NoraHvem.blogg.no -
Hjem FØLG MEG Om meg Kontakt

2

Rainbows are always pretty



  • 4

    Håpløs og frustert

    Hej, hej.

    Egentlig har jeg hverken motivasjon eller energi til å skrive nå, men så har jeg blitt så glad i denne bloggen min og i dere som leser den at jeg gjør det likevel. Tusen takk til dere alle sammen! Jeg har vært veldig treg med konkurransen som har vært gående, men i kveld har jeg altså endelig klart å kåre en vinner av sølvkjede. Denne gangen gikk det til beste initiativ. Gratulerer til ★ TONEPUS ★ , jeg kontakter deg på mail og håper du blir fornøyd med premien! 



    Dagen i går var den beste dagen på lenge. Alt er ikke alltid like svart, selvom det kan virke slik av det jeg har skriver - noen dager er bedre enn andre. I går presset jeg meg selv til å bli med kjæresten til et jorde for å stå på snowboard, og det var overraskende gøy! Dag var en veldig flink lærer, og jeg var overraskende flink. Fikk masse skryt, noe jeg er ganske glad i. Så nå blir det nok snart en tur til Hafjell eller lignende, hvis snøen ligger lenge nok.

    Vi dro også på påskebesøk til Dags familie i går, der vi spilte spill og laget knallgod vegetarpizza + salat. Dag er ikke akkurat vegetar kan man si, så han rensket i steketidens mulm og mørke ett eget lite hjørne, fritt for det han kaller "ulumskheter" og byttet det med ost og tomat. Jeg koste meg masse, selvom jeg ble sliten ♥




    De siste dagene har som noen sikkert har skjønt ikke vært så særlig gode, og dagen i dag har vært ganske trist den også. Det er så vanskelig, for jeg skjønner ikke hvorfor! Eller, jeg skjønner godt hvorfor jeg har det slik, men ikke hvorfor det kommer akkurat nå. Kanskje ble det for mye for meg? Prøver jeg for hardt å skulle være bra nok, flink nok, pen nok, snill nok, å få suksess. .... ? Lista slutter aldri, for akkurat nå føler jeg meg ikke bra nok uansett hvor jeg befinner meg, uansett hva jeg gjør, eller uansett hvordan jeg gjør det. Jeg lister meg på tå hev rundt, med skuldrene i taket og humøret på gulvet. Jeg vil så veldig gjerne ha det bra, og jeg vil så veldig gjerne være glad! Jeg starter nesten å gråte bare jeg tenker på det, for jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det eller hvordan jeg skal komme meg opp fra denne dalen. Bunnen. Helvete. Kall det hva dere vil.

    Jeg føler jeg har prøvd alt. Jeg har lagt meg tidlig og stått opp tidlig, og motsatt. Jeg har gått turer og virkelig prøvd å få i meg nok og riktig næring, for ja, jeg er klar over at hvis man kke spiser, så blir ikke humøret så godt heller. Jeg har prøvd å omringe meg med mennesker og jeg har prøvd å være for meg selv. Jeg har bakt, lest, sett filmer og serier, strikket, pugget naturfag, vært med Minna og ja.. Dere skjønner. Som sagt føler jeg at jeg har prøvd det meste. Det gjør meg så håpløs og frustert! Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, og hadde jeg ikke hatt Minna og Dag ville jeg nok sittet og stirret i veggen. Bokstavelig talt.

    Psykologen og jeg har snakket om såkalte planlagte innleggelser den siste tiden. Slik at jeg forhåpentligvis skal (skulle) slippe akutte innleggelser. Men nå ser det ut som om det kanskje må bli akutt allikevel, for planlagte innleggelser er det køer man må stå i for å få, og såkalt brukerstyr seng tar nok lang tid å kanskje, muligens, om hundre år å få til. Jeg trenger hjelp. Hvorfor kan de ikke se det!? Hvorfor må det gå så langt og så lenge som det har gjort nå, før noe blir tatt skikkelig tak i? Så mange år som jeg har vært i systemet deres, så mange leger jeg har vært innom, også alle turene på legevakta. Jeg har allerede vært innlagt flere ganger, og jeg har til og med bedt rett ut om hjelp. Må jeg ligge halvdød på bakken fremfor de for at de skal se hvordan jeg har det og skjønne alvoret !?!?!?!?! Beklager antallet utropstegn, men jeg synes det er altfor dårlig.

