NoraHvem.blogg.no -
Hjem FLG MEG Om meg Kontakt

2

Det slitsomme internettet

Internett er noe de aller fleste benytter seg av i dag og som har blitt en viktig ting i livet vrt. Vi bruker opptil flere timer p det hver eneste dag, og vi fr nesten abstinenser hvis vi ikke fr sjekket Facebook eller Instagram ofte nok. Vi har rett og slett blitt avhengige. Men jeg klarer ikke helt skjnne hvorfor det er s viktig flge med p andres liv i den grad vi gjr, eller hvorfor vi m lese uendelige mengder med stoff p nettet og se p alle videoene av folk som driter seg ut som blir lagt ut hver eneste dag.

Jeg for min del syns det er godt med noen dagers pause fra internett. Jeg blir nesten r i hodet av alt som m flges med p, alle oppdateringene som blir lagt ut og alle bloggene som det blir skrevet p hver dag. For jeg fler at jeg m og burde flge med p det som skjer, og at hvis jeg ikke gjr det s faller jeg utenfor hvis jeg ikke fr med meg alt. Og det er jo s utrolig mye flge med p, og det resulterer i at det m brukes mye tid bak dataskjermen for kunne f med seg alt. Jeg sier ikke at alle er snn og har det slik som meg, men er det flere som fler p det presset jeg prver skildre?

Jeg bruker for det meste internett til snakke med venner og bekjente, selvom jeg savner slik det var fr i tiden. Fr i tiden brukte jeg alltid telefonen til ringe de jeg var glad i, hrte stemmene deres og jeg fler det ble et annerledes og tettere forhold til vennene mine ut av det. Jeg tror jeg ville foretrukket det hvis jeg ikke hadde slitt med angsten, men n tr jeg nesten ikke snakke i telefonen lenger, og jeg blir skikkelig stresset hvis det er noen som ringer meg. S p grunn av det foretrekker jeg dessverre snakke med folk over facebook allikevel. Det er ogs noen blogger som jeg liker flge med p og lese, men det tar som regel bare noen minutter om dagen. Jeg googler ting som jeg trenger vite og hvis det er noe jeg lurer p, men utover det s orker jeg ikke mer. Internett er for meg veldig slitsomt, selvom jeg m innrmme at det kan vre hendig bruke i noen situasjoner.

Nettet frer ogs med seg nettmobbing. Det blir enklere mobbe og slenge negative kommentarer etter andre nr man gjemmer seg bak en skjerm og et "nick".. Tingene som blir sagt har blitt dryere, og det tror jeg er fordi man slipper se den man utsetter det for i ynene mens man gjr det. En ting som er vondt med nettmobbing er at man aldri kan f et "fristed" fra det. Man kan ikke dra hjem slippe og mte mobberne, man kan alltid bli funnet og ting kan bli lagt ut selvom man selv ikke er p internett.



Det er bde fordeler og ulemper med internett. Det blir enklere holde kontakten med andre som det kanskje ville vrt unaturlig og plutselig skulle ringe for ta en prat, og det kan vre enklere bli kjent med nye mennesker. E-post, blogging og nettbank er ogs veldig kjekt ha, det gjr hverdagen litt enklere. Ogs er det ogs all den kunnskapen man kan finne der! Det er mange eksempler p positive ting med internett, men jeg str fast ved at det ogs finnes noen negative. Som jeg nevnte s brukes det mye tid p datamaskinen, tid som heller kunne blitt brukt til gjre andre ting, oppdage verden, skape nye gode minner og rett og slett leve livet. Selvflgelig er det fint at minner kan samles og deles med andre over internett, men helt rlig, hvor mange gode minner og fine yeblikk har du fra ha sittet p internettet?

  • 5

    Du m bli likt av alle!

    Ta p deg sminken, bruk god tid for gjre det perfekt. Det er veldig viktig ha en perfekt hud og dyre renseprodukter i alle slag. Glem ikke hret, det m skinne og ligge perfekt. Her m det ogs brukes dyre sjampoer og balsamer, conditioner, kurer og oljer. Det er viktig bruke lang tid p badet hver morgen, slik at den perfekte masken og fasaden sitter perfekt p. Dra til frisren jevnlig slik at hret alltid ser bra ut, utvekst eller slitte tupper gr det ikke ann g med. Lp en ekstra mil p tredemlla og tren styrke ved siden av, skaff deg helst en personlig trener, det betyr ikke hvor mye det koster, det er viktig bli stram og fit, med en smal midje og stor rumpe. Ta alltid trappene istedenfor heisen og vei deg hver dag. Det er viktig holde seg tynn, slik at andre vil like deg og hvordan du ser ut. Ta p deg det ene sexy antrekket etter det andre, det er viktig alltid se bra ut. Bruk s lite klr som mulig, ikke vr sjenert, for det er slik du fr oppmerksomhet og blir likt av bde gutta og jentene. Det er dette du vil, er det ikke? Slik at alle liker deg.


    Dra p kjpesenteret ofte og se hva slags nye klr og andre ting som er nytt, shop gjerne p nettet ved siden av slik at du alltid fr med deg hva som er siste mote. Du trenger ikke velge, bare kjp alt du syns er fint. Hvor mange kroner det kommer til koste betyr ingenting. Bare du passer inn. Du trenger ikke noe annet enn havregryn for overleve, det viktigste er f seg de rette klrne! Det er alt som betyr noe, er det ikke? Det er viktig flge med p moten slik at du alltid vet hva som "inn", det er viktig bruke de klrne selvom du egentlig ikke liker stilen.

    Utad er det viktig bygge opp en fin fasade og dokumentere hvor bra ditt liv er. Sett opp ett smil og lat som alt er bra i livet ditt. Det er flaut slite og ha det vondt, s det er best holde slike ting for seg selv. Ingen skal tvile p at livet ditt er fint leve - for hvilket nederlag det hadde vrt om andre fikk vite at du har det vanskelig. Da blir man sett ned p og noen ganger utsttt av vennegjengen, for hvis man sliter er det ens egen feil, og da m man bare ta seg selv i nakkeskinnet og ordne opp. Det kan vel ikke vre s vanskelig? Bare skaff deg en jobb eller start studere, s skal du se at ALT ordner seg.

    Men fr du det bra av alt dette? Av prve s jvlig hardt p oppfylle forventninger som ikke burde bety noe?

    Du er god nok som du er. Du trenger ikke forandre noe ved deg selv. Du trenger ikke prve s hardt bare for "passe inn". Jeg hper at en dag kan det bli slik for alle.

  • 2

    Mitt eget speilbilde og dagens ideal

    Hei og god onsdag. I dag skulle jeg egentlig p trening, men jeg mtte droppe det fordi jeg har en drlig dag i dag og energien er p bunn. Jeg tar det heller i morgen og hper p at formen er litt bedre da. Jeg hadde mareritt p mareritt i natt, og det ville ingen ende ta. Til slutt dro jeg meg bare opp av senga og vandret rundt i halvsvne i to timer. N begynner jeg endelig vkne litt til og har allerede ftt styra og vasket litt her. Jeg aner ikke hva denne dagen vil bringe, men jeg fr ta det som det kommer. I dag orker jeg ikke tenke s mye, og jeg har tenkt til gjre akkurat det jeg har lyst til. Jeg klarer ikke bry meg s mye, men jeg skal gjre det beste ut av denne dagen uansett.

