NoraHvem.blogg.no -
Hjem FLG MEG Om meg Kontakt

2

Tanker og svn

Tankene spinner, fra den ene tanken til den andre. Det er s vanskelig kontrollere disse tankene, og de vil ikke roe seg ned om jeg prver veldig hardt engang. Spesielt om kvelden kommer de, og skal plage meg slik at jeg ikke fr sove, og nr jeg frst klarer sovne s kommer marerittene p rekke og rad. Da vkner jeg av dem etterhvert, og tankene kommer dalende ned i hode mitt igjen og gjr det vanskelig for meg skulle sovne p nytt. S nr jeg omsider vkner tidlig p morgenen etter litt hakkete svn, fler jeg meg ganske utslitt. I gjennomsnitt vkner jeg ca 3 ganger hver natt.
Og svn skal liksom vre noe man skal kunne glede seg til. Svnen skal vre en god og avslappende ting man skal kunne se litt frem mot p de jvligste dagene. Aller helst skal man ogs fle seg litt uthvilt etterp, slik at man er klar til ta fatt p en ny dag nr man vkner. Man skal ikke vre ndt til slappe av og helle nedp kaffe for klare f noe ut av dagen. Det er ganske frustrerende alts. Ihvertfall nr man har slitt med svn, og mttet bruke medisiner for f litt svn s lengeman kan huske tilbake av livet sitt. For min del mtte jeg starte p medisiner kanskje allerede i 14-15rs alderen. Jeg husker veldig lite av fortiden min, men det begynner bli noen r n. Veldig frustrerende.


Og nei, jeg sover ikke noe p dagen, selvom jeg kanskje kunne trengt det av og til. Jeg passer p vre aktiv og g en tur hver dag - har hund vet dere. Jeg slutter alltid med kaffe relativt tidlig p dagen/kvelden, slik at det ikke skal ha noe si for svnen min. Og jeg har en ganske stabil og fin dgnrytme, iflge meg selv. S da slipper dere komme med rd som jeg har ftt hundretusen ganger fr. Men har dere noen andre rd gi meg enn de som str her, s tar jeg de gjerne imot!

Sov godt 'a !

  • 10

    Innlagt, igjen.

    Nr man tror at man har ndd bunnen, helvete, s har manofte ikkedet. Det kan som oftest bli enda litt mer jvlig, helt til man str der og fler seg s hjelpels og redd for fremtiden at man ikke har noen andre valg enn ske hjelp. Slik har det i alle fall vrt for meg de siste dagene, at jeg trengte at noen kunne passe litt p meg. Jeg trengte omsorg. Derfor valgte jeg og enda en gan, p ganske kort tid, ske om f en innleggelse. Jeg var heldigvis s heldig at jeg fikk plass etter bare to dager her p Lillehammer.

    Jeg trenger n i disse dager noen som passer p at jeg ikke skader meg, jeg trenger noen som maser litt p meg slik at jeg fr i meg litt nring, og jeg synes det er s utrolig godt ha noen rundt meg hele tiden som jeg kan snakke med ved behov. Miljterapauter er en fin ting, sku hatt det hjemme i min egen spring!

    En ting som jegsavner og trenger er noen som kan ligge ved siden av meg i senga og holde hardt og lenge rundt meg, slik at jeg kan fle meg helt trygg og ikke s forferdelig ensom. Men n har jeg ikke det lenger. Jeg hverken orker eller klarer utdype det noe mer, og det er ingen vits i det heller. Det er altfor usikkert og vondt alt sammen, og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare holde ut dette faenskapet som kalles livet.

    Heldigvis har jeg den fine og gode hunden min Minna i alt dette vonde! Hun er p ferie n mens jeg er innlagt, og jeg tror det kan vre litt bra for henne. Bde fordi det er sosial trening, og fordi hun er ganske avhengig av meg virker det som (meg jeg syns det er ganske fint, for da vet jeg at hun er like glad i meg som jeg er i henne), men ogs fordi det er en annen hund der som hun kan leke med og vre sammen med. Hunden Brek! Minna er faktisk p sin frste utstillingdenne helga, noe som er veldig spennende og nytt for bde henne og meg.

    Jeg savner Minna min veldig masse ♥Og jeg merker ogs at det er veldig godt for meg f skrevet igjen. Det blir nok mer av det i fremtiden!