    Nå er jeg tom for ord, atter en gang. Middagen er også glemt av, så det er vel greit å få unnagjort den snart også. Kalkun og blomkål er tingen, sku hatt det i springen. Eller kanskje ikke?







  • 8

    "Ikke ta livet for seriøst, ingen har overlevd det så langt.."

    Det blir lite skriving om dagen - rett og slett fordi jeg er utslitt. Det er mange ting som er vanskelige nå, og jeg blir så frustrert av all denne motstanden. Jeg er så sliten og lei av å måtte kjempe med klør og tenner for å få en ok dag i resultat, for jeg har faktisk ikke gjort noe galt. Jeg fortjener å ha det bra!

    Jeg er meg selv og prøver så godt jeg kan, både i gode og i vonde tider. Jeg er ikke personen som legger meg ned å gir opp - kanskje utad / fysisk så kan jeg rulle meg sammen i en ball av gråt og virke ganske håpløs - men jeg vil selv påstå at jeg er bra nok og jobber veldig hardt på det psykiske plan. Hvis ikke hadde jeg ikke kunnet sitte her å skrive dette innlegget, for da ville jeg nok vært død for flere år siden.

    Jeg starter nesten å tenke at jeg sikkert fortjener all driten, ettersom det virker som om negative opplevelser og følelser aldri blir helt borte. Det kommer alltid tilbake. Suget i magen og den stikkende følelsen i brystet, noen ganger blir jeg stiv og nummen i hele kroppen, og det blir vanskelig å puste.

    Heldigvis har jeg klart å jobbe meg opp en liten mur. Ikke bare av styrke, men også av erfaring. Jeg kan dermed erfaringsmessing si at også dette kommer til å gå over - ting kommer til å bli bedre. Men du kan ikke være helt sikker på det, hilsen angsten...



    Egentlig burde jeg vel ikke starte på slike innlegg som dette, for de kan bli så utrolig lange og rotete hvis jeg skal skrive alt jeg vil skrive - som dere kanskje allerede ser - så da velger jeg heller å avslutte innlegget her. Samtidig som jeg ikke kan skrive alt jeg vil skrive, av hensyn til dere lesere og til meg selv. Kaotiske tanker og tilstander oppe i hodet mitt!

    Har du ikke hatt angst selv noengang, så skal du holde kjeft om hvordan det føles og hvor ille det er.
    For har du ikke opplevd det selv, så har du ingen forutsetning for å vite hva ordet angst egentlig vil si. Det er min mening.

    Jeg ønsker alle en så fin kveld som mulig. Jeg skal nå krype under teppet i sofaen sammen med Minna, tenne levende lys og sette på unge Mødre, mens pizzaen jeg laget til kjæresten før i dag steker i ovnen. Go' kvæll.

  • 4

    Nok en dag!

    Hei, jeg heter Dag Rikar, jeg er samboeren til Nora, og det er jeg som skriver dette innlegget!

    I dag sto jeg tidlig opp, som vanlig.
    Solen skinner inn, og da klarer jeg ikke sove lenger.



    Men det er greit, for Minna må ut og tisse, og jeg må komme inn i en slik døgnrytme
    uansett. Jeg skal nemlig ut i full jobb igjen med det første, og da er greit å bli vant
    med å legge seg og stå opp, tidlig, først som sist.





    Samboeren min liker og sove litt lenger, men det bryr ikke Minna
    seg om. Hun hopper og spretter rundt i senga, kravler under dyna, og er høyt og lavt.
    Da er det greit for Nora å ha en kjæreste som kan ta bikkja med ut, og stenge døren.
    Men noen ganger er Minna like sliten som mamman sin, og da ligger hun enten nederst under dynen,
    mellom føttene, på magen, eller oppe på halsen hennes.

    Nå løper Minna rundt og gjør ugagn, og leter etter leker vi har lagt unna. Det er ikke
    det at Minna ikke kan leke med dem, men at hun har så mange, og da sørger hun for at
    de ligger spredd utover alt.



