok vente enda litt til, til ting blir litt bedre og lysere. Men mlet er at vi skal f dratt fr ret er omme :-)

    N starter jeg dagen med ett knekkebrd med egg og noen kopper med kaffe, s fr vi se hva resten av dagen vil bringe ♥

  • 8

    INNLEGGELSE

    I dag hadde jeg time hos psykologen, og ettersom hun ba meg tenke p om jeg ville ha en innleggelse forrige time, s snakket jeg og kjresten sammen om det i gr. Da kom vi fram til at vi skal skrive en sknad og se hva som skjer etterhvert. Jeg tenker at det kan vre lurt med en innleggelse n bde fordi jeg er s sliten og jeg trenger en liten pause til samle krefter, men ogs fordi jeg fler at jeg drar kjresten veldig ned nr jeg gr hjemme sammen med han n som jeg er s deprimert. Jeg fler meg veldig til bry, og det er ikke s lett. Jeg trenger mye omsorg og sttte nr jeg har det slik, og jeg fler det blir for mye kreve det av kjresten dag ut og dag inn. Jeg kan g fra ha det ok, til plutselig f veldig tanker fylt av angst og fortvilelse p veldig kort tid. Da snur situasjonen seg helt, og jeg blir helt delagt og fortvilet, jeg aner ikke hvor jeg skal gjre av meg eller hva jeg skal gjre med meg selv. Noen ganger synker jeg bare ned p gulvet av utmattelse, det blir for mange flelser som herjer i kroppen til klare bre min egen vekt. Jeg har grtt mye den siste uken, grtt for fortiden min og grtt for fremtiden min. Det er s urettferdig, livet er s urettferdig.


    Nr jeg er s langt nede s mister ting mening, nesten ingenting betyr noe lenger. Jeg klarer ikke le p ekte, og jeg m presse frem et smil eller en latter. Jeg fler jeg m prve holde flelsene mine inni meg, slik at de rundt meg ikke gr helt lei av meg. Jeg fler meg s mislykket, og jeg tenker at familien og kjresten m vre ganske skuffet over meg, selvom jeg prver hre p dem nr de sier det motsatte. Jeg prver virkelig tenke p de positive tingene i livet mitt, men n som jeg har ndd bunnen s klarer jeg det ikke. Det virker umulig. Jeg vrir og vrenger omtrent alt til det negative, det er jeg visstnok veldig flink til. S da er jeg ihvertfall flink til noe :-)

    Hvis det blir en innleggelse og jeg ikke fr kalde ftter i siste sekund - nr jeg str der med sekken pakka og klar til dra - s blir det kanskje en plass til meg allerede fr helgen, men da tror jeg at jeg skal vre veldig heldig. Jeg har bde lyst og ikke lyst til dra. Jeg har ikke lyst fordi jeg gruer meg til vre borte fra Dag og Minna, skulle sove alene og ligge i mrket helt alene med tankene mine, jeg er ogs redd for at jeg skal kjede meg s mye at jeg bruker all energien og tiden til sitte tenke negative tanker. Ogs er det selvflgelig veldig vanskelig med s mange ukjente mennesker samlet p ett sted nr jeg er s srbar. S det er mange ting tenke p, og jeg m nok kanskje lage meg en liste med for og imot for f bestemt meg for hva jeg vil gjre.

    Det at jeg kanskje takker ja til en innleggelse ser jeg p som et godt tegn, at jeg tar imot hjelp, at jeg ikke har gitt helt opp. Ogs m jeg si som jeg har sagt s mange ganger fr - at jeg er s heldig ha kjresten min og lille Minna ved min side, som sttter meg og trster meg n som jeg trenger det. Tusen takk for det

  • 5

    Jeg er ikke som alle andre

    Det er ikke s lett for meg fle seg forskjellig fra de fleste andre. Det er vanskelig se p de som klarer leve et normalt liv med jobb og skole, de som klarer f seg en utdanning og som klarer jobbe. Det er vanskelig nr folk spr meg hva jeg gjr "om dagen", om jeg jobber eller studerer, det er en selvflge for dem p en mte, og det er like vanskelig hver gang skulle fortelle sannheten. For sannheten er at jeg klarer ingen av delene. Jeg har slitt og prvd lenge for f det til, f til bli som " alle andre".

    Jeg har prvd skulle jobbe, men jeg har ikke klart mte opp til den frste dagen engang. Angsten har blitt altfor stor, angsten for ikke f det til og skulle vre rundt s mange ukjente mennesker. Jeg har prvd flere ganger fullfre videregende, som er en selvflge for mange andre, at det er enkelt for dem klare fullfre og f et diplom. Men for oss som sliter veldig er det ikke enkelt.


    Det frste ret p videregende prvde jeg g helse og sosial, men datt ut og ble for syk til klare fortsette, det var anoreksien som dela for meg den gangen. Jeg tenkte en stund at det ogs var fordi jeg hadde valgt feil linje, s jeg bestemte meg for prve bytte det neste ret til restaurant- og matfag. Det hres kanskje litt rart ut at en med en spiseforstyrrelse ville g p den linja, men for meg som har tenkt s mye p mat og brukt s mye tid p det, s ville jeg prve det. Det gikk bra en stund, jeg fikk meg noen venner og klarte meg bra og fikk ok karakterer, jeg trodde jeg skulle klare fullfre den gangen, men slik gikk det ikke. Ganske fort ble jeg et mobbeoffer, de fant bilder av store og ikke s pene mennesker p nettet, og sendte dem rundt og sa at jeg s akkurat slik ut. S lo alle av meg. Det var veldig vanskelig for meg.

    Maten ble ogs etterhvert vanskelig, for hver gang vi hadde timer p kjkkenet, s ble det forventet at alle skulle spise maten etterp. Jeg prvde komme meg unna det, men det gikk ikke, jeg mtte spise. S jeg begynte skulke de timene, jeg skled ut av den lille vennegjengen jeg hadde, og til slutt klarte jeg ikke annet enn slutte p skolen den gangen ogs.

    Jeg fikk godkjent og fullfrt de fleste fagene allikevel, men to av fagene mtte jeg ta opp igjen som privatist, og det var det jeg gjorde. Fr og mens jeg var innlagt p Lillehammer i fjor leste jeg masse hver dag, prvde huske ordene og flte at eksamen skulle g greit, men da tiden var inne og jeg mtte opp, s begynte jeg grte og angsten var veldig stor. Jeg kom meg inn og startet, men etter en stund brt jeg sammen og klarte ikke holde masken lenger, jeg sa jeg ville gi opp men de pushet meg til fortsette. Hodet mitt ble helt tomt, alt jeg hadde pugget og trodde jeg kunne helt greit, ble borte. Jeg klarte faktisk fullfre eksamen, og jeg sto, men det var akkurat. Jeg fikk en 2'er, noe jeg i starten var lykkelig over ha ftt, jeg klarte ihvertfall st og da var jeg klar for ta fatt p det andre og siste ret av restaurant- og matfag.


    I fjor ble jeg presset av helseteamet jeg hadde rundt meg til prve p nytt enda en gang, jeg visste at det ikke kom til g, for jeg flte meg ikke klar, men jeg klarte ikke holde ut presset og sette ned foten. Jeg klarte ikke mer etter 1 mned. S her sitter jeg, etter ha kjempet og prvd, uten ha klart fullfre videregende. Det er veldig tungt for meg, men n orker jeg ikke prve mer, jeg har gitt opp.

    S til alle dere som tror jeg gr hjemme og ikke jobber eller gr p skole fordi jeg ikke "gidder", her har dere min historie. Prv ha litt forstelse for at for mange der ute rett og slett ikke klarer det. Det blir for hardt og for mye nr man sliter fysisk eller psykisk. Men vi, ihvertfall jeg, prver s godt jeg kan fungere best mulig i hverdagen, og jeg prver f det best mulig ut av det jeg faktisk har og klarer gjre.

  • 2

    HSTFEST

    God morgen og god helg!