    I dag er en slik dag hvor jeg prver og prver fikse og ordne meg, men jeg klarer ikke fle meg fin uansett. Er det flere enn meg som har slike dager? Jeg hper inderlig det. Selvbildet er p bunn, og jeg ble til slutt s frustrert over mitt eget speilbilde at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjre av meg. Jeg ble rett og slett skikkelig oppgitt og sint. Det hjelper litt med fine ord fra kjresten da, og det gikk heldigvis litt over etter at jeg bestemte meg for holde meg unna speil i dag. Noen dager er det bare slik og det m jeg bare godta. Slik er livet. Selvom jeg ikke er s fryktelig fornyd med utseendet mitt s pleier jeg vanligvis ikke tenke s mye over det og bare trekke p skuldrene nr jeg ser meg selv i speilet hver morgen, s jeg vet ikke helt hva som utlste disse flelsene i dag. Eller, jeg tror egentlig at jeg vet det. Jeg l nemlig og "utforsket" p instagram i gr og kom over noen kontoer som nesten fikk meg til skamme meg over meg selv. Det var for det meste lettkledde jenter som s perfekte ut med sine tynne kropper. Uansett om det s ut som om de akkurat hadde sttt opp og hadde hret til alle kanter, eller om de hadde pyntet seg til en bytur, s klarte de ikke la vr se utrolig bra ut. Jeg blir s sint p slike individer, de er enten veldig heldige med hva de har blitt tildelt, eller s har de all verdens tid og energi til bruke p utseendet sitt hver dag. Sukk



    Det er ikke s lett for meg bli fornyd med meg selv og utseende mitt. Det virker som om alle andre jenter fr det til, men uansett hva jeg gjr s blir det bare feil. Idealet i dag alts. Det er helt tragisk at samfunnet og media lager et slik bilde av oss kvinner og hvordan vi burde se ut. Det er jo nesten umulig klare se ut som jentene i blader og p tv nr de er s sminket og dullet opp at det ikke lenger er naturlig. Og ikke bare dem, men se p toppbloggerne og hvordan de fremstiller seg selv p bloggene deres og p instagram. Det er umulig n opp til de forventningene som blir satt til oss jenter. Selvflgelig skulle jeg nske at jeg hadde ork til st 2 timer p badet hver morgen for legge perfekt sminke, og ha penger og kunnskap nok til sette sammen de mest fantastiske antrekk. Men jeg klarer det rett og slett ikke. Jeg har egentlig aldri vrt s interessert i sminke og mote, men jeg fler at jeg m og burde bli det for klare og n opp og vre bra nok. Jeg syns det er vanskelig tenke p at guttene der ute kanskje ogs har disse forventningene til oss, og at listen har blitt satt s utrolig hyt de siste rene. Beklager men jeg klarer det bare ikke. Jeg er ingen perfekt barbiedukke som vier livet mitt til se bra ut. Jeg vil vre god nok og pen nok slik som jeg er, jeg vil ikke bruke masse penger p silikon og merkeklr. Jeg vil vre bra nok som jeg er.

  • 10

    Livet raser av sted, uten meg.

    Jeg fler jeg sitter p utsiden av livet og ser p alt som skjer i andres liv, mens mitt eget str p stedet hvil. Andre fr utdanning, jobb, barn og ektefelle, reiser p uttalige ferier og nyter livet til det fulle, mens jeg kjemper for komme meg fra en dag til den neste. Dette skal egentlig vre den beste tiden i livet mitt, vre ung og bekymringsls, men for meg er det ikke slik.

    Jeg blir s sint nr jeg tenker p hvor mange r av livet mitt jeg har mttet bruke i behandling, med sykdom og i sorg, tid som jeg egentlig kunne brukt til reise rundt i verden, starte p skolegangen mot bli psykiatrisk sykepleier som jeg egentlig har lyst til bli. Jeg har s lyst til kunne hjelpe andre, men hvordan skal jeg klare det nr jeg ikke engang klarer hjelpe meg selv? Og jeg som er s glad i barn og som nsker meg det s sterkt har ikke hatt muligheten til det, jeg vil ikke fde et barn til verden fr jeg er friskere og kan ta bedre vare p meg selv.


    Livet mitt er satt p vent - tiden str stille. Dagene gr s utrolig sakte, mens mnedene raser avgrde, nr jeg ser tilbake p dem ser jeg hvor lite jeg har ftt ut av dem, hvor lite jeg har opplevd. Er det flere som fler det samme? Jeg har jobbet s hardt for holde hpet oppe, jeg har s mange drmmer om fremtiden og jeg vet godt hvor jeg nsker komme meg til. Jeg prver tenke ut en plan for hvordan jeg kan f det bedre og kunne leve et bedre liv, men det virker s hplst nr jeg vet hvor lang og hard veien dit er, hvor mye jobb og energi jeg m legge ned i det for klare komme meg dit. Jeg aner ikke hvor jeg skal hente energien og motet til gjre det fra.

    Jeg har etter mye prving, feiling og tenking funnet ut av hva jeg nsker bli nr jeg "blir stor" - jeg vil bli psykiatrisk sykepleier, kanskje jobbe p en avdeling for de som sliter psykisk og kunne vre der for dem, gi dem sttte og hp. Det er mange som har sagt til meg at jeg kunne passet godt til en slik jobb ettersom jeg vet hvordan det er slite, at jeg kan sette meg bedre inn i deres situasjon og vite bedre hvordan jeg skal behandle dem og hvilke ord trenger hre. Jeg skulle virkelig nske at jeg var frisk nok til klare fullfre videregende, og jeg syns det er s dumt at jeg ikke har ftt god nok tilrettelegging til klare det alle de gangene jeg har prvd fullfre. Jeg sa klart ifra om hva jeg nsket, noen f fag om gangen, s det ikke ble for mye og at det resulterte i at jeg ikke klarte annet enn slutte, slik at jeg sakte men sikkert kunne klart bli ferdig. Hvis jeg hadde ftt gjort det p den mten ville jeg vrt ferdig n, da hadde jeg ihvertfall hatt videregende og ikke flt meg fullt s mislykket som det jeg gjr. Jeg vet ikke. Kanskje jeg blir friskere en dag og jeg kan prve meg p skole igjen, det gjr meg ikke s mye om jeg m bli 40 r fr jeg gjr det, det kunne n mlet og en dag kunne jobbe med drmmejobben er det som betyr noe. Selvom jeg egentlig har gitt opp skole n og tenker at jeg aldri i verden kommer til klare begynne p det igjen, s har jeg drmmene, og kanskje det er nok?


