NoraHvem.blogg.no -
Hjem FØLG MEG Om meg Kontakt

2

Februar i bilder







♥   My family  ♥




















★  Usensurert og utslitt...  ★










★   Jeg gidder ikke lenger redigere bort meg selv. Ta meg som jeg er, eller la være.   ★





. . . .

Jeg klarte forresten teorien på førerkortet i dag !! Etter mye øvelse klarte jeg det endelig nå i dag, så nå mangler det kun oppkjøring før jeg har førerkortet. Det gleder jeg meg utrolig masse til!

  • 9

    Selv i mørket finnes det lys

    Hei..

    Møtet jeg hadde med NAV i går gikk overraskende bra, og behandleren min der virker som ei forståelsesfull og snill dame. Må si at håpet mitt øker bittelitt, når jeg endelig blir møtt på en respektabel og akseptabel måte. Det er veldig dumt at NAV-kontorene som ligger rundt omkring i landet vårt, skal være så forskjellige og møte oss på så forskjellige måter. Noen steder får man veldig god hjelp, mens andre steder blir man hverken hørt eller forstått.. 

    Hva er deres erfaring med NAV ?




    Jeg er ganske deprimert om dagen, det er ingen hemmelighet, og nå i en større grad enn på lenge. De fleste tanker utvikler seg i negativ retning, og ender i gråt eller sinne, og jeg er så utrolig frustrert og desperat etter å få bort det vonde jeg føler. Jeg jobber hele tiden for at det skal bli bedre, for at jeg skal få det gode livet jeg fortjener. Men det er ikke så lett når jeg starter dagen med å gråte, og jeg ikke aner hvordan jeg skal få bort smerten. Det hjelper at Minna ligger inntil meg om natten, og at hun venter tålmodig i sengen til jeg våkner om morgenen, at hun er der for meg og passer på meg. I gode og vonde dager ♥

    Det er heldigvis noen ting som har blitt bedre med tiden. Jeg hater ikke meg selv like sterkt som før, og jeg har blitt flinkere til å takle vonde / destruktive tanker. Men det som er viktigst for meg, er at jeg ikke lenger tar på meg skylden for det vonde som har skjedd. Jeg har ikke bedt om å ha det slik jeg har det, og jeg har ikke bedt om å få oppleve det helvete jeg har vært igjennom. Men her sitter jeg og skriver, med min nydelige valp og min snille kjæreste ved min side - jeg har klart å overleve.

  • 6

    From my window




    Everybody want happiness,
    nobody wants pain,
    But you can't have a rainbow,
    without a little rain. 





  • 2

    Tjuefemte februar

    Hei ♥

    Dagen i dag startet bra, men ble dessverre ganske dårlig utover kvelden. Har klart å roe meg litt ned nå før vi legger oss, og håper jeg får sove dypt og uten mareritt i natt. Setter på en episode med Unge mødre og tar en kopp te, før jeg finner pysjen. I morgen blir det spennende å se hva Nav og jeg finner ut av. Gruer meg litt, og håper at jeg ikke blir presset ut i noe jeg ikke er klar for, misforstått, ikke blir trodd eller noe slikt. Håper det går bra. Trenger ikke flere utfordringer akkurat nå.

    Minna og jeg koste oss hjemme i dag mens Dag var på jobb, og vi fikk gjort masse nyttig (som; 2 klesvask, vindusvask, rydding og litt naturfaglesing).
    Innimellom blir det turer ut på do, eller tørk av tiss. Minna pyntet seg med halsbånd i dag ♥
    Etterhvert ble det tid for å dra til veterinær, for Minna skulle ha en vaksine. Vil ikke at jenta vår skal bli syk!
    Veterinæren var kjempeflink, og det hele gikk greit for seg. Jeg blir stolt når Minna takler fremmede mennesker, andre hunder og en sprøyte så bra ♥
    Ellers har vi spist jordbær og sjokolade, grått littog ledd litt. Og nå legger vi oss, og håper på en fin dag i morgen. 
    Det vonde jeg føler orker jeg ikke snakke om nå, og derfor sier vi god natt..

    ★  ★  ★

  • 16

    My beautiful baby

    ★ Valpen vår Minna ble født 15. desember 2012. Hun har altså bursdag dagen før meg, og det er så søtt!
    ★ Vi hentet lille Minna den 21. februar 2013, ca 10 uker gammel.
     

    Bilde nr 1 viser ei jente som er veldig klar til å reise til Oslo for å møte Minna!








    Allerede på noen dager har jeg blitt uandelig glad i den lille valpen min. Hun trøster meg når jeg er trist, muntrer meg opp og får meg til å smile, hun er så leken og full av energi, og ikke minst er jeg forpliktet til å ta vare på henne. Jeg må tenke meg en ekstra gang om før jeg tenker dumme, destruktive tanker. Jeg kan ikke lenger bare dø ifra alt, slik jeg så mange ganger har ønsket tidligere, nå er det ikke lenger et alternativ. Det er mitt ansvar at Minna har det bra og får et godt liv, og jeg vil gjøre alt i min makt for å få det til! Jeg føler nesten et slags morsinstinkt, at jeg kan føle litt på hva som er riktig og galt, og jeg er ikke så redd lenger. Jeg er ikke lenger like ensom, for Minna passer på meg.

    Vi trenger hverandre,
    Minna og jeg

  • 12

    Minna! Valpen vår =)


    Dette innlegget er skrevet av Dag Rikar. Noras samboer!



    Som Nora har sagt så har vi skaffet oss ei lita ei! Hu er virkelig søt, og vi fant raskt tonen! Hu har virkelig vært så søt og flink, og ikke noe "hjemtilOslo"-klynking annet enn akkurat da vi kjørte vekk fra huset til Cathrina. Vi har hatt noen ulykker inne på teppene og alle steder, men vi har nå kommet inn i rutinen å løpe ut i hagen hver gang vi tenker at det er på tide. Ca hver andre time. Det er litt lettere enn å se på a hele tiden, for å se når hu setter seg ned. 