    I dag klarte jeg sove litt lenger enn jeg pleier, og det kjennes ut som jeg trengte det. N er det i tillegg helg - noe som betyr max avslapning og kanskje litt moro. Dagen i dag startet jeg med en lang dusj og en god frokost, to knekkebrd med egg, det beste jeg vet for tiden. Etter det gjelder det bare vente til i kveld, da vi skal p hstfest hos naboen. Hper det blir en like stor suksess som den forrige. Jeg tror kanskje denne kan bli hakket bedre hvis du ser bort fra kulden, for forrige gang mtte kjresten min reise til en bursdagsfest og jeg mtte bli igjen alene, noe som var ganske skummelt. Men denne gangen skal han vre med hele kvelden :-) Jeg tror den starter rundt kl 17-18, og hvis det blir som forrige gang s varer den til langt p natt. Det blir grilling, musikk, noe godt i glasset og mange koselige (og ukjente) mennesker. Jeg satser p klynge meg litt sammen med de jeg allerede kjenner, s fr det bli som det blir med de andre, vi fr se hvordan formen min er i kveld.


    Jeg tror uansett at det blir en fin kveld, hvis ikke depresjonen slr meg ned i bakken og gjr at jeg m g hjem legge meg. Men jeg krysser fingrene for at det ikke skal skje. Det gjelder for meg vre forsiktig og ta vare p meg selv, planlegge ting. Det har jeg funnet ut fra hvordan det har vrt de siste dagene. Og jeg har ogs kjresten min til passe p meg og sttte meg. S da er det bare se hva dagen vil bringe :-)

    Minna skal selvflgelig vre med p festen, det gikk veldig bra forrige gang, s da m hun p med pynten hun ogs :-)

    Jeg hper dere fr en fin kveld

  • 3

    Tiden str stille

    Tiden gr s uendelig sakte. Ingenting skjer, samtidig skjer det s utrolig mye. Det er s mange avtaler dra til, og s mye ansvar. Tiden gr s sakte, samtidig som at dagene raser forbi. Jeg ser p og leser om alle menneskene som er s travle, farter rundt og klarer gjre s mye p en gang. Det har jeg ingen energi til. Jeg er s utrolig sliten, men det er s vanskelig slappe av, for tankene og kaoset i hodet roer seg aldri ned. Om natten fr jeg heller ikke slappet av, for da delegger marerittene, og jeg vkner opp svett og redd. Dagene handler om klare komme seg til den neste, holde ut alle timene og minuttene hver dag. Livet er veldig vanskelig n, og det er vanskelig klare beholde hpet og motivasjonen.


    I gr natt prvde kjresten overtale meg til bli med p legevakten, s ille var det, men jeg klarte ikke, orket ikke. Det er s vanskelig sette ord p flelsene, har ingen energi til tenke ordentlig. Vi tok oss en biltur istedet, og det hjalp litt og det var godt bare fokusere p veien mens vi pratet sammen. Det gjelder finne tingene som kan hjelpe i slike situasjoner, selvom det kan vre ganske vanskelig. I dag var det time hos psykologen, og jeg hpte veldig p at hun kunne si de riktige tingene klare og berolige meg litt. Men slik gikk det ikke. Jeg kom ut derifra med mer angst enn da jeg kom inn. Hun var irritert p meg og streng med meg, og det var noe jeg absolutt ikke trengte akkurat n. Jeg flte at jeg har gjort alt galt, at jeg ikke klarer gjre noenting riktig. At jeg er mislykket. Hun ville at vi skulle ske om en innleggelse, s det ble planlagt og bedre for meg enn en akutt, jeg sa jeg skulle tenke p det til mandag da jeg har neste time hos henne.


    Jeg klarer ikke sette opp en fasade late som at ting er bedre enn de egentlig er. Ihvertfall ikke i dag. Men jeg skal prve jobbe med det, slik at det ikke blir bare negativ stemning her p bloggen. Noen dager klarer jeg ikke annet enn vre pen og rlig, for bloggen er tross alt til for meg, og for at jeg skal f utlp for flelser og tanker. Men jeg vil ogs si tusen takk for alle de fine kommentarene jeg har ftt den siste tiden, det varmer hjertet mitt.

    Jeg har akkurat sovet litt til meditasjonsmusikk, det var veldig godt, for samle krefter etter den slitsomme timen p sykehuset i gr og timen i dag. Jeg trengte det n, egentlig burde jeg prve g noen turer av og til ogs, men det har jeg ikke energi til akkurat n. Det blir nok bedre etterhvert, for ting kan ikke bli verre enn de er n, og det er det p en mte litt fint tenke p, at det bare kan g oppover.

    - God helg -

  • 8

    Forandring fryder og sykehus tur

    Hei.

    I dag har jeg vrt en tur innom sykehuset for ta noen prver, for finne ut om det virkelig er epilepsi jeg har. Prvene gikk greit, selvom jeg ble veldig sliten etterp og fikk vondt i hodet. Men det gr nok over. S n skal jeg bruke resten av dagen til slappe av tenker jeg. Jeg prver f trent 3 ganger i uka, men det er ikke s lett nr det kommer slike ting som jeg m gjre i tillegg. Det sliter meg ut, og ettersom svnen ikke er s god for tiden, s blir det ikke s mye energi igjen. Men jeg har vrt flink slangt og fullfrt det lille opplegget jeg har laget til meg selv, jeg starter i det sm og ker etterhvert. Kanskje jeg ogs fr mer energi av treningen ogs etterhvert, slik at det blir enklere fortsette og ke.





    Jeg er veldig fornyd med de sm endringene jeg har gjort den siste tiden, selvom det kanskje ikke vises s godt p bilder. Jeg ville ikke gjre noen drastiske forandringer, og startet i det sm for prve meg litt fram for finne ut hvordan jeg vil ha det. Men som sagt er jeg veldig fornyd s langt! N er det bare en tur innom frisren som er igjen forelpig, og jeg har lyst til f gjort det s fort som mulig som lommeboka tillater det.

    Hva syns du?

  • 2

    IT'S OKEY, NOT TO BE OKEY

    Jeg str ser p speilbildet av meg selv i speilet. Hvorfor gjr jeg egentlig dette mot meg selv? Jeg holder p miste grepet p meg selv, jeg vet ikke hva jeg skal gjre. Hvorfor sulter jeg meg selv? Hvorfor straffer jeg meg selv med pfre meg selv smerte? Har jeg egentlig fortjent dette her? Har jeg fortjent vre deprimert og ha en sterk angst gnagende i magen? Hvorfor skal jeg lide p grunn av at et annet menneske valgte sre meg og delegge meg i fortiden? Er det min skyld at det skjedde? Jeg har tenkt fram og tilbake p disse sprsmlene lenge, men jeg kommer ikke fram til et svar. Kanskje det ikke finnes et svar, men at jeg m slutte ta det utover meg selv. Men det er en veldig lang vei g, med mange kamper kjempe hver eneste dag, og det kommer til koste. Jeg vet egentlig at det ikke er mine feil alt dette, at jeg sliter psykisk, det er et resultat av mange handlinger i fortiden. Blant annet at jeg ble mobbet p ungdomsskolen, at jeg har blitt sret av en av de som sto meg nrmest som jeg stolte p. Jeg sier til meg selv at det m vre slik, for hvis jeg begynner tenke at det er min egen feil igjen, slik som jeg var helt sikker p at det var for noen r siden, s kommer jeg til bli helt delagt. Men innerst inne s vet jeg at det ikke er min egen feil at jeg sliter s mye som jeg gjr i dag. Alle psykologene jeg har hatt har ogs vrt enige med meg i dette. Det er godt f bekreftelse p det av noen som kan faget.

    It's okey, not to be okey.


    Det fles som om jo mer jeg jobber med hvordan jeg har det i behandlingen, jo verre blir jeg. Men s er det ogs noen som sier at man blir verre fr det blir bedre, s jeg vet ikke hva jeg skal tro lenger. For hvis det er slik det er, s tar det jvlig lang tid fr det blir bedre. Og hvis det er snn, hvor mye verre skal man egentlig bli fr det skal begynne bli bedre igjen? Nei.. Jeg har nok mistet troen p at jeg noen gang kommer til bli bedre, friskere. Og det er s trist at det er snn.