    Det er vanskelig lese p facebook og se bilder p instagram om alt det andre klarer, alt de fr oppleve og hvor fint de har det. Jeg vet at mange maler et bilde som er finere enn virkeligheten, men jeg klarer ikke la vr bli litt trist allikevel. Det er s irriterende at det skal skrytes s mye, at det betyr s mye ha en "perfekt fasade". Jeg har til tider prvd gjre det selv, men jeg har klart godta at situasjonen min er som den er og at jeg ikke vil lyve om hvordan jeg har det, jeg ser ingen vits i det lenger. Hvorfor late som at ting er bra, nr de i virkeligheten ikke er det?

    En dag kan jeg sitte i Hellas p verandaen i det lille huset vrt og tenke tilbake p alt jeg har vrt igjennom, og vite at det var verdt det, for til slutt klarte jeg vinne mitt livs kamp og n drmmene mine.

  • 10

    Det er hardt vre blogger

    Det blogge er ingen spk. For de som har lyst til drive en god blogg og gjerne f noen lesere i tillegg, s er det ganske hardt. Det skulle skrive et nytt kreativt innlegg hver dag, gjerne to-tre ganger om dagen. Det hele tiden mtte finne p noe nytt og interessant skrive om, skrive det godt og uten skrivefeil. Og ihvertfall jeg bruker mye tid p hvert eneste innlegg, s det tar noen timer av dagen ha en blogg. Men grunnen til at jeg gjr det er at det gir meg mye skrive, og det er veldig fint f tilbakemeldinger p det jeg skriver. Hvis man skal komme seg til topps og kunne leve av bloggen sin m man vre unik og skille seg ut i mengden, noe som i dag ikke er enkelt.


    Designet er en ting som det ogs er verdt nevne. For det m helst vre fint og oversiktlig, og det er fint hvis det er litt personlig og kan gjenspeile bloggerens personlighet. Det hadde vrt fryktelig kjedelig om alle skulle hatt prikk likt design, og det finnes faktisk mange blogger der ute som har det ogs. Det er veldig mange som bare finner et gratisdesign og limer det rett inn uten redigere det i det hele tatt, noe som jeg syns er ganske kjedelig. Det m sies at jeg ikke har laget designet mitt selv, men jeg har prvd endre p en del ting slik at det blir mer personlig og mer slik som jeg selv vil at det skal vre, og det har jeg brukt mye tid p. Det er ikke s lett finne et design man liker og i tillegg skulle redigere det og f det slik man nsker. Html-koder er ikke s enkelt for de som ikke kan det, og det tar lang tid komme seg inn i det. Jeg har prvd og feilet masse, men jeg har faktisk lrt littegrann p den tiden jeg har blogget.

    En annen ting som jeg personlig syns er ganske vanskelig er det ta bilder til bloggen. Hvis jeg kunne ville jeg helst latt vre. Men for kunne ha en s bra blogg som mulig, s m det noen bilder til. Og da er det ikke bra nok ta 2-3 bilder med mobilen for s legge de ut. N for tiden skal man aller helst ha ett dyrt proft kamera, og man skal kunne alle de forskjellige innstillingene og ta perfekte bilder. Og for at bildene skal bli bra, s m man ogs klare posere litt i tillegg. Jeg syns det er s utrolig flaut st midt p plassen utenfor alle vinduene til alle naboene, eller p en kaf eller lignende, hvor noen kan komme forbi se hva jeg driver med nr som helst. Det er ogs flaut st posere framfor kameraet. Det er ganske vanskelig hele tiden finne nye mter ta bilder p, og finne fine steder gjre det p. Jeg prver faktisk lete rundt p andre blogger for lete etter bilder med inspirasjon til forskjellige poseringer. Og alt bare for dere lesere. For herregud, man kan jo ikke bare st opp og ned. Men det er p en mte litt gy ta bilder ogs da, ihvertfall nr resultatet blir snn passe greit :-)


    Heldigvis har jeg en tlmodig kameramann som blir med ut i all slags vr for ta bilder av meg. Han ler seg sikkert halvt ihjel nr han m st og se p at jeg vrir meg og smiler om kapp til kameraet. Men som sagt, jeg prver s godt jeg kan og jeg hper dere liker bildene som jeg legger ut. Alt i alt gir bloggen meg ganske mye og det er fint kunne holde p med noe jeg syns det moro.

    S til dere som tror det er lett blogge, s tror dere feil. Det er hardt arbeid og mye tid som m bli lagt ned for kunne drive en bra blogg. Man m gi av seg selv, og i mitt tilfelle vre pen og rlig. Og man kan heller ikke vre s redd for kameraet :-)

  • 5

    Jeg er redd for fremtiden

    Jeg begynner bli veldig redd for fremtiden, for hvordan det kommer til bli leve i landet vrt. Jeg synes endringene som har blitt gjort i statsbudsjettet er illevarslende tegn p hva som kan komme.

    Jeg tar meg selv som eksempel. Jeg er det som tidligere het midlertidig ufr, n heter det g p arbeidsavklaringspenger. Mange ser ned p oss, og tenker at vi er late, snylter p staten og ikke bidrar i samfunnet. Og n er regjeringen med p fremstille oss som nettopp dette, ved effektivt senke stnaden. Fordi det skal motivere til jobbe. Det er allerede vanskelig leve p en slik inntekt, prv den som vil, og n gir dere oss mer skatt s de rike kan bli enda rikere. Alt blir dyrere, lnninger gr opp, mens stnaden ikke holder flge. Vi sitter ikke hjemme og ikke jobber fordi det er deilig og behagelig. Vi gjr det fordi vi er s drlige at vi ikke klarer jobbe. Jeg har det for eksempel s vanskelig og har s mye angst, at jeg ikke kan fungere i en jobb. Det str ikke p viljen, jeg skulle veldig gjerne nske at jeg kunne jobbe, snn at jeg hadde bedre rd og kunne kjpe min egen leilighet. Det er min store motivasjon for bli s frisk at jeg en dag kan klare jobbe. Men n jeg trenger fokusere p behandling for bli frisk nok til jobbe en dag. Da blir det et spark i magen f hre at "det skal lnne seg jobbe" for ufre. Vi er ufre, alts ikke i stand til jobbe!


    Erna og siv. Tar fra de fattige og gir til de rike.

    Og nr vi er inne p behandlig. Som sagt s trenger jeg behandling for kunne bli frisk nok til jobbe. Men min behandling er usammenhengende og lite effektiv. Etter mange r i psykiatrien og i behandling har jeg ikke ftt noen resultater uansett hvor hardt jeg har kjempet. Jeg fr ikke engang 1 time i uka som jeg ble lovet, den siste tiden har det ligget p 1 time i mneden. Hvordan skal jeg noengang bli frisk nr jeg blir s nedprioritert? Psykologer har ikke kapasitet til kunne flge opp pasientene sine skikkelig. De som har fulgt med p bloggen min vet at jeg har prvd f innleggelse n i 3 uker. Jeg fr bare til beskjed at slenge jeg ikke har konkrete planer om ta livet mitt s er det ikke plass til meg. Men jeg vet rlig talt ikke om jeg ville vrt her n om det ikke var for at kjresten min har passet p meg 24 timer i dgnet den siste tiden. Hvis det er slik for flere, da burde helsevernet virkelig tenke p hva slags ansvar de legger p de prrendes skuldre. Jeg vet at det er mange der ute som trenger hjelp, men som ikke fr det fordi helsevesenet ikke har kapasitet eller plasser nok til kunne gi folk innleggelse nr de trenger det mest. Ettersom det er slik burde det bli laget flere plasser, slik at de som trenger innleggelse fr det mye raskere. Men istedenfor legges det ned avdelinger overalt i landet. Hva slags logikk er det? Hva slags samfunn prver de skape? De nedprioriterer psykisk helsevern til fordel for bombefly som er helt ubrukelige og til utvide veier s de takler sommertrafikken bedre. For meg virker dette som drlig samfunnskonomi og helt feil prioritering.