    Ellers venter jeg på å få høre fra diverse arbeidsgivere der jeg har levert inn søknad, og også noen 
    som har ytret genuint at de er interessert i meg som arbeidstaker. Så det er spennende.
    Like før jeg våknet i dag, hadde de ringt fra en skole der jeg er vikar av og til. Da jeg ringte tilbake,
    var det for sent. Det var skikkelig dumt, for vi trenger de pengene vi kan få tak i akkurat nå.
    Men jeg tenkte jeg skulle ringe en kar som kan ha noe vedarbeid, så får vi se hva han sier. Det er godt
    å jobbe, spesielt når man kommer hjem til to fantastiske jenter. Minna hopper av glede når jeg
    går inn døra, og Nora gir meg verdens beste klem, og så er det middag.






    Takk for at dere ville lese litt og se bilder fra min hverdag!

  • 4

    Jordbær med sjokoladetrekk

    Hei ♥

    Å lage slike godsaker som jordbær dyppet i sjokolade er egentlig ikke så vanskelig, og heller ikke så mye jobb. Det er kjempegodt og absolutt verdt å prøve ut!

    Start med å sette på en kjele med vann på plata, og vente til det kommer damp eller småkoker (pass på at det ikke koker for mye). Finn en tallerken som passer, gjerne litt dyp, og sett over kjelen. Brekk så ønsket sjokolade i biter (her kan man bruke kreativiteten; lys, mørk, melkesjokolade, chili, osv). Jeg foretrekker mørk eller hvit sjokolade. Bruk en gaffel eller skje til å røre i sjokoladen til den er helt smeltet.

    Vask og rens så mange jordbær du gidder/ønsker og dypp eller rull dem i sjokoladen. Settes til slutt i kjøleskapet så sjokoladen stivner.

    Voila - ferdig. 




    Beklager de mørke bildene :-)

  • 35

    Konkurranse / Sølvsmykke / Hjerte

    Hei  ♥

    I dag har det skjedd mye, jeg har faktisk klart å brekke en lilletå! Derfor har vi brukt hele dagen på sykehuset, på venting. Det var jo ikke stort de kunne gjøre, annet enn å surre en slags dings rundt tåa og tilby meg krykker. Så nå humper jeg frem og tilbake i leiligheten, mens jeg trøstespiser jordbær og ser Unge Mødre. 

    Men over til noe helt annet..

    Nå er det på tide med en ny konkurranse her på bloggen, og denne gangen har dere mulighet til å vinne et kjempefint sølvsmykke!

    Det eneste dere trenger å gjøre for å bli med i konkurransen er


    ♥ Å like bloggens Facebook-side
    ♥ Og å dele dette innlegget på Facebook.  
    ♥ Legg igjen en kommentar på dette innlegget med navn og epost, så jeg vet hvem som er med.


    Jeg kommer til å trekke ut en vinner i slutten av uka. Lykke til !

  • 4

    Tiende mars


    ♡  Vi prøver å kose oss så mye vi kan i hverdagen, og gjøre det beste ut av den. Det er tross alt slike dager det er flest av  ♡


    ★  Jeg skjønner ikke hva som går av meg om dagen. Uansett hvor mange timer søvn jeg får om natta, hver natt, så er jeg allikevel sliten og energiløs på dagtid også  ★


    ★  Minna fikk treffe hunden Mia (hunden til en veninne av meg) i går og hun syntes det var så spennende at det ble piping da vi skulle dra hjem. Mia er en del større enn Minna, så vi måtte passe litt på i all rumpesnusing og hyperaktivitet. Neste gang de treffes tar jeg med kameraet!  ♡



    ♡  Fine kjæresten min, Dag Rikar  ♡


    ♡  Jeg elsker levende lys, og tenner og brenner det hver eneste kveld  ♡

     
    ♡  Minna er noe av det beste og fineste jeg har i livet mitt. Jeg har ikke angret ett eneste sekund på at vi hentet henne  ♡

  • 4

    Angel

    Nå tar jeg snart med meg lille gullet mitt til senga for å sove litt. Man blir sliten av å gå med en klump av angst i magen hele dagen. God natt.

  • 4

    Du og jeg og vi to!

