NoraHvem.blogg.no -
Hjem FØLG MEG Om meg Kontakt

0

Slapp i fisken

I dag er både jeg og Dag Rikar slappe og slitne. Han sliter med forkjølelse, som er vår egen skyld ettersom vi har hatt vinduet på soverommet åpent, nå som det er så kaldt om natten. Jeg har en dårlig dag, og sliter med å holde humøret oppe med min moderate depresjon, men vi har prøvd å gjøre denne dagen så god som mulig :-) Vi har kost oss med bøker og film i senga, drukket te og muntret hverandre opp. Så dagen ble ikke så ille allikevel :-) Før, da jeg bodde på Lillehammer alene, så var søndag den verste dagen i uka, det var bare trist, mørkt og kjedelig. Så jeg kan vel si at jeg var litt som Linnea Myhre, hun hater også søndager. Heldigvis har ting blitt bedre og mer stabilt, det er så utrolig deilig å bo sammen med kjæresten min igjen, og at vi kan bruke hele denne dagen i uka sammen.

Nå har skrivekløen som jeg hadde begynt å dabbe litt av, selvom det fortsatt er veldig godt å skrive, så har det blitt vanskeligere å finne de rette ordene. Jeg prøver å skrive flere positive innlegg, slik at det ikke blir for kjedelig å høre om hvor fælt jeg har det hele tiden. Det er egentlig litt vanskelig å skulle tvinge seg til å være positiv, men jeg får det til innimellom :-) Eller hva syns du?



Her er det jeg har dilla på for tiden, knekkebrød med egg er favoritten, jeg har faktisk begynt å ville ha det istedenfor sjokolade, som jeg har spist nesten daglig i en god stund nå. Det sier seg jo selv at det ikke er så sunt, selvom det kun var noen få ruter. Kanskje det har noe å gjøre med at jeg har startet å trene mer og oftere nå, at det frister mer med sunn mat. Det er ikke godt å vite, men bra er det iallefall! Jeg har mine perioder der jeg får helt dilla på ting, og ofte bare EN ting om gangen. Jeg har vært innom egg før også, og spiste det hver eneste dag. Jeg har også vært innom nøtter, yoghurt, gulerøtter, brokkoligrateng og kylling. Så det er jo ikke så ille det heller, men når kosten blir veldig ensformet og det går i det samme hver eneste dag, så er det ikke sunt i lengden. Jeg fikk nesten panikk om jeg ikke kunne spise det en dag, og kranglet meg til å få det som jeg ville. Haha, snakk om å være rar! Det kan vel ikke være helt normalt, selvom jeg har lest om noen andre som også har det slik, men ingen er perfekte heller!

Jeg ønsker dere alle en fortsatt fin dag

  • 5

    Godbiter

    Her kommer noen godbiter som jeg sikler etter fra Nelly. Jeg trenger en ny høst jakke, da den jeg har hatt til nå i noen år begynner å bli veldig slitt. Jeg sliter også litt med å finne gensere som jeg liker, for jeg har en veldig bestemt og ren smak når det gjelder klær. Olabukser har jeg nok av fra før, da jeg fikk noen jeg liker veldig godt fra klesbutikken min mor jobbet på før. Men jeg klarte heldigvis å finne meg noen plagg på Nelly.com som jeg har tenkt til å bestille meg. Jeg trenger virkelig noe nytt for å muntre meg litt opp og føle meg litt fin.

       
                             Jakke / Jeane Blush / HER                                                    Jakke / Selected Femme / HER



                                       Genser / Selcted Femme / HER                                    Kjole / Oneness / HER

                                                Sko / NLY Shoes / HER                                     Sko / Duffy / HER

     

                                    Genser / Notion 1.3 / HER                                     Fluffy Genser / Jeane Blush / HER


    Ååååh, det er jo så mye fint! Vanskelig å skulle velge seg bare noen få plagg. Dette blir nok dyrt for meg, for jeg bare må ha alle plaggene og begge skoene over, ihvertfall støvlettene, de elsket jeg! Men jeg må nok velge bort en av jakkene, for jeg trenger ikke mer enn en. Gleder meg allerede til å hente pakken på postkontoret :-) Som dere ser liker jeg det enkelt og i lyse farger, i klesskapet mitt er det mye rosa, svart, grått og hvitt, med et innslag av noen fargerike klesplagg.

    Var det noe du likte? Syns du jeg burde bli flinkere til å bruke fargerike plagg ?

  • 2

    BLACK AND WHITE

    Innlegget ble skrevet i går.

    På en vanlig lørdag så er det god stemning og musikk, levende lys og vin, en god film og litt prat med naboen. En fin dag i uka, den beste dagen i uka! Da er det eksta god middag, jeg kan tillate meg litt ekstra. Til dessert blir det sjokolade. Det er en vanlig lørdag for oss, og det er ikke rart jeg gleder meg sånn til den dagen ♥

    I dag er det lørdag, dagen jeg har gledet meg til i en hel uke. Dagen som skal være et lyspunkt i uken, noe jeg kan se frem til. Hvorfor klarer jeg ikke å være glad i dag da? Hvorfor er sinnet fortsatt mørkt og trist? Jeg vet av erfaring at det blir bedre etter litt alkohol, men allikevel henger det en liten mørk sky over meg, som gjør at smilene og latteren ikke er helt ekte, som gjør at jeg ikke klarer å legge tankene om mat og kalorier fra meg, og som gjør at jeg ikke klarer å gi slipp på all angsten. Ting blir bedre denne dagen i uka, men jeg klarer ikke å bli helt glad i dag, helt på ekte. Tankene er der og ødelegger litt for kvelden. Disse bildene forklarer litt hvordan jeg har det. Det første bildet er starten av dagen, det neste forklarer seg selv, men så ser man at det blir litt bedre. Og til slutt er det litt farger og et smil, jeg har det ok, noe som gjør at denne dagen er noe å glede seg til allikevel ♥







    Har dere planer for kvelden ? Jeg håper alle får (hadde) en super lørdag

  • 5

    Trening - er det noe for meg ?

    Hei!

    I det siste har jeg begynt å lese noen treningsblogger, og de har motivert meg ganske mye, man får jo lyst til å se ut som dem og føle seg bra i samme slengen! Jeg har egentlig alltid likt å være å være aktiv, alt fra å gå turer til å sparke fotball, ski har jeg også gått en del på. En liten stund trente jeg på et treningssenter, men etterhvert fikk jeg treningsforbud av legen pga den lave vekta mi. Men nå som jeg har en grei vekt er det ingenting som kan stoppe meg til å starte med treningen igjen! Jeg har kanskje ikke råd til å trene på treningssenter, men jeg har tenkt til å løfte litt vekter hjemme, gjøre forskjellige øvelser, gå turer og jogge litt. Jeg har også tenkt en del på at jeg har lyst til å begynne å løpe i trapper, men da må jeg først finne meg en lang trapp et eller annet sted som jeg kan holde på i! Kanskje får jeg råd til å dra på et senter etterhvert, for det er det jeg har mest lyst til, jeg håper at mamma fortsatt er med på dealen om å betale det for meg. Jeg er bortskjemt, haha! Men det er noe med å trene på et senter, for når man betaler mange kroner for det, så føler man at man må dra dit og benytte seg av det. Når man først kommer dit så kan det være deilig når man først har kommet i gang. Ikke minst er følelsen man får når man er ferdig med å trene utrolig digg! Jeg må si jeg gleder meg til å kunne begynne å sette meg mål, ikke bare når det gjelder vekt, men også når det gjelder å stramme opp kroppen, få bedre kondisjon og føle at man faktisk blir sterkere. Det å kunne konkurrere med seg selv.


    Det eneste som er dumt med treningen er at jeg ikke får med meg kjæresten min på noe annet enn å gå turer. Han skylder på at han sparker fotball to ganger i uken, og at han syns det er nok, men det hadde jo vært så morsomt å ha noen å trene sammen med, og ikke minst en som kan pushe deg til å dra på trening når du skal. Jeg får nok prøve å overtale ham, men inntil da, så blir det nok den treningen jeg får til hjemme. Den dumme angsten gjør jo at jeg ikke klarer å dra på et treningssenter alene. Ikke sjangs i verden. Men jeg får starte forsiktig, og så øke når jeg kjenner at formen blir bedre. Jeg går jo allerede tur 4-5 ganger i uka, tar push-ups, sit-ups og diverse andre øvelser. Så jeg syns jeg er relativt flink, men jeg har lyst til å føle meg enda flinkere! Jeg tror det kunne blitt en positiv ting i hverdagen min, pluss at det sies at når man sliter psykisk, så er det bra å være i aktivitet. Jeg tror uansett at det å komme i bedre form kunne økt selvtilliten min et hakk ( det er lov å håpe ), og det er selvfølgelig også bra for helsa. Kanskje det hadde vært spennende for dere lesere å følge med på progresjonen min? Si ifra, så kan jeg skrive litt om treningen min her på bloggen :-)

    ★ ★ ★

    Trener noen av dere på treningssenter? Hva gir deg motivasjon til å trene?


  • 0

    Det er håp

    Utredning og behandling hos psykolog krever mye krefter og stjeler mye energi, jeg blir alltid så sliten bare av å komme dit, og sitter å holder på å sovne under hele timen. Rart at det er slik egentlig. Men behandlingen er absolutt verdt det! Legen min sier at psykologen min er veldig flink, og det tror jeg på. De psykologene jeg har hatt tidligere har ikke klart å hjelpe meg så mye, men det holdt meg iallefall i live den gang. Legen min er også flink føler meg, hun er omsorgsfull, enkel å åpne seg for og snakke med. Jeg føler jeg har et godt team rundt meg nå, og jeg stoler på at de gjør deres beste for å hjelpe meg. De pusher meg akkurat nok, men det skjønner når de skal stoppe, så jeg ikke trekker meg helt unna. Snart skal jeg også få ernæringsfysiolog, som kan hjelpe meg med kosten og hjelpe meg å få i meg alle vitaminene om mineralene jeg trenger. Hun tar ifølge psykologen min hensyn til hva jeg klarer å spise av matvarer, og som hun sa "så setter hun ikke opp kjøttkaker i feit saus". Så det høres lovende ut. Jeg kommer ikke til å utvide kosten min eller øke på kaloriene, jeg er veldig bestemt på akkurat det, jeg er ikke klar for det. Men det kommer til å bli fint å ha noen å snakke med om mat og kostholdet mitt.



    Jeg tror og håper veldig at de på Vindern kan hjelpe meg! Jeg vil så gjerne bli bedre. Jeg orker ikke og klarer ikke å ha det slik som jeg har det nå mye lenger. Jeg vil ha en økt livskvalitet. For øyeblikket isolerer jeg meg litt hjemme, og drar sjeldent ut på noe annet enn til timene mine og til butikken, innimellom på apoteket selvom jeg hater akkurat det. Men det er jo noe jeg bare må gjøre. Jeg vil kunne dra på cafetur, til kjøpesenter og titte i butikker, rusle rundt i Oslo by og bli bedre kjent. Jeg vil kunne klare å dra på besøk til de jeg er glad i, spesielt til mamma og fostermoren min, men jeg er så redd for at de skal presse meg til å spise mat, også at jeg skal bli fristet til å spise mer enn jeg pleier. Men jeg har bestemt meg for at iløpet av de to neste månedene så SKAL jeg klare å besøke de to, uansett hvor vanskelig det blir, for jeg savner de så fryktelig masse.

    Det er kanskje håp for meg, selvom jeg er i en mørk og trist periode akkurat nå, så har jeg fortsatt håpet 

  • 0

    Tilbakeblikk / Rhodos

    Her kommer et knippe med bilder fra det fineste stedet på jord. Jeg vet at jeg allerede har lagt ut mange bilder derifra tidligere, men det er et så godt minne for meg at jeg gjerne vil dele det en gang til. Der hadde jeg det bedre enn jeg har hatt det ellers de siste årene. Den lille øya løftet opp humøret og styrket ønsket om å bli frisk. Jeg klarte å være ganske sosial der, og var ofte på barer med folk fra jobben der kjæresten min jobbet. Vi spilte biljard, tok en drink eller bare satt og snakket sammen. Jeg gikk ofte rundt i området der, fordi jeg ønsket å bli kjent med hver enste krik og krok av det lille steder der vi bodde i Ialyssos. Det beste jeg visste, bortsett fra å sitte å se på havet på strandet, var å dra inn til Rhodos by. Jeg klarte faktisk å kjøpe bilett og ta bussen til byen alene. Det føltes så utrolig godt, som en stor frihet. I Rhodos by gikk jeg og kikket i butikkvinduer, handlet litt klær, og jeg gikk på Starbuck å bestilte det som jeg alltid bestilte, nemlig Venti white moccha. De lagde så god kaffe der at jeg til slutt måtte prøve å begrense turene dit, så det ikke ble altfor dyrt.