    Helt til slutt legger jeg til en link der dere kan lese hvor Siv Jensen henter pengene hun gir i skattelette fra. Det er helt horribelt spr du meg. Trykk HER for komme til siden.

  • 3

    vre fornyd med seg selv og det fikse p utseendet

    Det vre fornyd med seg selv er en kunst, de aller fleste har nok etter eller annet de ikke er fornyd med og har lyst til forandre p. Jeg for eksempel har alltid vrt misfornyd med leppene mine og nesa mi, leppene er for tynne og nesa mi er for stor. Noen ting m man bare lre seg leve med, og hvert menneske er unike og det hadde vrt trist om alle skulle sett like ut. Er dere ikke enig med meg i det ? Det er flere og flere som tyr til dyre operasjoner av forskjellige slag, og det er s leit at de ikke kan akseptere seg selv og vre fornyd med det utseendet de har. Jeg m innrmme at jeg har tenkt til endre noen smting ved meg selv ilpet av noen uker, jeg forteller hva det er nr det er gjort. S litt selvmotsigende er jeg. Men jeg gleder meg veldig, for det jeg skal gjre er noe som drar kraftig ned p selvtilliten min, og uansett hvor mye jeg prver godta at det er slik jeg er fdt, s velger jeg allikevel gjre noe med det. Det er vanskelig for meg bli tatt bilde av, og det er s synd, for det er viktig for meg fange yeblikk der jeg har det bra og gode minner. Jeg syns jeg har s mange stygge trekk, men heldigvis har jeg klart bli mer fornyd med meg selv ilpet av de siste rene.

    Jeg har ogs noen ting som jeg faktisk er ganske fornyd med, for eksempel ynene mine og det tykke hret mitt. Og det er jeg glad for at jeg klarer se. Jeg tror at en av grunnene til at jeg klarer se det er fordi jeg har ftt mange komplimenter for de to tingene. Jeg har ogs langt, naturlig hr og slipper bruke extensions. Jeg har klart slutte bite negler etter 15r, og derfor har jeg lange, fine negler som jeg ikke trenger bruke masse penger p. Heldigvis klarer jeg skrive noen f fine ting om meg selv, det er godt at jeg ikke lenger misliker meg selv like sterkt som jeg gjorde fr.

    Hva er du fornyd med med deg selv? Skryt litt av deg selv, det har du fortjent



    Jeg mener sterkt at hver og en bestemmer over sin egen kropp og kan gjre det de selv vil med den. Jeg har en tatovering som jeg er veldig fornyd med, og flere vil jeg ha. Jeg farger hret, fordi jeg ikke liker min naturlige farge og synes jeg kler mrkt hr bedre. Det er viktig for meg fle meg vel i min egen kropp og med mitt eget utseendet, og som jeg nevnte er det beste klare godta seg selv slik man ser ut. Men det er ikke alltid like enkelt. Det er ikke enkelt nr mange blir mobbet p skolen om hvordan man ser ut, da blir det vanskelig akseptere seg selv for den man er. Selvtilliten kan f et kraftig knekk pga mobbing, det har jeg selv opplevd.

    Det er mange ting man blir fristet til endre p slik som samfunnet er i dag. Man m vre perfekt p alle mter og man m vre det hele tiden, og det virker som det finnes en mal p hva som er "perfekt". Det er kanskje ikke s rart at man vil endre p seg selv, nr samfunnet er s vanskelig leve i med all kroppspresset og press p hvordan man "burde" se ut utseendemessig. Toppbloggerne flges av unge jenter som gjerne vil se ut som forbildene sine, og det er hele tiden forskjellige trender man fler man m flge for passe inn.

    Hva syns dere om plastisk kirurgi? Hva syns du om presset i samfunnet om vre "perfekt" hele tiden?

  • 0

    Natten, sppel og reiseplaner

    Ute er det mrkt og kald hstvind. N er det snart p tide legge seg, for hvis jeg legger meg tidlig, s gr tiden til lrdagen starter raskere. Jeg hper jeg fr sove godt, uten mareritt og mange oppvkninger. De eneste nettene jeg gleder meg til er natten etter lrdag og litt vin, for da drmmer jeg alltid ingenting, ingen mareritt, bare svart og mrkt. Det er s godt slippe unna de vonde drmmene, om det s bare er en natt i uken uten mareritt, s er det utrolig deilig og avslappende. Er det flere som har det slik? Er det vanlig ha mareritt nesten hver natt? Men det gr bra, noen mareritt skal jeg tle, det kan jo ikke vre slik for alltid. Den dagen jeg kan kalle meg frisk, s tror jeg at jeg skal f sove veldig godt om nettene. Vkne opp uthvilt til en ny og fin dag. Jeg lengter etter bli frisk, det ville bli frisk. Selvflgelig vil jeg ikke ha angst eller vre depresjon, det er det vel ingen som vil. Nr jeg blir frisk skal jeg bestille meg billett etter billett, tog, fly eller bt. Det eneste jeg vet er at jeg skal reise verden rundt, ihvertfall til de stedene jeg drmmer om beske. Oppleve de forskjellige kulturene, menneskene, maten, naturen.. Jeg vil se alt og lre mer om jordkloden vr.

    En annen ting jeg tenker p er at jeg syns jeg er litt flink. Iallefall noen ganger. De gangene jeg blir s lei av se sppel flyte rundt langs veien og gatene, at jeg m bare dra p meg engangshansker og ta med meg en pose, og starte plukke. Her om dagen gjorde jeg nettopp det, og jeg klarte fylle to fulle breposer, og da plukket jeg til og med ikke all spla jeg s, for kjresten og Minna ble lei av mtte vente p meg for hver meter vi gikk. Vi gikk kun 2 km, og jeg plukket 2 fulle breposer. Det er jo helt utrolig hvordan folk bare slenger ifra seg sppel hvor enn de gr. Langs den lille veien vi gikk er det ca 5 "sppelbtter", og de klarer alts ikke vente med bli kvitt spla til de kommer fram til de. Det er helt utrolig. Og dere skulle sett hvor mye snus og rykstumper jeg plukket opp, haha! Det verste er jo egentlig det at folk begynte stirre p meg og se rart p meg. Jeg var liksom den rare, som bare prvde hjelpe jorda vr p den mten jeg klarer. Syns du jeg er rar?