    Minna er litt forkjølet og var varm og tørr på nesen i går. Derfor fikk hun lov til å gjøre fra seg inne også, på "puppypaden", så det ikke ble alt for mye kaldt vær. Nå er hun bedre og den kalde, våte snuta er tilbake. På mandag skal vi uansett til dyrlegen og ta en vaksine, så det blir vel til at vi spør der, selv om jeg tror det er så godt som bra igjen nå. 

      

    Minna leker, spretter, spiser og sover. Akkurat som ei lita valpejente skal gjøre! Nå hører vi på musikk, ligger i fanget på hverandre og bare chillern. 


     Slik ser jeg ut når jeg en sjelden gang prøver å være søt. Ha en fin dag, og fortell meg gjerne hvor fantastisk jeg er.

  • 13

    Jeg har noe å fortelle!

     Hei  ★ 

    I går dro vi til Oslo for å møte Cathrina Hell Lykke, som driver kennelen Accuro.
    Vi har nemlig lenge ønsket oss en valp, og har nå fått en 10 uker gammel dvergpinscher i familien! Det har gått som en drøm, og lille jenta har vært veldig flink. Navnet er ikke helt bestemt enda, for vi vil gjerne finne et som passer til personligheten hennes.


    Visste du at ...?

    "En stjernes liv starter med et gravitasjonskollaps i en molekylsky bestående av hydrogen, helium og små mengder tyngre stoff." Kilde / wikipedia

    Grunnen til at jeg valgte akkurat 3 stjerner på armen min, da jeg tok tatovering i Berlin, er at da jeg var liten pleide mamma å si; at den største stjerna jeg kunne se på himmelen var Bestemor Milly-Ann som passet på meg. Den andre stjerna er for vår kjære, flotte og dypt savnede Edith ♥ Den tredje stjerna er turkis (mens de andre er svarte) - den er til meg selv - og er et symbol på at det er greit å være annerledes.




    Etterhvert kommer det selvfølgelig bilder av vårt nye familiemedlem! Lille, brune, nydelige og smarte dvergpinscheren vår ♥ Jeg ble forresten syk i dag (noe som passet litt dårlig) og måtte etterhvert krype utslått til sofaen, der jeg fikk Unge Mødre på TV og satt lenge med lille gullet på fanget. Det er ingen sak å bli syk, når man har en så flott, liten familie rundt seg!


  • 3

    Birds love berries





    I morgen blir en spennende dag, det kommer til å bli skummelt og forhåpentligvis bra. Jeg forklarer mer i morgen, etter at jeg ser hvordan ting går - jeg har lært meg selv til å ikke ha for høye forventninger, for da blir jeg ofte skuffa / lei meg. Bedre å ta ting litt som det kommer, og heller kunne glede seg over det som går bra i etterkant (og klage over det som går dårlig).

    Vi kjøpte både blåbær og jordbær da vi var på butikken i dag. Jeg har faktisk hatt lyst på jordbær en stund nå, så da vi i dag fant bær til 15 kr ble jeg ganske fornøyd. De er selvfølgelig ikke like gode som våre kjære norske bær, men de er heller ikke like dyre! Jeg har omtrent ikke råd til en kurv jordbær om sommeren, for da setter de opp prisene til 40-50 kr kurven. Det er greit nok at de er gode, men ganger du det med 10, altså 10 kurver med norske jordbær, da må de som ikke har så god råd velge mellom mat en uke eller 10 kurver jorbær... 

    Bare så det er sagt, så liker jeg å sette ting på spissen når jeg lager et poeng. Og med det sier jeg god natt.

  • 7

    I try, but it's not easy.


    Jeg prøver å se de gode tingene i hverdagen, og jeg prøver å glede meg over det jeg faktisk har, og ikke tenke så mye på det som mangler eller er vanskelig i livet mitt. Det er ikke lett i det hele tatt, men jeg prøver så godt jeg kan hele tiden, hver eneste dag. Jeg gjør mitt beste for å nyte dagene mine. Det er en hard jobb og en lang vei til å bli frisk. I motsetning til andre kan jeg ikke legge fra meg jobben på kontoret etter jobb, eller ta meg juleferie fra sykdommen min. Jobben min varer døgnet rundt.

    Grunnen til at jeg kaller det en jobb kan jeg gjerne forklare; det er fordi at det er vanskelig nok å skulle holde ut dagen, det er nok å skulle overleve. I mine tyngste perioder, legger jeg meg om kvelden for å sove, med et ønske om å ikke skulle våkne igjen neste dag. Psykologen sier at en innleggelse kan være nødvendig nå, men jeg vil ikke det før det blir akutt, tror jeg.. Jeg trenger å føle meg trygg, og jeg vil veldig gjerne kunne føle meg litt selvstendig og voksen som 20-åring. Vi får se hvordan det går. Ingen kan spå fremtiden, og for alt jeg vet så har jeg det bedre innen kort tid. Jeg krysser fingre og tær, armer og bein, for at ting kan bli bedre veldig snart. Det må det. 


    Heldigvis har jeg fortsatt positive ting i livet mitt, som det er viktig at jeg husker på i mine mørkeste timer. Ting som kan gjøre dagen bedre eller humøret gladere. Her er noen av dem;

    Kjæresten ♥ kaffe ♥ filmer og bøker ♥ familie ♥ drops ♥ musikk ♥ sol ♥ duftlys


    Hvilke ting gjør deg glad?

  • 8

    Hei og hade

    Takk for all støtten jeg fikk på det forrige innlegget  ♥




    Jeg har det ikke bra på innsiden, selvom jeg klarer å smile utad. For det å smile er egetlig bare å stramme riktige muskler, så voila - et smil. Men tidligere i dag hos psykologen klarte jeg ikke å smile, jeg klarte heller ikke å holde gråten borte - noe jeg trodde jeg var blitt flink til etter flere år med øvelse. Men i dag ble det altfor vanskelig. Det eneste som skjedde var at jeg skulle snakke med ei dame fra kommunen, slik at hun kunne vurdere hva slags hjelp de eventuelt kunne bidra med. Vi fant ikke ut av så veldig mye den timen, men jeg håper ihvertfall at de nå kan se eller forstå litt mer hvor vondt og vanskelig jeg faktisk har det...

