NoraHvem.blogg.no -
Hjem FLG MEG Om meg Kontakt

7

En stor bekymring mindre

Den siste tiden har jeg tenkt og grublet mye p hvordan jeg skulle klare f meg en ny leilighet. Ettersom samboeren min skal flytte til storbyen for studere, og den leiligheten jeg har hatttiln ble da for dyr til at jeg kunne beholde den alene, s da trengte jeg finne meg en ny og billigere leilighet bo i.Det er ikke noe moro mtte lete rundt p Finn.no og Hybel.no hver eneste dag etter leiligheter, spesielt ikke n som alle studentene tar leilighetene som kommer ut med en eneste gang de blir lagt ut. Men fr helga fikk jeg endelig ringt p en leilighet med hjelp fra samboeren min, og i dag, sndag, har vi vrt p en avtalt visning her i Lillehammer by. Jeg gruet meg kjempemasse i flere dager, og jeg ble litt sur da jeg i tillegg fant ut at det ikke gikk noen buss ned til byen fr etter visninga hadde vrt. Jeg mtte alts g ned flere kilometer med gelbena mine, og en mage som kilte av skrekk. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare dra p visninga i dag, men jeg klarte det. Jeg mtte opp og prvde s godt jeg kunne..

Etter ha gtt hele veien nedover mot byen og kommet frem, ringt p dra og gtt inn p visning, var jeg veldig glad da jeg en time kom ut igjen med et smil.Vi var endelig ferdig og fortsatt i live, og det aller beste var; at jeg hadde ftt meg en lys, storog kjempefin leilighet, kjempesentralt i Lillehammer!! Gjett om jeg ble lettet og glad? Det har faktisk ikke gtt helt opp for meg enda, og det er nesten som om jeg venter p at utleier skal komme si at han bare tullet med meg. Men den 1. august kan jeg alts flytte inn i min fine leilighet, og jeg gleder meg faktisk. Jeg gleder meg litt til pakke ned alle sakene og tingene mine, for s sette de opp og inn i den nye leiligheten. Det blir en ny start for meg og Minna. En annen ting er at jeg sparer penger p slippe ta buss til byen, da jeg skal bo midt i smryet, noe som jeg faktisk har drmt om lenge. Jeg er ei skikkelig byjente, som elsker sette meg p en kaf med ei venninne og sitte skravle, eller tusle gjennom byen kikke p menneskene som gr forbi. Det er ogs kort vei til parken, butikker og alt man trenger fra leiligheten jeg skal flytte til. Jippi!





Selvom det ikke har gtt helt opp for meg enda, s kjenner jeg at det er mange kilo fjernet fra skuldrene mine, en stor bekymring jeg har gnaget over lenge er faktisk borte. Og jeg syns det er helt utrolig at jeg har klart det. Det virker kanskje ikke s veldig stort, men for meg er det alts det. Jeg trodde faktisk ikke at jeg skulle klare det i det hele tatt, men utrolig nok s gjorde jeg det! Hurra

  • 4

    Trying

    Jeg prver se de sm tingene i livet. Jeg tar en dag om gangen. Og jeg prver huske puste dypt og rolig nr ting blir for vanskelig for meg.

    Jeg prver veldig hardt. Alltid.

  • 4

    Sommeren

    Sommeren har vel s og si allerede kommet, og snart blir det sommerferie for folk ogs. Det er vanlig legge planer om turer, sommerjobb,opplevelser og ting som festivaler eller lignende. For mange er sommeren en fin tid, som brukes med venner og familie, men det er ikke like fint, varmt eller innholdsrikt for alle. Det er ikke alle som syns det er like lett komme seg ut p ting, det er ikke alle som klarer se gleden i opplevelser og reiser, det er ikke alle som klarer jobbe i en sommerjobb, det erikke alle som har penger nok til reise ellerdra p festivaler,og det er ikke alle som har s mange venner eller familie vre sammen med.

    Jeg gruer meg til sommeren. Og jeg vet at jeg ikke er den eneste. Jeg tenker mye p hva jeg skal bruke all tiden p, hvordan jeg skal klare fylle alle dagene og hvordan jeg skal klare overleve dem. For hver dag er en kamp, selvom det egentlig ikke burde vre det. Man lever kun en gang, og man burde egentlig gripe hver eneste dag og se p hver dag som en ny mulighet til leve livet. Jeg skulle virkelig nske at jeg klarte det, men istedenfor starter jeg hver dag med en klump i magen fordi jeg er redd for verden og livet, og jeg aner ikke hva jeg skal bruke dagene til, akkurat som sommeren. Jeg vil egentlig dra p musikkfestivaler, vre sammen med venner og familie, kose meg i sola, badeog sole meg, dra p bilturer og turer til utlandet, ha piknik i parken,og alt det andre som livet og sommeren har by p. Men jeg aner ikke hvordan jeg skal f det til, for sykdommen min og angsten for livet gjr det s vanskelig. Det at jeg blir s fort sliten og har s lite energi hemmer meg s fryktelig.



