Min egen lille boble og en liten oppdatering (NoraHvem.blogg.no)
Hjem FØLG MEG Om meg Kontakt

10

Min egen lille boble og en liten oppdatering

Smellet har kommet slik som jeg trodde ville skje. Følelser og tanker har blitt lagret opp på innsiden i mangelen på å få grått de ut av kroppen. Jeg går rundt i min egen lille boble og er så sliten som jeg aldri har vært før. Jeg er på en måte nummen, har tunnelsyn og føler at jeg har en sky som henger over meg døgnet rundt. Hukommelsen er ikke tilstede i det hele tatt. Jeg klarer ikke huske hva jeg gjorde dagen før, og heller ikke samtaler jeg har hatt. Jeg husker egentlig ingen ting. Det er så mye som skjer i livet mitt akkurat nå, og jeg klarer ikke å følge med på alt som skjer. Alt er et tiltak som koster meg mye, men heldigvis klarer jeg å fullføre ihvertfall noen av de tingene jeg gjør til vanlig, feks som å trene (selvom det virkelig tømmer meg for energi og at øktene ikke akkurat blir så intensive). Men jeg prøver så godt jeg kan, og noe mer kan ikke noen forvente av meg. Selvom det er vanskelig for meg må jeg noen ganger sette ned foten og ta hensyn til hvor grensene mine går, for jeg er så redd for at jeg blir enda "dårligere" hvis jeg eller de rundt meg presser meg for hardt nå. Jeg er veldig deprimert, men angsten har heldigvis holdt seg stabilt på bedringens vei.


Maten går det ikke bra med, men jeg har et håp om at det kan løsne litt snart. Jeg føler at jeg holder på å bli gal av å ikke ha kontroll over min egen kropp, og at hvis det ikke order seg snart kommer det til å eksplodere. Men enda en gang har jeg funnet en mulig løsning på hva det kan være, og jeg håper virkelig jeg har rett denne gangen. Jeg har tross alt kommet med omtrent 5 mulige løsninger den siste tiden, og jeg føler meg så latterlig som fortsatt prøver å finne ut av grunnen til dette, men jeg er virkelig desperat etter å få tilbake den lille kontrollen jeg kan ha over livet mitt gjennom maten. Så nå er det bare å vente å se om jeg har rett denne gangen.

Jeg vet at jeg har sagt flere ganger at jeg føler at jeg ikke får den hjelpen jeg trenger, men som sagt er jeg ikke klar til å jobbe med anoreksien. Og jeg vet også at den henger sammen med depresjonen og angsten, men jeg vil ikke, klarer ikke. Alt det presset jeg føler folk rundt meg legger på meg nå, gjør at jeg stritter litt imot. Jeg føler meg så dum og svak som ikke klarer alt som blir forventet av meg og som ikke klarer å ta imot det tilbudet jeg har fått. Men heldigvis har psykologen kommet på andre tanker etter å ha snakket med meg de siste timene vi har hatt. Hun foreslo i går at det kanskje er viktigere å jobbe med traumene mine nå og få bearbeidet de skikkelig, for det har jeg aldri fått gjort før. Det er litt rart at det ikke har blitt tatt ordentlig tak i tidligere egentlig, men heldigvis er det noen som vil gjøre det nå. Det vonde jeg har opplevd og alt det har ført med seg har påvirket meg i en stor grad, og traumene jeg har fått pga det plager meg mye i hverdagen. Derfor har jeg sagt at jeg kanskje kan klare å takke ja til et tilbud om en langtidsinnleggelse for å jobbe med det på traumeavdelingen på Modum Bad, for å få bearbeidet det skikkelig og kanskje kunne legge det litt bak meg. Jeg tenker på hvor godt det hadde vært å kunne føle mindre på skammen, og å slippe å få alle de vonde flashbackene og marerittene jeg har om det som har skjedd. Jeg tror virkelig at det kan hjelpe meg en hel del hvis jeg klarer å kvinne meg opp til å takke ja til dette tilbudet, men om jeg klarer det nå får vi se, men lysten er virkelig tilstede.


Jeg har virkelig lyst til å klare å skrive oftere igjen, så jeg får ta meg litt i nakkeskinnet og sette meg ned framfor datamaskinen og rett og slett bare gjøre det. For som jeg har sagt før, så kommer ordene på rekke og rad bare jeg får satt meg ned med det. Det er så fint å få kommentarer om at dere savner bloggingen min, og det gir meg litt motivasjon til å klare å gjøre det igjen.

Jeg kjemper fortsatt mine kamper for å klare å overleve, og selvom det virker veldig fristende i mine mørkeste stunder, så kommer jeg aldri til å gi opp.



  • 05.12.2014 kl.15:40
    Uff, får håpe det går bedre fremover!! :) Ha en fin dag i dag!
    05.12.2014 kl.16:00
    Marie: Takk <3 Ha en fin dag du også!
    Aina
    05.12.2014 kl.17:34
    jeg likte den siste kommentaren din! Aldri gi opp!!
    05.12.2014 kl.19:24
    Du skal ikke gi op, helt riktig Nora. Og jeg leste hele dette lange innlegget, enda konsentrasjonen min er på null og anoreksien spiser meg opp og presset jeg har på meg og julen som kommer og bekrefter at jeg er så syk at jeg må være på sykehuset enda en jul, enda noen år går.... Jeg under ingen min vei, Nora, jeg håper du klarer å skrive igjen.
    05.12.2014 kl.19:54
    kamerailomma: Du skal heller ikke gi opp! Så fint at du ville lese hele innlegget selvom konsentrasjonen er så dårlig. Jeg vet hvordan det er. Så trist å høre at du må tilbringe jula på sykehus. Jeg har vært så heldig å ikke oppleve det, og det skulle jeg ønske du også fikk slippe. Jeg håper du får det bedre snart <3 Jeg skal prøve å skrive oftere igjen. Det gir meg mye, bare jeg får satt meg ned å gjort det :)
    05.12.2014 kl.19:56
    Aina: Det skal jeg aldri gjøre :-) Livet er verdt å leve, uansett hvor vondt det er. For selvom jeg har det vanskelig, så får jeg allikevel oppleve fine ting og skape gode minner <3
    Christina
    06.12.2014 kl.23:16
    Godt med et innlegg fra deg igjen, men ikke bra å høre at du sliter sånn:( Jeg håper du klarer å takke ja til tilbudet. Det er nok fryktelig tungt å måtte jobbe med slike ting, men jeg tror du vil få det mye bedre etterpå! Masse lykke til. Jeg skal følge med deg her på bloggen:)
    08.12.2014 kl.21:58
    Christina: Det kommer nok til å bli veldig tungt, og jeg håper virkelig jeg klarer å takke ja. Det blir lettere å ta valget når jeg får mer informasjon om tilbudet. Tusen takk! :)
    SIRI lILL
    09.12.2014 kl.16:49
    Stå på!! Og IKKE GI DEG!!!
    12.12.2014 kl.19:20
    SIRI lILL: takk! Jeg skal prøve så godt jeg kan :)



    Kommenter her

    Design og koding: Ina Anjuta
    Nora Sveen

    Jeg heter Nora, og bor i Oslo med min fantastiske samboer og vår lille hund Minna. Her på bloggen min skriver jeg om min hverdag og mine tanker, psykisk helse, og litt av hvert av andre ting som faller meg inn. Jeg har slitt psykisk i en del år nå, men jobber for å få et bedre og friskere liv!

    Kontakt / Sponsing: Norahvem@hotmail.com



    Kategorier

    Arkiv

    @Norahvem


    Siste innlegg


    Følg meg


    Annonser




    bilde
    hits