    Ellers har jeg ikke så mye å skrive eller meddele. Det forrige innlegget tømte meg litt for ord, så med det sier jeg god natt.

  • 26

    Sannheten om saken min.

    Teksten er personlig, leses med respekt. Alle har jo selvfølgelig rett til å skrive hva de vil, men jeg vil sette stor pris på om dere kan tenke dere godt om før dere poster negative kommentarer på dette innlegget. Dette er veldig vanskelig for meg å skrive om, men samtidig veldig viktig for meg å endelig tørre å dele med verden. Derfor er jeg ekstra sårbar, og kan lett bli lei meg. 

    Nå har jeg lyst til å fortelle litt om saken min, den som jeg har snakket om såvidt tidligere. Den har allerede vart i 5 år, og det er en ting jeg tenker mye på, og som plager meg mye i hverdagen. Det er så mange ting som kan minne meg om fortiden min, og alt jeg har vært igjennom. Av og til får jeg også flashback*. Men jeg prøver å holde saken på avstand, slik at jeg kan klare å fungere og leve livet mitt litt. Selvom jeg må si at det går ganske dårlig nå, mens saken fortsatt pågår, og jeg håper virkelig jeg slipper å vente 1 år til på svar. 

    * "I psykiatri betegnes flashback som korte, glimtaktige gjenopplevelser av tidligere opplevelser, oftest av skremmende eller truende art." Flashback betyr raskt glimt bakover.



    Det som skjedde var at jeg fikk det så vanskelig på ungdomsskolen, at jeg trengte en "assistent"/person jeg kunne snakke litt med. Og det var først da hemmeligheten min kom ut, min skam. Da det ble funnet ut hva som hadde skjedd med meg, ble det meldt fra til barnevernet. Jeg og mamma fikk et brev med innkalling til et møte angående en tilfeldig sak (de løy i brevet), og mens jeg og mamma satt fremfor dem buste de altså ut med min sak, uten å ha snakket med meg først. Jeg visste ikke at assistenten hadde snakket med barnevernet, før jeg satt der hjelpesløs og følte at livet mitt gikk under på noen få sekunder. Selvfølgelig ble jeg sint når ting ble gjort på den måten, og det resulterte i at jeg reiste meg opp og ville løpe langt bort derifra. Da var den verste kjerringa fra barnevernet så frekk, at hun tok hardt tak i klærne og armen min for å holde meg igjen. Ikke nok med at min største og verste skam her i livet skulle deles uten mitt samtykke, men jeg skulle heller ikke få forlate rommet før jeg fikk deres tillatelse. Jeg rev meg løs og startet å løpe bortover veien. Det var snø, og jeg gråt. Det tok ikke lang tid før jeg innså at jeg hadde to politifolk etter meg - en mann og ei dame i uniform - noe som fikk meg til å ville løpe enda raskere og enda lenger vekk derifra. Men det gikk ikke.. For etterhvert tok herr og fru politi meg igjen, fordi jeg ikke klarte å løpe lenger. 
    Jeg ble tatt med inn igjen i bygningen jeg løp fra og inn på et lite rom, satt i en stol, og plutselig var mitt første avhør igang. Saken skulle anmeldes. Så utrolig jævlig det var. Alt man sier skal helst filmes, båndopptaker brukes og det skal også skrives notater. Hvor mange avhør det ble husker jeg ikke, det var så skremmende og hardt at det er vanskelig å skulle tenke tilbake på det...
     
    Etter hendelsen med barnevernet tok det 2 å før jeg fikk brev om at det ikke ble noen rettsak - da anket advokaten og jeg saken min for første gang.. 1 år senere fikk jeg svar på anken vi hadde sendt inn, for å prøve å få en rettsak, for å prøve å få rettferdighet. Men den saken ble også henlagt! Da foreslo advokaten at jeg kunne prøve å søke voldsoffererstatning, som et siste forsøk på å få gjerningsmannen til å måtte betale for det han gjorde. Han har tross alt ødelagt livet mitt, men allikevel er ikke det nok til å få han dømt. På grunn av han har jeg prøvd å ta mitt eget liv, jeg har skadet kroppen min, og jeg har psykiske lidelser som jeg kanskje aldri kan bli helt frisk fra. Jeg er så sint og lei meg, og jeg er så lei av å høre at jeg bare må komme meg over det. For det er f*** ikke så lett, altså! Jeg og psykologen er enige om at det er veldig viktig for meg å kunne bearbeide fortiden min, slik at jeg faktisk kan komme meg videre i livet. Og slik at det ikke bygger seg opp inne i meg, og en vakker dag smeller høyt og sender meg rett i kjelleren.



    Det er viktig å huske på at jeg er et menneske med en personlighet og hjerte. Jeg er ikke en rekke hendelser, og jeg er heller ikke saken min. Jeg er meg selv, men jeg har det jævlig vondt pga det jeg har opplevd og slik jeg har blitt behandlet. Jeg mener også at det er viktig å kunne være ærlig og åpen om hvem man er, og hva man sliter med på sin egen blogg, hvis man ønsker det. Uten at det skal ødelegge mitt sosiale liv fordi alle ser på meg annerledes. Uten at jeg risikerer å miste jobber, bli nektet å fly eller andre ting pga bloggen. Hva skjedde med ytringsfriheten som vi skryter sånn av?

    Nå er jeg kjempesliten og tom. Jeg har fått skrevet meg ferdig for nå. Det tar på å tenke tilbake på og skrive om så vanskelige ting..

  • 9

    Jeg fikk en blomst !

    Denne blomsten fikk jeg av kjæresten i dag som en liten oppmuntring. Jeg tror det er en kaktus? Noen sier det er en sukkulent? Den er i allefall veldig fin og veldig søt ♥ Og fordi Dag har sett hvor mange blomster jeg har drept mens vi har vært sammen, så gir han meg en hardfør blomst. Kaktuser trenger lite vann og er enkle i stell, tror jeg da, det er det min mor sier ihvertfall.. 

    Liker dere blomster ?
    Det gjør jeg - det er bare litt dumt at de dør så fort fra meg. Men jeg setter pris på de mens jeg har dem hos meg.



