NoraHvem.blogg.no -
Hjem FØLG MEG Om meg Kontakt

6

Jeg orker snart ikke mer

Denne "tilstanden" jeg er i nå og har vært en stund har tært veldig på psyken min. Jeg har mistet håpet, og troen på at ting kommer til å bli bedre. Dette er nesten uutholdelig. Jeg går å bærer på en stor klump i magen av vonde følelser hele tiden, som bare vokser seg større for hver dag som går. Jeg har det så jævlig at jeg skriker og synker sammen på gulvet i gråt. Jeg har mistet den lille kontrollen jeg hadde over livet mitt, nå har jeg ikke kontroll over noen ting. Ikke kroppen, ikke over hva jeg sier eller gjør, ikke rutinene mine. Jeg har ikke lenger noen ting av det som gjorde at jeg klarte å holde hodet over vannet. Det føles som om jeg drukner, at jeg ikke får puste. Det er så vondt at det føles som om jeg kan dø av psykisk smerte når som helst, men jeg vet egentlig at det ikke kommer til å skje. Hele livet mitt er bare kaos. På innsiden er alt bare kaos.

Jeg trenger hjelp nå. Det kan ikke fortsette slik, det klarer jeg ikke. Jeg holder snart ikke ut lenger.


Det føles veldig ut som dette er min egen feil, at det er min egen feil at ting har blitt så ille, men jeg vet at det ikke er det. Jeg har ikke gjort noe galt. Jeg fortjener ikke å ha det slik som dette. Jeg prøvde bare å høre på noen i helsesektoren som ga meg medisiner som skulle være bra for meg, men det var etter at jeg startet på den at dette helvete startet, og det har bare fortsatt å bli verre og verre med tiden som har gått. Jeg har selvfølgelig sluttet på medisinen, men ting har ikke blitt normale igjen. Ting skulle egentlig bli det etter at medisinen var ute av kroppen, og det har jeg gått å ventet på i 1,5 måned nå uten at det har blitt noe bedre. Jeg har ventet og ventet, prøvd å holde motet oppe, men nå har alt håpet blitt brukt opp. Jeg tror at det aldri kommer til å bli bedre, nå som jeg har ventet i tilsammen 3 måneder. Dere skjønner vel at det er veldig lang tid? Ihvertfall for meg som var sårbar i utgangspunktet. Det er så fryktelig sårt å tenke på, for før dette startet, så hadde jeg det helt ok, da gikk ting egentlig helt greit, ihvertfall når man sammenligner med hvordan ting er nå. Jeg er så sint over hele situasjonen som jeg har havnet i. At jeg var så dum som sa ja, det skulle jeg aldri gjort, men jeg kunne ikke vite. Jeg prøvde å stole på denne personen, men h*n tok ikke det jeg sa på alvor, og det gjør at jeg ikke kan stole på denne personen noe mer.

Jeg klarer snart ikke mer. Vær så snill å la meg bli bedre igjen snart. La denne situasjonen løse seg og alt bli normalt igjen. Jeg klarer ikke mer.

  • 5

    Helt jævlig

    Jeg må bare innse det. Jeg trenger en innleggelse nå. Dette tærer på helsa mi, og ikke minst på kjæresten min og lille Minna. Jeg kan ikke la de måtte være med på dette lenger, det er ikke deres ansvar å ta vare på meg når jeg har det så fælt, og når jeg trenger så mye støtte og hjelp.


    Og jeg som trodde at bunnen var nådd, men det hadde jeg visst ikke. Ikke før nå. Nå er jeg nødt til å ta imot all den hjelpen jeg kan få for å komme meg igjennom dette. Tenk at et tall kan ødelegge så mye. Det var iallefall det som fikk snøballen til å rulle. Jeg skulle aldri hørt på psykologen da hun overtalte meg til å begynne på den dumme medisinen, det  var den som gjorde at vekta begynte å gå feil vei, og det var da dette helvete startet. Det høres kanskje rart ut at noe så lite kan bety så mye, men slik er det faktisk å være spiseforstyrret. Ihvertfall er det slik for meg.

