Monsteret (NoraHvem.blogg.no)
Hjem FLG MEG Om meg Kontakt

2

Monsteret

Det styrer hverdagen min, bestemmer nesten alt. Med det er jeg ikke i stand til noenting, men uten det er jeg ingenting. Det har et s hardt grep om meg at jeg ikke klarer komme meg unna. Det har tatt over fornuften og tankene mine, og alt jeg tenker p er mat, kalorier, forbrenning og vekt. Hvert eneste sekund av dagen s tenker jeg p disse tingene, jeg fr aldri fred. Til og med om natten s drmmer jeg om det. Jeg klarer ikke legge det fra meg, slutte tenke p det, for da mister jeg kontrollen over alt. Jeg har ingen valg. Hver dag er en kamp. Jeg kan ikke spise for lite, for da fr jeg ingen energi, orker ingenting og setter kroppen min i overlevelsesmodus. Men spiser jeg "for mye", s blir den drlige samvittigheten s stor at jeg nesten ikke klarer fortsette puste. Uansett hva jeg gjr s blir det feil. Iflge spiseforstyrrelsen fortjener jeg ikke mat. Jeg er s mislykket, feit og stygg at jeg ikke fortjener noenting. Men for kunne fortsette leve, s m jeg spise mat. Alt dette er s utrolig vanskelig og komplisert. Jeg prver spise mer enn det lille jeg gjr n, men jeg klarer rett og slett ikke. Det blir for vanskelig.

En spiseforstyrrelse kommer sjelden alene. Angst og depresjon er ofte med p kjpet. Konstant drlig samvittighet og en flelse av aldri vre bra nok. Uansett hvor mange kilo man gr ned, s blir det aldri mange nok og man blir aldri tynn nok. Selvom jeg har gtt ned mange kilo og vrt veldig undervektig og mager flere ganger, s har jeg fortsatt sett p meg selv som feit. Den flelsen slipper aldri taket.


Monsteret har tatt i fra meg hpet om en lykkelig fremtid, med hus, barn og jobb. Jeg klarer ikke se noe annet enn mislykkethet og tvang. For jeg klarer ikke se en fremtid uten dette monsteret. Det har ftt herje inni meg i s mange r, at jeg ikke vet hvem jeg er uten det. Uten det er jeg ingenting, med det har jeg kontroll og gjr at jeg har ihvertfall en ting jeg er god til og fr til. Jeg er s redd for gi slipp. Jeg vil ikke gi slipp. Og det er ogs en del av sykdommen. Jeg nekter jobbe med det i behandlingen, og jeg blir sint nr de sier at jeg m det. Da mumler jeg noen ord for slippe unna, s prver jeg slippe f snakke med disse menneskene igjen. Jeg nekter, for jeg klarer ikke noe annet. Jeg har ikke kontroll over meg selv.

Mitt monster er spiseforstyrrelsen. Som spiser opp energien min, og tar ifra meg livslysten. Men den klarer lure meg til tro at bare jeg blir tynn nok s kommer alt til bli bra, at da blir jeg lykkelig. Men tynn nok kommer jeg aldri til bli. Jeg setter meg ml som jeg etterhvert klarer n, men da er monsteret allikvel ikke fornyd, og da setter det nye ml, helt til jeg blir s undervektig at hjertet mitt kan stoppe sl. Jeg kan aldri bli tynn nok.


Jeg er delt i to, den friske Nora og den syke Nora. Den friske delen av meg har drmmer og hp om en dag kunne f slippe alt dette, mens den syke Nora vil ikke gi slipp, den sier jeg ikke fortjener noe bedre. Det er s vanskelig forklare og s vondt snakke om, men jeg syns det er viktig gjre det for vise hvordan det faktisk er. At det ikke er noe som er glamorst med ha en slik sykdom. Det er ingen rask slankekur ftil tynnhet. Det er et helvete, og jeg syns det er s leit og s utrolig flt at det finnes mennesker der ute som faktisk nsker seg en slik sykdom, som leter etter tips p nettet om hvordan man kan f feks anoreksi. Jeg blir s sint! Det er ingenting som er fint med ha en spiseforstyrrelse, absolutt ingenting.

S det er en av grunnene til at jeg velger dele slike detaljer her p bloggen, og skrive hvordan det er for meg leve med en slik sykdom. Jeg skriver ogs om det fordi jeg vil prve bidra med gjre det mindre tabu snakke om det slite psykisk. Det er ingenting skamme seg over vre psykisk syk.



  • 16.10.2014 kl.19:43
    Det er ikke noe skamme seg over, men som du sier, man skal heller ikke smitte noen. For det er ikke noe godt i vre s syk. Og det er DU flink til vise verden, Nora. Du er ei flott jente. Fortsett spise, fortsett vre med hunden og kjresten. Det KAN bli barn, jobb og en bedre framtid. Men viktigst i den, er du.
    16.10.2014 kl.21:28
    kamerailomma: Tusen takk for fine ord <3



    Kommenter her

    Design og koding: Ina Anjuta
    Nora Sveen

    Jeg heter Nora, og bor i Oslo med min fantastiske samboer og vr lille hund Minna. Her p bloggen min skriver jeg om min hverdag og mine tanker, psykisk helse, og litt av hvert av andre ting som faller meg inn. Jeg har slitt psykisk i en del r n, men jobber for f et bedre og friskere liv!

    Kontakt / Sponsing: Norahvem@hotmail.com



    Kategorier

    Arkiv

    @Norahvem


    Siste innlegg


    Flg meg


    Annonser




    bilde
    hits