    ♥    Her er et bilde av meg og lillesøster Hella, det er fra morsdagen :    ♥





    Veldig godt og veldig lov, ihvertfall nå som jeg har hatt mange vanskelige dager etter hverandre. Det er hardt og slitsomt, men jeg klarer å holde ut, og derfor fortjener jeg litt sjokolade.

    God natt. Nå er jeg kjempetrøtt.

  • 2

    Oppskrift / Guacamole








    Dagens middag ble kjempegod, og det var ikke så vanskelig å lage heller, man må bare sette av litt tid så man slipper å stresse. Jo mindre stress - jo mindre søl, slik er det ihvertfall for meg! Kjæresten fikk Nachos med kjøttdeig og ost, pluss litt tilbehør som tomat, rømme og guacamole (bilde nr 1). Jeg er veldig glad i grønne saker, som dere kanskje ser (bilde nr 2), men etter bilde ble tatt lesset jeg på med guacamole i tillegg. Nam !

  • 5

    Bilder / fra Mjonøy i Telemark












    . . .

    Hva syns dere ? Bildene er forresten fra 2011 !

  • 4

    Fjortende februar

    I dag ble jeg vekket på senga med kaffe og frokost, noe jeg synes var veldig romantisk  ♡ Og ikke nok med det! Kjæresten har også funnet en film som vi skal se i kveld - Love actually, den som er så fin! Jeg håper at dette kan bli en god / litt bedre dag for oss begge, for det har vært ganske tungt og vanskelig den siste tiden. Ettersom kjæresten min er enda søtere og snillere mot meg i dag enn ellers, så vil jeg også gjøre litt ekstra for han! Så jeg har allerede startet med å planlegge en litt finere middag enn ellers til i kveld, og jeg har faktisk hentet litt inspirasjon på bloggen til Fotballfrue denne gangen. Forrett er allerede i boks, mens hovedretten trenger jeg litt mer tid på. 

    Jeg vil så gjerne at det skal bli en bra kveld ; med levende lys, musikk og vellykket matlaging - da gjelder det for meg å holde hode kaldt og ta ting litt på sparket. Det er ikke så viktig at det er valentinsdagen i dag, men det er fint å ha en grunn til å kunne kose seg litt ekstra i hverdagen. Egentlig skulle jeg ønske at jeg kunne klare å gjøre hver dag litt spesiell og positiv, men nå om dagen har jeg hverken energi eller motvasjon nok til å klare det, ikke i det hele tatt. Mange dager blir veldig lange og like, og inneholder ikke akkurat noe spennende, spesielt eller fint... 




    Men slik er det nå. Det er ikke slik det har vært før, og det er ikke slik det kommer til å bli. Sånn er det akkurat nå, men en dag kommer det til å bli lettere - til og med for meg.


    Angsten er veldig sterk om dagen. Jeg klarer å gjøre de tingene jeg må gjøre; som foreksempel å gå med sølpa, dra til psykolog og på møter, holde leiligheten ren, osv. Jeg fungerer på et vis, ihvertfall ser det slik ut fra utsiden, selvom jeg kanskje er litt mer stressa og lettere starter å gråte nå enn før. Men på innsiden ... Jeg vet ikke engang om jeg skal prøve å forklare hvordan det føles, for det er så vondt å tenke og føle på det jeg skriver, og det føles litt som om ord ikke strekker helt til. Men nå er det slik at jeg må ta medisiner for å holde angsten i sjakk, slik at jeg ikke blir helt gal av all redselen jeg føler, og fordi jeg har blitt mer deprimert i det siste enn det jeg var. Det er litt flaut og vanskelig å dra ut blandt folk når det er slik, fordi tårene plutselig begynner å renne (gjerne midt på en parkeringsplass eller inne på butikken). Heldigvis går det som regel greit, også har jeg som oftest Dag ved min side, og han er en kjempestor støtte for meg   ♡  

     

    Bildet over er en smakebit på et innlegg som kommer, med gjemte skatter fra arkivet som faktisk passer godt til i dag. Det er bilder fra Telemark, av dag og meg.
    Men nå tenker jeg at det er lurt å starte så smått med middagen, slik at det ikke blir altfor mye å gjøre på en gang etterpå. Taktisk matlaging? 


    ♡   Hva gjør dere på Valentinsdagen, forresten? Jeg vil ønske alle en så fin dag som mulig

  • 2

    Stakkars bamse..




    Bamse var uheldig og fikk seg en tur i vaskemaskinen på 60 grader!
    Litt rufsete og litt mindre enn før, men etter at han fikk plaster på så ble alt bra igjen  

  • 4

    LITT OM MEG

    Jeg heter Nora Sveen og bor i Oslo med kjæresten min Dag Rikar og dvergpinscheren vår Minna. ♫ ♪ Jeg liker å høre musikk, å reise, lese, trene, drikke kaffe og litt til. På bloggen skriver jeg om min hverdag, psykisk helse, litt om mine tanker og meninger, og litt om trening.



    Det er viktig og godt for meg å kunne uttrykke det jeg føler, og det er flere måter jeg kan gjøre det på; f.eks gjennom musikk og bloggen. Jeg skriver mest for min egen del - ofte roer tankene seg litt hvis jeg får skrevet dem ned - men også fordi jeg vil dele mine historier på godt og vondt. Slik kan andre få ett innblikk i min hverdag som psykisk syk, med opp- og nedturer. For meg er ærlighet viktig, og jeg vil at det skal være plass til å være den man er. Det siste jeg vil er å måtte fortsette et liv der jeg må gjemme meg bak masken min, bygge en fasade for å "passe inn" i resten av verden. Jeg er meg selv og gjør så godt jeg kan - både på gode og vonde dager.

    Jeg har måtte oppleve mye vondt i livet mitt, og det har gjort ting vanskelig og utfordrende for meg. Helsa har måttet bli førsteprioritet og det viktigste for meg akkurat nå, og derfor går jeg i behandling og fokuserer på å bli bedre. Jeg jobber hver dag for å få et godt og friskere liv. Som dere forstår er psykisk helse et vitkig tema for meg, og jeg skriver derfor også om det på bloggen. Jeg prøver også å gjøre det mindre tabu å snakke om psykisk helse, og skriver derfor så åpent og ærlig om hvordan det er å leve med psykiske lidelser.