    Det er s viktig at jeg ikke kommer til det steget at jeg vil gi opp alt sammen, men jeg merker at det ikke er s mange skritt igjen dit. Hpet svinner med tiden, og motivasjonen til fortsette kjempe varer ikke for alltid. Heldigvis har jeg et legeteam og en utrolig omtenksom kjreste rundt meg. Og heldigvis klarer jeg fortelle kjresten min hvordan jeg har det nr jeg har det som verst, slik at han eventuelt kan ordne en innleggelse for meg. Vi snakket om dette p den forrige legetimen min, at jeg mtte ringe med en gang jeg fr slike tanker. Men jeg vil ikke bli innlagt, det hadde jo vrt godt f rmme bort fra verden i noen uker og samle krefter til fortsette, men jeg er livredd for miste den lille kontrollen som jeg fler at jeg har. Alle rutinene mine kommer til bli borte, og jeg vet ikke om jeg klarer det akkurat n. Men m jeg, s m jeg. Vi fr se hvordan de neste ukene blir. Kanskje alt det vonde, alle vonde tankene og den mrke skyen som henger over meg kan bli littegrann bedre snart. Jeg hper virkelig det. Det m det!


    Selvom jeg har mistet troen p at alt kommer til bli bedre, s har heldigvis kjresten og familien min den fortsatt. Jeg tror de er livredde for at jeg kommer til ha det slik resten av livet, og jeg tror det hadde vrt veldig vanskelig for dem. S for deres skyld og for min egen skyld, s hper jeg virkelig at jeg ikke ender opp like syk i fremtiden. Men mest sannsynlig s kan det bare bli bedre, det finnes en grense for hvor langt ned man kan synke, og hvor dypt det er til bunnen.

    Smting kan velte klossene jeg har bygd opp over lang tid, men jeg SKAL klare bygge de opp igjen, til et stort og hyt trn.

  • 0

    GOD MORGEN

    God morgen. I dag har jeg faktisk en ganske full timeplan, det er det en stund siden jeg har hatt, og jeg kjenner at det blir godt for meg fordrive tiden med ting jeg liker, og ikke bare sitte tenke p alt det vonde hele tiden. Kanskje denne dagen kommer til g fort i tillegg, slike dager er jeg veldig glad i. Det er s kjedelig med slike dager da man fler at man har gjort masse og er sikker p at det har gtt minst flere timer, feks ved vaske huset, men s viser det seg at det bare har gtt en halvtime. Er det flere som har opplevd det?


    Men ihvertfall. Ettersom det viste seg at timen jeg skulle ha til fikse brynene mine i gr hadde blitt dobbeltbooket, s blir timen i dag istedenfor. Jeg m si at det var ganske irriterende, ettersom det i tillegg sto feil adresse p nettet, og vi surra rundt og rundt kjempestressa p leting etter denne dumme butikken, men vi klarte ikke finne den. S da mtte vi ringe og fikk hre at det var p en helt annen adresse. Heldigvis var det ikke s langt g dit. Men nr vi frst kom oss inn i denne butikken, s fikk vi hre at de ikke hadde tid til meg allikevel, s da ble jeg enda litt mer irritert. S det blir forhpentligvis i orden i dag, ogs var det greit for meg at jeg skulle f avslag i prisen p grunn av "misforstelsen".

    Fr eller etter at jeg skal fikse brynene, s m vi innom den nye Starbucksen som har kommet til Skyen (like ved der vi bor)! Da blir det en Venti White Moccha p meg igjen :-) Fr hpe den er like god som den de lagde til meg p Rhodos. Men det er den sikkert.



    Helt til slutt p dagen skal vi endelig f stelt Gina Golf litt (bilen vr), det har dessverre blitt litt rust her og der, men heldigvis kommer det en bekjent av oss som er bilmekaniker hjelper oss. Veldig snillt! Tenk at kjresten min kjpte Golf kun p grunn av at jeg syns det er den fineste bilen i verden! Hver gang vi ser en annen bil han syns er fin, s spr han meg om jeg skulle nske at vi hadde en snn en istedet, men da svarer jeg alltid nei, fordi det er ingen biler i verden som er finere enn den vi allerede har. Og det mener jeg faktisk. Jeg er kanskje litt rar?

    Jeg skulle egentlig bare innom for nske dere en god morgen og en fin dag, men s skravlet jeg meg visst bort. S fr vi hpe at denne dagen gr fort og smertefritt :-) God morgen ♥

  • 2

    Prosjekt "bli ny"

    Hei. I det siste har jeg ftt en stor trang til gjre noen forandringer p utseendet mitt. Jeg trives ikke lenger med hvordan jeg ser ut, og fler meg ikke akkurat s veldig "fresh" for tiden. Liker egentlig ikke ordet "fresh", men jeg kommer ikke p noen andre mter forklare det p akkurat n. Jeg har ftt en slags "oppvekker", og jeg syns jeg er ganske flink som gr igjennom mange skumle ting, med mange forskjellige mennesker innvolvert for komme i ml. Det hres kanskje rart ut at det er skummelt dra til Akademiklinikken, til et annet sted for f nappet bryn og til slutt til en frisr. Men det blir fort mange mennesker forholde seg til, og det kjennes p kroppen at angsten sier ifra om at det blir vanskelig. Men jeg nsker meg veldig en forandring til det bedre, og kanskje f fle meg hakket penere enn det jeg gjr n. Kanskje blir det hakket lettere bli tatt bilder av og mte nye mennesker uten bli flau over hvordan jeg ser ut. Jeg merker allerede at jeg har ftt litt mer selvtillitt etter at jeg tok restylane, og at jeg ikke skammer meg over leppene mine lenger. For det gjorde jeg faktisk, og jeg syns ikke det er s rart nr det s ut som om jeg hadde underbitt! Haha.







    Neste skrittet - f formet og nappen brynene mine skal jeg faktisk gjre allerede i kveld, klokka 19.30. Og jeg gru-gleder meg til se resultatet, for muligheten for at jeg ikke blir fornyd ligger der, men jeg skal prve forklare s godt jeg kan for den som skal gjre det, s fr vi krysse fingrene at hun forstr hva jeg mener. Hun snakker nemlig bare engelsk. Jeg kan engelsk snn middels godt, men jeg har liksom aldri havnet i en situasjon der jeg mtte forklare akkurat dette, og jeg lrte det selvflgelig ikke p skolen heller. Men det kommer nok til g bra! Jeg vet ikke om dere syns dette er interresant lese om, men jeg gleder meg ihvertall til vise dere resultatet. En forbedret utgave av meg selv :-) Over har dere "FR bildet", s kanskje jeg skal sette fr og etter i et innlegg senere, eller kanskje jeg skal la dere f finne ut av det p egenhnd. Vi fr se.

    Jeg merker at jeg syns det er litt flaut skrive om dette temaet. Skjnnhet og mote er liksom ikke helt meg, men her har dere ihvertfall mitt frste, og mest sannsynlig mitt siste innlegg om det temaet!

  • 3

    Livet er ikke det verste man har, snart er kaffen klar..

    Hei og god morgen! Jeg vknet for 2 timer siden, men da jeg s p klokka s slang jeg meg bare ned igjen i senga og sov til n. Det er s frustrerende at jeg m vkne s "tidlig" hver dag. Til og med nr jeg er ekstra lenge oppe om kvelden, slik at morgendagen skal bli litt kortere, at timene frem til jeg kan spise frokost og middag (som er dagens hydepunkt) skal g litt raskere. Men neida. Det ender bare med at jeg fr sove enda frre timer enn jeg pleier. Men n er jeg ihvertfall oppe, og hper p at denne dagen skal bli litt bedre enn de siste dagene. Det har vrt ganske mrkt en stund n pga diverse ting, som iflge psykologen og legen skal g over etter 2 uker, men 2 uker gr ganske sakte for meg i tillegg til at jeg er et utlmodig menneske. N er det ikke lang tid igjen, selvom jeg ikke klarer vre sikker p at det blir bedre da, for jeg var nemlig s lur at jeg skte p problemet rundt omkring p nettet, og der fant jeg ikke mye positivt for si det snn. Men jeg fr vel tro p de som forhpentligvis kan dette, og ikke de p internettet. Dere merker kanskje her p bloggen nr jeg har drlige dager? Da blir det fort noen negative og mrke innlegg, men jeg hper at det er i orden at det blir slik og at dere holder ut :-) P slike dager er det vanskelig for meg skulle skrive positive innlegg, men jeg prver s godt jeg kan.