    Her kommer noen flere bilder som ble tatt på onsdag, av Minna og meg. Jeg er så uendelig glad og takknemlig for at jeg får lov til å være Minna sin mamma ♥







    I dag sitter klumpen i magen helt fast, den nekter å forsvinne.. Jeg har prøvd alt fra å ta medisiner, til å prøve å få tankene på andre ting; som å se på Unge Mødre, strikke, fokusere på Minna, spille kornett, gå tur og vasking. Det er tydeligvis ingenting som vil hjelpe noe særlig i dag, og det er så fryktelig vondt å sitte med en konstant dirrende følelse av angst på innsiden av kroppen. 

    Ifølge angsten min kommer alt til å gå til helvete, fremtiden min er usikker og skummel, alle kommer til å forlate meg fordi jeg er så dum og mislykket som jeg er. Jeg vet med logikken at ting ikke går til helvete, at jeg ikke kommer til å ende opp alene, og alt det andre som min dumme hjerne prøver å skremme meg med. Kroppen er klar til å rømme, den nekter å slappe av - ettersom den er helt sikker på at noe vondt snart kommer til å skje. 

    Men det kommer jo ikke til å skje noe! Hallo kroppen, jeg prøver å overbevise deg om noe her! Men neida, den nekter å høre på meg..

  • 1

    Superb and powerful!

    Dette innlegget skrives av Dag Rikar, Noras samboer.

    Ting går bra om dagen, og vi begynner å få plass ikke bare en plan, men vi har til og med flere bra alternativer å velge mellom. Jeg har faktisk tenkt å la det være med det, fordi de spennende planene er noe som Nora ikke har lyst til å avsløre før de blir noe av. Hun liker å holde ting hemmelig helt til det skjer, for vi kjenner folk kan være kritiske til våre noe litt eksotiske planer, og det kan være veldig slitsomt å måtte forholde seg til alle "gode" råd, når man egentlig bare gleder seg og prøver å tenke positivt!

    Som dere vet eller ikke vet, har jeg hatt det tøft de siste årene, uten at jeg egentlig føler meg komfortabel med å gå inn på det, men det er i alle fall dette som gjør disse dagene ekstra spennende. Ekstra spennende? Ja, fordi jeg etter å ha opplevd de tingene jeg har opplevd, gjør at jeg setter mye større pris på ting nå enn før og både ting og jeg gleder meg mer.

    På bildet har jeg tatt supermanndrakten på, ikke fordi jeg er uovervinnelig, men fordi jeg synes mye er supert om dagen! Nora er selvfølgelig midtpunktet her, som over alt ellers i livet mitt, og er kledd ut som Power Girl. Det synes jeg i det hele tatt passer meget godt til henne, da hun har en enorm kraft i seg. Anyhow! Dette er egentlig en meget gammel bildemontasje, ja hele tre år, som jeg har plukka opp og flikka på igjen. Jeg orket ikke bruke så lang tid på denne som jeg hadde kunnet, rett og slett fordi redigeringa ble vanskelig da jeg hadde lagret den orginale montasjen uten laginndeling. Dvs at man må nærmest male/tegne mer enn man redigerer, og det er tidkrevende. Jeg synes det er moro og drive med photoshop, og jeg er temmelig grei på det. Hvis noen skulle ha behovet er det bare å ta kontakt, så tar jeg det gjerne på meg. 

     



  • Stikkord:
    4

    Onsdag









    Jordbær med sjokoladetrekk er veldig godt! Spesielt inntil et lite glass med vin.

     ♥  ♥  ♥

    Vi koser oss så godt vi kan og leker, vi har hatt besøk i dag, og nå er det på tide med litt mat!

    ... Uten mat og drikke, duger helten ikke ...

  • 9

    Min beste venn og min verste fiende

    Innlegget er veldig personlig, og jeg håper dere skjønner hvor sårbar jeg er rundt dette temaet.
    ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


    Det startet for mange år siden, altfor mange. Jeg kan nesten ikke huske livet mitt før jeg møtte på deg, og det er ikke din skyld. Men jeg husker enda mindre av livet mitt etter jeg møtte deg, og det er kun din feil. Jeg kan huske små bilder fra den tiden, men det er ikke spesielt gode minner vi har sammen. Eller, jo vi har jo det også. Men det er dèt som er problemet med deg og meg, at vi er så forskjellig og at vi ikke har de samme målene i livet vårt. Det er du som tar opp all plassen når vi er sammen, og det er du som bestemmer over oss begge. 