     ♡

  • 2

    Black and white

    l




    (bildene er fra nyttårsaften)

    ★ ★ ★

    Verden er ikke bare svart-hvitt, selvom det kan virke sånn og se slik ut. Mange tror at man kan vite akkurat hvordan andre har det, men alle er forskjellige og reagerer på forskjellige måter. Selv med et rolig og plettfritt ytre kan det storme på innsiden av et menneske, og man kan ikke ane noenting om hva det mennesket har vært igjennom eller føler. Det er veldig dumt å dømme en bok fra utsiden, for man kan ikke vite hva som gjemmer seg på innsiden før man tar seg tid til å faktisk lese hva som står. Ja, man kan lese bakpå boken og kanskje få en idè om hva den handler om, men man kan ikke dømme noen eller tro at man vet alt før man leser hele boken - fra perm til perm.Tenk deg om før du dømmer andre. Man vet ikke en dritt om hvordan andre har det eller hva de kan ha opplevd.  Det er min mening.

    Selvom en person smiler på utsiden - så betyr ikke det at personen har det bra på innsiden.

  • 4

    Helvete på jord

    Har ikke ord som kan beskrive hva jeg føler akkurat nå.

    Meg og makronen mot verden. Det er første gang jeg smaker det, så håper virkelig at jeg liker den. Klarer ikke mer negativt eller vanskelig nå..

  • 4

    Bilder fra Rodos / Hellas





    Vi leide bil og dro på kjøretur rundt på øya sammen med Dag sin familie, som kom for å besøke oss på Rodos en uke sommeren 2011. 
    Vi dro også innom Butterfly Valley, og var veldig heldige med været på turen vår. På bildet over har vi funnet et lite minimarked på en rasteplass.

    Det var også utrolig fin utsikt fra veien, som dere ser på bildene.





     En liten spasertur unna Ialyssoss, der vi bodde, så kommer du ned til stranden og havet. 



     En ting er ganske sikkert, og det er at jeg er ganske lik min mor på mange områder. Et godt eksempel er min kjærlighet for stein - men også på det området har vi litt forskjellig smak. For hun liker store steiner, og ber plutselig (helst midt på fjellet eller langt inni skogen) min onde stefar om å bære en hun finner med seg, ned fra fjellet og hjem. I dag står alle steinene til pynt rundt omkring i hagen. Men, jeg skulle altså krøkes tidlig og startet allerede som barn å samle på steiner, men jeg liker dem derimot små. Den fineste jeg noengang fant var helt gjennomsiktig og lå i en myr i skogen, og jeg trodde faktisk ganske lenge at det var en ekte edelsten. Jaja. Nok om stein.






    I Rodos by, som kan kalles hovedstaden på øya, kan du finne Gamlebyen. Det er en større festning enn det ser ut som på bildet, og der finnes alt fra restauranter til små butikker, gatekunstnere, osv. Jeg  tror også at det finnes folk som bor der fast. Selvom det er mye turister og slikt der, så er det absolutt verdt en tur syns jeg. Ihvertfall på sommeren når været er så godt og varmt.







    Dette stedet kaller Dag og jeg "marmorplassen", og det ligger like ved der vi bodde 3/4 steder på Rodos. Rundt denne plassen er det noen kafeer, små bakerier, små butikker, KFC, en klesbutikk, noen restauranter - pluss at det er kort vei ned til "hovedveien". Der går det buss og taxi, og det er enda flere kafeer, to store matbutikker (billigere enn de små), kiosker og veien til alle barene og hotellene. Helt nederst finner du vann og strand. Havet er så vakkert ♥ 




    Jeg lengter tilbake dit...


  • 7

    Nattmat


    Brød med kalkunpålegg og spinatblader, toppet med revet parmesan. Ruccula til pynt. 

    ★ ★

      Og med det sier jeg god natt..

  • 8

    Bilder fra Berlin

    Endelig klarte jeg å overføre bildene fra mitt gamle kamera til datamaskinen, helt på egenhånd og eget initiativ. Jeg skryter kun fordi jeg er såpass dårlig på data som jeg er, og fordi jeg ble så glad for å få se bildene mine på en større skjerm enn på kameraet. Det er veldig gode minner - denne gangen er det fra Berlin, men jeg har også bilder fra Rhodos, Fåvang, Etnedal og Lillehammer. Kanskje ikke så mange som jeg skulle ønsket. Men det er fordi jeg er så dårlig til å huske på å ta med kameraet når jeg drar bort, og enda dårligere til å huske på å bruke det de gangene jeg har det med meg. Men jeg har tydeligvis og heldigvis husket på å ta noen bilder her og der, og det er bedre enn ingenting. Bildene gjorde meg noen smil rikere i dag - og det trengte jeg ♥

    ---------------------------- 

    Berlin er en fin og variert by som jeg liker veldig godt. Det er bra og billig kollektiv-trafikk der, så det er ganske lett å komme seg rundt omkring. Og overalt er det noe stort og spennende å se på ♥ Vi har vært der 2 ganger; en gang i forbindelse med Rhodostur og jobb i 2011 (det går ikke så mange direktefly til Rhodos, så da valgte vi å mellomlande i Tyskland for å besøke Doreen, som er ei flott dame vi kjenner som bor i Berlin). Den andre gangen fikk vi låne leiligheten til Doreen, det var i fjor (2012), da var det Dag og jeg som ville ta oss en tur sammen. Litt ferie.









    Vi klarte å kjøre oss litt bort med undergrundsbanen, men vi kom oss hjem til slutt. Vi møtte også på en sinnatagg på toget som startet å fekte rundt med en kniv for seg selv, tydeligvis i sin egen verden. De andre passasjererne rømte vognen, og det valgte vi også å gjøre ganske fort. Skummelt, men det gikk heldigvis bra!