    Jeg sitter her i sofaen og hrer p fin musikk, gleder meg til i morgen. Gleder meg til kunne tillate meg sjokolade og vin, en god middag. Jeg gleder meg til sitte ute med naboen til det blir for kaldt oppholde seg utendrs. Bare snakke og le, dele minner og ting om oss selv, leke med Minna og smile av hvor st og fin hun er. Jeg hadde virkelig ikke klart meg uten henne, og jeg klarer ikke se for meg et liv uten henne. Jeg er s heldig som fikk akkurat Minna, og jeg ville ikke byttet hun bort mot noe annet ♥

    I morgen blir det Mot i brstet og en lang gtur. Jeg pleier ogs og alltid vaske og rydde litt i leiligheten p lrdager, i tillegg til tirsdager. Jeg vet ikke helt hvorfor, men da er jeg mye mer motivert til det. Det gr s mye lettere, det som alltid er s tungt. Det har nok bare blitt til en rutine, noe jeg srt trenger. Rutinene mine er en av de tingene som holder lidelsen min i sjakk, som gjr hverdagen lettere takle. Er det flere som har det slik?

    Men nok skriving for i dag. N har medisiene mine kikket inn, og det er tid for ta med Minna en siste tur ut for dagen og til slutt finne senga. Jeg hper dere alle fr en god natt, uten mareritt og vonde drmmer


  • 4

    Litt av hvert

    I dag har det virkelig ikke skjedd mye. Ingenting som helst, egentlig. Jeg har ryket masse, grtt noen skvetter, drukket mye brus uten sukker, hrt p musikken min, vrt p butikken og ftt handlet inn til hele uka, og sittet glodd inn i skjermen resten av tiden. En relativt usunn dag. Men akkurat i dag s klarer jeg ikke bry meg. Av og til blir det slik. Man kan jo ikke klare alt heller. Og det var forsvidt ganske godt klare og grte litt igjen. Jeg vet ikke hva som gjr det, om det er medisiner eller at jeg prver stenge ting inni meg. Late som om ting ikke er som de er. Men jeg klarer ikke grte lenger. Jeg kjenner det p meg at det hadde vrt godt grte litt av og til, f ut noen av flelsene som bygger seg opp inne i meg, men det gr bare ikke. Ikke misforst, jeg VIL jo ikke grte, men av og til s trenger man det. Slik er det bare. Men endelig, i dag kom trene. Og trykket letnet litt i brystet og magen min, kroppen og sinnet fles litt lettere.




    Men, ja. Nok om grting. I kveld eller i morgen tenkte jeg f kjresten min til farge hret mitt, slik at det blir den fargen jeg liker best ha det i. Det er omtrent slik som p bildet over. Jeg klarer ikke farge hret mitt selv, s derfor m kjresten tr til. Men har aldri prvd heller, s hvem vet. Kanskje jeg legger ut et bilde s dere fr se hvordan resultatet blir. Mine nrmeste blir mast p for f farget hret mitt med gjevne mellomrom. Jeg har jo ikke rd til g til frisr. Eller, jeg tar meg ikke rd til det, heter det kanskje heller. Jeg prver nemlig spare mest mulig av pengene mine, slik at jeg en gang kan f oppfylt drmmen min. Nemlig eie min egen leilighet, og slippe leie. Og da er det jo noe som heter egenandel, og alt det der. S da m sparegrisen tas frem, og budsjettet m skrenkes inn litt. Jeg syns det leie leilighet og ikke eie selv, er litt som brenne opp penger. For hvis man eier, s fr man brukt pengene sine til nedbetale p noe som til slutt blir ditt. En leilighet som du bestemmer helt og holdent over, og du kan gjre hva du vil der. Vil du ha rosa vegger, s maler du det rosa. Slik er det ikke nr man leier. Det er det jeg tenker om den saken, og som dere skjnner, s gleder jeg meg veldig til kunne eie noe eget en dag!

    Jeg nsker dere alle en fin kveld og en god natt

  • 4

    Noen tanker ang blogging

    Jeg har sittet her og tenkt litt for meg selv. Om hvorfor jeg ikke klarer skrive her p bloggen like ofte som jeg gjorde fr. Og det jeg har kommet fram til er vel at jeg vil at denne bloggen ikke skal vre overfladisk. Jeg vil ikke legge ut bilder av hva jeg har p meg, jeg vil ikke skrive om tingene jeg gjr hver eneste dag, og jeg vil ikke skrive om hvor mye jeg trener eller ikke, eller om kostholdet mitt. Jeg tror det ville vrt ganske kjedelig. I tillegg til en "perfekt fasade", som s mange bloggere lager seg p deres blogger. Jeg prver ikke kritisere noen, eller si at jeg er bedre enn andre, for det er jeg absolutt ikke. Det er bare slik jeg vil at min blogg skal vre, og det er ikke de tingene jeg nsker skrive om. Som jeg har skrevet litt om i LITT OM MEG verst p siden, s handler denne bloggen ganske mye om psykisk helse. Og det er jo fordi livet mitt handler mye om det akkurat n. Jeg vil heller at det skal vre litt sjeldnere mellom hver gang jeg skriver, enn legge ut hver eneste dag, hvis det er det som m til for at jeg skal f skrevet og laget skikkelige innlegg. Som jeg er fornyd med selv. Innlegg som kommer fra hjertet ♥

    S da vet dere det.

  • 2

    Intervju med Beate Pedersen / Angst

    Jeg vil starte med takke Beate for stille opp i dette intervjuet, det var veldig tft gjort av henne!

    Ordet angst kommer fra latin og betyr tranghet. Angst er noe mer og mye sterkere enn det vi kaller engstelse.
    I psykiatrien snakkes det ogs om panikkangstanfall - noe som kommer overraskende, uventet og fort. Angsten kan stige til maksimal styrke kort tid ; hjertet banker, halsen snres sammen, det blir vanskelig puste, man kan skjelve og svette, blir kvalm / svimmel, fler at man kommer til besvime, det prikker i huden og du blir nummen. De kroppslige reaksjonene er i seg selv skremmende nok, men i tillegg kommer bekymringene og tankene. Du aner ikke hva som skjer, men er overbevist om at noe kan g galt, at noe er farlig - eller at du kommer til d.


    Nr angsten, spenningen eller uroen blir s plagsom at det gr ut over hverdagen din, er det viktig g til lege og f hjelp. Snakk med fastlegen din, familie, venner eller noen andre du stoler p. Alle fortjener hjelp. Og husk ;Ingen klarer alt alene.




    Navn: Beate Pedersen
    Alder: 19 r

    Bosted: Stange


    Kan du starte med fortelle litt om deg selv?
    Ja, jeg er ei 19 r gammel jente. Opprinnelig srlending, oppvokst i Valdres og n bor jeg i Stange. Jeg har 2 blogger, en av dem skriver jeg om angsten her: www.mentalgirl.blogg.no!