    Jeg er delt i to. To helt forskjellige personer på innsiden av meg, som ønsker og mener helt forskjellige ting.

    Jeg vet ikke akkurat når det startet eller hva som utløste det, men både jeg og andre tror det kan ha mye med saken min å gjøre ( Den jeg har skrevet litt om før; HER ). Jeg vet at jeg som 15 åring ble sendt til sykehuset fordi jeg var så dårlig og svak. Jeg hadde allerede trenings- og bevegelsesforbud fra før av, så jeg ble veldig sint og frustrert da jeg ble tvunget inn i ambulanse og kjørt til sykehuset mot min vilje. Det ble for mye for meg når de ville ha i meg flytende næring på turen, så etter det husker jeg ikke så mye. Kanskje like greit ?




    Det jeg snakker om er et ødeleggende og forvrengt forhold til mitt eget utseende og min egen kropp. Det er en av mine største utfordinger i hverdagen. Jeg er så sliten og tom for energi nesten hele tiden, jeg er ofte svimmel og har en del hodevondt, det er vanskelig å sove, og ikke glem selvhatet - spesielt til kroppen min. Jeg har også dårlig hukommelse og det er vanskelig å konsentrere seg. Jeg prøver å unngå mitt eget speilbilde, fordi jeg blir så frustrert over det jeg ser, og jeg skulle ønske jeg kunne blitt en annen. Men det er jo ikke slik det skal være.
    Man skal liksom kunne godta seg selv, og kanskje til og med bli litt glad i seg selv. Jeg klarer egentlig ikke å se hvordan det kan være mulig. Hvordan skal jeg kunne endre på noe som har vokst seg sterkere i meg i over 5 år? 1/4 av livet mitt. Det høres kanskje ikke så ille ut, men når jeg nesten ikke husker noen ting fra fortiden min så blir det vanskelig, for det blir nesten det eneste jeg husker.

    Heldigvis har jeg bedre perioder også, der ting kan bli litt "enklere", selvom jeg aldri har klart å godta min egen kropp. Helt ærlig skjønner jeg ikke hvordan jeg skal kunne klare det noen gang, for det virker så håpløst.

    Grunnen til at jeg velger å skrive om dette her og nå er fordi at dette ikke kan være min egen lille hemmelighet lenger, for så lenge jeg har den holdningen kommer jeg aldri til å komme meg ut av den uendelige runddansen. Det kan kanskje også hjelpe folk rundt meg til å forstå hvorfor ting er som de er litt bedre?




    Det er vanlig å skille mellom tre typer spiseforstyrrelser, men husk at dette er ikke hele sannheten, for det er ikke mulig å forklare hvor altoppslukende og jævlig det er :

    Anoreksi
    , man begrenser hva og hvor mye man spiser. Personer med anoreksi opplever ofte en intens frykt for å legge på seg. Mange føler at kroppen er stor og tykk, til tross for at man har en vekt under normalen. Det er vanlig å benekte både at man er undervektig og de medisinske konsekvensene av tilstanden. Samtidig kan man tenke mye på disse konsekvensene. Et eksempel er at mange har et sterkt ønske om å få barn, men samtidig er ønsket om å bli tynn på en måte enda sterkere, man er veldig delt i sine egne ønsker, noe som skaper mye frustrasjon og redsel for fremtiden.
    Anoreksi fører til underernæring som påvirker de fleste organer i kroppen. Vanlige komplikasjoner er lav kroppstemperatur, dårlig blodsirkulasjon, tørr hud, at menstruasjonen blir borte og man kan utvikle benskjørhet. Det kan også gi alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt og endringer i sentralnervesystemet. Hjernen trenger også mat for å fungere og leve. Sammenlignet med andre psykiatriske lidelser er anoreksi den lidelsen som har høyest dødelighet.

    Bulimi, kjennetegnes av gjentatte episoder av overspisning. I løpet av kort tid spiser man mye mer mat enn hva andre ville spist i samme situasjon. Episoden etterfølges av handlinger for å kompensere for det store matinntaket og unngå vektøkning. Den mest vanlige atferden er oppkast, men man kan også misbruke avføringstabletter, gjennomføre fasteperioder eller overdrive trening. For omgivelsene kan bulimi være vanskeligere å oppdage enn anoreksi, og omlag 30 prosent av personer med bulimi har en forhistorie med anoreksi. Selvfremkalt oppkast kan føre til forstyrrelser i eletrolytt- og saltbalansen og gi syreskader på tennene, noe som kan gi høye tannlegeregninger.