    Jeg hrer folk snakke om at de allerede har planene klare for i sommer, og at de kommer til ha noe gjre hele tiden. Det er vanskelig hre p, og jeg blir litt misunnerlig. Selvflgelig unner jeg alle en god sommer med mange fine opplevelser og stunder, men jeg er bare s redd for at jeg ikke skal klare f det til selv. At jeg m bruke den eneste varme tiden i ret her i Norge til ligge grtende i sofaen eller under dyna, det sprs hvor vanskelig dagen er. Alle tankene og bekymringene sliter meg helt ut. Ja, jeg er deprimert, og jeg vet at det er vanskelig men mulig komme seg ut av det. Kanskje jeg kan f hjelp til planlegge sommeren, slik at det blir litt lettere komme seg igjennom, ogat jeg ikke trenger grue meg s flt. Kanskje jegistedenfor kan f noe glede meg til.

    Det er s fint med varmen i lufta, blomstene og de norske jordbrene som snart kommer. Jeg hper jeg klarer nyte sommeren litt jeg ogs, og at jeg fr kjrt litt bil med mitt nye frerkort! Kanskje det er akkurat denne sommeren jeg kommer til f det bedre? Det er jo lov hpe, slik jeg heldigvis alltid gjr. Hpet er det som holder meg i live

  • 7

    Oppkjring

    I dag har jeg alts hatt oppkjring p bil. Kl 8.25 sto jeg klar p Felgen trafikkskole for ha en kjretime frst, for fkjrt bilen jeg skulle kjremest mulig, og for f mest muligvelse og tips fr jeg skulle ha oppkjring kl 9.25. Kjretimen gikk ganske bra, og jeg fikk beskjed om at det var ingen grunn for at oppkjringa ikke skulle g bra av kjrelreren min. S etter noen slurker med pepsi max, lykkensker fra mamma og en ryk, sto jeg klar utenfor Biltilsynet og tok min sensor i hnda. Den sensoren som jeg hadde ftt hre s mest streng ut, men jeg tror ikke det stemte, for han var virkelig snill og grei mot meg!

    Plutselig var det tid for velge et tall mellom 1 og 9, helt tilfeldig skulle jeg alts velge to oppgaver som sikkert hadde en del si for resultatet. Det frste tallet som landet i hodet p meg var tallet 2, s tenkte jeg p tallet 3, men bestemte meg for g for det frste og hpte p oppgaver jeg kunne klare. Dere skjnner, jeg er ingen ekspert p bil, s akkurat den delen hadde jeg gruet meg en del for og var redd for ikke klare det i det hele tatt. Men heldigvis hadde kjrelrer vist meg hvor ting og tang sitter i fronten p bilen, slik at jeg ganske enkelt kunne pne panseret sjekke om batteriet var lst. Jeg kunne ogs nesten svare p sprsmlet om hva som kunne hende hvis det ikke gjorde det.





    S var det tid for kjre bil og vise sensor hvor flink jeg er til den biten, og jeg m si at det gikk ganske bra, selvom jeg kanskje hadde noen smfeil og ble ganske sliten i hodet p slutten. Jeg ble veldig glad da jeg inns at jeg snart var ferdig med kjringa, og at bydelen ikke var s lang som landeveiskjringa hadde vrt. For jeg blir litt stressa av alle menneskene som fyker over gangfeltene uten se seg for, og alle bilene som kommer fra alle kanteri de trange og bratte kryssene. Lillehammer by er ganske drlig planlagt for bilkjring etter min mening, spesielt nr det i tillegg skal vre syklister som kommer trkkende overaltsamtidigmed alt det andre som allerede har klart stresse meg. Men det gikk heldigvis bra. Jeg kjrte ikke over noen, krasjet ikke inn i noen, og sensortrengte ikke bryte inn i kjringa mi. Vi kom vel fram, og jeg klarte parkere nesten bra begge gangene jeg mtte det p turen.

    S da var det tid for la sensor f noen minutter til skrive, tenke og bestemme seg, fr jeg skulle f mitt resultat p dagens frerprve. Jeg mtte g ut av bilen for lufte meg litt, for jeg klarte ikke sitte stille i bilen vente p svaret. Jeg s at mamma tittet bort p oss fra nabobilen som jeg med vilje hadde parkert ved siden av, men jeg turte ikke se tilbake p henne fr jeg visste om jeg skulle grte eller smile. Jeg var s fryktelig nervs, og har vrt det i flere dager. Jeg har sovet drlig og tenkt veldig mye p dagens kjretur. S satte jeg meg inn igjen i bilenfor f sensorens dom, jeg turte ikke smuglese p papirene hans, for jeg villehre han si svaret sittmed egne ord. Det neste som skjedde gjorde s det knt seg i magen p meg. Han strakte ut hnden til meg, og han sa "gratulerer, du har besttt".

    Det neste jeg husker er at jeg sto framfor mamma med triste og tommeyne, akkurat slik jeg gjorde da jeg bestod teorien p bil, og jeg ristet sakte p hodet til henne. Det var helt utrolig se mamma f trer i ynene da jeg fortalte med et stortsmilat, "neida, jeg bestod!! Jeg har klart ta frerkortet!!". Etterp fikk jeg sjokolade og en flaske champis til feire denne store dagen, da jeg ble enda litt mer selvstendig ♥

  • Nora Sveen

    Jeg heter Nora, og bor i Oslo med min fantastiske samboer og vr lille hund Minna. Her p bloggen min skriver jeg om min hverdag og mine tanker, psykisk helse, og litt av hvert av andre ting som faller meg inn. Jeg har slitt psykisk i en del r n, men jobber for f et bedre og friskere liv!

    Kontakt / Sponsing: Norahvem@hotmail.com




    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg



    bilde



    hits