    Jeg lengter tilbake til Rhodos, og vil egentlig dra rett tilbake dit og bo der for alltid. Men samtidig har jeg lyst til å oppleve så mye jeg kan av verden, så derfor tenker jeg at jeg kommer til å reise på ferie noen andre steder før jeg drar tilbake dit. Verden er stor og har så utrolig mye å by på. Jeg elsker å reise!




















    Jeg er så glad for at vi fikk oppleve så mye av Rhodos som vi fikk, så mye som vi klarte. Jeg slet jo med angst, var sliten og slet med maten på den tiden. Så jeg er så takknemlig! Tusen takk Dag, som klarte å overtale meg til å dra til dette stedet og bo der i flere måneder

    Hva syns du om bildene?





  • 0

    Natten, søppel og reiseplaner

     

    Ute er det mørkt og kald høstvind. Nå er det snart på tide å legge seg, for hvis jeg legger meg tidlig, så går tiden til lørdagen starter raskere. Jeg håper jeg får sove godt, uten mareritt og mange oppvåkninger. De eneste nettene jeg gleder meg til er natten etter lørdag og litt vin, for da drømmer jeg alltid ingenting, ingen mareritt, bare svart og mørkt. Det er så godt å slippe unna de vonde drømmene, om det så bare er en natt i uken uten mareritt, så er det utrolig deilig og avslappende. Er det flere som har det slik? Er det vanlig å ha mareritt nesten hver natt? Men det går bra, noen mareritt skal jeg tåle, det kan jo ikke være slik for alltid. Den dagen jeg kan kalle meg frisk, så tror jeg at jeg skal få sove veldig godt om nettene. Våkne opp uthvilt til en ny og fin dag. Jeg lengter etter å bli frisk, det å ville bli frisk. Selvfølgelig vil jeg ikke ha angst eller være depresjon, det er det vel ingen som vil. Når jeg blir frisk skal jeg bestille meg billett etter billett, tog, fly eller båt. Det eneste jeg vet er at jeg skal reise verden rundt, ihvertfall til de stedene jeg drømmer om å besøke. Oppleve de forskjellige kulturene, menneskene, maten, naturen.. Jeg vil se alt og lære mer om jordkloden vår.

    En annen ting jeg tenker på er at jeg syns jeg er litt flink. Iallefall noen ganger. De gangene jeg blir så lei av å se søppel flyte rundt langs veien og gatene, at jeg må bare dra på meg engangshansker og ta med meg en pose, og starte å plukke. Her om dagen gjorde jeg nettopp det, og jeg klarte å fylle to fulle bæreposer, og da plukket jeg til og med ikke all søpla jeg så, for kjæresten og Minna ble lei av å måtte vente på meg for hver meter vi gikk. Vi gikk kun 2 km, og jeg plukket 2 fulle bæreposer. Det er jo helt utrolig hvordan folk bare slenger ifra seg søppel hvor enn de går. Langs den lille veien vi gikk er det ca 5 "søppelbøtter", og de klarer altså ikke å vente med å bli kvitt søpla til de kommer fram til de. Det er helt utrolig. Og dere skulle sett hvor mye snus og røykstumper jeg plukket opp, haha! Det verste er jo egentlig det at folk begynte å stirre på meg og se rart på meg. Jeg var liksom den rare, som bare prøvde å hjelpe jorda vår på den måten jeg klarer. Syns du jeg er rar?


    Jeg sitter her i sofaen og hører på fin musikk, gleder meg til i morgen. Gleder meg til å kunne tillate meg sjokolade og vin, en god middag. Jeg gleder meg til å sitte ute med naboen til det blir for kaldt å oppholde seg utendørs. Bare snakke og le, dele minner og ting om oss selv, leke med Minna og smile av hvor søt og fin hun er. Jeg hadde virkelig ikke klart meg uten henne, og jeg klarer ikke se for meg et liv uten henne. Jeg er så heldig som fikk akkurat Minna, og jeg ville ikke byttet hun bort mot noe annet ♥

    I morgen blir det Mot i brøstet og en lang gåtur. Jeg pleier også og alltid vaske og rydde litt i leiligheten på lørdager, i tillegg til tirsdager. Jeg vet ikke helt hvorfor, men da er jeg mye mer motivert til det. Det går så mye lettere, det som alltid er så tungt. Det har nok bare blitt til en rutine, noe jeg sårt trenger. Rutinene mine er en av de tingene som holder lidelsen min i sjakk, som gjør hverdagen lettere å takle. Er det flere som har det slik?

    Men nok skriving for i dag. Nå har medisiene mine kikket inn, og det er tid for å ta med Minna en siste tur ut for dagen og til slutt finne senga. Jeg håper dere alle får en god natt, uten mareritt og vonde drømmer


  • 2

    FREDAG

    Hei. Starten på dagen i dag ble vond, men etter å ha blitt overtalt av kjæresten om at alt kommer til å gå bra, så går det litt bedre. Dere skulle sett meg da jeg sto opp i dag, etter å ha sovet i 12 timer våknet jeg med smale øyne og var veldig trøtt i trynet. Ble helt redd da jeg så meg i speilet, haha! Formen har heldigvis kommet seg noen hakk utover dagen. Nå er det jo helg, og i morgen er det yndlingsdagen min i uka. Fine lørdag ♥

    Jeg har for en stund siden (virker som en evighet) startet å telle ned til to ting; Det ene er at jeg snart er ferdig med å trappe ned på medisinen som har skapt så mye desperasjon, og det andre er ganske barnslig, men jeg gleder meg sånn til Sims 4 kommer ut! Det kommer på torsag :-) Og jeg slutter på medisinen på fredag :-) Det blir veldig bra. Kanskje ting og humøret mitt kan bli litt mer stabile i tiden fremover. Det er lov å håpe!

    Har dere noen planer for helgen?






    Dette er meg. Som dere ser er jeg litt barnslig av og til. Men jeg er ganske ærlig, og jeg prøver å være snillest mulig med alle jeg kjenner og møter på. Jeg har fått høre at jeg er rar, og det er vel ganske sant. Da passer det bra at jeg har en ganske rar kjæreste, rar på en positiv måte. Jeg prøver alltid å sørge for at de rundt meg har det bra, omtenksom. Jeg er glad i musikk, og har ofte hørt at jeg er ganske flink på kornett. Jeg er glad i å skrive, jeg er glad i dyr og jeg er glad i å reise. Når jeg blir gammel drømmer jeg om å flytte til varmere strøk. Jeg har lyst til å bli den beste mammaen jeg kan være, og jeg vil ha to barn, en jente og en gutt. De fineste sangene jeg vet om er Coffe and Cigarettes av Michelle Featherstone og Try med Pink. De har hjulpet meg i mange triste stunder ♥

    Så det var litt om meg. Kanskje var det noe du ikke visste fra før?

  • 2

    Det å leve med en spiseforstyrrelse

    I dette innlegget tenkte jeg å si litt om hvordan det er for meg å ha en spiseforstyrrelse, og hvordan det påvirker livet mitt. Det kommer til å være vanskelig for meg å skulle være så ærlig om det, og jeg håper dere leser med respekt. Hvis dere har spørsmål angående sykdommen er det bare å spørre i vei i kommentarfeltet, så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan

    Jeg sliter med anoreksi og har gjort det i over 5 år nå. Det er en lang vei å skulle bli frisk fra en spiseforstyrrelse, men jeg er ikke "klar" for å ta opp den kampen enda. Jeg vil liksom ikke bli frisk, for anoreksien er den eneste kontrollen jeg føler at jeg har over mitt eget liv. Og hvem er jeg egentlig uten den? Jeg har slitt så lenge nå, at jeg ikke klarer å se for meg et liv uten det. Det blir for ukjent og skummelt. Selvom jeg ikke har et ønske om å bli frisk, så skulle jeg ønske at jeg aldri fikk sykdommen i utgangspunket. Jeg ser noen ganger for meg hvordan livet mitt ville vært uten det, og fantaserer om utdanning, jobb, hus og familie. Jeg har egentlig et stort ønske om å få barn, men jeg vet ikke om jeg er i stand til å få det, og jeg er redd for at jeg har ødelagt muligheten for det ved å bryte ned kroppen min. Jeg har vært så tynn at jeg måtte legges inn på sykehuset, for legen min var så bekymret for meg. Da jeg skulle måle blodtrykket var armen min så fryktelig tynn at det ikke gikk, så da måtte jeg bruke den måleren de bruker på små barn.


    I de periodene jeg har veid såpass lite, så har jeg sovet utrolig dårlig. Jeg har mye vondt i kroppen. Uansett hvilken stilling jeg prøver å ligge i så gjør det vondt ett eller annet sted. Jeg fryser hele tiden, får blå hender og føtter, fordi kroppen må spare på ressursene og kan ikke kaste de bort på disse kroppsdelene. Og når man når en veldig lav vekt, så er det noe som skjer i hjernen. Bildet du ser i speilet stemmer ikke, fordi du har fått et forvrengt bilde av deg selv. Uansett hvor lite du veier så er det aldri lite nok, du blir aldri fornøyd. Sult og metthetsfølelsen har tatt natta for lenge siden, og man mister egenskapen til å være sikker på hvor mye og hvor ofte man skal spise. Det er vanlig å få angst og bli deprimert når man veier veldig lite. Når man ikke spiser nok, så får man lite eller ingen energi, og man mister muligheten til å leve et godt liv.

    Mange som sliter med spiseforstyrrelser er faktisk normalvektige. Så det er viktig å ikke dømme folk etter utseendet, for selvom det ikke ser slik ut fra utsiden, så kan det være store problemer med mat og kropp på innsiden av et menneske.

    Uansett hvor lite jeg spiser, så blir det aldri lite nok. Egentlig burde jeg klare meg helt uten mat, for jeg fortjener det jo ikke. Men hvis jeg ikke spiser så får jeg heller ikke leve for å oppleve det jeg jobber så hardt for. Derfor må jeg spise litt. Og egentlig, så har jeg lyst på mat hele tiden. Jeg tenker konstant på mat, hele dagen, og jeg teller ned timene til neste måltid. Det er det livet mitt handler om, det neste måltidet. Og når jeg har spist mitt siste måltid for dagen, så vil jeg bare legge meg fortest mulig, slik at det raskest mulig kan bli det neste måltidet. Jeg klarer ærlig talt ikke å skjønner hvorfor noen kan ØNSKE SEG en spiseforstyrrelse. At de tror det er en enkel vei til å bli tynn. Men som dere ser, så er det alt annet enn enkelt. Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om dette temaet, men det koster meg så mye energi å tenke på det, og det er vanskelig å skulle utlevere meg i en så stor grad. Jeg håper dere forstår.

    Både hverdag og høytider er veldig vanskelig for meg, spesielt hvis jeg feirer høytider hos noen og det forventes at jeg skal spise like mye som de andre. Da føler jeg at jeg mister kontrollen, og ender opp med å bruke dagen på å desperat telle kalorier. Og da har jeg ingen tid igjen til å kose meg og bare nyte. Det er vanskelig å spise sammen med andre, for jeg er enten redd for at de skal synes jeg er en gris som spiser så "mye" som jeg gjør, eller så er jeg redd for at de skal legge merke til eller si noe om at jeg spiser for lite. Det går bra å spise foran kjæresten min, for han er jeg veldig trygg på, han er min aller nærmeste som vet alle mine dypeste hemmeligheter.
    Når jeg trår på vekta, som jeg gjør hver eneste morgen, så bestemmer tallet hvordan dagen min blir. Mindre enn i går betyr en grei dag. Det samme tallet som i går betyr en vond dag. Og hvis tallet er høyere enn i går betyr en helt forferdelig dag, som starter med panikk, desperasjon, tårer og hyperventilering.

    Og selvom jeg har så mye negativt å skrive om sykdommen, så klarer jeg ikke å fri meg fra anoreksiens klør. Jeg vil ikke bli frisk, jeg vil være sykest mulig, en god anorektiker. Det er den eneste måten jeg føler meg vellykket på. Det er trist at det er slik, men jeg kan ikke noe for det. Jeg tror jeg fikk denne sykdommen fordi noen var vonde mot meg i barndommen. Hva som skjedde vil jeg ikke gå inn på. Men alle psykologene jeg har hatt sier at det er mest sannsynlig derfor jeg sliter såpass som jeg gjør i dag, med alt sammen som jeg har i bagasjen. Jeg aner ikke hvor mange timer jeg har brukt hos leger eller psykologer, men jeg vet at det begynner å bli mange, og mest sannsynlig er det mange timer igjen som jeg må igjennom.

    Så vær så snill, hvis du har tanker om at du ikke er tynn nok eller bra nok, så stemmer de ikke. Du er god nok og fin nok akkurat slik du er! Husk på det. Og ALDRI, ALDRI start å klusse med maten. Det er ikke verdt det.

  • 4

    JADA!

    Hei.