    Som vanlig starter jeg dagen med litt koffein, i form av enten en kanne kaffe eller en energidrikk. Trenger all den energien jeg kan f :-) Jeg skulle g tur med Minna i sta, men det var ikke s lett ettersom Minna ikke liker at det regner stakkar, s det ble en veldig kort tur. Ellers i dag s skal jeg ikke gjre s mye, bortsett fra starte p monsteret av en oppvask som m bli tatt, ettersom vi er tom for rent bestikk. Det har vrt vanskelig finne energien til det de siste dagene da jeg har vrt litt langt nede. Jeg prver ogs underske hvor jeg kan f fikset brynene mine, men jeg klarer visst ikke slike ting jeg, s jeg fr vente til at kjresten kan hjelpe meg. Det hadde vrt veldig deilig f gjort noe med det s raskt som mulig, ettersom de for yeblikket ikke ser ut, fordi jeg ikke klarer gjre det ordentlig selv.



    Jeg savner sommeren allerede jeg, og skulle nske det kunne vrt varmt og sol hele ret, bortsett fra kanskje rundt juletider, at det kunne sndd litt i ca en uke. Men ikke noe mer. Tror kanskje jeg hrer til i sydligere strk. Vi fr se hva fremtiden bringer.

    Hva er dine planer for dagen? Savner du sommer og sol?

  • 2

    Hplst

    I det siste har ting bare gtt nedover, og enda litt nedover. Tanta mi og det at jeg tok restylane er omtrent de eneste bra tingene som har skjedd meg p flere uker. Og kjresten min og hunden min da selvflgelig. Jeg m ikke glemme de tingene som faktisk er bra. Det er veldig viktig, slik at jeg kan klare holde ut. Jeg hper virkelig, virkelig at livet begynner smile litt til meg igjen snart, jeg trenger virkelig det. Jeg tror ting blir bedre igjen da ting begynner stabilisere seg litt igjen. Det er s kjedelig ikke ha noe glede seg til, og nr ting jeg gleder meg til ikke blir s bra som jeg hadde tenkt. Det bli skuffa. Men jeg tror hstfesten som vi skal p hos naboen til helga blir bra da, og at det blir like fint som jeg hper. Det var jo veldig moro og koselig forrige gang!

    Det er s slitsomt vre deprimert. De som ikke har opplevd det selv, kjent det p kroppen, aner ikke og klarer ikke se for seg hvor forferdelig det er. Det miste livslysten og gnisten, nr alt blir et ork, ingenting gir mening lenger.. det er s jvlig, og ingen fortjener mtte g igjennom det. Jeg er s heldig ha mennesker rundt meg som bryr seg om meg, og som tar vare p meg. Nr jeg har det som verst s klarer de dra meg opp fra den mrke dalen, gi livet mitt mening igjen. Jeg fr lysten til holde ut for dem, og for lille Minna. Jeg fortjener ha det bra!


    Her om dagen fikk jeg en kommentar her som sa at jeg burde legge ned bloggen, at alt jeg skrev bare var depressivt og negativt. Det var veldig vondt f en slik kommentar, men jeg er ikke enig i det den personen skrev. Den sa ogs at grunnen til at jeg burde legge ned bloggen var fordi jeg m slutte tenke p det negative, og fokusere p bli bedre. Men jeg kan ikke bare slutte tenke p hvordan min psykiske helse er, det klarer jeg ikke, for det er noe som ligger der hele tiden, som jeg kjenner veldig godt p kroppen, og da er det ikke s lett bare skulle "slutte fokusere p det". I tillegg s syns jeg ikke at bloggen bare er negativ, og jeg prver ikke la bloggen bli det. Det er viktig for meg kunne klare skrive positive innlegg ogs. Jeg syns det er veldig trist at noen kan skrive slike ting, og i tillegg skulle vre anonym, at de ikke tr st for det de skriver. Jeg har lurt veldig p hvem det er som skrev det, og jeg skulle nske at jeg kunne f vite det, men det fr jeg nok aldri. I starten tok jeg det veldig tungt, men etter ha snakket med kjresten og den snille tanta mi, s ble det litt bedre. Jeg m jo f velge selv om jeg vil legge ned bloggen eller ikke, og det er jo noe jeg ikke er interresert i gjre i det hele tatt. Som jeg har skrevet fr, s syns jeg bloggen er en fin hobby, og den er noe jeg bruker mye tid p og har lagt ned mye jobb i, rett og slett fordi den betyr mye for meg. S jeg tenker at hvis noen mener at jeg burde legge ned bloggen, s burde de heller bare slutte komme innom for lese det jeg skriver. Beklager at jeg slettet kommentaren, men jeg ble s opprrt, og jeg var redd for at andre skulle si seg enig i den kommentaren, det ville blitt for vanskelig for meg takle. Snn er det med den saken.

    N er det p tide med litt middag. Jeg er s sulten at det kjennes ut som om jeg skal besvime. Vi var akkurat p butikken og handlet litt, og da m jeg ha sett full ut slik som jeg sjangla, kjrte inn i ting og skalv. Haha. Hadde nesten lyst til si det til dem, "jeg er ikke full alts, bare veldig sulten!". Men det hadde jo blitt litt for komisk.

  • 4

    Nr angsten tar meg

    I gr orket jeg ikke skrive noe, og det er litt godt ha en dag innimellom der jeg tar en pause fra bloggen. Det skal vre morsomt skrive innlegg, det er viktig for meg ikke gjre det fordi jeg fler jeg m. Jeg har vrt s utrolig sliten og kvalm siden i gr, og da de vonde tankene kom for fult, s klarte jeg ikke noe annet enn legge meg i senga. Grten kom endelig, og kjresten kom og holdt rundt meg og trstet meg. Det var p en mte veldig godt f lettet litt p trykket, men det ble etterhvert litt skummelt ogs. Jeg fikk et ganske kraftig angst anfall, l og ristet og hadde kramper en liten stund. Det var vanskelig puste, jeg hadde ikke kontroll over kroppen min. Men det gikk bra, og det ga seg etterhvert, selvom det fltes ut som om jeg l der i en evighet. Da jeg s p klokka da jeg kom meg opp fra senga hadde det gtt to timer som jeg brukte p grte og snakke ut. Jeg tror anfallet var et resultat av at vonde flelser har blitt lagret opp over lang tid, og jeg har ikke ftt grtt skikkelig ut p en lang stund. Det blir slik nr man setter p seg et smil og later som om alt gr fint. Sier det til meg selv og de rundt meg, for prve lure meg selv til tro at det er snn. Men det gr ikke ann i lengden, og jeg tror jeg m bli flinkere til snakke ut om hvordan jeg har det, slik at det ikke lagrer seg opp som en stor klump i brystet.

    Det skjedde ogs en fin ting i gr. Jeg og Dag spilte et dataspill sammen med tanta mi og gubben hennes, og det var veldig moro. De er s snille og morsomme mennesker, og jeg hper virkelig at vi kan bli bedre kjent etterhvert. Kanskje kan vi dra beske de en dag, hvis de vil ha besk av oss da selvflgelig :-) Og ja, jeg har en liten nerd inni meg. Jeg m si at det lftet dagen min veldig opp, og jeg er s takknemlig for at de ville ta seg tid til oss ♥



    I dag skal jeg ta det rolig og f slappet litt av. Benke meg i sofaen med en god bok, og bare fordype meg i den. Jeg har startet p boken hvis jeg forsvinner, ser du meg da? av Kristine Getz for tredje gang. Bde fordi den er veldig bra, men ogs fordi bker om spiseforstyrrelser interesserer meg veldig. Jeg har tre bker til om det temaet, som jeg ogs har plyd meg gjennom mange ganger. Jeg gr liksom aldri lei. Jeg vet ikke helt om det er bra eller drlig at jeg leser slike bker, men det er ihvertfall fint kunne lese om at de klarer bli friskere p slutten av boka, at til og med de som har hatt sykdommen i mye strre grad enn meg har klart komme seg ut av det. Det gir er lite hp, selvom jeg m innrmme at jeg ikke er klar til gi opp sykdommen selv enda. Det har blitt en stor del av meg og mitt liv, og anoreksiens stemme har et for stort grep om meg enda til at jeg klarer ta opp kampen mot den.

