Det er bare å skjerpe seg (NoraHvem.blogg.no)
Hjem FØLG MEG Om meg Kontakt

0

Det er bare å skjerpe seg

Jeg er så dypt nede at hver morgen blir en kamp om å komme seg opp av sengen. Jeg skulle ønske jeg kunne ligget der hele dagen, bare stått opp for å gå på do eller spise innimellom, gjemme meg bort fra de vonde tankene og følelsene i søvnen og våkne opp en dag friskere. Tenk om det hadde vært så enkelt at jeg kunne gått i dvale, slippe all kulden og mørket som vinteren fører med seg, og våkne opp til våren da knuppene springer på trærne og med et nytt håp om at det en gang blir bedre, at jeg en dag kommer til å bli frisk.

Det er vanskelig for meg nå som jeg føler at ting aldri kommer til å bli bedre. At jeg kommer til å være syk resten av livet mitt, med den dype depresjonen, angsten og higet etter å bli tynnere enn tynnest. Det bryter meg ned og tar med seg troen i den nedgående spiralen. Jeg har fortsatt et bittelite håp, men jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å holde på det. Alt er så mørkt og klumpen i magen vokser seg større for hver dag.

Jeg har heldigvis noen bedre dager som gjør det mulig for meg å klare og fortsette denne kampen, for det er slik at hver dag er en kamp jeg må kjempe om igjen og om igjen. Det føles ut som det er en kamp jeg ikke kan vinne, men samtidig vet jeg at det er mange som har kommet seg ut av det i live. Det er en liten trøst at jeg vet det, og at jeg vet at det er flere som har det som meg, at jeg ikke er alene. Selvfølgelig unner jeg ingen å ha det vondt, men dere skjønner sikkert hva jeg mener.

Selvom det er tungt nå, så tvinger jeg meg selv til å fortsette. Jeg kan ikke tape, jeg kan ikke forlate dem som er glad i meg. Jeg kan ikke la sykdommen seire over meg og håne meg på den måten, den skal ikke få lov til å ta knekken på meg. Det er håpet som gjør at jeg klarer å tenke disse tankene. Jeg må innrømme at jeg er sint og frustrert over at jeg ble så syk, at noen hadde hjerte til å ødelegge livet mitt på den måten. Tenk at noen ikke bryr seg om noen andre enn seg selv og driter i hvordan det påvirker dem som må lide for det. Men kanskje har jeg blitt et sterkere menneske av det.


Jeg tror det ofte er slik at de som opplever noe vondt blir sterkere når de kommer ut av det på den andre siden. At de klarer å sette seg bedre inn i hvordan andre har det. Selvom det egentlig ikke er mulig å kunne forstå hvordan andre har det, så tror jeg det blir litt enklere å forstå litt av det andre går igjennom. De som har vunnet kampen over sykdommen er forbilder for meg og som gir meg håp om at også jeg kan klare det, selvom det er en helt jævlig og en fryktelig lang vei å gå. Jeg syns det er vanskelig å skulle ta steget og våge meg ut på den veien. Jeg har så inderlig lyst til å komme så langt at jeg tør å prøve det selv, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg dit. Livet som psykisk syk er et vanskelig liv med mange kamper, og det er viktig å ikke blåse bort hvor vanskelig det kan være. Uansett om man sliter litt eller mye så er det vanskelig, og jeg mener at alle burde bli tatt seriøst når de sier at de har det vanskelig. Alle burde bli hørt og trodd på, for jeg tror ikke det er mange som later som at de er syke. Hva skulle de fått ut av det? Så før du dømmer og tror at det bare er å skjerpe seg, at det bare er å gjøre ditten og datten; så blir alt bedre, så skal du vite at det er de som sier og tror slike ting som burde skjerpe seg.






  • Kommenter her

    Design og koding: Ina Anjuta
    Nora Sveen

    Jeg heter Nora, og bor i Oslo med min fantastiske samboer og vår lille hund Minna. Her på bloggen min skriver jeg om min hverdag og mine tanker, psykisk helse, og litt av hvert av andre ting som faller meg inn. Jeg har slitt psykisk i en del år nå, men jobber for å få et bedre og friskere liv!

    Kontakt / Sponsing: Norahvem@hotmail.com



    Kategorier

    Arkiv

    @Norahvem


    Siste innlegg


    Følg meg


    Annonser




    bilde
    hits