    Veldig kreativ overskrift må jeg si. Det bare ble slik, ettersom jeg ikke kom på noe bedre. Jeg håper dere får en fin dag, og at dere nyter de siste varme dagene før høsten virkelig starter. Her har det vært sol og 20 grader, så har passet på å sittet en del ute med boka mi. Jeg har forresten lest ut Linnea Myhre sin bok, og har nå startet på neste. Julie av Anne Karin Elstad, og den også må jeg faktisk anbefale til dere. Det er en serie på 4 bøker, som handler om tiden før, under og etter kriger. Bøkene følger en slekt gjennom alle de tidene, og det er veldige fine, men også spennende bøker.


    I dag så har jeg allerede rukket å omorganisere på soverommet (jeg elsker den slags jobber), gjort husarbeid og meldt Minna på kurs. Hun trekker sånn i båndet når vi går tur og jeg tror ikke det er bra for nakken hennes, så derfor velger vi å gjøre noe med det. Jeg syns det er en god investering. Minna skal jo tross alt leve for alltid!

    Ellers har jeg ikke så mye annet å melde om. Jeg er veldig sliten om dagen, og sover dårlig. Så selvom jeg har mange ideer til hva jeg kan skrive om, så klarer jeg liksom ikke å finne de rette ordnene å skrive. Men jeg prøver å følge opp med bloggingen, og skrive like jevnlig og godt som før.  Men i mine øyne skriver jeg ikke noe bra og alt jeg skriver er bare tull, og det er veldig trist. Jeg må alltid gjøre ting enda litt bedre. Men det varmer å høre fine ord om at jeg er bra nok fra mine nærmeste.


    Senere i dag kommer det er ærlig innlegg om hvordan det er å leve med spiseforstyrrelse for meg. Jeg håper det kan hjelpe folk til å virkelig forstå hvor vondt og vanskelig det er, selvom det er veldig vanskelig å finne de riktige ordene til å beskrive det. Men jeg har prøvd iallefall, så jeg håper dere vil lese innlegget, og at dere tenker dere om før dere starter å klusse med maten.

    Hva skal du gjøre i dag?

  • 5

    Slik ønsker jeg meg til jul, mamma!

    Et slik kamera har jeg ønsket med lenge! Helt siden jeg så det på bloggen til Maren Vik. Et Polaroid kamera. Det er jo så fint å kunne få bildet du tar rett i hånda. Jeg har tenkt til å henge opp bildene jeg tar med et slik kamera på kjøleskapet mitt. Da ser jeg de ofte, og de pynter opp på en fin måte, med gode minner og fine bilder.

    Se noe du vil ha på kjøleskapet ditt, ta et bilde, få ut bildet, se på det, og heng det opp. Ingen kabler, ingen USB, ingen PC.

    Kameraet kan kjøpes -HER-  :-)

    Gode Minner av svunne tider har definitivt en verdi. Av fester, venner, dager man ellers kanskje har glemt. Polaroidkameraet har automatisk blits og fokus. Det eneste du må velge er 1 av 4 lysinnstillinger. Bildene som kommer ut er i visittkortformat, 4,6 x 6,2 cm.

    Dette ble et stort, blinkende hint. Så mamma, da vet du en av tingene jeg ønsker meg til jul!

  • 2

    Tilbake blikk på 2013 / del 2

    Her kommer det flere bilder som jeg syns var så fine at jeg måtte dele de med dere :-) Håper dere liker dem!








    Meg, bror og nøtteknekkeren!


    Fine lillesøster Hella og meg.





    Dag og jeg hadde 3-års jubileum. Tenk at vi nå har passert 4,5 år! 



    Jeg smiler som vanlig til den kjekke fotografen min :-)





    Fine lille Minna som valp i armene mine 




    Det var de fineste bildene fra starten av 2013. Liker de veldig godt. Jeg valgte å ikke ta med bilder fra da jeg var innlagt, dere skjønner sikkert hvorfor. Det er jo ikke akkurat gode minner. Men! Neste gang det blir tilbakeblikk innlegg blir det fra Rhodos! Men skal ikke plage dere med for mange slike innlegg av gangen. Det kan jo bli for mye av det gode. Det er iallefall fint for meg å vise dere bilder jeg er ganske fornøyd med også, og ikke bare de som blir tatt nå om dagen, for de er jeg ikke akkurat fornøyd med. Jeg er jo oppblåst i ansiktet av medisinen som jeg driver å trapper ned på, og føler meg som er flodhest. Heldigvis finnes det noen fine bilder av meg også, som jeg kan dele med dere :-)

    Likte du bildene?


  • 0

    GOD MORGEN

    Hei og god morgen til dere alle

    Aller først vil jeg beklage at det har blitt så mange negative innlegg her på bloggen, og jeg håper dere holder ut med meg og det jeg skriver når jeg har det tungt. Jeg har bare funnet noen få ting som hjelper på humøret når jeg er langt nede, så da velger jeg å bruke dem for alt de er verdt. Ettersom det å skrive ned følelsene her på bloggen hjelper meg litt, så velger jeg da å gjøre det. Det er alle de små tingene som teller, ettersom de de store tingene ikke kommer så ofte. Det er hvertfall slik for meg. Selvom jeg også er en stor fan av store gleder i hverdagen.


    I dag er planene å vaske litt i leiligheten. Selvom det er et slit, så må det gjøres. Jeg vil jo ikke leve sammen med hybelkaniner, støv overalt og et berg av oppvask. Jeg tenkte også å ta en liten treningsøkt med styrke, etterfulgt av en lang tur med Minna. Også må jeg jo selvfølgelig prøve å knote litt mer med designet på bloggen, for jeg blir jo aldri fornøyd. Jeg er iallefall ikke det enda. Men med nok jobbing tror jeg det blir bra til slutt! Jeg håper at jeg og kjæresten klarer å kokke sammen en god middag, det er så koselig å stå sammen og lage mat mens vi hører på musikk. Også blir det nok en liten bit sjokolade(spragleknas er min favoritt om dagen) til dessert. Jeg har til slutt planer om å lese ut boken til Linnea Myhre som jeg startet på i går ; Evig Søndag. Den er så bra, ærlig og lett å lese. Det er veldig trist å lese om at hun har hatt det så tøft og vanskelig da. Men hvis du ikke har lest den så anbefaler jeg den sterkt! Har du lest boken? Hva syns du om den?



    Hva slags planer har du for dagen ?

  • 6

    BLOGG ANBEFALING / SOLBLIRSTERK.BLOGG.NO

    Hei! I dag har jeg brukt mye tid på bloggen, for å få tankene over på noe annet. Blogging er jo en veldig fin hobby, det syns ihvertfall jeg. Den tiden jeg har brukt på bloggen i dag, brukte jeg til å skrive innlegg som jeg kommer til å legge ut etterhvert, og jeg har prøvd å gjøre designet bedre/finere. Selvom jeg ikke fikk det helt til i dag. Det jeg prøver å endre er visst vanskelig. Spesielt når man ikke er så flink med koder og tall i den sammenhengen. Jeg har også tenkt til å lage enda en ny header i dag, ettersom jeg ikke ble helt fornøyd med den jeg har nå. Så det er bare å følge med, og gi gjerne tilbakemelding på den som kommer, og om dere liker den! Jeg vil gjerne høre hva dere syns :-)

    Men over til noe annet. Jeg vil gjerne anbefale en blogg som jeg liker veldig godt. Den er gjennomført og spennende, med en blanding av trening og kosthold, og litt psykisk helse som tema innimellom. Det er sikkert mange av dere som allerede har hørt om den, og som kanskje også leser den allerde. Bloggen jeg snakker om er SolBlirSterk.no. Hun skriver godt, tar veldig fine bilder, legger ut gode oppskrifter og tar opp viktige temaer av og til. Hun er et godt forbilde, og gir motivasjon til å ta vare på seg selv gjennom trening og kosthold. På bloggen hennes kan vi følge veien hennes mot Bodyfitness-scenen. Noe som er veldig spennende!



    I tillegg er hun jo fryktelig pen :-) Hun er åpen og ærlig, og lager veldig fin kunst som hun legger ut på bloggen av og til, i form av sterke bilder som hun maler. Så hvis du leter etter en ny blogg å følge, så burde du absolutt sjekke ut denne! Jeg er innom å leser ordene hennes og beundrer bildene hennes hver dag.

    Til slutt vil jeg ønske dere alle en fortsatt fin dag, og en fin uke

  • 2

    TANKEKAOS

    Jeg kjenner på meg at dette blir et følelsesladd innlegg, men jeg er litt desperat akkurat nå. Jeg håper det kommer til å hjelpe litt å få skrevet ned tankene mine.

    Det er så vondt å ikke klare å gråte. Jeg må finne nye måter å få ut følelsene som lagres i kroppen, og å lette på trykket innvendig. Jeg blir desperat og redd, for jeg vet at hvis jeg ikke får kanalisert de vonde følelsene, så kommer jeg til å gå på en skikkelig smell snart. Bloggen er en slags kanal, men jeg klarer ikke helt å kjenne på gleden som den skaper. Jeg blir aldri fornøyd med det jeg skriver eller bildene jeg legger ut. Jeg føler meg så mislykket.

    Jeg kjenner at jeg har blitt mer deprimert de siste ukene. Jeg står på kanten til stupet. Noen skritt nærmere, så kommer jeg til å falle ned til bunnen. Kanskje jeg trenger den innleggelsen som legen spurte om jeg trengte. Jeg har prøvd så lenge nå og holde hodet over vannet, og å ikke synke til bunnen. Kanskje jeg kunne trengt en liten pause fra alt sammen, en pause fra kaoset og alt ansvaret. Når jeg har det som verst er det vanskelig å finne motivasjon og energi til å klare alt som blir forventet av meg. Det å sminke meg og ta på meg klær jeg føler meg fin i koster så mye energi at jeg ikke orker det. Og hva er vitsen? Det meste blir vanskelig for meg når jeg er så langt nede. Alt blir et ork, bortsett fra noen få ting hvis jeg har nok energi til det, og hvis jeg har en relativt bra dag. Det å møte opp til alle avtaler er vanskelig. For meg er det slik at jeg må virkelig motivere meg selv for å klare å dra dit, og som oftest er det de 317 kronene som gjør at jeg drar. Og det er så dumt at det slik, for bare jeg kommer meg dit så er det veldig godt å få snakket om det som er vanskelig, og veien videre. Det er godt å føle på støtten og omsorgen jeg får hos legen og psykologen min.



    Når familie og bekjente spør hvordan jeg har det, så tar jeg på meg masken og gjemmer jeg meg bak den. Jeg sier nesten alltid at det går bra. Det er dumt, for jeg tror det hadde vært godt å kunne søke støtte hos de som bryr seg om meg. Også det å bare kunne dele med noen tror jeg kunne hjulpet. Men så er det slik at jeg ikke vil være til bry. Jeg orker  ikke å høre på den samme reglen som kommer hver gang. Om at det er bare å gjøre sånn og slik, og tenke mer positivt, så ordner alt seg og ting blir bedre. For det er ikke så lett! Da tenker jeg at "de skulle bare visst hvor hardt jeg har prøvd å gjøre de tingene, og mange andre ting, uten at det har hjulpet meg noe". Men jeg må si at der er bloggen veldig fin å ha. Både fordi jeg får delt med noen hvordan jeg har det, og jeg får så mange fine kommentarer og oppløftende ord. Bloggen gjør også at familien min får vite hvordan jeg egentlig har det, så jeg slipper å fortelle det direkte til dem. Selvom det kanskje er en enkel løsning for å slippe unna det i lengden.

    En dag kommer jeg nok til enden av tunnelen og ser lyset. Slutten på all sykdom og alt det vonde. Jeg håper innderlig det, at jeg slipper å ha det sånn her resten av livet mitt. Men det er slik det føles som akurat nå, at det er slik det kommer til å bli. Men vær så snill, la meg få slippe det. Jeg vil så gjerne ha muligheten til å smile og le, oppleve ting, reise og det klare å være litt spontan i hverdagen og bare finne på ting som jeg har lyst til å gjøre. Men angsten gjør at jeg ikke klarer det. Det blir for skummelt. Jeg har ikke energi til det. Det er slitsomt å ha det vanskelig. Man blir slapp og sliten av det. Det å ha det slik, det unner jeg ikke min verste fiende engang. Ingen fortjener å ha det slik, og jeg blir så trist av å tenke på hvor mange som egentlig sliter og har det vanskelig.