    Hvor gammel var du da angsten kom inn i livet ditt? Og hva skjedde da?
    Oi.. Hvis jeg ikke husker helt feil s var det slutten av 1. ret p videregende. S da m jeg ha vrt 16 (fyllte vel 17 det ret). Det som skjedde var at de f vennene jeg hadde i klassen og p skolen flyttet og byttet skole. Da satt jeg igjen helt alene, og det er ikke s greit nr det er den tiden i ungdoms-livet hvor venner er det viktigste. Heldigvis hadde jeg en super kjreste som stttet meg og bygget meg opp i det hele, og en mor som stilte opp ved kjre / hente p skolen.

    Hva slags angst har du / hva har du angst for?
    Jeg har sosial angst. Det vil si at jeg er redd for vre rundt en stor folkemengde. (butikker, bursdager etc..)

    Gr du / eller har du gtt i noen form for behandling?
    Ja! Jeg har vrt innom det meste kan man si.. Har vrt mye innblandet i legetimer og NAV. I Valdres er det noe som heter "psykisk helse", hvor du kan ha samtaler med folk som er utdannet. Der hadde jeg n time, sluttet pga manglende troverdighet. Har ogs vrt i kontakt med psykolog i 2 r n. Psykologen har hjulpet meg masse! P Valdres videregende har dem ogs et ambulant-team som hjelper dem som sliter med skolen generellt. De har hentet meg om morgenen nr jeg ikke har klart komme meg opp av sengen, hatt samtaler med meg utover skoledagen og kjrt/hentet meg til legetimer etc.. Har vrt en stor hjelp det og! Uten dem s hadde jeg nok gitt helt opp med f meg en utdannelse.!

    Hvordan og i hvilken grad vil du si at angsten din utfordrer deg og hverdagen din?
    Den gr ikke s mye inn p meg og hverdagen min lenger. Jeg er s og si friskmeldt, og merker ikke s mye til angsten lenger. Men den tiden da angsten nrmest bestemte over livet mitt, vil jeg si at jeg ble tappet helt for krefter. Da hjertet begynte banke s hardt at man skulle tro det hoppet ut av brystet mitt, jeg var redd for alt og ingenting, flte meg fastspent der jeg sto/satt. Frykten for d var stor, og den var der hele tiden. 24 / 7. Jeg visste ikke hva som skjedde. Om det var noe galt med meg? Er dette livsfarlig? Det var noen av tankene som gikk gjennom hodet mitt hele tiden. Det g ut utgangsdra var en stor utfordring for meg. Jeg lste meg inne. Turte ikke en gang hente posten. Tenk om noen sa hei til meg? Det g i butikken var helt forferdelig. Derfor valgte jeg vre hjemme, og sendte min davrende samboer for handle.
    Jeg har ogs hatt angstanfall et par ganger. Det som skjer da er at du begynner hyperventilere. Resten husker man ikke fr man kommer til seg selv igjen. Jeg m bli fortalt hva som har skjedd med meg. Det er skremmende, men helt ufarlig!

    Har du noen mter takle angsten p?
    Ja, det har jeg! "Mange" mter faktisk.. En av de beste er en spesiell pusteteknikk som alle burde lre seg. Skal prve forklare den.
    1.
    Fokuser KUN p trne dine. Pust rolig. Inn med nesa, ut med munnen. Pust.
    2.
    Tenk p fttene dine. KUN fttene dine. Pust rolig. Inn med nesa, ut med munnen. Pust.
    3.
    Tenk p lrene dine. KUN lrene dine. Pust rolig. Inn med nesa, ut med munnen. Pust.
    S tar du dette steg for steg til du kommer til hodet. Hr gjerne p litt lav stemningsmusikk i bakgrunnen. EKS: sj som slr inn mot land.

    +
    Ha alltid et ark og penn i nrheten av deg om du lser deg mye. Skriv ned alt det du tenker p. Det kan vre ganske mye! Nr du har ftt skrevet det ned, s sett deg ned snakk med deg selv. Hvorfor tenker jeg p dette? Er det sannsynelig? Hvor stor sjanse er det for at det kommer til skje? osv..
    + Snakk med dine nrmeste om det som plager deg. Det hjelper mye! Det kan kanskje vre vanskelig for vedkommende som du snakker med, men da er det bare si: du trenger ikke si noe! Bare gi meg en klem og lytt til det jeg har p hjertet. For noen ganger er det beste f luftet tankene litt.

    Dette er de beste tipsene jeg kan komme p i farten. Det er gode tips som du ikke trenger psykolog til utfre. Men om du sliter psykisk, s ta kontakt med fastlegen og f en henvisning til psykolog.


    Hvis dere har flere sprsml til Beate kan dere legge igjen en kommentar under innlegget !

  • 3

    Intervju / Lizbeth Osnes / psykisk helse

    Lizbeth Osnes er tjue r gammel, er samboer og bor litt utenfor lesund.
    Hun skriver bloggen Lizbethosnes.com, der hun skriver om bla. hverdag, hundene sine, mote, bloggtips, psykisk helse og kampen for bli frisk.





    Nr startet du bloggen din? Og hva betyr den for deg?
    Jeg startet med blogging i 2007, da var det en slags dagbok hvor jeg "gikk ut" med mine problemer - som den gang ikke var rent f. Det var depresjoner, flere forskjellige typer angst og spiseforstyrrelsen. Fra den gang av har jeg vrt opptatt av at bloggen skal vre like pen og rlig som den alltid har vrt. Og det sier jo sitt n som det er plass til annet enn psykisk helse ogs - som for eksempel mote og hundene. Dette var noe jeg rett og slett ikke hadde plass til i livet mitt tidligere. Bloggen min ER meg - p godt og vondt.

    Hvor gammel var du da du begynte slite psykisk?
    Jeg var ikke gamle jenta da emetofobien kom p banen, det var i alle fall fr barneskolealderen.

    Merket du selv at noe var galt, eller var det familien / de rundt deg?
    Det var eks-kjresten min som oppdaget at jeg aldri spiste, og at jeg aldri hadde overskudd til noe annet enn sove. Kjrte vi i bilen, sovnet jeg. S vi film, sovnet jeg. Nr jeg etterhvert begynte overnatte hos ham merket han raskt at jeg overhodet ikke hadde et normalt syn p mat.

    P bloggen din skriver du at du har slitt med bde angst og anoreksi i lang tid.
    Kan du fortelle litt om hvordan det har pvirket deg mest i hverdagen?
    Tidligere var det jo blant annet det jeg nevnte ovenfor; jeg hadde ikke overskudd til noe som helst. Jeg kunne sove i mangfoldige timer, og det prioritere venner klarte jeg aldri. De f timene jeg hadde hvor jeg ikke sov eller var p skolen, brukte jeg til trening. Det var hele livet mitt, rett og slett. N merker jeg lite av det i hverdagen, med unntak av at jeg kan bli litt fortere fysisk sliten enn andre (om jeg for eksempel er p en krevende tur eller lignende). Jeg er utrolig mye bedre n enn noen gang, s da merker jeg veldig lite av anoreksien.

    Hvordan har familien din og de rundt deg taklet at du har hatt det s vanskelig?
    De har taklet det veldig bra! Pappa har vrt en helt enorm sttte, han har virkelig visst gode rd uansett hva det var som var vanskelig. Mamma sliter nok litt mer med det se meg ha det vondt, hun vil helst ikke hre om det i det hele tatt.