    Her er de snille og gode guttene til Doreen som bor i Berlin (familien vi besøkte) :





    Vi fikk en guidet tur av Doreen rundt i byen, og her er minnesmerket for jøder som døde under Holocaust. Veldig spesielt.







    Vi fant også noen bygninger som var blitt okkupert av kunstnere, eller noe sånt.





    En liten pause med iste og bok i en park, eller kaffe på en cafe måtte til i ny og ne.






    ♥    Har du vært i Berlin før ? Hva syns du om bildene ?    ♥

  • 6

    Oh, well.. I just don't know.

    Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, for jeg vet ikke helt hva jeg tenker og føler. Jeg har på en måte mistet litt kontakten med min egen kropp, eller, at kroppen og hode ikke er koblet så godt sammen akkurat nå. Kanskje jeg har en skrue løs for tiden ? Neida, det er mer det at jeg føler meg nummen i kroppen og at jeg ikke klarer å være helt tilstede med tankene. Jeg tror det kan være en forsvarsmekanisme eller noe lignende som ble skrudd på da det i går natt sa stopp. Det var ikke noe særlig lett å få sove for å si det sånn. Så nå sitter jeg her og føler meg litt tom, men samtidig full av følelser innvendig. Det er litt vanskelig å puste skikkelig og dypt. Jeg klarer ikke slutte å tenke de tankene jeg egentlig vet med logikken ikke er sanne, men samtidig er jeg livredd og kjenner at kroppen er på vakt, klar til å flykte fra fare. Kjæresten sier at jeg ligger å spenner musklene i kroppen i søvne, skjærer tenner og står på. Det kan være grunnen til at jeg har hatt så mye vondt i hode og kroppen den siste tiden. Angst er ikke gøy. Til og med i søvne får jeg ikke fred.

    Det kommer til å bli bedre, det må det bare bli - det kan ihvertfall ikke fortsette nedover på denne måten særlig mye lenger. Jeg har jo på en måte kontroll, men det blir alt for mye ansvar og tanker, og redselen/angsten tar helt over fornuften min noen ganger.
    Det er så slitsomt å gå å være redd nesten hele tiden, og å kjenne klumpen i magen vokse seg stor, større og størst. Den ene tingen drar med seg den andre nedover spiralen, og det er vanskelig å tenke på at de som kan/skal hjelpe meg har tatt seg fri for helga alle sammen. Jeg vet at jeg ikke kan få tak i dem, og jeg vet at de ikke får gjort så mye for meg heller. Skulle ønske jeg kunne ta meg fri fra angsten, tankene og tårene også. Men hvis ting blir for vanskelig har jeg to alternativer; enten å ta mitt eget liv for å slippe smerten, eller å legge meg inn på akkutten på sykehuset. To flotte alternativer, begge deler er like (u)aktuelle.



    Men over til noe ganske annet..
    Iløpet av helga skal jeg endelig få vist dere bildene jeg har hatt "fanget" på mitt gamle kamera. Jeg har en stund nå manglet en kabel for å få overført bildene - trodde jeg. Det var faktisk bare å stappe minnekortet hardt og brutalt nok inn i alle hullene på forsiden av datamaskinen etter tur. Dere kan tenke hva dere vil, jeg er superfornøyd over å endelig få tak i bilder fra både Berlin og Rhodos (fra 2012, ikke bare fra 2011). 

    Hva gjør du i dag ? Jeg gjør ingenting nyttig - og godt er det ♥ God helg.

  • 9

    GOD MORGEN

     Hej. Jeg vil bare titte innom for å ønske alle en fin dag ♥ 






    Kjæresten har dratt på kurs, så jeg er hjemme alene og skal prøve å være flink med husarbeid og andre kjedelige ting. Men det er ikke så lett for meg om dagen, jeg har det faktisk veldig tøft. I går måtte jeg ringe psykologen for å snakke litt med henne, selvom hun egentlig var ferdig på jobben. Men hun var veldig snill og tok seg tid til meg, hun skal også ringe meg opp igjen i dag, for å høre hvordan det går. Endelig et menneske jeg føler faktisk vil meg godt, og ikke bare vil ha meg igjennom systemet fortest mulig, eller bare kaster meg videre til neste instans. Håper og tror jeg ihvertfall. Som jeg har nevnt tidligere er det litt vanskelig for meg å stole på folk, fordi jeg har vært uheldig med menneskene jeg har møtt før. Jeg tror også at det er litt av grunnen til at jeg sliter så mye med angst som jeg gjør, fordi jeg har blitt litt paranoid når det gjelder folk, etter mange dårlige oppelvelser.

    Jeg prøver å ta vare på de menneskene jeg har rundt meg så godt jeg kan, men akkurat nå har jeg ikke overskudd til det. Jeg har ikke igjen noen ting på innsiden. Tom.

    God morgen da.

  • 13

    The lady in red and my baby in blue







    Overload of the system. Poster noen bilder fra i går. God natt.






  • 6

    Toppen av kransekaka

    I dag har jeg fått nok. Fått nok av å sitte stille å vente på svar, når jeg allerede har fått 3 urettferdige nei. Jeg har fått nok av å sitte å se på at personen som skadet meg, og mest sannsynlig har gjort livet mitt så vanskelig og utfordrende som det er i dag, få gå ustraffet. Politiet vil ikke etterforske saken ordentlig og papirarbeidet er ikke så godt skrevet heller, og jeg blir så sint og skuffet over at de personene som skal hjelpe meg i min sak ikke gjør ting grundig nok. Da blir det plutselig mitt eget ansvar å skulle gjøre jobben ordentlig, slik at jeg i det minste får en liten sjanse til å vinne min egen sak. Det er ikke godt nok. Det er ikke bra nok!
    Det er så mange ting jeg har lyst til å spørre om eller si, til de personene som kunne si nei til meg og min sak, men de har ikke gitt meg noen sjanse. Jeg har fått lovnader om at diverse folk skulle ringe meg å forklare hva som skjedde osv, men tror dere det ringte noen? Nei, selvfølgelig ikke.

