NoraHvem.blogg.no -
Hjem FØLG MEG Om meg Kontakt

4

Kaffe Latte med venninne

I dag blir det fullt opp med kafébesøk. Først med en god venninne, så med en god venn. Altså en fin dag!

  • 8

    Hvedagen er vanskelig å takle

    Med hverdagen kommer mye ansvar som jeg syns er vanskelig å takle. Det blir altfor mye. Hele tiden kommer det nye regninger å betale, klesvasken hoper seg opp, mat må handles inn, man må være sosial og komme seg ut av den trygge leiligheten iblandt, møter og psykologtimer må gjennomføres hver uke, leiligheten må vaskes og holdes ren, medisiner må hentes ut på apoteket og de må også tas, måltider må lages og spises, hunden må luftes og iblandt kjøres på utstillinger, og mye mer. Det blir for meg veldig vanskelig, og mange utfordringer. Det kan sikkert for mange virke enkelt nok, men det er ikke det for alle. Når man 90% av tiden tenker vonde tanker, bekymrer seg, har angst og er deprimert, så kan det bli for mye ansvar.

    Alene har jeg det værst, ting går ganske mye enklere når for eksempel min mor er med meg ut, eller at min kjæreste kommer på besøk. Når jeg er alene kan en enkel handletur på matbutikken være en utfordring jeg gruer meg til i flere dager, å hente ut medisiner er enda værre. Det er så mye enklere når man har en person ved sin side, og jeg får mindre angst sammen med andre. Men selvfølgelig ikke hvem som helst, det må være en jeg stoler på og føler meg trygg sammen med.



    Det føles ofte som om jeg ikke skal klare alt sammen. Jeg som før var flink til å gjøre ting med en gang, har nå begynt å utsette ting, "jeg gjør det i morgen..". Noen ganger føles det som om eneste mulighet er å innlegges på døgnenheten her på Lillehammer, for der er alt så trygt og godt. Man trenger ikke tenke på noenting annet enn seg selv og sin egen helse. Det er alltid noen der å snakke med, som kommer innom og passer på at man har det bra. Maten blir servert, og alt det andre som hører med "den virkelige verden" kan vente til man er frisk nok til å utskrives. Men så er det dette dumme hodet mitt, som sier til meg at jeg ikke fortjener hjelp, jeg fortjener å ha det vondt. Det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre.  Jeg vil så gjerne klare alt selv, men jeg tror ikke det går denne gangen.

    Helst vil jeg bare rømme. Bort fra alt det vonde, fra alt og alle jeg kjenner. Jeg drømmer om Rhodos, og skulle ønske jeg kunne flyttet dit. Kanskje en dag når ting har falt på plass, når hodet ikke er så kaotisk. Det er lov å drømme.

  • Nora Sveen

    Jeg heter Nora, og bor i Oslo med min fantastiske samboer og vår lille hund Minna. Her på bloggen min skriver jeg om min hverdag og mine tanker, psykisk helse, og litt av hvert av andre ting som faller meg inn. Jeg har slitt psykisk i en del år nå, men jobber for å få et bedre og friskere liv!

    Kontakt / Sponsing: Norahvem@hotmail.com




    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg



    bilde



    hits