    En dag er det min tur

  • 6

    SUSHI OG LEGETUR

    I dag har vi vært litt rundt omkring, fra den ene butikken til den andre. Vi rakk innom Rema 1000, Kiwi, Vinmonopolet og Apoteket. Det er nemlig ingen butikken i nærområdet her som har alt vi (jeg) trenger av varer og ting. Så da må vi litt rundt omkring. Men det gjør egentlig ingenting, for vi handler alltid inn for en hel uke av gangen, så da slipper vi å reise på butikken noe mer iløpet av uka. Det er både smart og økonomisk. I starten er det vanskelig, hvis man er vandt til å kunne reise når man vil i uka for å hente småting man får lyst på. Men det handler rett og slett om planlegging, og det å kjenne seg selv og vanene sine. Vi for eksempel, lager en plan for hver dag i en hel uke, om hva vi skal ha til middag. Da kan vi handle inn deretter. Vi gjør mest dette for min del, da spiseforstyrrelsen trenger å ha mest mulig kontroll, og vil da vite hva jeg kommer til å putte i meg til middag. Men jeg liker også å ha det slik, selvom jeg må legge til at vi ikke alltid følger planen 100%. Det skal være lov til å ha lyst på noe annet den dagen, eller ombestemme seg :-)

    Men iallefall. Vi endte opp med en veldig enkel løsning i dag, da vi begge er litt småsyke og slitne. Så da ble det sushi! Jeg syns det er godt, men jeg spiser det ikke så ofte. For jeg takler egentlig ikke rå fisk eller kjøtt. Også er det mange ting jeg syns er bedre enn sushi. Jeg tror den beste maten jeg kan få er helstekt kalkun på nyttårsaften, med alt det deilige tilbehøret. Nam! Hva er din yndlingrett ?



    Jeg var også hos legen i dag, og det både så og hørtes ut som hun ble bekymret over det jeg sa. Hun spurte meg om hvordan jeg har det, og da hadde jeg ikke sjangs til å klare å finne ord for å beskrive hvordan det er. Hvor jævlig det er nå. Så da svarte jeg bare "vet ikke". Hun spurte meg om en del andre ting også, og jeg svarte så godt og ærlig som jeg klarte. Legen min er så snill og god. Hun tar seg tid til å snakke med meg om det som er viktig for meg, og hun er veldig lett å snakke med og åpne seg for. Det jeg syns var mest vanskelig med timen var når hun spurte meg om jeg trodde jeg trengte en innleggelse. Det var ikke vanskelig fordi jeg er redd for å bli innlagt uten min vilje. Det var vanskelig fordi jeg ikke vet om jeg burde takke ja eller nei. På en måte hadde det vært veldig godt å få en pause fra alt sammen, og ha noen som passer på meg hele tiden. Men samtidig så vil jeg jo helst være hjemme sammen med Dag og Minna, for hvordan skal jeg klare meg uten dem ? Jeg er avhengig av de to :-) Også er jeg selvfølgelig redd for å miste kontrollen. Jeg er litt sta, jeg vil gjøre som jeg selv vil. Og det er noen ting jeg er avhengig av å ha hver dag, som kaffe, røyk, saft uten sukker, sukkerfrie drops og internett. Jeg er veldig redd for at de nekter meg å ha de tingene med meg hvis jeg blir innlagt.

    Men vi får se. Hvis jeg kjenner at behovet for en innleggelse øker, så kommer jeg til å si ifra og takke ja til det. For jeg vil ikke dø, ikke egentlig. Det er vanskelig å være en fare for seg selv og sitt eget liv, det har jeg dessverre opplevd før, men denne gangen kjenner jeg at det er annerledes. Jeg har lyst til å leve!

  • 11

    KONKURRANSE / Vinn et skjerf fra Nelly

    Hei!

    Nå er det på tide med en ny konkurranse her på bloggen igjen. Det er jo kjempelenge siden forrige gang! Jeg har tenkt til å ordne flere konkurranser etterhvert :) Håper dere liker det! Denne gangen har dere muligheten til å vinne et kjempefint skjerf fra Nelly.com. Jeg liker det så godt, og som dere ser på bloggen min så er jeg veldig glad i lyse farger. Derfor tenkte jeg at jeg ville gi dere muligheten til å vinne dette :) Jeg kommer til å trekke vinneren på mandag neste uke, den 1. september.






    For å være med i konkurransen må du :

    ♥ Like Norahvem.blogg.no på Facebook.
    ♥ Legge igjen en kommentar på dette innlegget der du skriver 3 positive ting om deg selv, og selvfølgelig e-post adresse og navn.

    Lykke til!

  • 6

    Tilbakeblikk på 2013 / Del 1

    Her kommer noen bilder jeg liker veldig godt fra starten av 2013 som jeg vil dele med dere. I fjor var vi flinke til å ta mange bilder. Vi levde litt i vår egen boble i Kvernhusveien på Lillehammer. Men vi hadde det greit, og vi hadde akkurat fått vårt lille sjarmtroll i familien. Hun ga oss så mye glede og så mange smil. Og det gjør hun fortsatt, og kommer alltid til å gjøre det



    Jeg har tenkt litt på om jeg skal bruke dette bildet som header. Hva syns du ?



    Det ble tatt mange bilder til bloggen. Her er ett av dem.


    Jeg har fått mange blomster av mamma siden jeg flyttet for meg selv, men jeg har dessverre ikke arvet hennes grønne fingre. Derfor kaktus, som ikke trenger så mye stell.



    Mine fine. Sneik meg inn til dem på morgenen og tok dette bildet.


    Dette bildet er fra desember, da jeg feiret bursdagen min på Egon sammen med familien min. Her er jeg og lillesøster :)


    Vi var flinke til å kose oss. Det er vi forsåvidt fortsatt.


    Minna passer på meg mens jeg sover 


    Kjæresten min er så utrolig fin



    Nurket vårt.



    Likte du bildene?

  • 2

    Tvangstanker. Sykdommen bestemmer.

    Mange som er psykisk syke opplever å ha forskjellige "stemmer" i hodet som forteller dem ting. Det er ikke slik at jeg "hører stemmer", jeg vet at det er min egen stemme og mine egne tanker. Men det er sykdommen som snakker til meg. Det kan være blandt annet angsten eller spiseforstyrrelsens stemme. Slik er det ihvertfall for meg, det er de som får meg til å tenke vonde tanker. De rakker ned på meg, og forteller meg ting som ikke er sant. Men de sier det så mange ganger, at til slutt begynner jeg å tro på dem. De sier at jeg MÅ gjøre forskjellige ting, ellers kommer alt til å gå galt, at jeg kommer til å miste kontrollen hvis jeg ikke hører på dem. Når jeg har veldig angst sier de til meg at jeg kommer til å dø, at nå kommer vi til å kræsje bilen, hvis jeg går ute alene når det er mørkt kommer noen til å angripe meg, hvis jeg ikke har spist noe før jeg skal til butikken så kommer jeg til å besvime, osv. Nå kommer det til å skje noe forferdelig. Men for meg, så er det spiseforstyrrelsens stemme som er sterkest. Den roper til meg hvis jeg gjør noe som den ikke liker, eller hvis jeg ikke har vært "flink nok". Spiser jeg for mye sier den at jeg må trene for å gjøre det godt igjen, går ikke vektpila i den retningen den vil, eller ikke fort nok nedover, så blir den sint. Da må jeg straffe meg selv. Og slik fortsetter det i det uendelige. Gjør jeg noe feil så skriker den til meg. Dden gir meg sterke og vonde psykiske følelser i kroppen, mens den terroriserer meg med den ene jævlige glosen etter den andre. Det gjør så vondt. Og nesten uansett hva jeg gjør, så er det feil eller ikke bra nok. Stemmene begrenser meg og livet mitt veldig, og det er så urettferdig. Det blir nærmest en form for tvang.



    Forhåpentligvis blir det annerledes når jeg en gang blir friskere. Det hadde vært godt å kunne tenkt bare mine egne tanker, "friske Noras" tanker og ikke tanker som sykdommen skaper. Nå som jeg er så deprimert, så tenker jeg helt ærlig at jeg aldri kommer til å bli frisk. At det bare kan gå en vei, og det er nedover. At jeg kommer til å bli dårligere. Jeg håper jo inderlig at det ikke sant, men hva som er sant eller ikke vil vel tiden vise meg. Alle har troen på meg, og alle forventer at jeg skal bli frisk. De forventet vel egentlig at jeg skulle blitt bedre for lenge siden. Men nå har det uheldigvis vært slik at når den ene lidelsen har blitt litt bedre, så kommer de andre lidelsene og tar over. De tar over for hverandre, overlapper hverandre, slik at jeg aldri skal få lov til å bare ha et normalt og godt liv. I de siste årene så er den perioden jeg var på Rhodos som har vært best, og det var selvom jeg slet med angst og maten da jeg var der også. Men på en måte følte jeg meg bedre enn jeg har gjort så lenge jeg kan huske tilbake.

    En dag skal jeg få lov til å føle meg lykkelig og frisk.

  • 12

    LADY IN RED

    Hei og god morgen. Gårsdagen ble en fin dag, noe jeg sårt trengte nå i denne vanskelige tiden. Men jeg må si at i dag er jeg litt lettet over at det er tilbake til hverdagsmodus. Selvom jeg elsker lørdager, så er det noen ting som er ganske vanskelig med dagen. Jeg har fått tillatelse av meg selv til å spise akkurat hva jeg har lyst på, og litt større mengder enn jeg får i meg i hverdagen. Men det gir meg angst når jeg velger å gjøre det, angst for at vektpila skal skyte i været og ødelegge alt. Den gjør heldigvis ikke det, og jeg vet egentlig at det er slik. Men det er allikevel vanskelig.






    Jeg stiller som vanlig opp og poserer i sofaen på bildene over.

    I dag har jeg tenkt å prøve å få satt inn den nye headeren, som jeg og kjæresten ordnet i går kveld. Det er det samme bildet som jeg hadde på den forrige, men det er allikevel gjort forandringer, og jeg håper dere kommer til å like den. Hvis jeg en gang i fremtiden blir fornøyd med et nytt bilde som blir tatt, og syns selv at jeg ikke ser forferdelig ut på det, så kommer jeg nok til å bytte ut bildet. Men det kommer nok ikke til å skje med det første. For selvom jeg legger ut en del bilder av meg selv for tiden, så liker jeg dem ikke. Jeg syns jeg ser forferdelig ut, og det eneste jeg er passelig fornøyd med er håret mitt. Dere er så snille som legger igjen fine kommentarer om utseendet mitt, og jeg må si at det varmer hjertet mitt og får meg til å føle meg bedre. Så tusen takk for det!

    Bloggen har virkelig blitt en hobby som jeg liker godt. Den gir meg mye, og det er så godt å få skrevet ned tankene mine. Jeg bruker noen timer hver dag på å skrive innlegg, jobbe med designet og diverse andre ting. Men det syns jeg bare er fint. Noe må jeg jo bruke dagene mine på, og da er det fint å kunne bruke dem på noe jeg liker å gjøre. Jeg begynner å bli fornøyd med blandingen av hva slags innlegg jeg legger ut. En blanding av hverdags innlegg, og noen litt dypere og ærligere innlegg. Det er viktig for meg at det ikke blir for mye av det ene eller det andre, og jeg føler jeg har funnet en balanse mellom dem som passer meg. Så jeg håper dere er enige i det? Bare rop ut hvis dere syns jeg burde gjøre noe annerledes. For selvom jeg har bloggen mest for min egen del, så er det viktig for meg å ta vare på leserne mine.

     Jeg er ganske sliten i dag, det ble ikke så mye søvn i natt. Så nå slenger jeg meg ned i sofaen, med en god film og litt frokost. Håper dere alle får en fin dag i dag 

  • 9

    TO VENNER I ROSA





    Hei! I dag valgte både Minna og jeg å kle oss i rosa. Det har alltid vært min favoritt farge, i tillegg til lilla, og det er det fortsatt :-) Jeg har både hatt rosa og lilla rom i oppveksten, og jeg bruker fortsatt litt klær i de fargene nå mange år senere. Minna har et utvalg av lilla, rød og rosa seler. Så vi bytter litt på, selvom det som oftest blir den rosa. Hun er jo lille jenta mi! Hun kommer alltid til å være det i mine øyne. Dag og jeg har snakket om det, men da sa jeg at "når hun blir 15 år gammel, så skal hun få lov til å bli voksen".

    I dag har vi sett på Cesar Millan på tv. Jeg syns han er så flink, og jeg lærer alltid noe nytt når jeg ser på han og hvordan han behandler hundene. Vi har for eksempel hatt problemer med å klippe klør en stund, det likte ikke Minna i det hele tatt og blir veldig urolig. Men etter å ha sett på hvordan han oppfører seg og forholder seg til hundene, så gikk det mye bedre på første forsøk når vi prøvde hans metode i dag. Så nå er det bare å være konstante på det vi har lært, så kommer det til å gå lett som en lek til slutt. Det er noen andre ting vi også har tenkt å jobbe med, men vi tar en ting om gangen. Sakte men sikkert. Nå høres det sikkert ut som Minna er den problemhunden, men det er hun absolutt ikke! Hun er veldig, veldig flink til mange ting. Hun er også snill, tålmodig og utrolig nydelig

    Dette ble jo nesten en lørdagshilsen fra Minna dette :-) Nå skal vi ut å gå en lang tur i finvært, før vi starter lørdagskosen for fullt Noen av stikkordene for kvelden blir : levende lys, musikk, god mat, godt å drikke, og til slutt litt sjokolade. Jeg er absolutt en sjokolade elsker!