    Har du gtt i behandling, hatt planlagte innleggelser eller andre ting som har hjulpet deg mot bedring?
    Et par psykologer/psykiatere, noen psykiatriske sykepleiere, helsesstre, leger, medikamenter og en planlagt innleggelse er noe av det jeg har forskt. Det eneste som har hjulpet har vrt behandleren jeg gr til i dag (psykiatrisk sykepleier), det ha skiftet livsstil (jeg bor for eksempel med verdens herligste mann) og det vre bevisst p hva jeg vil velge for livet foran meg.

    Har du noen metoder for takle angst?
    Her har jeg skrevet et godt innlegg om det: http://lizbethosnes.com/hvordan-takle-angst-i-forskjellige-situasjoner/

    Har du ftt noen varige fysiske skader som flge av spiseforstyrrelsen?
    Jeg er vel ikke beinskjr snn sett, men jeg brekker utrolig lett beina i kroppen min. Ellers er hr, negler og hud av drlig kvalitet, jeg har omtrent null kondisjon og kroppen min bruker lengre tid p hele seg selv. I tillegg har menstruasjonen tullet noe fryktelig, og sprsmlet om jeg noen gang vil vre i stand til bli gravid har streifet bde meg og leger. Det har uten tvil vrt en enorm pkjenning for kroppen min, det finnes det ingen tvil om. Heldigvis ser det ut til at det meste begynner ordne seg, jeg fr for eksempel ikke blkuler av at noen hndhilser p meg lenger..

    Hvilket forhold til mat, vekt og kropp har du i dag?
    Jeg har et veldig sunt forhold til det. Det vil si, jeg har et stort nske om g OPP i vekt (i frste omgang vil jeg ligge p rundt 45 kilo, deretter bevege meg opp mot det skumle 50-tallet) og matbiten av livet mitt er endelig p plass. Jeg spiser regelmessig, sunt og har i det hele tatt et greit forhold til det. Noen ganger er det jo vanskelig skulle spise, men jeg gjr det likevel. Det har blitt utrolig mye mindre anstrengt bare i lpet av de siste par mnedene.

    Hva tror du er det som pvirker folk mest i forhold til
    vanskelige tanker om egen kropp/vekt/utseende/selvbilde i dag?
    For min egen del var det i alle fall mobbingen p barneskolen som gjorde utslaget; jeg ville bli pen. P mange mter kan man jo tenke det samme om de store forbildene (modeller, bloggere og lignende) ogs, selv om ingen av de noen gang har pvirket meg.

    Hva motiverer deg til bli frisk?
    Tanken p bli mamma (og den beste jeg noen gang kan bli!), f en utdannelse og godt arbeid, kunne leve et normalt liv. Jeg har lyst til s utrolig mye, og ingenting av det er oppnelig med den livsstilen jeg valgte for s mange r siden. N ser jeg endelig lyset - og det lyser vakkert og hpefullt mot meg!

    --
    Mvh.
    Lisbeth Sther Osnes
    Http://lizbethosnes.com

    Til slutt vil jeg takk til Lizbeth for stille opp i intervjuet! Du er s tff som tr blogge s pent og rlig om deg selv, det du sliter med og tankene dine ellers.
    Hper andre kan bli inspirert til skrive mer pent, ogs om vanskelige ting. Ting skal ikke ties ihjel - men tales ihjel !
    Ikke slit alene - sk hjelp. Ingen fortjener ha det vondt og vanskelig.

    It's okey, not to be okey.

  • 0

    Visste du at...


    ~ Rundt halvparten av befolkningen i Norge opplever psykiske plager eller lidelser i lpet av livet
    .
    Det er ofte flere og sammensatte rsaker til at mennesker utvikler psykiske plager og lidelser.
    Hvorfor skal psykisk helse vre s vanskelig snakke om...?

    ~ Hvert r registreres det i gjennomsnitt 530 selvmord i Norge. Ca 150 kvinner og 400 menn tar livet sitt hvert r.
    Et ukjent antall selvmord er skjult som ulykker. Flere menn enn kvinner tar selvmord.

    ~ Arvelighet kan ke sjansene for utvikling av psykiske lidelser.
    Dette er alts medfdt/ noe man ikke kan noe for.

    ~ Rundt 20 prosent av befolkningen vil i lpet av livet oppleve en depresjon som trenger behandling.
    Hvorfor fr ikke de som sliter god nok tilrettelegging p skolen s de ogs kan klare fullfre?
    Jeg fikk ihvertfall ikke et opplegg jeg kunne klare da jeg skulle g p vgs, og jeg har enda ikke ftt hjelp fra noen.

    ~ Angst som psykisk lidelse oppstr nr redselen er overdimensjonert, langvarig og kommer uten at noe farlig egentlig kan skje.
    Det ansees som en lidelse nr det gr utover livskvaliteten.
    Sterk angst er forferdelig vondt. Det kdder med flelsene dine, tankene dine og det hemmer deg i hverdagen.

    ~ I Norge er det ca 27 000 kvinner mellom 15-44 r som har anoreksi, 18 000 har bulimi og 28 000 lider av tvangsspising. (tall fra 2002)
    For pasienter med spiseforstyrrelse ker risikoen for en rekke helseplager. Komplikasjoner varierer med diagnose og symptomene p spiseforstyrrelsen.
    Anoreksi kan fre til alvorlig underernring og har hyest ddelighet sammenliknet med andre psykiatriske lidelser

    ~ I 2009 fikk 11 prosent av den yrkesaktive befolkningen eller i alt 343 277 personer ufrepensjon dette ret.
    Muskel- og skjelettlidelser er de vanligste diagnosene som ufrepensjon blir tildelt for, etterfulgt av psykiske lidelser.





    P HelseNorge.no kan du finne masse informasjon om bla. psykisk helse, psykisk sykdom, symptomer, osv.
    Hvis du har det vondt/ sliter psykisk er det lurt ta kontakt med noen. Kanskje noen man stoler p, eller helsesster, osv.
    Det finnes ogs forskjellige telefonnumre man kan ringe hvis man trenger noen snakke med.
    Mental helses hjelpetelefon : 116 123. (dgnpent/ ret rundt)

    Og husk: Tenk p det du fr til, i stedet for alt du ikke klarer.

  • 1

    Instagram

    Nortea p Instagram, det er meg.



    Har du instagram ?

  • 0

    Overgangen til voksenlivet

    Livet er s enkelt som ungdom, ihvertfall hvis man bor hjemme. Ja, n mener jeg for det meste nr det gjelder praktiske ting, men ogs andre ting. Man tenker kanskje ikke over det, for man har s mange andre ting tenke p og bekymre seg over. Gutter, sminke, skole, osv. Man trenger ikke tenke p bre ut spla, lage seg mat fire ganger om dagen, handle inn mat, betale regninger, vaske og rydde og generelt holde orden.
    Man m ringe her og der,og dra hit og dit for ordne alt som m ordnes. Og hvis man ikke skal studere mer, m man skaffe seg jobb. Man m kunne forsrge seg selv bde konomisk og praktisk. Man m klare ta vare p seg selv, holde orden p livet sitt. Hvis man ikke har helse til jobbe m man ske om sttte fra NAV e.l, og man m jo ha jobb, noe annet er en skam...