    God natt ♥

  • 2

    Kveldskaffe

    Kveldskaffe og prat med en god venn og sttte var akkurat det jeg trengte for gjre denne tunge dagen et hakk bedre. Jeg er s takknemlig for at jeg har slike fine mennesker rundt meg!

    N skal jeg og Minna se noen episoder med 4 stjerners middag fr vi tar kvelden. Vi er begge slitne etter ha lekt med ball i hagen!

    Hper dere alle har en fin kveld.

  • 4

    Det ordner seg nok til slutt...

    Jeg vet ikke hva jeg skal si eller skrive, for jeg har bare ftt mindre og mindre energi de siste dagene. Jeg har kost meg med masse ntter, s det er ikke det det skal st p. Det gr mye i nttegodt og funlight-saft om dagen, men jeg synes at jeg fortjener det, og jeg er flink til spise grnnsaker og ta vitaminer. S det gr nok helt sikkert bra.

    Alt kommer til ordne seg til slutt. Det er ihvertfall det jeg prver fortelle meg selv i de mrkeste timene jeg har.


    Det er mye som skal skje fremover, men det starter dessverre ikke fr i mai! Det er ikke noe morsomt mtte vente s lenge, men det blir utrolig deilig f det "unnagjort". Frst skal lille Minnafrkna vr p sin frste utstilling, s er det naturfageksamen, og til slutt er det oppkjring p bil (som jeg hper utrolig sterkt p klare p frste forsk) . Utstillingen skal g greit, for det er ikke vi selv som skal stille henne ut, men vi vil bli med se p lille jente vr. Oppkjring og eksamen er det litt verre med, for det gruer jeg meg skikkelig masse til! Egentlig s prver jeg ikke tenke s mye p det, selvom det sklart er veldig vanskelig la vre, men det gjelder for meg f velseskjrt og lest mest mulig frem til den 2. og den 6. mai.

    Men det ordner seg nok til slutt.


    Frem til mai er det alts bare vente. Nesten. Og jeg som HATER vente! Har dere noengang tenkt over hvor stor del av livene vre vi faktisk bruker p venting? P alt fra bussen til at maten skal bli ferdig, til f svar p matteprva til vente p at juleferien skal starte. P legekontoret og i ken p butikken. Jeg kunne helt sikkert kommet p mange flere og bedre eksempler hvis jeg hadde hatt lyst.

    S n venter jeg bare p at mai mned skal komme, slik at alle tingene jeg gruer meg snn til skal bli unnagjort, til at kjresten min har bursdag slik at jeg kan f feiret han p en eller annen super mte, og p at livet generelt skal stabilisere seg og komme litt mer p plass. Det har skjedd mye den siste tiden, litt godt og mye vondt, og her sitter jeg en fredagskveld - fortsatt i live - og hrer p musikken min sammen med den lille hjerteknuseren Minna.

    Alt kommer til ordne seg til slutt.


    ♥ ... Til slutt vil jeg bare nske alle en fin helg ... ♥


  • 9

    I fremtiden

    I fremtiden skal jeg drikke masse god kaffe. Og jeg vil ogs prve f kjresten til bli nesten like glad i kaffe som meg, hvis det er mulig da.

    I fremtiden vil jeg spise masse sushi, spesielt laget av tunfisk og med ingefr!

    I fremtiden skal jeg prve s hardt jeg kan vre den beste mammaen som Minna kan ha. Det fortjener hun!

    I fremtiden vil jeg reise s mye som mulig..


    Fremtiden min skal bli en fin tid. For man er jo tross alt herre over sitt eget liv..!

    Hva vil dere gjre med fremtiden deres?

  • 4

    S utrolig sliten.



  • 8

    Opp og ned, dagen lang.

    Dagene smyger seg fremover, som en snegle med utstabilt blodsukker. Noen ganger gr timene, minuttene og egentlig ogs sekundene s utrolig sakte. Mens andre ganger, gjerne hvis det skjer noe eller at jeg snakker med noen i samtale eller p telefonen, kan timene (kanskje ikke mer enn 2-3 timer om gangen) g relativt raskt. Jeg liker godt nr tiden flyr, for da blir ikke dagene s lange, noe som fr meg i litt bedre humr. Det ikke skulle has mange timer fylle.