    Er det flere der ute som elsker sjokolade ?

  • 2

    GOD MORGEN

    Hei! Jeg ville bare titte innom for å ønske dere en god morgen





    I det siste har jeg sovet litt dårlig. Det er dessverre en bivirkning av epilepsi medisinen, og jeg håper det går over etterhvert. Men selvom jeg våknet tidligere enn jeg skulle ønsket, så gikk det ganske bra i dag ettersom det er lørdag :) I dag er det kun avslapning på planen, en lang gåtur og kanskje litt husarbeid. I kveld blir det kos! Med ost, kjeks og vin, med en film til.

    Hvilke planer har du for dagen ?

  • 0

    Flowers and candles







    Maten ble god og kjæresten var flink grillmester, mens jeg lekte fotograf. Bildene over er resultatet. Middagen ble spist sammen med et glass vin og levende lys. Jeg er fornøyd med at jeg har gjort det beste ut av en dag som egentlig var veldig vanskelig. Motet steg noen hakk etter å ha vært hos psykologen. Hun sa de riktige tingene, og jeg velger å stole på henne. Neste uke blir det forresten en konkurranse her på bloggen, hvis jeg husker det da. Håper dere får en fortsatt fin kveld!

    Så hva syns dere om bildene? 


  • 2

    Oppløftende time hos psykologen

    Hei. Jeg er litt stolt av meg selv, for jeg kom meg til psykologen allikevel. Jeg fant nemlig ut at jeg hadde noe viktig jeg måtte snakke med henne om, og det var så mange ord som måtte bli sagt at jeg ville ta det ansikt til ansikt. Kjæresten fulgte meg i taxien, så da ble det litt lettere å dra dit. Han er så snill som vil gjøre det for meg, følger meg til alt mulig og er med i timen til og med. Han innrømte at det er litt kjett, men det skjønner jeg godt! Jeg syns det er litt vanskelig å ta taxi alene, fordi sjåførenene kan ikke veien eller gidder ikke å bruke gps, så da ender det alltid med at jeg må beskrive veien. Og det er ikke så lett for meg som ikke har stedssans i det hele tatt. I tillegg kjører de jo som noen griser, så jeg får jo dødsangst der jeg sitter, og venter på at vi skal kræsje i hver eneste sving.
    Det jeg ville snakke med psykologen om, hun er forresten veldig søt og snill, var at jeg vil slutte på en av medisinene jeg går på. Den gjør at jeg samler på vann i kroppen, noe som jeg takler veldig dårlig. Da føler jeg at jeg mister kontrollen over alt. Det er kanskje ikke så lett å skjønne for de som ikke sliter med det samme, men det er altså det jeg har vært så deprimert over den siste tiden. Noe så "lite" som at jeg har samlet på litt vann. Det er ganske rart, at noe så lite kan ødelegge så mye. Men jeg og psykologen ble ihvertfall enige om at det ikke er noen hensikt i å fortsette på den medisinen, hvis det bare gjør depresjonen sterkere. Men nok medisin prat for i dag!

    Timeplanen min holdes fortsatt full. Jeg tror det er det beste for i dag. Det eneste jeg kom på som jeg kunne gjøre som kunne hjelpe litt på rastløsheten er å vaske og rydde, hele leiligheten. Så nå tenker jeg at kjæresten blir fornøyd når han kommer hjem fra byen :-) Jeg har egentlig ikke energi til dette her, men jeg får prøve å gjøre så mye som jeg klarer. Så da setter jeg på litt høy musikk og setter igang så snart jeg er ferdig med å skrive dette innlegget. I morgen er det lørdag, som jeg alltid gleder meg så mye til. Bare en halv dag igjen å holde ut.

    Bildet er fra i fjor. Da var ting litt bedre. Her har dere et ekte smil til fotografen som står og tuller bak kameraet.



    I dag skal vi grille. Hvitløk og paprika pølser, og litt ytrefilet. Det blir stas! Med en god salat inntil og karbohydrater for gubben, så er jeg sikker på at det blir et vellykket måltid. Vi var ikke så flinke til å grille mange nok ganger til å tilfredsstille "grillelysten" i sommer, så da får vi ta det igjen nå i høst. Jeg syns det er litt morsomt at grilling, det er noe som mannfolka gjør. Det syns de er tøft. Men det passer meg ypperlig, ettersom jeg syns det er dødskjedelig. Men det går greit å se på da ;-) Det er jo ganske behagelig å sitte og ta seg et lite glass vin mens man venter på at maten skal bli ferdig. Og det er jo tross alt helg! Så da er det lov med et lite glass. Når vi er inne på alkohol så må jeg bare fortelle at naboen har vært i Hellas, han er jo gresk, og da kjøpte han med en liten flaske ouzo til oss. Det er farlige greier det. Haha! 

    Hva skal dere bruke helgen til? Jeg håper i alle fall at dere får en fin en, og at dere koser dere masse

  • 4

    Surr i systemet

    I dag fikk jeg en skikkelig dårlig start på dagen. Det blir nok en vanskelig dag i dag. Klump i brystet og magen, angsten river meg i filler innvendig. Depresjonen, som har kommet tydeligere frem i det siste, sniker seg sakte tilbake inn i livet mitt igjen. Jeg merker det godt. Jeg blir tung i kroppen og hodet, orker ingenting. En mørk sky henger over meg, og gjør sinnet mitt mørkt og trist. Det å dra ut av huset blir nesten et umulig prosjekt, det blir for vanskelig og for slitsomt. Jeg får lyst til å isolere meg, og flykte vekk fra den vonde og skumle verden. Spiseforstyrrelsen er hovedgrunnen til at de fleste dagene blir så vonde som dette. Når tallet på vekta ikke viser det jeg vil at den skal vise, men helt det motsatte, da raser verden min sammen og dagen blir helt ødelagt.

    Det irriterer meg at jeg ikke klarer å komme meg til psykologen i dag, for selvom jeg har frikort, så må jeg betale for de timene jeg ikke møter opp til. 317 kroner, fordi jeg er for dårlig til å dra. Det er etter min mening veldig urettferdig. Det er jo derfor jeg drar dit, fordi psyken min ikke er bra, også skal de utnytte det ved å ta betalt for at jeg ikke klarer å komme. Jada. Og jeg får så dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å dra. Det blir som å kaste penger i do. Jeg burde og skulle egentlig ha dratt dit. Men jeg prøver å ikke tenke for mye på det, slik som med de fleste andre ting også. Nyhetene orker jeg ikke se på, for det er jo så mye elendighet i verden. Jeg klarer ikke å måtte tenke på og være lei meg for det i tillegg til alt det andre. Jeg må ta en dag om gangen, ellers blir det for mye, og jeg blir stressa av alt jeg har å gjøre fremover. Selvom det ikke er så mye, så bruker jeg mye krefter på å grue meg til det lille jeg skal ut på. Legetimer, psykologtimer og sykehus turer. Det er det jeg må bruke livet mitt på. Hvorfor kan de ikke bare la meg være i fred!

    Jeg må prøve å tenke på de positive tingene jeg har i livet mitt. Det er bare det at jeg er så redd for å miste det fine jeg har, jeg er nesten sikker på at det kommer til å skje. For hvem orker å bruke tiden sin på meg? Fine, lille Minna vil vel ikke forlate meg? Den snille og gode kjæresten min? Familien min? De vil vel ikke forlate meg? Jeg orker ikke tenke på det. Jeg blir sint på meg selv som i det hele tatt tenker slike tanker.




    Det er skikkelig surr i systemet mitt i dag. Et farlig virus, som innfiltrerer de gode filene jeg har lagret, som jeg har jobbet så hardt og lenge for å opprette. Jeg må prøve å stå imot. Jeg må finne på ting, sette opp en stappfull timeplan for dagen, slik at det ikke blir mer tid til å tenke. Det er så fryktelig vondt å ha det slik som jeg har det nå. Og jeg håper dere skjønner hvor vanskelig det er å slite psykisk. For vi som gjør det sitter faktisk ikke bare på rumpa i sofaen og "nyter livet" mens NAV kaster penger etter oss. Slik er det absolutt ikke. Vi må kjempe en hard kamp hver eneste dag for å klare å holde hodet over vannet, og ikke synke til bunnen. Noen dager er heldigvis bedre enn de andre, og det er de dagene vi lever for. Slik er det iallefall for meg.

    Takk til dere som orket å lese hele dette negative innlegget. Det er egentlig ikke meningen å plage dere lesere med slike innlegg som dette. Jeg gjør det for meg selv, prøver å tømme systemet for vonde tanker og dårlig humør. Og jeg føler det hjelper, selvom det er i en liten grad. Men alle monner drar. En dag skal alt bli bedre, og jeg skal få lov til å leve livet og føle meg lykkelig. Det er jeg sikker på. Iallefall nesten.

    Kom gjerne med forslag til hva jeg kan fylle inn i timeplanen min for dagen, slik at jeg slipper å bruke så mye tid til å tenke vonde tanker

  • 4

    De små gledene

     

    Hei!

    Tusen takk for alle kommentarene jeg har fått i det siste. Jeg setter stor pris på at dere tar dere tid til å legge igjen noen ord til meg Det er en av de små gledene jeg har i hverdagen, som gir meg motivasjon til å holde ut og fortsette. Akkurat som den snille og gode kjæresten min, og den spretne og nydelige hunden min. Som når jeg får en meldig fra venner eller familie om at de er glad i meg. Når jeg sitter ute og nyter en kopp kaffe og en røyk. Og det å lage en god middag sammen med kjæresten, vi har det så moro når vi står å kokkelerer, mens vi hører på musikk. En av de beste tingene som finnes er å kunne le og smile, noen ganger kan det være vanskelig å få til, men de gangene jeg klarer det setter jeg så pris på! Det trenger ikke være stort og dyrt. Det er de små gledene i hverdagen som teller i lengden. Små lysglimt i en stor og skummel verden. Noen ganger tenker jeg på hvor godt jeg egentlig har det. Jeg har tak over hode, nok penger til å kjøpe både det jeg trenger og litt av det jeg har lyst på. Jeg har god mat på bordet hver eneste dag, og jeg har en familie som er glad i meg, og som tar vare på meg. Hva mer trenger jeg? Jeg tenker at jeg egentlig burde være mer enn fornøyd. Men så er det den psykiske helsa som ødelegger, og det er så dumt! Prøv å tenk på det innimellom, hvor godt vi egentlig har det her i Norge.


                                                                             
    Meg og den fine broren min. Syns du vi er like?


    Nå gleder jeg meg til lørdag! Teller sakte ned dagene, hver eneste uke. Ja, jeg vet at jeg er rar, men jeg tror nok det er flere som teller ned til helga enn meg! Ekstra god mat og litt godt å drikke i glasset. Denne gangen blir det grønnsaks og pasta form, med ostesaus! Haha, jeg slår virkelig til når jeg først kan spise det jeg vil! Alle dagene resten av uka kan jeg jo ikke spise noen ting omtrent, det er det den dumme stemmen i hodet mitt som bestemmer. Det er ganske rart med spiseforstyrrelser egentlig, hvor mye det ødelegger og hvor mye det styrer livet ditt. Jeg er så takknemlig for at jeg klarer å drite litt i den stemmen på lørdager, og nyte livet litt! Gleder du deg til helga ? :-)

    Kunne dere tenke dere konkurranser her på bloggen? Er det noe som dere er interessert i? Rop ut, så fikser jeg det på kort tid!

  • 5

    Ønskeliste!

    Hei til dere

    Nå som høsten kommer ønsker jeg meg noen nye tykkere klær, men jeg trenger også noen nye kjoler og andre ting.
    En av de sidene jeg pleier å handle mest på er Nelly.com. Her er noe av de jeg kunne tenke meg å kjøpe til meg selv, eller ønske meg av kjæresten :


     
    Strikket genser / Nelly.com                                                                             Slim draped dress / NLY Trend



     
    Powerstretch Denim / NLY Trend                                                                              Bukcled Chelsea Boot / NLY Shoes


     

    Scarf / NLY Accessories                                                                             Gunnel Jacket / Elvine



    Så det er noen av mine favoritter. Og jeg kommer nok til å bestille dem hjem iløpet av kort tid! Håper dere fant noe dere syns var fint!

