Mistet troen på helsevesenet (NoraHvem.blogg.no)
Hjem FØLG MEG Om meg Kontakt

6

Mistet troen på helsevesenet

Ettersom jeg har så lite energi, så orker jeg ikke gjøre så mye hver dag. Så da er det bedre for meg å ta litt hver dag istedenfor alt på en gang, slik at det ikke blir for mye. Jeg velger også å prioritere trening når jeg har energi til det, for det gir meg så mye, i tillegg til at når jeg er på senteret så klarer jeg å la være å tenke på alt det vonde, da er jeg fullt konsentrert om hva jeg skal gjøre. 3 timer i uka uten å ha vonde tanker og bekymringer hjelper ihvertfall litt, og jeg tar imot alle pausene jeg kan få fra kaoset med åpne armer.



Humøret er ikke på topp i dag. Det startet med skuffelse og et sinne mot meg selv, men jeg jobber virkelig for å klare å snu det igjen. At ting skal kunne holde seg bedre en stund, og ikke bare i 2 uker slik som det gjorde fram til nå. En ting som har skjedd i det siste er at jeg har mistet  litt troen på helsevesnet. Nå har jeg gått i behandling i mange år og jobbet hardt, jeg har  vært innlagt flere ganger og ingen av delene har hjulpet meg noe særlig. Jeg har det verre nå enn da jeg startet. Og i tillegg så stoler jeg ikke på at de tar meg seriøst, de hører ikke på hva jeg sier. Jeg brukte ord og sa hva jeg trenger, og hva mine ønsker er. Jeg ble ikke hørt, og da er jeg egentlig ikke interessert lenger.

Jeg vil ikke lenger bli innlagt, for jeg kommer ikke til å få noe ut av det. Det blir bare en lagringsplass, slik at de rundt meg kan få en pause. Når de ikke vil være på lag med meg, men heller MOT meg, så skjønner jeg ikke hvorfor jeg skal takke ja lenger. Jeg har ikke fått tilbud om noen innleggelse enda heller, bare på akuttavdelingen, og der er det ikke så mye de får gjort. De har ikke nok tid til hver enkelt pasient. Så da kommer jeg til å ha mye tid til å tenke og kjede meg, noe jeg absolutt ikke vil ha. 
Psykologen ser eller hører jeg aldri noe til, og i tillegg sier alle at jeg MÅ jobbe med spiseforstyrrelsen. Jeg nekter, jeg er ikke klar for det. Så ikke vet jeg hva som kommer til å skje fremover. Jeg må kanskje finne en annen form for behandling, selvom jeg egentlig liker samtaler veldig godt, men det er så fryktelig dumt at de ikke har kapasitet nok til å gi meg timer oftere, når jeg i tillegg har sagt at jeg ønsker meg det. Jeg ønsker å jobbe med de tingene jeg klarer, men så får jeg ikke muligheten til å gjøre det.

Jeg jobber med meg selv hver eneste dag. Jeg prøver å tenke positivt, finne på ting som kan gi meg glede og et løft i hverdagen. Jeg prøver å utfordre meg selv så mye jeg klarer. Jeg gjør alt jeg kan få gjort på egenhånd, men det er ikke nok for veien min mot å bli frisk(ere). Jeg har blitt anbefalt å være aktiv, og det har jeg startet med. Jeg har også blitt anbefalt mindfulness, noe som jeg også har prøvd ut. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre, eller hvordan jeg skal få energi og krefter til å gjøre det.

Jeg skal gjøre mitt beste. Jeg skal klare dette.



  • 20.10.2014 kl.20:12
    Åh, håper du har hatt en bra mandag, Nora! :) Ønsker deg det aller beste, og stå på videre! :)
    20.10.2014 kl.20:34
    Elise Karlstrøm Bjørnstad: Tusen takk for det, Elise :-)
    20.10.2014 kl.21:02
    Har du muligheten til å få en annen psykolog da? De skal jo ha tid til å følge opp pasientene sine grundig :-/ Og jeg får vondt av deg når jeg hører dem presser deg til å måtte jobbe med spiseforstyrrelsen. Jeg mener dem burde være der og støtte opp og ta ting i ditt tempo og hjelpe deg med det du føler for her og nå. Kjedelig når man støter på sånne vanskeligheter :-( Har du sett "Flink Pike"?
    20.10.2014 kl.22:19
    Mari: Jeg skal spørre legen min på torsdag om det. Ja, det skal de absolutt. Jeg mener også at de burde støtte og ta det i pasientens tempo. De skal selvfølgelig pushe litt, men ikke for mye. Det er en balanse der som er vanskelig å finne. Men de skal jo egentlig kunne jobben sin. Det er veldig kjedelig. Nei, jeg tror ikke det. Men jeg skal absolutt søke den opp og se den :-)
    Mari
    21.10.2014 kl.14:43
    Ja, er noe med den balansen!

    Ja gjør det. Det er en dokumentar, ikke kjempe spennende, men allikevel litt verdt å se for å ikke føle seg så alene :)
    21.10.2014 kl.15:30
    Mari: Jeg skal se den så fort jeg har energi til det :-) Takk for tipset!



    Kommenter her

    Design og koding: Ina Anjuta
    Nora Sveen

    Jeg heter Nora, og bor i Oslo med min fantastiske samboer og vår lille hund Minna. Her på bloggen min skriver jeg om min hverdag og mine tanker, psykisk helse, og litt av hvert av andre ting som faller meg inn. Jeg har slitt psykisk i en del år nå, men jobber for å få et bedre og friskere liv!

    Kontakt / Sponsing: Norahvem@hotmail.com



    Kategorier

    Arkiv

    @Norahvem


    Siste innlegg


    Følg meg


    Annonser




    bilde
    hits