    I dag har jeg hatt en litt vanskelig start p dagen, med mye uro og usikkerhet i kroppen. Jeg tror jeg begynner bli litt "flink" til holde det p innsiden, for selvom jeg egentlig kanskje ikke trenger fle det, s er det lett fle seg som en plage eller til bry nr man sliter. Det virker litt som om folk "forventer" at ting skal g over "av seg selv" bare det har gtt lang nok tid (for meg har det blitt noen r n), og jeg fler jeg fr skjeve og skuffede blikk da jeg m fortelle andre at; "ja, jeg sliter fortsatt. Dessverre..". Men jeg prver ikke tenke s mye p det. For jeg vet godt med meg selv at det er en grunn til at jeg har det s vondt og vanskelig. Det er en grunn til at jeg fortsatt gr p NAV, ikke har klart fullfre videregende skole, eller at jeg sliter litt med det sosiale og andre ting. Det er jvlig vondt tenke p at andre ikke klarer forst at det ikke bare er "skifte innstilling", eller "bare du fr deg noe gjre s tror jeg det blir bedre". Ja, hadde det bare vrt s enkelt. Er dere klar over at hvis man ikke jobber med problemene sine, og istedet stenger de inne i seg selv, s kan det bygge seg opp til en stor bombe som en dag kommer til sprenge? Det er ikke bare overse det vonde og s gr det over, det er dessverre ikke slik.

    Det var godt f ut!

    Selvom dagen i dag har gtt ganske sakte, s har den etterhvert blitt til en ganske fin dag, med litt jobb sklart. Det kommer ikke av seg selv, og de gode timene strmmer ikke til som perler p en snor akkurat. Men tilbake til dagen, s ringte det en god veninne av meg som spurte om jeg ville mte henne i byen, og det sa jeg sklart ja til ★ Det var veldig godt komme seg ut litt fra de fire hvite og sterile veggene p "rommet mitt", og ut i vrsola! Vi ruslet nedover mot ggata og satte oss p en kaf som ogs er et chocolatier, der det er veldig fin innredning, hyggelige ansatte og sjokolade som selges i lsvekt! Vi mtte jo nesten smake p bde kakaoen og kaffen deres, og jeg kan gladelig si at begge deler ble GODKJENT av oss.

    Forelpig er det ikke noe mer spennende fortelle om denne dagen, untatt at jeg har bldd neseblod, noe som jeg ikke har gjort p mange r! Husker faktisk ikke en eneste gang jeg har gjort det, s jeg mtte sprre min mor om det. S da vet dere det.


    Klokka 6 kommer min mor og resten av gjengen for ta meg med ut p middag, noe jeg gleder meg veldig til! Minna skal ogs vre med (!!!!), og jeg gleder meg somen mor liten unge til f se henne igjen
    ♥ ♥

  • 18

    Tiden gr s sakte

    Hei igjen.

    Livet som innlagt er p en mte veldig spesielt. Det er rutiner flge, aktiviteter vre med p, men ogs veldig mye tid skulle fylle. Tankene er mange, om alt fra hvordan livet skal bli, til hvordan det gr med mine kjre som jeg tenker s mye p og savner. Det er vanskelig plutselig skulle vre alene, og selvom det er medpasienter, psykologer, leger og miljterapauter snakke med, s ligger ensomhetsflelsen der allikevel.

    vre borte fra min kjre lille Minna er ikke noe gy, og jeg ringer ofte til min mor for hre hvordan det gr med henne. Heldigvis gr det veldig bra og Minna koser seg med sin nye venn Brek, som er hunden til familien min. Minna har ogs ftt nytt tyggeben og ny lilla sele det str "i'm the boss" p, som hun liker veldig godt! S selvom savnet er stort er det betryggende tenke p at hun trives p ferien sin. Det gjr savnet litt lettere leve med.


    S var det disse rutinene. Man blir vekket p morgenen rundt klokka 8 (hvis det ikke er helg, da fr man sove helt til 9), s er det tid for frokost kl. 8.30-9. Etter frokosten er det morgensamling med litt morgenstrekk i gymsalen, og noen timer senere en annen aktivitet man kan bli med p om man nsker det. S er det tid for lunsj kl 11.30-12 og tidlig middag kl 15. Innimellom er det samlinger med kaffe, prat og litt kaffekos. Kveldsmaten er kl 19, og etter den gr tida for meg raskest. Kanskje fordi jeg er et B-menneske, men ogs fordi at da er dagen snart over, og jeg har klart overleve enda en dag.