  • 2

    Sliten.no

     

    Hei! I dag har jeg vært en god husmor og ordnet masse hjemme hos oss. Satt på 3 klesvasker, vasket kjøkkenet og vasket opp, kastet ødelagte sengetøy og laken, organisert soverommet bedre, og tørket støv og vasket alle overflater. Så det er jeg ganske fornøyd med :-) Jeg har knotet litt med bloggdesignet i dag også. Blir liksom aldri fornøyd, det er alltid noe som kunne vært bedre. Men jeg syns det er litt gøy å få til og ordne det selv også da! Det blir nok mye finere, bare jeg får litt tid på meg til å skjønne hvordan jeg skal få ordnet på alt sammen. Eller hva tror dere? Jeg håper dere legger merke til litt av det jeg gjør med designet ihvertfall, men jeg skjønner at ikke alt er like lett å se :-)

    Jeg håper dere likte bildene jeg la ut i forrige innlegg! Jeg prøvde å velge ut de jeg syntes var finest, selvom jeg egentlig syns at jeg var stygg på alle bildene. Men det får jeg ikke gjort noe med dessverre. Selvbildet mitt er og blir dårlig. Men jeg håper det blir bedre etterhvert. Jeg får iallefall litt selvtillit av bloggen, og det å skrive noe som så mange personer har lyst til å lese ,som samtidig er så personlig! Det setter jeg stor pris på, at så mange av dere vil titte innom bloggen min hver dag




    Resten av kvelden har jeg tenkt å bruke på å høre på litt musikk, gå en lang tur med Minna, se på film og kose meg så mye som mulig. Jeg håper ting blir bedre snart. Altså, ting har blitt litt bedre allerede, men jeg håper de blir helt bra igjen. Nå mener jeg ikke min psykiske helse, men problemet som oppsto for kort tid siden. Som sagt har det allerede startet å se lysere ut, og det blir nok bra igjen ganske snart  ♥ 

    Hva skal du gjøre i kveld?

  • 12

    Smil til fotografen!

    I dag har jeg altså gjort noe av det flaueste jeg har vært med på, på lange tider. Og det gjorde jeg kun for at dere skulle få se hårfargen min i dagslys, og fordi det var ute bildene ble best. Jeg ville jo ikke bare stå der rett opp og ned heller. Jeg har altså stått ute på plassen utenfor der vi bor, der det er mange andre enn oss som har vinduer vendt mot der jeg sto som en eller annen idiot å smilte til fotografen (kjæresten).  Men, men. Gjort er gjort, og spist er spist. Alt hva jeg gjør for dere leserne mine. Haha! Og jeg må bare få si, at akkurat det med "posering" tror jeg at jeg må øve en stund på. For herregud. Bare se selv.. Men jeg jeg gjorde et forsøk!







    Der har dere altså den nye hårfargen min. Hva syns dere ? Hva syns dere om bildene? 

  • 2

    God morgen

    Jeg ville bare titte innom for å ønske dere alle en god morgen ♥ 

    Nå begynner problemene som oppsto for en uke siden å roe seg og ordne seg. Det er nok helt i orden om kort tid, kanskje allerede før mandag. Det er lov å håpe :) Det er så vanskelig å ha det vondt over lang tid, for da begynner man å tro at det aldri kommer til å bli bra igjen. Jeg har fortsatt en lang vei å gå på veien til å bli frisk(ere), men jeg har fortsatt håpet om en frisk og fin fremtid.

    Her er en liten sniktitt på hvordan hårfargen min ble. Jeg er veldig fornøyd med å ha litt mørkere hår igjen, det er det jeg trives best med. Noen ganger pleier jeg å la fargen sitte i ekstra lenge, for jeg er så redd for at det ikke skal bli riktig. Men da pleier det jo selvfølgelig å bli altfor mørkt. Men denne gangen passet jeg på at det ikke var i lenger enn det som sto på esken, og det ble en veldig fin brunfarge! Jeg vet det ser ut som på bildene at det er forskjellige farger i håret, men det er altså bare lyset som gjør det. Kjæresten var jo så snill som ville farge håret mitt, og jeg må si at han begynner å bli veldig flink til det! Litt flaut at han er flinkere enn meg, så jeg må nok kanskje prøve å farge det selv neste gang, og lære meg det en gang for alle ;)



    Jeg håper dere alle får en fin dag

  • 4

    Min dag i bilder

    I kveld har jeg prøvd å kose meg mest mulig, og få opp humøret mitt etter i går.


    Vi har sittet ute med naboen og tatt et lite glass vin hver. Noe som var  veldig koselig!


    Jeg og Minna har klappet og kosa masse i dag mens Dag var på universitetet, og øvd på diverse triks som vi prøver å lære henne :-) Det tar tid, men jeg syns det er verdt det!


    Jeg har vært på blomsterslang i nabolaget vårt. Tok bare to små da, men de pyntet fint opp på kjøkkenet :)


     Vi har vært gått en lang tur, noe som Minna ble veldig glad for. Det var godt for både min fysiske og min psykiske helse. I kveld ble jeg faktisk spurt av nabojenta om jeg har lyst til å bli med henne å gå turer av og til. Og det takket jeg selvfølgelig ja takk til. Det tror jeg blir bra for meg. Både aktiviteten og det sosiale.


    Ellers har jeg sittet en del timer og jobbet med bloggen, og endret litt på designet. Dere ser sikkert noen små endringer?
    Men jeg gjorde faktisk en del, det er ikke så lett å se, men jeg er fornøyd for i dag :-)

    Hva har du gjort i dag? God kveld til dere alle! Skriver mer i morgen

  • 6

    Må masken være på?

    La oss snakke litt om det med å ta på seg en maske. Det er så enkelt for andre å si til oss som er psykisk syke at vi bare skal skjerpe oss, eller at det er bare å gjøre sånn og slik, så ordner alt seg. At det på en måte er som om vi velger selv om vi vil ha det slik eller ikke. Men slik er det absolutt ikke! Hvis man kunne sett på utsiden at en person har psykiske plager, hadde det da vært enklere og skjønt hvor vanskelig det egentlig er? For har man brukket benet, er skadet, syk eller lam, så er dette noe man ser. Man ser det utvendig. Men på en person som sliter innvendig, så er det ikke så lett å se eller skjønne hvordan den personen har det. Ihvertfall ikke om personen tar på seg masken sin. Derfor mener jeg at man kan ikke dømme folk ut i fra dette, for det kan være like vanskelig å slite psykisk som fysisk. Det kan faktisk være enda vanskeligere, spør du meg.

    Har man diabetes tar man sprøyter, har man influensa får man medisiner, og har man brukket benet får man gips og krykker. Så enkelt er det ikke med psykiske lidelser. Ja, man kan få medisiner for forskjellige ting, men det eneste dette gjør er å dempe symptomene på den egentlige grunnen til at man sliter. Angst, depresjon eller spiseforstyrrelse er ofte kun et symptom på noe som ligger under. Og det er derfor det er så vanskelig å komme seg ut av sykdommen, fordi man må virkelig grave dypt og lenge for å komme fram til den egentlige grunnen, og klare å bearbeide det som har skjedd.





    Masken blir en trygghet, som passer på deg og verner om deg. Det er i alle fall slik det kan føles, mens sannheten er at den er med på og skjule hvordan man egentlig har det. Du får ikke vist andre hvordan du har det, og da mister de muligheten til å kunne være der for deg og støtte deg. Men det er ikke lett å skulle kaste masken man gjemmer seg bak, for som sagt blir det en trygghet som skjuler hemmeligheten din. Det kan være veldig skummelt å skulle "tre fram" og si hvordan man virkelig har det.




    Mange som sliter psykisk føler at de må ta på seg en maske, for å skjule hvordan de har det, og det kan være mange forskjellige grunner til det. Det kan være hvis man ikke vil bekymre de man bryr seg om, som venner, kjæresten eller familien. Eller det kan være når man blogger, og man merker at leserne ikke bare vil lese om hvor mørkt og trist livet ditt er. Det kan kanskje høres litt teit ut, men man føler at man må på med masken, for å kunne holde på leserne sine. At det ikke skal gå i den samme deprimerte tralten, for å si det på den måten. Jeg vet ikke om det er flere som har det på denne måten. På en måte får jeg lyst til å lage meg en perfekt fasade på bloggen, så den kanskje blir litt mer interessant å lese, slik som de fleste toppbloggerne gjør. Men på en annen måte så vil jeg ikke det, for da blir ikke det jeg skriver ærlig. Og jeg vil ikke lure leserne mine til å tro at livet mitt er perfekt. Det tror jeg ingens liv er, selvom mange prøver å få folk til å tro det. Det er på ingen måte meningen å være frekk. Det er noe jeg faktisk lurer på : Hva slags blogg liker du best å lese? En ekte og ærlig en som for eksempel Maren Vik sin, eller en med en perfekt fasade som Fotballfrue sin?


    Noen ble kanskje overrasket da jeg startet å virkelig være ærlig her på bloggen. Da jeg startet å skrive om hvordan jeg har det og hva jeg sliter med. Fram til da følte jeg at jeg måtte skjule problemene mine, så folk ikke skulle se ned på meg eller prøve å unngå meg. Det er veldig vanskelig å skulle fortelle andre hvordan man egentlig har det, og derfor er det dessverre mange som velger å heller ta på seg en maske enn å måtte dele dette med andre. Jeg føler jeg har kommet ganske langt nå som jeg klarer å fortelle hvordan jeg har det. Litt av det iallefall, for jeg tar også på meg masken av og til, for det kan noen ganger være enklere enn å ikke gjøre det. Eller det kan ganske enkelt være godt av og til.

    Dette ble et rart og rotete innlegg. Men hva så egentlig? Jeg har fått delt det jeg hadde på hjertet, og det var veldig godt. Håper dere alle har fått en fin start på uken

  • 0

    Tanker om søvn

    Tankene spinner, fra den ene tanken til den andre. Det er så vanskelig å kontrollere disse tankene, og de vil ikke roe seg ned om jeg prøver veldig hardt engang. Spesielt om kvelden kommer de og skal plage meg slik at jeg ikke får sove, og når jeg først klarer å sovne så kommer marerittene på rekke og rad. Da våkner jeg av dem etterhvert, og tankene kommer dalende ned i hode mitt igjen og gjør det vanskelig å skulle sovne på nytt. Så når jeg omsider våkner tidlig på morgenen, etter en ganske hakkete søvn med mange oppvåkninger, føler jeg meg ganske utslitt. Og søvn skal liksom være noe man skal kunne glede seg til, søvnen skal være en god og avslappende ting man skal kunne se frem mot. Aller helst skal man også føle seg litt uthvilt etterpå, slik at man er klar til å ta fatt på en ny dag når man våkner. Man skal ikke være nødt til å slappe av og helle nedpå kaffe for å klare å få noe ut av dagen. Det er ganske frustrerende. Ihvertfall når man har slitt med søvn, og måttet bruke medisiner for å få litt søvn så lenge man kan huske tilbake av livet sitt, for å klare å få sove. For min del måtte jeg starte på medisiner kanskje i 14-15års alderen. Jeg husker veldig lite av fortiden min, men det begynner å bli noen år nå. Noen sier kanskje at jeg burde prøve å slutte å gå på medisiner, at det er avhengighetsskapende, osv. Men da kan jeg si dere at det har jeg allerede prøvd. Da fikk jeg nesten ikke sove i det hele tatt. Jeg klarte ikke å få sove før kanskje kl 5-6 om morgenen, og da fikk jeg kun sove noen få timer. Det slet meg helt ut, så da måtte jeg bare starte på medisiner igjen. En ting som gjør det vanskelig for meg å sove nå også, er epilepsi medisinen min. Det er en bivirkning at den gjør det vanskelig å sove godt.

    På bildet under ligger jeg sliten på sofaen etter mange netter med dårlig søvn.




    Og nei, jeg sover ikke noe på dagen, selvom jeg kanskje kunne  trengt det av og til. Jeg passer på å være aktiv og gå en tur hver dag - har hund som gjør at jeg må gå tur, selvom jeg kanskje ikke alltid har like lyst. Jeg slutter alltid med kaffe relativt tidlig på dagen/kvelden slik at det ikke skal ha noe å si for søvnen min. Og jeg har en ganske stabil og fin døgnrytme, ifølge meg selv. Så da slipper dere å komme med råd som jeg har fått hundretusen ganger før. Men har dere noen andre råd enn de som står her tar jeg de gjerne imot.

    Sov godt!

  • 4

    Litt av hvert

    I dag har det virkelig ikke skjedd mye. Ingenting som helst, egentlig. Jeg har røyket masse, grått noen skvetter, drukket mye brus uten sukker, hørt på musikken min, vært på butikken og fått handlet inn til hele uka, og sittet å glodd inn i skjermen resten av tiden. En relativt usunn dag. Men akkurat i dag så klarer jeg ikke bry meg. Av og til blir det slik. Man kan jo ikke klare alt heller. Og det var forsåvidt ganske godt å klare og gråte litt igjen. Jeg vet ikke hva som gjør det, om det er medisiner eller at jeg prøver å stenge ting inni meg. Late som om ting ikke er som de er. Men jeg klarer ikke å gråte lenger. Jeg kjenner det på meg at det hadde vært godt å gråte litt av og til, få ut noen av følelsene som bygger seg opp inne i meg, men det går bare ikke. Ikke misforstå, jeg VIL jo ikke gråte, men av og til så trenger man det. Slik er det bare. Men endelig, i dag kom tårene. Og trykket letnet litt i brystet og magen min, kroppen og sinnet føles litt lettere.




