NoraHvem.blogg.no -
Hjem FØLG MEG Om meg Kontakt

2

- Bloggen tok en pause, nødvendig i alt som har hendt -

Bloggen har kommet i siste rekke en god stund nå, men det er ikke uten grunn. Det har skjedd mange ting, både frivillige og ufrivillige, men til slutt har ting endt ganske greit. Jeg klarer meg, selv om livet er ganske vanskelig. Jeg har mange vonde tanker som plager meg store deler av tiden. Tanker som jeg prøver å skyve bort fra sinnet, men det funker ganske dårlig. De ligger der og ulmer, får meg til å føle meg dårlig og at jeg ikke er bra nok. Angsten sliter jeg også fortsatt med, men den er ikke like sterk som for ett år siden, og det er jo kjempefint å tenke på! Det er fortsatt skummelt med andre mennesker, og jeg har hele tiden angst for at noe fælt skal skje. Men det kommer seg - ett lite steg fremover om gangen. Maten er et kapittel for seg selv, så det kan jeg kanskje skrive mer utdypende om en annen gang. Men jeg kan jo si at det ikke går så veldig bra. Konsentrasjonen er ute å kjøre, og energi er noe jeg sjeldent har noe av. Jeg er konstant sliten og forstår ikke hvordan jeg noen gang skal klare å leve et "normalt" liv , men noen dager er heldigvis bedre enn andre. 


Jeg kan starte med å fortelle at vi har flyttet. Etter ett helt år i vår gamle leilighet, fant de vi leide leiligheten av ut at de skulle selge huset sitt, så da måtte vi flytte. Det gikk ganske greit, selv om det ble mye stress og bekymringer for min del, og det hjalp heller ikke på at vi bare etter noen dager fikk datoer om visning og meklerbesøk som skulle skje kort tid etter. Vi skulle egentlig få 3 måneder til å flytte ut på, altså vanlig oppsigelsestid, men ettersom vi(jeg) helst ikke ville ha eiendelene mine i leiligheten under visning og fotografering, så dro vi raskt ut på visninger for å finne en ny leilighet. Aller helst vil vi jo selvfølgelig eie noe eget og kjøpe noe, men når mannen i huset er student og fruen får trygd, så er ikke det så enkelt å få til. Enda. Men uansett, etter 2 visninger fant vi en leilighet som er litt større og litt billigere enn den vi hadde - og vi fikk den! Så når det gjelder leilighet og alt det der så gikk det ganske raskt, og det gikk ganske greit, men det er nok kun pga min stødige samboer som alltid klarer å ordne opp og ta i et ekstra tak når det trengs. Uten han ville jeg nok sittet der i full panikk og ikke klart å gjøre noe. Så all ære til han som alltid klarer å roe meg ned! 



Vi er veldig fornøyd med leiligheten vi fant og vi trives veldig godt. Det er et anneks, så vi får det privatlivet vi trenger, og damen vi leier det av er veldig snill mot oss. Det eneste som er litt dumt, er at den ligger litt lenger unna Oslo sentrum enn der vi bodde før. Men det gjør egentlig ikke meg så mye, ihvertfall ikke akkurat nå, for jeg har så angst at jeg klarer ikke å dra ut av leiligheten så mye. Men jeg håper at det kan bli bedre med tiden til hjelp, nok eksponering og trening. Jeg vet at det bare blir verre hvis jeg ikke presser meg selv ut av leiligheten nok, men jeg vet også at hvis jeg blir presset for hardt blir jeg "ødelagt" og utslitt, og da pleier det å ta en stund før jeg klarer å gjøre det igjen. Så det gjelder å finne en fin balanse på det, og det er også en av tingene jeg jobber med for tiden. 

Ettersom jeg måtte flytte, må jeg også bytte psykolog. Det går ganske greit for meg egentlig, ettersom hun jeg hadde skulle slutte nå i februar uansett. Så jeg fikk tid til å forberede meg på det. Og jeg tror hun var ei meget opptatt dame, for hun glemte ting og husket feil ang hva jeg hadde sagt ganske ofte. Litt vanskelig å forklare, men jeg føler at vi ikke "klikket" helt, at vi ikke passet helt sammen. Jeg følte hele tiden at jeg måtte være bedre og friskere enn jeg egentlig er med henne. At hvis jeg var for syk ville hun dømme meg og se ned på meg, men jeg vet selvfølgelig at det egentlig bare er tull. Allikevel kjenner jeg at jeg gruer meg til å måtte starte "på nytt" enda en gang hos en psykolog. Jeg får selvfølgelig med meg papirer og diagnoser fra det forrige stedet, men jeg må allikevel bli trygg på den nye psykologen og klare å stole på henne. Det blir nok en hard prosess som kan ta litt tid, men jeg håper veldig på at jeg nå får en behandler som tar tak i problemene mine og forstår meg, en som godtar meg for den jeg er, og som ikke kommer til å slutte med det første. En som jeg klarer å være helt ærlig med og bli trygg på, uten å måtte "bevise" at jeg er friskere enn jeg egentlig er. Det hadde også vært fint om hun har bedre kapasitet enn den forrige, slik at vi kan møtes litt oftere, og forhåpentligvis jobbe litt mer intensivt.




Over til noe helt annet. Hvis alt går som det skal så skal Minna få valper! Og det er en ting som jeg både gruer og gleder meg til. Parringa er overstått, så nå gjelder det bare å vente. Det blir nok noen uker framover nå som jeg konstant kommer til  å passe på at det ikke skjer henne noe og bekymre meg litt ekstra. Jeg kommer også til å uroe meg en del over hvor mange valper det blir, om fødselen blir vanskelig, og om hvordan Minna kommer til å bli som mor. Alle disse tingene vil få noe å si for hvordan ting blir fremover for oss alle tre, for vi er bare deleiere frem til Minna har fått valpene sine. Men det orker jeg ikke skrive mer om nå. Jeg vet at både Minna og jeg kommer til å klare dette! Det blir ofte slik når jeg vet at det er noe jeg MÅ klare, da kommer det frem krefter jeg ikke visste at jeg hadde og får meg igjennom det. 


Det er mange ting som er nytt, ting som for meg er store. Men heldigvis har jeg ihvertfall et fint og trygt sted å bo, det er det viktigste av alt. Det er tross alt her jeg oppholder meg mesteparten av tiden. Ett sted som er 20 kvm større enn det forrige, og selvom vi kun er to mennesker og en hund så trenger vi faktisk litt plass. Det handler nok litt om at jeg befinner meg i leiligheten såpass mye, og da trenger jeg å ha litt plass å boltre meg på. Men det er vel bare naturlig. Ellers går det veldig bra med oss alle tre - Dag, Minna og meg. Og vi prøver så godt vi kan å ha det så bra som vi kan ha det. 

  • Nora Sveen

    Jeg heter Nora, og bor i Oslo med min fantastiske samboer og vår lille hund Minna. Her på bloggen min skriver jeg om min hverdag og mine tanker, psykisk helse, og litt av hvert av andre ting som faller meg inn. Jeg har slitt psykisk i en del år nå, men jobber for å få et bedre og friskere liv!

    Kontakt / Sponsing: Norahvem@hotmail.com




    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg



    bilde



    hits