    Kaffe og tevann str alltid fremme, noe som er ganske luksus for meg. Det er ogs hobbyrom her, flere Tv'er med noen kanaler p, data med internett i stua, og rommene er nye og fine. Det er generelt fint her, og folkene som jobber her er veldig snille og gode snakke med. Det er vanskelig f skrevet ned alt, gi dere en god nok beskrivelse p hvordan det er her, men selvflgelig finnes det bde positive og negative ting ved avdelingen. Og alle andre avdelinger.

    Alt i alt er det helt greit vre her, selvom det noen ganger fles som at jeg mister den lille kontrollen/friheten i livet mitt som jeg fler at jeg har. Dumme, kompliserte flelser.. Selvflgelig kan jeg egentlig "gjre akkurat som jeg nsker" og dra hjem akkurat nr jeg vil det, ettersom det er en frivillig innleggelse p en pen avdeling. Men s er det som sagt flelser og ikke logikken som sier det. Jeg mener selv at jeg har vrt flink som i det hele tatt dro hit, og ihvertfall som har klart vre her i spass "mange" dager, for jeg var veldig usikker p om jeg ville dra i det hele tatt.

    S n fr vi se hva dagene fremover vil bringe, og hvor lenge jeg blir her. Uansett s jobber jeg hardt hver eneste dag for f et godt og friskt liv - og jeg SKAL klare det!

  • 5

    Miss You so much already






    Gleder meg veldig masse til vi skal vre sammen igjen i leilgheten vr, alle tre!

    Dere to gir meg motivasjon til ville fortsette kjempe denne harde kampen, som kalles livet.

    Skriver mer senere. Skrivelysten har kommet tilbake!

  • 12

    Innleggelse

    For tiden har det skjedd og skjer det s mye at jeg klarer nesten ikke flge med p alt som skjer. Jeg prver ta en ting, og en dag om gangen, for jeg blir fort sliten og frustrert og egentlig har jeg mest lyst til legge meg under dyna med lukkede persienner, og bli der. Men jeg prver s godt jeg kan. Jeg har en hund og en kjreste som jeg elsker, og det gjr meg ndt til fortsette kjempe, og jeg kan ikke bare legge meg ned gi opp. Familien min gir meg ogs motivasjon til ville lykkes og bli frisk. De har stttet meg mye de siste dagene, med alt fra snakking p telefon til hente meg slik at jeg slapp vre alene i det vonde. Selvom jeg ikke alltid er like flink til si det, s er jeg utrolig takknemlig! Bare s dere vet det :-)




    N skal jeg spise litt eggerre med ost og skinke i, og ta meg et lite glass vin fr innleggelse i morgen klokka 9.30. Da kommer mamma og skal flge meg til sykehuset her p Lillehammer, der jeg har ftt plass i 1 uke. Vet ikke helt hvordan det kommer til bli, for jeg gruer meg veldig, men samtidig prver jeg som sagt ta ting veldig som de kommer n om dagen. Jeg er villig til prve det meste for f det bedre, ogs en innleggelse, selvom det ikke er noe moro tenke p. Tror det fort kan bli for mye for meg, og det er ogs en av grunnene til at jeg har sagt ja til en liten innelggelse. Jeg trenger en bitteliten "pause" fr jeg skal kjempe videre. For dette livet - selvom det er veldig vanskelig til tider (ganske ofte) - s vil jeg veldig, veldig gjerne f et godt og langt liv. Jeg nsker lykkes, men mest av alt og en dag kunne bli lykkelig. fle p flelsenlykke.

    Jeg prver s godt jeg kan, hele tiden og hver eneste dag, og bedre enn det fr jeg ikke gjort det. Jeg tvinger meg selv til tenke at ogs dette kommer til ordne seg, og at en dag kommer ting til bli bra. Det er slik jeg klarer holde ut. Men n m jeg ta eggerra av stekeplata fr den blir brent. God natt!

  • 4

    Krise

    Nr ting blir umulige, da gjelder det ta en dag om gangen og tenke p seg selv.

    Titt gjerne innom om en stund, kanskje ting har blitt s bra at jeg klarer skrive igjen.

    Takk for all sttte som jeg har ftt fra dere som leser bloggen min.

  • Nora Sveen

    Jeg heter Nora, og bor i Oslo med min fantastiske samboer og vr lille hund Minna. Her p bloggen min skriver jeg om min hverdag og mine tanker, psykisk helse, og litt av hvert av andre ting som faller meg inn. Jeg har slitt psykisk i en del r n, men jobber for f et bedre og friskere liv!

    Kontakt / Sponsing: Norahvem@hotmail.com




    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg



    bilde



    hits