    Men, ja. Nok om gråting. I kveld eller i morgen tenkte jeg å få kjæresten min til å farge håret mitt, slik at det blir den fargen jeg liker best å ha det i. Det er omtrent slik som på bildet over. Jeg klarer ikke å farge håret mitt selv, så derfor må kjæresten trå til. Men har aldri prøvd heller, så hvem vet. Kanskje jeg legger ut et bilde så dere får se hvordan resultatet blir. Mine nærmeste blir mast på for å få farget håret mitt med gjevne mellomrom. Jeg har jo ikke råd til å gå til frisør. Eller, jeg tar meg ikke råd til det, heter det kanskje heller. Jeg prøver nemlig å spare mest mulig av pengene mine, slik at jeg en gang kan få oppfylt drømmen min. Nemlig å eie min egen leilighet, og slippe å leie. Og da er det jo noe som heter egenandel, og alt det der. Så da må sparegrisen tas frem, og budsjettet må skrenkes inn litt. Jeg syns det å leie leilighet og ikke eie selv, er litt som å brenne opp penger. For hvis man eier, så får man brukt pengene sine til å nedbetale på noe som til slutt blir ditt. En leilighet som du bestemmer helt og holdent over, og du kan gjøre hva du vil der. Vil du ha rosa vegger, så maler du det rosa. Slik er det ikke når man leier. Det er det jeg tenker om den saken, og som dere skjønner, så gleder jeg meg veldig til å kunne eie noe eget en dag!

    Jeg ønsker dere alle en fin kveld og en god natt

  • 8

    Kveldstur







    Vi har en liten runde i nærområdet her hvor vi bor, på 2 km, som vi går nesten hver eneste kveld. Det er så beroligende og koselig! Det å gå en tur får meg i bedre humør, og jager bort vonde tanker for en stund. Har dere det slik ? Jeg trenger virkelig å gå turer nå som jeg sliter veldig. Når man er deprimert er det viktig med fysisk aktivitet.

    Jeg håper virkelig at jeg får ordnet opp i problemet som har oppstått, og at jeg får det bedre så raskt som mulig. Etter sjokket som kom i dag tidlig, klarte jeg å roe meg litt ned, og jeg har vært litt apatisk de siste timene. Vi prøvde å se på litt komedie, men jeg klarte virkelig ikke å få fram et eneste smil. Dette var litt av en nedtur. Men som sagt, forhåpentligvis ordner det seg snart!

    Jeg lurte på om dere kunne legge igjen en kommentar, og skrive litt om hva dere ønsker å lese om her på bloggen. Hva slags tema dere liker best at jeg skriver om? Psykisk helse, bilder, om hverdagen min, eller hva som helst annet. Jeg vil jo gjerne ha en så bra blogg som mulig, og skrive så godt som mulig. Aller helst vil jeg jo skrive om ting som kan interessere andre, samtidig som jeg får et utløp for følelsene og tankene mine. En god blanding av de to. Jeg hadde satt veldig pris på tilbakemeldinger angående det!

    Så, hva tenker dere? Hva ønsker du å lese om?

  • 2

    Mørket

    Jeg vet ikke hvordan jeg skal få forklart hvordan jeg har det akkurat nå. Det er helt forferdelig. Det har skjedd noe den siste uken, hva det er vil jeg ikke gå inn på, men jeg vet ikke hvordan jeg skal takle følelsene det bringer med seg. Det føles som om jeg har fått et hardt slag i hodet, og så ett i magen. Det blir vanskelig å puste, og etterhvert begynner jeg å hyperventilere. Halsen snører seg sammen, og det føles som om jeg blir kvalt. Så kommer tårene. Store, salte tårer, som ikke vil slutte å renne nedover kinnene mine. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg igjennom dette, eller hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har lyst til er å grave meg ned under dyna, og ikke komme ut før verden blir overkommelig å leve i igjen. Jeg får lyst til å slå hodet i veggen og kaste ting rundt meg. Egentlig har jeg aller mest lyst til å bare ende alt sammen, og dø ifra all denne smerten, men samtidig så kan jeg ikke det. Jeg kan ikke. Både fordi jeg egentlig har veldig lyst til å leve, leve til jeg blir gammel og grå. Men også fordi jeg har et stort ansvar. Jeg må ta vare på lille Minna. Jeg vil ikke forlate henne alene i denne store, skumle verden.

    Jeg har tatt meg to røyk for å prøve å gjøre ting bedre, og jeg har satt på fin musikk for å prøve å roe meg ned. Musikken har hjulpet meg igjennom mørke tider før. Det hjelper meg å få tømt meg for alle tårene jeg har lagret opp den siste tiden. Også skriver jeg dette innlegget, for å få tømt meg litt for følelser og tanker. Det hjelper å skrive, som jeg har sagt før, så er det å få skrevet ned tankene mine en slags terapi. Så derfor gjør jeg det nå, nå som jeg trenger det mest. Men jeg må beklage at det ble så mørkt og negativt. Heldigvis har jeg lille Minna og den snille, omtenksomme og forståelsesfulle kjæresten min. Som har vært der for meg så mange ganger før, og hjulpet meg igjennom tunge stunder.

    Jeg har troen og håpet på at jeg skal komme meg igjennom dette også, og jeg har prøvd å fikse på det som fikses kan, for å ordne opp i denne situasjonen. Så forhåpentligvis ordner det seg iløpet av så kort tid som mulig. Takk for at dere holder ut med meg, og alt det vonde som jeg deler med dere her på bloggen.

  • 1

    Tanker. Og heia veganere!

     

    I det siste har vi startet å se på Mot i brøstet! Det er morsomt det. Og det er jo så artig å se klær farger , teknologiog, og alt det andre de hadde på 90-tallet. Og Nils, Karl og Henry er jo så gode. Har dere sett på Mot i brøstet?

    Men det jeg hadde tenkt til å skrive litt om i dag, er hvordan det er å gå til psykolog for meg. Det er kanskje ikke så lett å se for seg hvordan det er å måtte gå til en psykolog eller psykiater en eller flere ganger i uka, før man har opplevd det selv. Det er hardt arbeid og veldig slitsomt. Det å måtte snakke om og starte å bearbeide vonde ting tar på både på kropp og sjel. Jeg har gått til psykolog i mange år nå, det føles ialle fall som mange. Jeg startet opp hos BUP på Lillehammer i tenårene, da jeg slet veldig med depresjon, spiseforstyrrelse og traumer fra barndommen. Det gjør jeg jo forsåvidt enda, men jeg har fått snakket ut om forskjellige ting, og startet å bearbeide traumene mine. Men det tar lang tid. Ting tart tid.

    Det å gå til psykolog er både godt og vondt. Det er vondt fordi man blir sliten, i dårlig humør, det er mange følelser som vekkes, og man må grave i vonde minner. For eksempel om man har angst, blir man presset til å gjøre ting man syns er vanskelig. Det som er godt med å gå til psykolog er jo at man får "lettet litt på trykket" innvendig, man får tømt seg for frustrasjon, sinne og sorg. Det er en person som bryr seg om deg, som ønsker at du skal få det bedre, og som vil prøve å hjelpe deg med det. En person som lytter, og som veileder deg igjennom vonde tider. Jeg har også blitt introdusert for mindfulnes, noe som hjelper meg å slappe av og få ro i kroppen. Hvordan det fungerer kan jeg skrive om en annen gang.

    Hvis man sliter psykisk er det veldig godt å ha en venn som kan være der for deg, i gode og vonde tider. Min beste venn, bortsett fra kjæresten da, er min lille hund Minna. Hun støtter meg, trøster meg og lyser opp dagen min. Hun får meg til å smile, noe som er veldig godt i en ellers grå hverdag.






    I tillegg til alle disse tankene har jeg en forespørsel. Visste dere at i 2008 ble 80 milliarder dyr drept, kun for å tilfredsstille kjøttlysten i USA !? Så forespørselen min er; kunne du tenke deg å ha EN kjøttfri dag i uka? Det er ikke vanskelig i det hele tatt, for hvis du tenker deg om, er det mange gode matretter som ikke inneholder kjøtt. Poenget mitt er at vi ødelegger jordkloden vår, fordi vi absolutt MÅ ha kjøtt hver eneste dag, gjerne i hvert eneste måltid. Bare tenk litt på det, ok ? Jeg er ihvertfall klar til å ha kjøttfri dag hver søndag heretter. Heia veganere, sier jeg!

  • 6

    Endelig lørdag!

    Nå har lørdag endelig kommet. Dagen i uka som jeg hele tiden gleder meg til og teller ned dagene til. Det er nemlig kosedagen min. Den dagen jeg kan spise akkurat hva jeg vil (nesten), og ta meg noen glass med vin og bare kose meg. Det er den dagen i uka jeg som oftest klarer å le aller mest, og hvor jeg klarer å legge bekymringene litt til side og slappe av.  Den dagen da det spilles musikk, spilles spill, koser oss med naboen og kanskje ser på en komedie eller to. Som dere skjønner er denne dagen viktig for meg. Det høres kanskje litt teit ut, men lørdager er en av de tingene som gjør at jeg klarer å holde hodet over vannet, og ikke synke til bunnen. Et lite lysglimt i hverdagen :)



    Her er noen bilder fra lørdagskvelder i sommer da det enda var varmt og godt å sitte ute. Og som dere ser, så koser vi oss :) Jeg fikk penger til hagemøbler av mamma, så da dro vi rett til IKEA og fikk kjøpt et bord og to stoler slik at  vi nå kan sitte ute sammen. Før var det bare en stol der som hørte til leiligheten da vi flyttet inn, den svarte på bildet som jeg sitter på, så jeg må si det er veldig godt å ha ordentlige møbler. Fine er de også! Eller hva syns du?








    Her i huset bruker vi store glass! Jeg fikk nemlig to krystall glass av kjæresten på bursdagen min da jeg fylte 21 år. Jeg som er litt lat av meg liker de veldig godt, for da har jeg vin nok til en hel kveld i ett glass, så da slipper jeg å gå og fylle på. Haha!





    Håper dere har en fin helg og at dere koser dere ♥ Og tusen takk for alle de fine kommentarene jeg har fått i det siste. Dere er så snille og gode mot meg!

    Forresten, hva gjør dere i kveld ? :)

  • 2

    Når angsten blir bedre, kommer de andre plagene fram

    På fredag forrige uke var jeg hos psykologen min for første gang etter ferien, og da snakket vi om noe som jeg syns var ganske interresant. For nå som jeg har begynt på enda en medisin mot den sterke angsten min, så kommer depresjonen og spiseforstyrrelsen tydeligere fram. Da er det viktig at de to ikke tar helt over. Det er viktig å prøve å finne riktig kombinasjon når det gjelder medisiner, og det er viktig å prøve å kontrollere de to tingene, slik at de ikke "blomstrer videre opp" og blir mye værre. Jeg husker ikke akkurat hvordan hun sa det, men jeg har nå prøvd å forklare det best mulig, selvom det kanskje ikke er så lett å forstå hva jeg mener.



    Angsten har faktisk blitt litt bedre etter at jeg startet på medisinen. For fra å ikke tørre å hente posten, eller å sitte rett utenfor døra og røyke, så tør jeg nå og snakke med naboen og bli med til Sverige på tur. Jeg har nemlig veldig angst for å både kjøre bil og sitte på i bil. Så jeg syns jeg var flink som klarte og turte å sitte på og bli med på en så lang og ukjent kjøretur. I bilen føler meg veldig utrygg, og at jeg ikke har noen kontroll over hva som kan skje. Jeg er konstant redd for å kræsje eller kjøre av. Det er jo på en måte en forbedring, for før, da depresjonen var det som satt sterkest i kroppen, så satt jeg ofte å håpet at vi skulle kjøre av, slik at jeg kunne få slippe alt sammen og dø. Mens nå er jeg livredd for å dø!

    Med maten går det ikke så bra. Spiseforstyrrelsen har et sterkt grep om halsen på meg, og kontrollerer en stor del av hverdagen min. Jeg vil ikke gå så mye innpå det, for det er veldig komplisert, og et vanskelig tema for meg å snakke om. Men jeg kan jo si at selvtilliten er lav, og selvhatet er ganske stort. Når jeg ser meg i speilet begynner jeg nesten å gråte. For i mine øyne er jeg så stor og stygg. Så jeg prøver å ligge unna speil. Hvis jeg hadde kunnet ville jeg forandret på ganske mye ved meg selv, både utseendemessig og på personligheten min. Jeg er for barnslig, uansvarlig, lat, teit, kjedelig og ja.. Jeg orker ikke tenke mer på det. Jeg prøver å distrahere meg selv fra de vonde tankene mine hele dagen. På natten er det dessverre vanskelig å kunne gjøre det, og mareritt har jeg ofte. Og det er jo så dumt! For da våkner jeg opp med et trist sinn, og hele dagen er egentlig ødelagt. Følelsen sitter igjen i kroppen, selvom jeg prøver å overbevise meg selv om at drømmen ikke betyr noe, og at det ikke er sant. Noen ganger når jeg våkner, så er jeg ikke sikker på hva som er sant eller ikke, og jeg må ta meg sammen for å skjønne at det bare var en drøm.