    Jeg vet ikke hva mer jeg kan skrive om. Motivasjonen til skrive blir druknet av alt det vonde og at jeg er s sliten hele tiden, men jeg prver skrive nr jeg har energi til det og noe skrive om. Livet mitt er jo ikke s veldig interresant, og det ville vrt veldig kjedelig om jeg skulle skrevet om at jeg har gjort det samme nesten hver dag. Jeg har to ting jeg m f prve f gjort snart da, nappe bryn og klippe hr, hret mitt har jo blitt s langt at det nesten begynner bli for langt. Det hadde ogs vrt godt med en forandring n. Jeg tenkte at jeg skulle farge hret mitt rosa denne gangen. Neida, jeg skal selvflgelig ikke det, og det kommer jeg aldri til gjre heller.

    N er det p tide finne fram boka og en kanne med kaffe. Jeg hper dere fr en fin dag

  • 1

    Mitt liv om 10 r

    I dag begynte jeg tenke litt p hvor jeg er om 10 r, bde fysisk og psyksik, og jeg tenkte f skrevet det ned i form av et innlegg slik at det blir mer systematisk. Jeg ble inspirert av dette fra noen andre blogger jeg har vrt innom, det er vel egentlig derfor jeg begynte tenke p det. Jeg syns det er litt vanskelig tenke for langt fram i tid, det blir bare for mye og for usikkert. Men jeg kan alltids drmme. Jeg har tenkt til dele opp innlegget, hvor jeg ser meg selv p gode dager og p drlige dager. Jeg tenkte det kunne vre interessant se forskjellen, og hvor betydelig den er.

    Mitt liv om 10 r / P gode dager :

    Jeg har alltid drmt om eget hus, familie med hund og minst to barn, og muligheten til reise rundt i verden. S jeg hper veldig p at jeg om 10 r kommer til ha dette.

    Det eie et hus har jeg underskt og tenkt p i noen r n, for det er jo s mye bedre eie enn leie! Og jeg har funnet ut at hvis vi bare klarer spare opp en sum til egenandel, s kan vi mest sannsynlig f ln til kjpe hus, og det er det jeg hper veldig p. Jeg vil ha ett hvitt hus som jeg kan innrede akkurat slik jeg vil, med nok plass til hele familien og gjester. Jeg vil at det skal vre en liten hage rundt med ett hvitt gjerde rundt, slik at lille Minna og evt vr andre hund kan lpe fritt rundt og leke som de selv nsker.

    Jeg hper veldig at jeg klarer kunne f mine egne barn nr den tiden kommer, og hvis jeg kan det s vil jeg veldig gjerne ha to barn. Drmmen hadde vrt f en gutt og ei jente, men jeg vil bli lykkelig uansett hvilke kjnn det blir! Hvis det er snn at anoreksien har delagt min sjanse til f egne barn, s kommer vi til prve adoptere, for barn er noe jeg vil ha i livet mitt uansett hva. Jeg har s lyst til kunne ta med barna mine rundt i verden og vise dem hvor mye den har by p, og det hadde vrt utrolig fint kunne kjpe seg en leilighet i varmere strk etterhvert, slik at vi kunne hatt et trygt sted dra til, men forelpig blir det med drmmen :-) Jeg m si at lysten p barn allerde har kommet, og jeg har hatt den i allerede noen r n, men jeg fler veldig p det at jeg vil bli friskere frst, slik at jeg kan ta best mulig hnd om barna mine. Noe jeg er sikker p at kommer til skje en dag.



    For dere som har fulgt bloggen min en stund vet kanskje at jeg er veldig glad i reise, jeg er spesielt forelsket i Hellas, der jeg bodde to somre sammen med kjresten. Jeg savner den tiden veldig, og jeg gleder meg masse til kunne reise tilbake dit snart. Men jeg har ogs lyst til oppleve mer av verden, og drmmer om reise til steder som Frankrike, Australia, Afrika, Thailand, osv. Listen er lang, aller helst ville jeg ha reist til s mange land som mulig, men vi fr se hva konomien og tiden tillater :-) Nr jeg blir gammel har jeg veldig lyst til pakke koffertene ta med meg kjresten (da mannen) min til varmere strk bo der permanent.


    Mitt liv om 10 r / P en drlig dag :

    P en drlig dag er det veldig annerledes enn punktene jeg har skrevet om over. P dager jeg har det vondt og vanskelig s tenker jeg ganske negativt og mrkt. At jeg ikke har noen fremtid i det hele tatt. Da tenker jeg at vi aldri kommer til f vrt eget hus, for vi kommer ikke til klare spare opp s mye penger, og for f et husln s m man ha en fast jobb. Og jobb.. Det er et eget kapittel for seg selv. P vonde dager tenker jeg at jeg aldri kommer til klare og komme meg ut i en jobb, at jeg aldri kommer til bli frisk nok. Ihverfall ikke p 10 r, kanskje en gang ilpet av livet, men ikke p s "kort" tid. Jeg tenker faktisk at ting bare kan bli verre..

    P en drlig dag s tenker jeg at jeg ikke kommer til klare f egne barn, og hvem er det som ville adoptert bort barnet sitt til noen som meg? Jeg kommer ikke til bli en god mor, og jeg er ihvertfall ikke frisk nok til ta meg av et barn om 10 r. S negativt kan jeg faktisk se p fremtiden p slike dager.

    Angende reising, s tenker jeg at jeg kanskje ikke kommer til klare reise mer, og hvis jeg klarer komme meg p et fly et eller annet sted, s kommer angsten til delegge hele ferien. Da er det jo egentlig ingen vits i reise noe sted, for da fr jeg ikke opplevd s mye annet enn hotellrommet og kanskje en tur til butikken for handle inn mat og drikke. Isolere meg fra den skumle verden. Kanskje jeg kommer til klare reise hvis jeg blir trykket full av diverse medisiner, hvis Helsevesenet gir meg opp, at jeg ikke kan reddes.




    Hvem kommer vel til ville bruke tid p ei jente som meg? Tenk om familien min ikke orker mer av meg og min psykisk helse etterhvert, ihvertfall ikke beske meg s ofte eller ha s mye kontakt med meg. Kanskje de ogs kommer til gi meg opp innen 10 r.. Men jeg hper virkelig, virkelig ikke det.


    Jeg har ikke lyst til snakke mer om de vonde dagene, for jeg ble faktisk overrasket over hvor mrkt og negativt jeg ser p fremtiden p vonde dager. S jeg m nok prve fokusere p det positive som jeg skrev ned. Kanskje jeg kan se tilbake p dette innlegget senere, bli minnet p at dagene i livet mitt har to sider, og at det i verste fall kommer til bli en blanding mellom de positive og de negative dagene, som selvflgelig kommer til helle mest mot det positive :) Og det er i verste fall! Kanskje kommer jeg til bli lykkelig, med min egen lille familie, hus og et liv i varmere strk som gammel og gr ? Jeg har hpet, jeg har troen og jeg har kjrlighet rundt meg.

    Hva er dine drmmer for fremtiden?

  • 3

    Endelig helg og litt av hvert

    God morgen. Jeg vknet for en time siden av mareritt, og turte ikke legge meg til sove igjen, fordi jeg var s redd for at de skulle komme tilbake hvis jeg sovnet. Men n er jeg iallefall vken, og skal snart innta min daglige frokost; ett knekkebrd med egg! Det er s godt det, at jeg m ha det hver eneste dag for tiden, bde morgen og kveld. Som jeg har sagt fr er jeg litt sr nr det kommer til mat, for har jeg frst ftt dilla p noe, s m jeg ha det hver eneste dag. I gr for ekempel, s spiste jeg egg til alle tre mltidene mine, noe som kanskje ikke er helt bra (?) Det gr jo helt greit for meg at det er slik, det er bare kroppens vitaminlagre som synker p noen punkter, men jeg tar vitaminer ved siden av s da gr det som regel bra :-)

    I dag reiste gubben og naboen til Sverige for handle, s det blir spennende se hva og hvor mye de kommer hjem med. Fryseren har snart ikke plass til mer, men vi finner nok ut av det. Jeg orket ikke bli med i dag, ettersom angsten har blitt sterkere igjen etter at jeg sluttet p den ene medisinen jeg gikk p mot det. Jeg blir s frustert av akkurat det, for vannet som lagret seg i kroppen har jeg fortsatt ikke mistet, og det var jo hele poenget med slutte. Jeg leste p nettet at det tar som regel litt tid (ca 2 uker) fr vannet slipper, s jeg krysser fingrene for at det skjer fr jeg gr helt fra vettet. Jeg er ganske utlmodig..