    Det er slitsomt vre voksen, for man m klare alt- alltid. Man m ha svar p alt, og ihvertfall jeg fler meg teit hvis jeg m sprre andre om hjelp. Hvorfor er det slik? Dagen man fyller 18 forventer alle at man skal vokse opp, og klare alt. Ha svar p alt. Hvorfor? Selvom man runder tallet der man kan kalle seg 18, ja til og med kjpe egen alkohol, og dra ut p kveldene, s er det ikke sikkert man klarer lre seg alt over natta. Helt rlig, min mor forventer at jeg skal klare alt alene, n som jeg bor med kjresten. Jeg mener det er feil..

    Ja, jeg klarer vaske og rydde, g ut med spla og komme meg opp om morgenen uten hjelp fra noen. Jeg klarer til og med betale regninger ((hvis jeg har penger til det,selvflgelig). Jo, jeg har jobb, men den er ikke s bra betalt akkurat.
    Jeg ville bare dele noen tanker som raste ned i hodet p meg fr i dag. Hper det er noe fornuft her.

    Tears og the sun er en trist men fin film. Med Bruce Willis, helten som aldri dr. Anbefaler den, hvis du tler litt vold.

  • 2

    Mobbing p nettet..

    Forskjeller p nettmobbing og "vanlig" mobbing
    Jeg tror det at folk tr vre enda styggere og hardere mot andre over nettet. Der er det lettere nr man kan holde seg anonym, og man trenger ikke st face to face og si eller gjre alle de stygge tingene. Jeg for min del er sterkt imot mobbing, og jeg har gtt mellom p mobbing og krangling fr.Ville dere hjulpet en/ei som ble mobbet om dere hadde sjangsen?
    For mange kan det vre skremmende skulle beskytte den som blir mobbet, fordi at de er redde for bli mobbet selv pga dette.

    Forskjellige mter folk blir mobbet over nettet
    Mobbere kan "g til angrep" p sider som facebook, msn, skype, blogger eller hjemmesider. Noen hacker seg inn og gjr dumme ting med personens profil e.l. Andre kan legge igjen stygge kommentarer osv. p div bilder, innlegg m.mer.

    Hva kan vi gjre med det?
    "Generelt sett kan det vre nyttig ta tak i problemet med en gang. Dersom du er forelder til en som blir mobbet eller krenket, ta kontakt med mobberens foreldre. Det er alltid bra forske lse problemet direkte hvis det er mulig og forsvarlig.
    Dersom dette ikke hjelper oppfordrer barneombudet til ogs politianmelde mobbing. Det er dessverre slik at politiet ikke alltid bruker ressurser p dette, men det er viktig allikevel. For det frste for synliggjre et problem, og for det andre for markere ovenfor den som krenker at dette ikke er akseptabelt."
    kilde: Barneombudet.no

    Jeg vil oppfordre alle som mobber eller de som er vitne til mobbing og prver si ifra om at dette ikke er greit, eller si ifra til noen du stoler p. For det frste er det utrolig undvenig, og utrolig umodent. Hvis du er en som har s drlig selvilde at du m rakke ned p andre for fle deg bedre, burde du virkelig f hjelp.

    Hva tenker dere om saken?

  • 0

    Artikkel om ungdom, og viktigheten av aktivisering og sosialisering.

     

    Denne artikkelen skal handle om viktigheten av at ungdom finner en fritidsaktivitet eller hobby som de kan ha glede av. Det er viktig kunne stimulere og forme kroppen, hjernen og sinnet, for holde seg frisk og sunn. Det finnes mange eksempler p rotls ungdom som sitter hjemme, ofte uten venner eller andre snakke med, foran pc eller tv. De fleste kan vel skjnne at dette ikke er bra for dem i lengden. Da er det veldig fort synke nedover og miste mot og motivasjonen, og mange ender opp som meget deprimerte. Det er da det blir farlig, for det skapes en ond sirkel som er vanskelig komme ut av. Det jeg prver formidle er bde venners eller egen-erfarte situasjoner. Hvordan kan man unng, eller komme ut av det?

     

    De aller fleste av oss mennesker kan oppleve stunder der de isolerer seg selv, og blir asosiale. Det som frister mest er kunne sitte inne foran tv eller pc som nevnt over, og glemme alt og andre rundt seg. Vi kan syntes livene vre er urettferdige og dumme, og vi blir slappe og late.

    Jeg har selv vrt akkurat der, og satt kun nede p rommet mitt og syntes synd p meg selv, fordi vennene og foreldrene mine var verdens dummeste. Jeg ble meget deprimert, og orket ikke skolen lengre. Det hele endte med at jeg mtte g til frst helsesster, s psykolog en gang i uka. Merkelig nok klarte jeg fullfre ungdomsskolen, men dette var fordi jeg kranglet meg til f bytte skole. Jeg ble mye mobbet p den forrige.

    Jeg kan ikke si at ting ordnet seg med en gang, for det tok noen r fr jeg n endelig kan fle p at livet ikke er hplst.

    Ting begynte frst bli bedre da jeg ble frst ble flyttet i fosterhjem, s endelig fikk jeg flytte for meg selv ? p hybel.

     

    Jeg mener det er viktig finne en aktivitet som man selv er glad i, og kan fle at man mestrer. Alt fra musikk, sport, dyr ? nesten hva man vil, bare man selv liker utve det. Da kommer man seg ut, treffer nye folk og fler at man klarer noe! Det gir selvtillit, som ogs er veldig viktig. kunne godta seg selv for den man er, er en viktig del av det ha det bra.

    En gutt jeg mtte hadde opplevd mye av det samme som jeg fortalte om over, men han hadde gode venner som til slutt fikk han ut av kaoset. Han er sterk og et godt menneske, han har til og med ftt seg kjreste. Tror du han kunne tro at det ville skje? Neppe, men han greide det!

     

    Man kan ikke klare alt alene, sa noen til meg en gang. Noen ganger er det ndvendig ske hjelp og trst hos andre. Foreldre, venner eller f.eks. Helsesster kan kanskje hjelpe deg hvis du trenger sttte eller noen snakke med. Det er viktig fle at man blir hrt, da kan man fle seg viktig.. Det finnes ogs forskjellige sider p nettet eller telefoner som man kan henvende seg til og snakke anonymt med. Det er mange muligheter, man m bare ta sats og prve!

  • Nora Sveen

    Jeg heter Nora, og bor i Oslo med fantastiske samboer og vr lille hund Minna. Her p bloggen min skriver jeg om min hverdag og mine tanker, psykisk helse, og litt av hvert av andre ting som faller meg inn. Jeg har slitt psykisk i en del r n, men jobber for f et bedre og friskere liv!

    Kontakt / Sponsing: Norahvem@hotmail.com



    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg



    bilde



    hits