    En ting som jeg mener er så stygt og urettferdig at jeg ikke klarer å la være å skrive om det er Utøya-saken. Visste dere at det ble laget nye regler kun pga den saken, og at det gjorde ting mye bedre for ofrene/fremtidige ofre? Men hva er så spesielt med akkurat de? Ikke misforstå - det er kjempebra at det ble laget nye regler osv, men det er ikke rettferdig at det kun skal bli gjort på det området. Kun for de personene som var på Utøya. For det skjer urettferdige og grusomme ting hver eneste dag som er like viktig å tenke på, og som er like viktig å endre på. Hva med voldtekts-ofre ? Er dere klar over hvor urettferdige de lovene er? Det vet jeg. Men jeg er ikke noe Utøya-offer, og derfor er det ikke like viktig å kjempe for min sak eller endre på de reglene, slik at det kan bli lettere å få dømt voldtektsmenn i dette skakk-kjørte landet vårt.

    Det er mange mennesker det er snakk om, som har måttet oppleve noe så grusomt og forferdelig som det å bli misbrukt her i Norge. Og da er det ikke bare seksuelt jeg snakker om heller, men også psykisk. Jeg mener det 100% når jeg sier at vi trenger å endre på lovene som gjelder misbruk/voldtekt/incest. Og det skulle vi ha gjort for lenge siden. For slik lovene og reglene er i dag, så er det ikke så vanskelig for voldtektsmenn å slippe unna noe slags form for straff. De kan bare nekte for at de har gjort noe, og så vente litt - voila, så er de good to go. For det er ingen som bryr seg om at det mennesket er farlig på noe slags måte. Det er ihvertfall ingen grunnlag til at mennesket skal måtte i fengsel eller betale voldsoffererstatning for å misbruke noen.



    JEG VET IKKE HVORDAN JEG SKAL HOLDE UT Å LEVE I EN VERDEN SOM SYNS DETTE ER GREIT !

    Det er viktigere å bygge nye veier og tunneler, legge ned avdelinger på sykehus og besøke Obama.

    Jeg er så sint, skuffa og lei meg.

  • 4

    From when I first met you



    ♥  Bildet er tatt for over 2 år siden, og nå har vi vært sammen i nesten 3 år. Takk for at du holder ut med meg  ♥

    Er vi ikke søte ? Vi er ihvertfall kreative, om ikke annet.

  • 7

    Kort og slitsom dag

    I dag våknet jeg sent og hadde ganske vondt i kroppen, jeg har ikke hatt så mye energi, men har allikevel klart å gjøre litt fornuftig. Pugget litt teori på Prove.no, lest 15 sider med naturfag og gjort litt husarbeid. Ja, det er kjedelig, men samtidig er det så godt å føle at man kommer nærmere målene sine. 
    Jeg har også funnet en ny teknikk som gjør at jeg klarer å huske litt bedre det jeg leser og pugger. For meg gjelder det å lese noen få sider om gangen, kanskje 2-5 sider, og så legge fra meg boka en stund før jeg fortsetter. Da får jeg tid til å tenke over det jeg har lest, også blir det heller ikke for mye informasjon på en gang. Men det skal også sies at jeg leser nesten hver dag. Det er luksusen med å ta kun ett fag om gangen, for da kan jeg lese litt hver dag, istedenfor å ha 3 timer i/uka og lekser slik som på skolen. Det er selvfølgelig individuelt hvike lære- og leseteknikker som passer best til hver enkelt, og det kan ha mye å si. Noen lærer best av å høre, noen av å lese, noen av å gjøre oppgaver, osv. Jeg tror for eksempel at det går ann å få skolebøker på lydbok, for de som lærer best av å høre ting bli sagt.



    Jeg husker bedre ting som andre har sagt til meg og ting jeg skriver ned, enn ting jeg leser. Men jeg er selv veldig dårlig på å være muntlig aktiv i timene, for jeg er så sjenert og usikker på det jeg vil si. Det er ikke noe gøy å skulle være klassens "midtpunkt" mens man snakker, når mange av elevene rundt deg har mobbet deg og behandlet deg urettferdig. Derfor har jeg alltid hatt bedre karakterer i skriftlige fag enn i de muntlige, praktiske fag som produksjon på kjøkken eller kunst og håndtverk går bra også. Gym ble dessverre et vanskelig fag ettersom jeg kom lenger i tenårene, for jeg fikk et komplisert og vanskelig forhold til meg selv og min egen kropp. Det siste jeg ville var å skulle svette og skifte sammen med andre, og når jeg tok restaurant og matfag-linja fikk jeg forbud fra legen mot å begeve meg for mye. Jeg var veldig syk og det var fare for at hjertet mitt kunne svikte hvis jeg beveget meg for mye, det var også derfor jeg hadde drosje til skolen en periode. 

    Så som dere skjønner har ikke skole vært så lett eller moro for meg. Men jeg har ikke gitt opp enda - jeg er faktisk veldig flink til å lese etter min mening. Og jeg har gitt kjæresten beskjed om å fysisk tvinge meg til å dra på eksamen når den dag kommer, hvis jeg nekter selv mener jeg. Denne gangen skal jeg klare det, å komme enda et skritt nærmere målene mine ♥






    Jeg har også fundert litt på om jeg skal skrive noen innlegg om ernæring og helse her på bloggen. For det er det jeg leser om i naturfagboka nå - det og næringstoffene, forøyelsen, vitaminer og mineraler, osv. 
    Så det er mye å lære hvis dere vil? Det kunne vært en fin måte for meg å få snikpugget litt ekstra, på en litt morsommere måte. Og jeg har faktisk lært mye om kroppen og maten allerede.

    Jeg blir glad for tilbakemeldinger ♥

  • 12

    Bilder / mobilarkivet

    Her kommer en blanding av bilder som ligger lagret som gode minner på mobilen min. Bildene får meg til å smile, derfor ville jeg dele de med dere også. Håper dere liker dem.


    Jeg skal være flink å sortere i alle kategorier og gå igjennom alle innleggene mine, slik at jeg kan gjøre det enklere å finne frem her. Jeg har tross alt skrevet en stund, så det har blitt en del innlegg. Det kommer til å bli flere og mer utdypende kategorier, slik at det for eksempel blir lett å finne oppskrifter o.l.