    Mens Dag er i Sverige s tenkte jeg vaske og rydde litt her hjemme. Det er noe med vasking, for man blir liksom aldri ferdig, det er alltid noe man kan vaske eller rydde, og det er vel det som er ulempen med vre husfrue. Dag er jo p skolen og jobber ved siden av, s da tr jeg liksom ikke helt sprre han om han kan hjelpe meg, han har jo nok fra fr. Men jeg klarer p en mte f det til g opp, p et vis. Vil jo ikke bo i et grisehus heller. Men jeg m jo legge til at kjresten faktisk hjelper meg en del uten at jeg trenger sprre om det :-) Jeg fr vel ta treningsvelsene jeg har startet med ogs mens kjresten er borte, jeg syns jeg ser s fryktelig teit ut at jeg vil ikke at noen skal se meg mens jeg driver p. Haha. Jeg vet jo ikke om jeg gjr velsene riktig heller. Skulle gjerne hatt en time med en personlig trener, men det fr bli.. aldri ? Vi fr se. Jeg har egentlig andre ting jeg heller vil spare til, og hovedprioritet er jo spare til egenandel, slik at vi kan f kjpt et lite hus ett eller annet sted om ikke altfor lenge. I mellomtider fr jeg ske opp velsene p youtube og sette opp et speil, s kanskje jeg kan lre meg hvordan jeg skal gjre de riktig etterhvert :-)

    I dag er jeg ikke helt sikker p hva som skjer. Dag kommer hjem fra sverige i 3-4 tiden, s da blir det vel middagstid (indisk kylling) og litt alkohol etter en stund. Etter det aner jeg ikke. Kanskje en gtur, g over til naboen, spille spill eller noe i den duren. Jeg gleder meg i alle fall. Men n skal jeg stoppe skravla og f laget meg en kanne med kaffe, s kanskje jeg vkner til snart.

    Dette ble vel det man kan kalle et rske-innlegg. Jeg er jo s trtt at jeg nesten sovner her jeg sitter, men jeg hadde s lyst til f skrevet litt allikevel. Jeg hper dere fr en fin dag, det skal jeg prve f ogs, for det er jo tross alt lrdag, den beste dagen i uka

  • 2

    Jeg tler det!

    En ting jeg har opplevd etter ha fortalt folk jeg kjenner at jeg sliter psykisk, eller at noen har lest innlegg p bloggen om det, er at de behandler meg annerledes. Jeg forstr jo at de kanskje prver vise sympati og empati, men det er noe alle mennesker trenger. Alle burde vise de to tingene for hverandre, men det kan bli for mye av det gode. Det er godt f forstelse og fine ord, det er ikke det jeg mener, men at de nesten ikke orker/har lyst til bruke tid sammen med meg, det er vondt. Nr det blir snn, s fler jeg p en mte at de ser ned p meg, at de setter meg i en bs og ikke tar noe mer stilling til meg. Jeg vil bli behandlet som et normalt menneske, for det er det jeg er, jeg har bare litt mer i bagasjen. Jeg tler snakke om alt det de andre vil snakke om, og jeg tler hre p hvordan andre har det. Jeg trenger ikke bare snakke om flelser og alvorlige ting, jeg foretrekker faktisk snakke om dagligdagse ting: om vret, om Minna, om klr, og andre positive ting.




    Jeg er s mye mer enn lidelsen min, jeg har s mye mer gi, men jeg fr s f muligheter til vise det, og det er s trist. Er det flere som har det snn?

    S vr s snill, behandle meg som et normalt menneske, jeg tler det.


  • 3

    Flg meg og f muligheten til vinne abonnement p magasinet Det Nye!

    Hei!

    Jeg har tenkt feire nr facebook-siden min fr 150 flgere, og det vil jeg gjre med en litt strre konkurranse til dere enn den som var forrige gang. Jeg kommer til plukke ut en av dere som liker siden min :) Premien er et abonnement p magasinet Det Nye. Et blad jeg har lest i mange r og som jeg liker veldig godt.

    Direktelink til facebook siden til bloggen er - HER - . S hvis dere tar dere noen f sekunder til trykke p flg knappen, s fr dere muligheten til vinne en skikkelig fin premie :) Det synes ihvertfall jeg at den er. S flg meg gjerne, da ville jeg blitt glad ♥ Og husk legge igjen en kommentar med navn og e-post adresse under dette innlegget!


  • 1

    RESTYLANE

    Hei! I dag har jeg vrt sliten og trtt, jeg fikk bare sove i 5 timer i natt, noe som er ganske lite i forhold til de 10 timene jeg vanligvis sover. Jeg sover lenge slik at dagen ikke skal g s sakte. Hver dag handler egentlig bare om holde ut til den neste, men innimellom kommer det dager som er verdt leve, og som jeg kan nyte.

    I dag hadde jeg time hos Akademiklinikken kl 14.30. Jeg hadde egentlig tenkt til reise i god tid, i tilfelle vi ikke fant fram eller andre ting som kunne hende p veien. Men typisk oss kom vi oss ikke ut dra i tide, slik at vi kom frem og opp til 4. etasje akkurat i siste liten. Der mtte jeg fylle ut et skjema om mange forskjellige ting, alt fra om jeg rykte til om jeg var gravid, men det gikk greit selvom jeg brukte litt lang tid. S ble vi mtt av en veldig koselig dame, som fulgte oss inn p et veldig hvitt og moderne rom. Der forklarte hun meg diverse ting om inngrepet og spurte hva jeg nsket gjre. Da sa jeg at jeg ville f en fyldigere og ikke s smal overleppe, for det ser ut som om jeg har underbitt selvom jeg ikke har det, jeg ser ogs konstant sur ut. S da fikk jeg frst tannlege bedvelse, for det skulle visstnok vre ganske vondt, noe som det ogs var med bedvelse. Men jeg holdt ut. Etter ca 1 time var vi ferdig, og 1ml var sprytet inn i meg. Og ja, det var Restylane. Og bare s det er sagt, s gjorde jeg det ikke fordi "alle topp-bloggerne" har gjort det, jeg gjorde det fordi jeg ikke trivdes med slik det s ut, og da valgte jeg gjre noe med det.

    Jeg ble forresten veldig fornyd med resultatet, selvom jeg er ganske hoven. Jeg fikk besked om at jeg kom til bli enda mer hoven, og at jeg kom til ha veldig vondt i overleppa i noen dager, og etter 1 uke vil det vre "normalt" igjen uten hevelse. S.. Om 1 uke fr dere se resultatet hvis dere vil det, selvom det ikke er s mye se, for det kommer ikke til bli s stor forskjell som dere kanskje tror. Jeg vil ikke se ut som en and, jeg ville bare bli mer fornyd med mitt eget utseende.


    Ja, det er kanskje litt dyrt for noe s lite, men jeg har faktisk spinket og spart lenge for dette her. Og fr jeg bestemte meg for gjre det, s tenkte jeg masse og veide for og imot. Jeg var helt sikker da jeg gikk inn dit, og jeg er fortsatt helt sikker p at det var dette jeg nsket.

    Og det var alt jeg hadde si om den saken :-) Hvis dere har sprsml er det bare stille dem, s skal jeg svare s godt jeg kan.

    Hva syns du om at jeg valgte gjre det jeg gjorde ?

  • 1

    HP, TRO OG KJRLIGHET



    Jeg ville bare titte innom for nske dere en god natt, uten mareritt. I morgen er det en ny dag, med nye muligheter. Jeg har en konsultasjonstime hos Akademi kliniken kl 14.30 i morgen. Klarer dere gjette hva jeg skal gjre der?