    Huffameg, dette ble et negativt innlegg. Men jeg fikk ihvertfall skrevet ned noen tanker, noe som hjelper meg iallefall litt. Det er jo tross alt en slags terapi å skrive, ihvertfall er det slik for meg.

    Varme tanker til alle dere der ute som sliter

  • 6

    Tilbakeblikk på gode minner






















    Jeg har funnet  fram noen bilder jeg fikk lyst til å dele med dere. Noen bilder fra her og der, alt fra Berlin til Hellas og Lillehammer. Det meste er gode minner, selvom det også ligger noe vondt der, så har jeg heldigvis hatt noen gode dager også. Her er noen eksempler på dem. Det er fint å se tilbake på disse øyeblikkene, og tenke at flere slike dager skal det bli i fremtiden.



    Jeg syns det er veldig viktig å ta vare på slike minner, og bilder er veldig fine å ha, slik at man kan ta de fram og se tilbake på dem og huske hvor fint man hadde det. Det kan være små eller store gleder eller opplevelser. For eksempel når den lille valpen din blir presentert for snø, eller når den sovner i armene dine, en dag man følte seg litt fin og ikke hatet seg selv, den første gangen man dro til Hellas og kunne sitte på stranden med sin kjære, og man visste at man hadde flere måneder til å utforske det herlige landet. Det kan være at man laget seg en god smoothie eller et godt måltid, og kunne nyte det uten dårlig samvittighet. Det kan være så mange forskjellige ting. Lysglimt i hverdagen er så utrolig viktig for at man skal klare å holde ut, og vite at en dag skal alt bli bedre.

  • 4

    Det er stor forskjell, og stor forbedring

    Da jeg bodde på Lillehammer bodde jeg i gågata, like ved bargata. Det var ikke bare bare å bo der. Det høres kanskje fint og sentralt ut, og det var det jo forsåvidt også, men det var mye som gjorde det vanskelig for meg. Det var veldig vanskelig å gå utenfor der jeg bodde for å røyke, eller å gå tur med Minna, da det gikk mange fulle folk rundt omkring og forbi i helgene. De maste, og plaget både meg og Minna. Det var ubehagelig, og var med på å gjøre at angsten utviklet seg til å bli så sterk den er i dag.

    En annen ting, som jeg har nevnt før, var den gamle mannen jeg leide leiligheten av. Han var et kapittel for seg selv, for å si det sånn. Ofte hengte han lapper på døra mi og klaget og maste om forskjellige ting. Han var veldig nøye med trappe og gangvasken jeg måtte gjøre en gang i måneden, og noen ganger måtte jeg gjøre det om igjen fordi noen hadde dratt med seg grus inn noen dager senere. Eller fordi det ikke var bra nok.

    Da jeg skulle flytte var han veldig pirkete. Og det er jo forsåvidt ganske greit. Men det som ikke var greit, er når han sa til Dag at "han ikke akkurat hadde funnet seg en god husmor". Og at jeg var mer opptatt av hunden min og å røyke, enn å vaske. Jeg prøvde så godt jeg kunne å holde det rent og ryddig der, for han var jo støtt og stadig innom for å sjekke, eller å be om forskjellige ting. Det høres kanskje ikke så ille ut, men angsten min var så stor, og jeg følte meg så ensom og deprimert at det ble veldig vanskelig.

    Nok om det.



                                                                                                                                       Lille Minna som valp. Har du sett noe så søtt?


    Nå derimot har ting blitt mye bedre. Vi har snille utleiere, som aldri klager eller plager oss med noe. Vi har snille naboer, som vi kan sette oss ned sammen med og bare prate og kose oss med et lite glass vin. De er forresten greske, så det er morsomt når vi kan lære dem norske ord, i bytte mot at de lærer oss greske. Det er rolig i strøket, og ingen fulle folk som plager oss. Jeg slipper å måtte stå eksponert og gå ned mange trapper hver gang jeg vil ha en røyk. Vi har vaskemaskin i leiligheten, og ikke nede i en vaskekjeller der hver vask koster 20 kr. Jeg kunne sikkert nevnt flere ting, men jeg prøver å ikke tenke så mye på det lenger, for det er så vondt. Det var jo i den perioden jeg besvimte på butikken, noe som satte en skikkelig støkk i meg.

    Sist men ikke minst så får jeg jo endelig bo sammen med den snille kjæresten min igjen, noe jeg savnet stort mens han studerte i Oslo. Da jeg ikke fikk sett han oftere enn annenhver helg. Vi har det så bra sammen, og han gjør at jeg tør å dra ut og finne på ting. Så jeg slipper å sitte isolert inne i leiligheten. Minna har det også bedre her vi bor nå, ettersom det er en liten hage utenfor her hvor hun kan løpe fritt. Vi kan gå lange turer, og dra til stranda for å bade.

    Ting har rett og slett blitt mye bedre på den fronten, og jeg er roligere i kroppen nå enn jeg var mens jeg bodde på Lillehammer. Takk, Dag Rikar, for at du maste på meg til å flytte sammen med deg til Oslo! Det angrer jeg ikke på at jeg gjorde

  • 2

    Følg meg!

    ♥ Følg meg på Facebook : Norahvem

    Der legger jeg ut alle mine innlegg, så dere kan følge mine oppturer og nedturer. I det store og i det små.

    Jeg vil også tipse dere om en blogg jeg leser: Solblirsterk.no. Hun trener og skriver om sin psykiske helse. Hun skriver godt, og gir meg motivasjon, både i musikk og i bilder. Dere burde se hennes før og etter bilder! Hun har kommet veldig langt!

    Håper dere har det bra, og at dere får en fin dag i dag. Jeg tar imot helgen med åpne armer, for da får jeg ha kjæresten min hjemme hos meg, og ikke på skolen hele dagen. Jeg og Minna savner han veldig når han er borte, men vi klarer alltids å finne på noe. Jeg vasker og rydder mye og ofte når jeg kjeder meg, så det er nok kjæresten fornøyd med tenker jeg!

  • 6

    Me and you

    Jeg har elsket deg i 4 år, 2 måneder og 25 dager ♥

  • 4

    Noen tanker ang blogging

    Jeg har sittet her og tenkt litt for meg selv. Om hvorfor jeg ikke klarer å skrive her på bloggen like ofte som jeg gjorde før. Og det jeg har kommet fram til er vel at jeg vil at denne bloggen ikke skal være overfladisk. Jeg vil ikke legge ut bilder av hva jeg har på meg, jeg vil ikke skrive om tingene jeg gjør hver eneste dag, og jeg vil ikke skrive om hvor mye jeg trener eller ikke, eller om kostholdet mitt. Jeg tror det ville vært ganske kjedelig. I tillegg til en "perfekt fasade", som så mange bloggere lager seg på deres blogger. Jeg prøver ikke å kritisere noen, eller å si at jeg er bedre enn andre, for det er jeg absolutt ikke. Det er bare slik jeg vil at min blogg skal være, og det er ikke de tingene jeg ønsker å skrive om. Som jeg har skrevet litt om i LITT OM MEG øverst på siden, så handler denne bloggen ganske mye om psykisk helse. Og det er jo fordi livet mitt handler mye om det akkurat nå. Jeg vil heller at det skal være litt sjeldnere mellom hver gang jeg skriver, enn å legge ut hver eneste dag, hvis det er det som må til for at jeg skal få skrevet og laget skikkelige innlegg. Som jeg er fornøyd med selv. Innlegg som kommer fra hjertet ♥

    Så da vet dere det.

  • 2

    Bilder fra sommeren

    Her kommer noen av bildene jeg har tatt i sommer. Beklager dårlig kvalitet, de er tatt med iphone.



    Vi har vært en tur i vigelandsparken.

    Vi har vært på diverse strender utpå Bygdøy. Det var veldig fint!



    Vi har vært i bursdag til Dags lillesøster ♥

    Minna har fått seg en ny venn. Han heter Tøffen, og er helt utrolig søt!

    Vi har vært på hagefest hos naboen. Det var veldig koselig.

    Mamma og resten av familien min kom på besøk ♥ Da feiret vi lillesøsters bursdag.

    Og ellers har vi prøvd å ta livet med ro, og kose oss mest mulig!

    Hva har du gjort i sommer? 

  • 2

    Et skritt frem, men hvor mange tilbake?

    Hei. Jeg vet som vanlig ikke helt hva jeg skal skrive om, men jeg setter igang, så kommer det seg nok etterhvert. Jeg trenger å skrive litt, det er en slags terapi for meg. Så da gjør jeg det :-)

    Det har skjedd mye i det siste, kanskje ikke mye for andre, men for meg som sliter med litt av hvert og er mye sliten, så har det vært mye. Vi har prøvd å nyte sommerferien så godt som vi kan, med grilling og bading på stranda, sverige turer for harry handel, fått besøk av familie, vært på en hagefest hos naboen (!), og ellers vært mye ute i sola og kost oss. Egentlig ønsket jeg meg veldig en sydentur, men da må nok både angsten og økonomien bli litt bedre først. Det har jo også vært såpass varmt og fint her i Norge, at det ikke har vært nødvendig. Vi kan ta det til vinteren, da vi trenger å komme oss unna snø og kulde. Det tror jeg lille Minna ville satt pris på ihvertfall. Hun er ikke noen stor tilhenger av kulden, og ikke store mengder med snø heller. Da vil hun heller ligge inne under pleddet!

    Nå er ferien over. Hvis det kan kalles ferie da. Angsten, depresjonen og det andre jeg sliter med blir ikke automatisk borte selvom sommerferien starter. Tvert om. Det er vanskelig med alt presset om å skulle oppleve så himla mye, og dra hit og dit, bestige diverse fjell, dra på mangfoldige sommerfester og alt det andre som hører sommeren til. Og så må man jo dokumentere det i bilder og statuser på facebook etterpå! .. Men jeg har som dere merker altså klart meg igjennom sommeren. Og nå som ferien er over, så er det tilbake til hverdagen med psykologtimer, legetimer og diverse prøver og tester på sykehus. Jeg har nemlig mest sannsynlig utviklet epilepsi. Selvom anfallene kun kommer på natten mens jeg sover, så får jeg ikke lov til å kjøre bil før jeg har hatt 12 måneder frie for anfall. For å få til det har jeg altså startet på medisiner mot epilepsi, og jeg kan da fortelle dere at bivirkningen på disse er kløe. Det klør så ekstremt, hele dagen! Men det er tross alt bedre enn å ikke kunne kjøre bil og ha anfall! :-) Det kommer seg nok etterhvert.



    Dagene går, og ting virker kanskje litt håpløse. Men jeg prøver så godt jeg kan å se glede i de små tingene. Jeg har jo tross alt en del å være glad for! Minna, kjæresten min, og familien min som er glad i meg, en leilighet jeg ikke hater, og et håp om at ting en dag skal bli bedre.

    Beklager for et litt rotete innlegg. Måtte bare få skrevet ned noen tanker.

    Ønsker alle en fin kveld!

  • 0

    En fin sommerdag!

    I dag har jeg hatt en fin sommerdag. Sammen med kjæresten min. Vi har gått til en italiensk restaurant og spist middag, vi har også delt en flaske vin :-)
    Jeg må også nevne at vi har lært hunden vår Minna et nytt triks, nemlig å stå på to bein! "På to" som vi sier. Bare for å skryte litt ;-)

    Vi har vært på en restaurant som heter Qui, altså italiensk, som jeg nevnte, og de hadde kjempegod mat der!

    Dag spiste pizza med fire forskjellige oster.

    Og jeg spiste litt av en calzone, med ost, skinke og sopp !

    Vinen vi drakk var søt og god, og vi lo, snakka og koste oss masse :-)

     

    Vi kunne se på mens kokken lagde pizzaen, det var ganske morsomt hvordan han kastet deigen opp i luften! Han kunne det han gjorde, for å si det sånn. Restauranten er fin innvendig også, anbefaler andre til å prøve maten der. Steinovnsbakt pizza er ikke så verst!

    Og med det sier jeg meg fornøyd. God natt! Håper alle har hatt en like fin dag som meg :-)

  • Nora Sveen

    Jeg heter Nora, og bor i Oslo med min fantastiske samboer og vår lille hund Minna. Her på bloggen min skriver jeg om min hverdag og mine tanker, psykisk helse, og litt av hvert av andre ting som faller meg inn. Jeg har slitt psykisk i en del år nå, men jobber for å få et bedre og friskere liv!

    Kontakt / Sponsing: Norahvem@hotmail.com




    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg



    bilde



    hits