    Blir det bra/bedre tror dere ?

  • 2

    Tenker tusen tanker

    Sola stråler gjennom vinduene, men det eneste jeg klarer å tenke på er at jeg ikke vet hvordan jeg skal klare å holde ut. Det er så utfordrende og vondt. Jeg føler meg ofte ensom, og i all elendigheten så føles det virkelig som om ingen forstår meg eller bryr seg om meg, selvom jeg vet at det ikke stemmer. Jeg vet innerst inne at jeg har en mor, stefar, søster og bror som er glad i meg, selvom vi som familie ikke er så godt egnet til å bo sammen. Jeg vet at jeg har en kjæreste som bryr seg masse om meg, og som er glad i meg. Men jeg klarer ikke å tro på at det er sant, og følelsene mine styrer veldig ofte tankene mine. Jeg kan henge meg opp i noe å bli så sint og fortvilet at jeg blir nummen på innsiden. Det er ikke så lett å forklare, for det er en blanding av psykisk og fysisk smerte/ubehag. 

    Nå har jeg endelig fått time hos psykologen, så på mandag håper jeg at jeg får ordnet en del ting. Jeg tror ikke hun (psykologen) vet helt hvor vanskelig jeg har det, og jeg skal prøve å be om mer hjelp når jeg skal dit. Tar med meg Dag som støttespiller, og han er veldig flink til å forklare hva jeg mener hvis jeg ikke klarer det helt selv. To øyne ser bedre enn ett, som Pelle og Pysa synger.




    Ikke bry dere om dette, det er bare noe teknisk: <a href="http://www.blogglisten.no"><img src="http://www.blogglisten.no/connect/fad3cf25f6b11d97bb885b7f5e20230c" alt="Blogglisten" /></a>


    Neste uke skal jeg prøve å møte min mor og søster å få tatt meg noen turer på kafè. Jeg trenger noen positive opplevelser i hverdagen nå, som motivasjon og oppmuntring. Det er så fint å møte Mamma, for vi kan le, skravle og prøve klær sammen. Lillesøster Hella er også med å gir motetips og velger mellom farger for meg hvis jeg er usikker ♥ 

    Jeg kan ærlig si at dette ikke har vært noen god dag for meg foreløpig, og jeg blir litt skremt over hvor langt nede og utslitt jeg føler meg. Jeg håper virkerlig at jeg blir hørt på mandag, eller at psykologen kanskje kan hjelpe meg til å få litt mer hjelp/støtte i hverdagen akkurat nå som det er så tungt. Det blir for mye, for mange bekymringer, og da klarer jeg ikke å fungere. Det å slite psykisk er en heltidsjobb i seg selv, og kanskje enda tyngre. Jeg er ikke den første som sier det, bare bruk internettet hvis du ikke tror meg. Og derfor kan ikke folk rundt meg forvente at jeg skal være superwoman. Skal jeg forvente av alle som ikke sliter at de skal ha to jobber? Ettersom det er det som blir forventet av meg og alle andre som sliter. Det er ikke bare å skru av problemene sine, for så å dra på jobben for å tjene seg opp pensjonspoeng. Jeg kan ikke skyve problemene mine unna og late som om alt er greit, for da vil det  vonde bygge seg opp innvendig og en dag eksplodere. Den skaden har allerede skjedd, da jeg måtte holde på en grusom hemmelighet i mange år. Resultatet av det er at jeg nå har det vondt og vanskelig, og akkurat derfor er det så viktig at jeg virkelig går inn for å få det bedre nå. Så det vonde ikke får gjøre mer skade på min psykiske helse enn det allerede har gjort.

  • 6

    God helg, igjen.

    Dagen startet med ett brak da telefonen ringte og vibrerte vilt på gulvet ved senga, og det var ikke bare en gang det skjedde. Ettersom jeg kun hadde fått sovet 5 timer til sammen da dette skjedde første gang, så la jeg meg selvfølgelig tilbake i senga for å prøve å få sovet litt til. Vil jo helst unngå å være så sliten når jeg våkner om morgenen at jeg ikke kommer meg ut av senga! Men tilbake til i dag. Telefonen ringte og ringte, hver gang jeg endelig gled inn i søvnen igjen. Og nei, jeg kan ikke legge telefonen i et annet rom eller skru av lyden, for jeg må være tilgjengelig hvis noen prøver å få tak i meg. En uvane jeg har, men jeg får ihvertfall med meg hva som skjer på mobilen. 




    Jeg har hatt en ganske kjedelig dag, med vasking og rydding, teori-øving og naturfag-lesing. Og musikk selvfølgelig - jeg har nesten alltid musikk på øret. Resten av kvelden har jeg fokusert på litt mer spennende ting, som å se noen episoder av HBO-serien "Girls", spille litt kornett og lage god middag. Hva har du gjort i dag ?  



    Bloggurat



    Nå er helga her igjen, og det er derfor på tide med usunne mengder sukker, mettet fett og salt. Eller ikke. Det ble blomkålgrateng og Nøttegodt på meg i dag. God helg!

  • 2

    Flowers

    Hei  ★



    Bildene er tatt på Rhodos / Hellas sommeren 2011.



    De har så mange flotte planter og trær der, som vi ikke har her i kalde Norge
    .



    På bildet over ser dere et oliventre.



    Bildet over og under er fra området der vi leide en leilighet til 2500 kr i måneden!





     Takk til alle dere som titter innom og leser bloggen min. Og takk for alle tilbakemeldinger og all motivasjonen dere gir meg til å fortsette å skrive !  

    ♥ ♥ ♥

    Ps. En fugl visket til meg at det snart blir en spennende konkurranse her på bloggen.


  • Nora Sveen

    Jeg heter Nora, og bor i Oslo med min fantastiske samboer og vår lille hund Minna. Her på bloggen min skriver jeg om min hverdag og mine tanker, psykisk helse, og litt av hvert av andre ting som faller meg inn. Jeg har slitt psykisk i en del år nå, men jobber for å få et bedre og friskere liv!

    Kontakt / Sponsing: Norahvem@hotmail.com




    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg



    bilde



    hits