    Overspisingslidelse, kjennetegnes av episoder med overspising uten den kompenserende handlingen som er til stede ved bulimi. En overspisingsepisode kjennetegnes av at man mister kontrollen når man spiser. Man klarer ikke å stoppe før man har spist mye mer enn hva andre ville spist i samme situasjon. Man kan spise raskere enn vanlig, spise når man ikke er sulten, eller spise alene fordi man er flau over det store matinntaket. Episodene etterfølges ofte av skam eller depressive tanker.


    Som dere kanskje ser er det ikke noen dans på roser. Ikke i det hele tatt. 

  • Stikkord:
    0

    Søndag / Bilder fra arkivet







    Hittil har denne søndagen vært overraskende fin. Jeg hører på Melissa Horn og Adele på anlegget, koser meg med Minna på fanget, og tankene er ganske stille i dag også. Altså, jeg er ganske rolig, og det kommer ikke uendelig med negative og vonde tanker på en gang. Sola titter også frem innimellom, som også hjelper på humøret. Ellers mumser jeg hvit sjokolade med verdens beste samvittighet!

    Hva bruker dere hviledagen til ?

  • 2

    De siste dagene..

    De siste dagene har vært relativt rolige, på et vis. Vi klarer oss greit og tar vare på hverandre, så det er egentlig ingen grunn til bekymring, selvom det stormer litt både ute og inne. Det er ikke så mye som skal til før tårene triller hos meg, og jeg har vært ganske trist de siste dagene. Men jeg klarer å ta meg sammen, slik at jeg får tatt meg av alt som må ordnes og holdes i orden. Jeg prøver så godt jeg kan, og bedre enn det får det ikke blitt.

    V
    i har vært på noen småturer i finværet de siste dagene, for å være litt sosiale og for å nyte solen mens vi hadde den. Jeg tør nesten ikke ta med Minna ut nå, for jeg er redd for at lille gullet mitt skal bli tatt med av vinden slik som det blåser nå! Jeg har hørt at det til og med blåser på Rhodos om dagen, men der risikerer man jo ikke å tryne på blankisen så man slår seg ihjel hvis balansen svikter.. 

    Dagen i dag har gått med til vask og rydding av leiligheten, og nå tenkte jeg å spille litt kornett før det blir for sent. En ganske kjedelig lørdag, for å si det sånn. Men med musikk på øret og vin i glasset skal jeg vel klare å overleve denne dagen også.





    Jeg fikk blomster av mamma i går, fordi jeg endelig klarte teorien. En kjempefin bukett med lilla gåsunger og blomster! Uheldigvis hadde jeg ikke noen vase som kunne passe til buketten, så jeg måtte med hjelp fra kjæresten improvisere litt. Det ble en liten bukett og en litt større, og de lilla blomstene gjør seg veldig godt i leiligheten, selvom de mest sannsynlig ikke kommer til å leve så veldig lenge. Jeg er ikke så flink med planter og blomster, men jeg prøver å lære! 

    I tillegg til blomstene fikk jeg en pose full av godsaker, som inneholdt blandt annet; 3 sjokolader (1 hvit, 1 mørk og en med chili), 2 bøker, en cd (Melissa Horn), en genser, ++. Tegningen på bildet under var det lillesøster Hella som sto for, og jeg tror det er Minna hun har tegnet




    Da gjenstår det bare å ønske dere alle en fin kveld og en god helg !



  • 3

    Lørdagsblund

    ♥ Jeg er så glad i dere ♥

  • Nora Sveen

    Jeg heter Nora, og bor i Oslo med min fantastiske samboer og vår lille hund Minna. Her på bloggen min skriver jeg om min hverdag og mine tanker, psykisk helse, og litt av hvert av andre ting som faller meg inn. Jeg har slitt psykisk i en del år nå, men jobber for å få et bedre og friskere liv!

    Kontakt / Sponsing: Norahvem@hotmail.com




    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg



    bilde



    hits