    - God natt ♥ -

  • 15

    DARK VS LIGHT

    Nr man har det som mrkest er det viktig prve huske p de positive og gode tingene man har i livet. Jeg vet at det ikke alltid er s lett, men kanskje det gr ann skrive det ned p en lapp, som man kan ta frem for huske de tingene nr man er trist og lei seg? Kanskje har man en snill og god kjreste, et nydelig kjledyr, en familie som er glad i deg, et fint og trygt sted bo, en hobby man liker holde p med og som gir deg masse glede, en god helse... Listen er lang, og jeg har ihvertfall tenkt skrive meg en slik liste - for som dere vet har jeg mange dager der jeg har det ekstra vanskelig, og da klarer jeg ikke helt huske p de fine tingene jeg faktisk har i livet mitt, og da er det fint kunne ta frem en slik pminnelse. Det tar ikke lang tid skrive ned noen punkter p lappen, og man kan finne den fram senere hvis man kommer p flere ting man vil legge til p listen. Hva tror dere om det?





    Nr du har det mrkt trist, s husk p at dette ogs kommer til g over. Det finnes lys i tunellen, det gjelder bare finne veien dit.

    Jeg sender gode tanker til alle dere der ute som sliter og har det vanskelig.

    - ♥ -

  • 4

    Det som en gang ble kalt min verste fiende, har n blitt mitt fyrtrn.

    Jeg har skrevet et innlegg om dette tidligere, selvom dette kommer til bli litt annerledes, det kan dere lese - HER -

    Jeg er s fryktelig sliten og lei av livet, jeg skulle nske jeg kunne f slippe ha det slik som jeg har det. Men jeg vil ikke d, jeg vil leve og oppleve. Kroppen min har ingen energi, hodet mitt er kaotisk og mrkt i sinnet, og det er i slike tider som jeg finner tilbake til min beste venn, anoreksien. Nr livet mitt blir for vanskelig takle, s blir anoreksien en mte f tilbake kontrollen p. En overlevelsesteknikk, som noen kanskje ser p som en drlig teknikk, men jeg klarer ikke bry meg. Jeg vil bare vre i fred og f holde p som jeg vil - er ting som sykdommen kan f meg til si og mene.


    Fr s jeg p spiseforstyrrelsen som bde en god og en drlig venn, fordi den dela s mye i livet mitt og tok ifra meg mange r som jeg kunne hatt det bra i. Men n har den blitt til noe helt annet. En redning i mrket, kontroll. Selvom det fortsatt delegger mye i livet mitt og er en del av grunnen til at det er vanskelig, s fles det ut som jeg trenger den. Eller kanskje det ogs er noe som anoreksien fr meg til tenke og tro p. Jeg vil ha hjelp med bli kvitt angsten, og jeg vil slippe vre s fryktelig deprimert, men akkurat spiseforstyrrelsen fr ingen ta ifra meg. Jeg vil ikke jobbe med det i behandlingen, for det blir for skummelt, for srt og vanskelig. Jeg er ikke klar til gi slipp p den, og jeg vet ikke om jeg noensinne kommer til bli det, den er en s stor del av livet mitt.Anoreksien hjelper meg til klare takle livet, og jeg vet ikke engang hvem jeg er uten den lenger.

    Jeg har slitt med den sykdommen siden jeg var omtrent 15 r, s det begynner bli en stund n. Selvom jeg har perioder der jeg blir innlagt og legger p meg, s ligger den alltid der venter p meg, lokker meg tilbake til den med fine ord om at alt kommer til ordne seg bare jeg gjr som sykdommen sier. "Bare jeg blir tynn s kommer alt til bli bra, da kommer alt til ordne seg, jeg kommer til bli lykkelig og vellykket" - er noen av tingene den fr meg til tro p. Men jeg vet jo innerst inne at dette ikke er sant. Hvis jeg blir s tynn og skrpelig som jeg har vrt flere ganger fr, s ender det bare med at jeg blir enda mer deprimert og fr enda mer angst, og at jeg blir innlagt. Og det handler jo ikke bare om meg heller, for tenk p hvordan familien min og kjresten min m ha det oppi alt dette. De sier de er bekymret, og jeg tror de skulle nske slippe se at jeg har det snn. Stakkars kjresten blir hver eneste dag bombadert av sprsml om jeg ser feit ut, om jeg har spist for mye, om han tror det gr bra om jeg spiser middag i dag, osv. Og hver dag sier han det samme. Nei, du ser ikke feit ut. Nei, du har ikke spist for mye. Ja, det gr bra at du spiser. Nei, du kommer ikke til legge p deg. Det m vre utrolig slitsomt og irriterende mtte hre de samme sprsmlene hver dag, og mtte trste meg hver eneste dag etter at jeg har veid meg. Unnskyld kjresten min, for at du m oppleve det.



    Men det fles veldig som om det er for sent for meg, jeg kan ikke reddes. Jeg er allerede p full vei tilbake til dit jeg var, selvom det kanskje ikke ser slik ut p utsiden av meg akkurat n, s er det allerede slik inni meg. Jeg har egentlig alltid vrt i det sporet, jeg har alltid higet og prvd gjre alt for lykkes med bli "tynn nok", og jeg har blitt helt fra meg i de periodene jeg har lagt p meg. Hodet mitt har blitt okkupert, og hver enste time av dagen bruker jeg til tenke p mat, kalorier og vekt. Noen ganger drmmer jeg ogs om mat om natten, s det tar opp veldig mye av tiden min. Av livet mitt. Jeg teller hele tiden ned timene til jeg fr lov til spise igjen, til de faste tidspunktene hver dag. Tenk at jeg bruker det dyrebare livet mitt opp p noe s forferdelig. Tenk at et tall p vekta skal bety alt, absolutt alt for hvordan jeg har det. Hver eneste dag m jeg opp p den dumme vekta, og hver eneste dag blir jeg skuffa. Enten s har jeg ikke gtt ned noe, eller s har jeg ikke gtt ned nok. Anoreksien blir aldri fornyd, men allikevel klamrer jeg meg til den. Jeg vet ikke hvordan jeg skal f sagt hva jeg tenker om det.

    Det er s urettferdig. Det er s undvendig. Det er s skummelt.


  • 0

    Helt tom og litt om trening

    Jeg ville bare titte innom for nske dere en god morgen og fin dag. Jeg har en drlig dag og fler meg tom og full innvendig p en gang. Kanskje det blir bedre utover dagen. Kanskje jeg skal prve f skrevet ned tankene mine s trykket kan lette litt. Jeg er ganske trtt, men det blir nok bedre etter noen kopper med kaffe. Jeg m si at treningslysten har kommet skikkelig i det siste, fr orket jeg ikke tanken p det, men n s nsker jeg gjre noe som er godt for kroppen og helsa mi, bde den fysiske og den psykiske. Ogs vil jeg jo stramme opp kroppen litt i samme slengen, jeg er nok ikke ute etter en veldig muskuls kropp, men jeg kommer til trene en del styrke allikevel. For min del er det mye morsommere enn lpe som en gal p en tredemlle. Det har jeg egentlig aldri likt, selvom jeg sikkert kommer til gjre litt av det ogs. Jeg fr nok bare prve meg litt frem, lage meg noen rutiner og finne litt mer ut av hva som passer meg best. Trening skal vre moro, ikke noe man gjr kun fordi man fler at man m. Jeg har flt p det selv, at jeg m trene for lette litt p samvittigheten, men n har jeg lyst til ha lyst til trene fordi det er morsomt og godt. Vi fr se hva som skjer fremover, og nr jeg kommer meg skikkelig igang. Jeg hper veldig p kunne trene p et senter, og jeg tror jeg skal satse p det ihvertfall i starten. Nr man betaler for et slik senter, s blir jo det en motivasjon i seg selv til trene, slik blir det ihvertfall for meg.





    Har dere noen planer for dagen?


    - ♥ -

  • 4

    En lite produktiv dag

    I dag har jeg ikke orket gjre s mye pga at jeg er syk, men noen ting har jeg klart f gjort. Jeg har bestilt time hos forskjellige steder, for f fikset litt p utseendet mitt. Jeg m blandt annet f dratt til frisren, og fikse bde hret og brynene mine. Jeg har s lyst til fle meg litt fresh igjen, og da er det bare bla opp lommeboka for f gjort de tingene jeg ikke klarer gjre ordentlig selv. Ellers har jeg bare vrt en tur p butikken og handlet inn til hele uka, og resten av tiden har jeg lest i boka mi fr jeg sovnet p sofaen. Det tar p vre syk. Egentlig skulle vi ha vrt innom dyrebutikken og vinmonopolet ogs, men det fr bli i morgen etter legetimen.

    Til helga brer det en tur til Sverige med naboen. Jeg orker ikke dra, det blir for vanskelig akkurat n, s da sender jeg kjresten dit istedet :-) Vi skal snart ha en ny hagefest hos naboen, og da trenger vi litt grillmat, ost og billig alkohol. Grugleder meg til den festen, for det er veldig morsomt og koselig, men samtidig er det vanskelig nr det er s mange ukjente mennesker som skal komme. Ogs er det den dumme maten da. Masse grillmat av alle forskjellige slag, og gjerne karbohydrater som tilbehr, noe media har klart gjre meg livredd for. Jeg vet jo med logikken at jeg ikke legger p meg av litt potet, men s er det en liten stemme inni meg som sier det motsatte. Det skal ikke vre lett leve. Jeg har ikke klart spise brdmat til frokost p flere r, jeg har heller ikke klart spise ris, potet eller pasta. Det er jo s synd, for det er jo s godt hvis man tilbereder det skikkelig! Men en dag hper jeg at jeg kommer til klare spise det igjen.



    Jeg har ftt skt litt rundt p nettet etter billige treningssentere i nrheten av her jeg bor, og helst et der det gr ann trene p natten, for da er det ikke s mange folk der. Jeg fant et par stykker jeg har tenkt dra og sjekke ut, fr jeg evt melder meg inn. Stakkars kjresten kommer jo til mtte flge meg dit uansett om han vil trene selv eller ikke, s da m han sitte se p eller lese i en bok eller noe, midt p natta. Jeg har ihvertfall funnet ut at det er noen steder det kun koster 199 kr i mneden, noe som m g ann f til. Elixia er jo kjempedyre i forhold! Over 500 kr i mneden, 6000 kr i ret. Det har ikke jeg rd til, og s mye vil jeg ikke kreve av min mor i en alder av 21 r. Jeg skal jo egentlig betale for alt selv n som jeg er voksen, men det er ikke alltid s enkelt f pengene til strekke til nr man ikke klarer jobbe.

    I dag var det forresten min frste dag uten den medisinen jeg har trappet ned p, og det fles utrolig deilig. Det hres kanskje rart ut, ettersom det var en medisin mot angsten, og den kommer nok til bli sterkere igjen. Men jeg syns det er mye viktigere f bli kvitt alt vannet som har samlet seg i kroppen min mens jeg har gtt p medisinen. Vannet gjorde meg jo bare mer deprimert og ga meg mer angst enn fr, s da ble jo poenget borte. S jeg gleder meg til se hva som skjer framover, og gruer meg litt til se om angsten kommer tilbake. Livet skal ikke vre enkelt.

    Helt til slutt vil jeg takke alle dere som har lagt igjen en kommentar den siste tiden, dere er jo s snille mot meg! Dere skal vite at jeg setter stor pris p dem

  • 3

    vre fornyd med seg selv og det fikse p utseendet

    Det vre fornyd med seg selv er en kunst, de aller fleste har nok etter eller annet de ikke er fornyd med og har lyst til forandre p. Jeg for eksempel har alltid vrt misfornyd med leppene mine og nesa mi, leppene er for tynne og nesa mi er for stor. Noen ting m man bare lre seg leve med, og hvert menneske er unike og det hadde vrt trist om alle skulle sett like ut. Er dere ikke enig med meg i det ? Det er flere og flere som tyr til dyre operasjoner av forskjellige slag, og det er s leit at de ikke kan akseptere seg selv og vre fornyd med det utseendet de har. Jeg m innrmme at jeg har tenkt til endre noen smting ved meg selv ilpet av noen uker, jeg forteller hva det er nr det er gjort. S litt selvmotsigende er jeg. Men jeg gleder meg veldig, for det jeg skal gjre er noe som drar kraftig ned p selvtilliten min, og uansett hvor mye jeg prver godta at det er slik jeg er fdt, s velger jeg allikevel gjre noe med det. Det er vanskelig for meg bli tatt bilde av, og det er s synd, for det er viktig for meg fange yeblikk der jeg har det bra og gode minner. Jeg syns jeg har s mange stygge trekk, men heldigvis har jeg klart bli mer fornyd med meg selv ilpet av de siste rene.

    Jeg har ogs noen ting som jeg faktisk er ganske fornyd med, for eksempel ynene mine og det tykke hret mitt. Og det er jeg glad for at jeg klarer se. Jeg tror at en av grunnene til at jeg klarer se det er fordi jeg har ftt mange komplimenter for de to tingene. Jeg har ogs langt, naturlig hr og slipper bruke extensions. Jeg har klart slutte bite negler etter 15r, og derfor har jeg lange, fine negler som jeg ikke trenger bruke masse penger p. Heldigvis klarer jeg skrive noen f fine ting om meg selv, det er godt at jeg ikke lenger misliker meg selv like sterkt som jeg gjorde fr.

    Hva er du fornyd med med deg selv? Skryt litt av deg selv, det har du fortjent



    Jeg mener sterkt at hver og en bestemmer over sin egen kropp og kan gjre det de selv vil med den. Jeg har en tatovering som jeg er veldig fornyd med, og flere vil jeg ha. Jeg farger hret, fordi jeg ikke liker min naturlige farge og synes jeg kler mrkt hr bedre. Det er viktig for meg fle meg vel i min egen kropp og med mitt eget utseendet, og som jeg nevnte er det beste klare godta seg selv slik man ser ut. Men det er ikke alltid like enkelt. Det er ikke enkelt nr mange blir mobbet p skolen om hvordan man ser ut, da blir det vanskelig akseptere seg selv for den man er. Selvtilliten kan f et kraftig knekk pga mobbing, det har jeg selv opplevd.

    Det er mange ting man blir fristet til endre p slik som samfunnet er i dag. Man m vre perfekt p alle mter og man m vre det hele tiden, og det virker som det finnes en mal p hva som er "perfekt". Det er kanskje ikke s rart at man vil endre p seg selv, nr samfunnet er s vanskelig leve i med all kroppspresset og press p hvordan man "burde" se ut utseendemessig. Toppbloggerne flges av unge jenter som gjerne vil se ut som forbildene sine, og det er hele tiden forskjellige trender man fler man m flge for passe inn.

    Hva syns dere om plastisk kirurgi? Hva syns du om presset i samfunnet om vre "perfekt" hele tiden?

  • 5

    Vinneren av konkurransen

    Hei. Jeg er s trtt i dag! Bde jeg og kjresten har blitt ganske forkjla de siste dagene, s vi prver stelle med hverandre og gi ekstra mye omsorg til hverandre. Heldigvis gr det nok over raskt, og jeg klarer ikke helt bry meg om noen f fysiske plager, noe som forsvidt er bra. Kjresten er den som er sykest, s da m jeg tr til og leke sykepleier, lage te og suppe dagen lang. Det er bare fint kunne ta seg av den som betyr aller mest for meg her i verden. Er det noen av dere som har blitt syke i det siste?

    Men over til noe helt annet!

    I dag er det dagen for trekke en vinner av konkurransen om vinne et nydelig skjerf fra Nelly.com. For gjre trekningen mest mulig rettferdig, har jeg valgt trille en terning for bestemme hvem av dere som vant. Og vinneren er... Therese Brthen! Jeg tar kontakt med deg s fort som mulig :)

    For dere som ikke vant kan skjerfet kjpes - HER -


    Jeg lurer veldig p hva dere kunne tenke dere ha som premier i konkurranser fremover? Legg gjerne igjen en kommentar om det :)

  • Nora Sveen

    Jeg heter Nora, og bor i Oslo med min fantastiske samboer og vr lille hund Minna. Her p bloggen min skriver jeg om min hverdag og mine tanker, psykisk helse, og litt av hvert av andre ting som faller meg inn. Jeg har slitt psykisk i en del r n, men jobber for f et bedre og friskere liv!

    Kontakt / Sponsing: Norahvem@hotmail.com




    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg



    bilde



    hits