    Jeg håper det ikke er lang ventetid på å få en innleggelse. Hvis det er det må jeg ha en akkutt en, og det anbefalte psykologen min meg til å ikke få, for det var visst ikke så bra der. Vi får se hva som skjer. Det er ihvertfall sikkert at noe må skje. Det kan ikke fortsette på denne måten.

  • 9

    Det å ikke føle seg bra nok

    I det siste har jeg følt veldig mye på den følelsen, at jeg ikke er bra nok, at ingenting jeg gjør er bra nok. Det har ingenting å gjøre med noen andre enn mitt eget hode (og kanskje samfunnet som vi lever i), det er aller mest jeg som sier det til meg selv og rakker ned på meg selv. Jeg klarer ikke å være en god nok kjæreste, datter eller venn. Jeg klarer ikke skrive godt nok og ofte nok her på bloggen. Jeg klarer ikke være en god nok "mor" til lille Minna. Jeg klarer ikke å jobbe eller å studere og da er jeg ikke bra nok. Listen er lang, og jeg kunne fortsatt å skrevet ned en hel del til. Det er så vondt at jeg sier slike ting til meg selv, at jeg føler meg så mislykket og fæl på grunn av at jeg sliter. Og på grunn av at samfunnet forventer at jeg skal være perfekt, og det føles som om andre ser ned på meg om jeg ikke klarer å være det.

    Jeg tror det er mange i dagens samfunn som føler at de ikke er bra nok. Det stilles veldig høye krav, som nesten er umulig å kunne klare. Man må gjøre det bra på skolen eller jobben, man må være et perfekt menneske, ha det så jævlig bra hele tiden, trene masse og spise riktig, kle seg riktig, holde huset skinnende rent til enhver tid, gjøre masse hele tiden og klare helt urealistiske mål som man kanskje ikke engang har satt seg selv, men som andre forventer at man skal ville og klare å gjøre. Man må være perfekt hele tiden, uansett hva man gjør. Det er jo helt urealistisk og helt umulig! Er det rart mange ender opp med å bli utbrent og sykmeldt, deprimerte og triste fordi de ikke klarer å gjøre alt som blir forventet av en?


    Jeg klarer ihvertfall ikke å gjøre alle disse tingene, og jeg ønsker ikke å gjøre det heller. Jeg vet at jeg ikke er perfekt, og jeg kommer aldri til å bli det, men jeg trenger ikke å bli det heller. Jeg har en kjæreste som elsker meg, en familie som er glad i meg, jeg har alt jeg trenger og litt til. Jeg prøver så godt jeg kan, og bedre får jeg ikke gort det. Måtte bare få ut litt frustrasjon.

  • 4

    - En produktiv dag -

    I dag har jeg vaska og rydda som en helt. Jeg har sortert og bretta alle klærne jeg eier, og lurer på om jeg skal gå løs på kjærestens sine i morgen. Jeg trenger jo noe å gjøre for å holde tankene borte, men jeg kjenner at jeg er ganske sliten nå. Det tar på å være hjemme alene en hel helg, og jeg savner Dag og Minna veldig masse

    Ellers har jeg trent litt og sett på film, og nå er det tid for middag. Det er litt kjedelig å spise alene, men uten mat og drikke duger helten ikke. I dag blir det grønnsaksgrateng med et glass vin til. Eller fire. Jeg fortjener ihvertfall å kose meg litt!

    Her kommer også et bilde av meg etter treningen i går. Ikke bli for skremt. Det er så rart å se meg selv med så kort hår. Men jeg er veldig fornøyd!


    Jeg håper dere alle får en fin lørdagskveld

  • 2

    Fullstendig avhengig?

    Etter at jeg startet å trene har jeg merket noe som jeg syns er litt skummelt, men også positivt på en måte. Det er treningen jeg snakker om, at jeg merker at jeg har lyst til å trene hele tiden, hver dag. Hvis jeg allerede har fullført en økt en dag, så har jeg lyst til å dra å trene igjen noen timer senere. Grunnen til at jeg ikke har gjort det er fordi jeg sliter veldig mye med den høyre ankelen min, den har blitt vanskelig å gå på, så da må jeg egentlig droppe noen av øvelsene og joggingen, men så har jeg ikke gjort det. En annen grunn er at kjæresten ikke vil at jeg skal trene for mye, ihvertfall ikke nå som jeg akkurat har startet, og ettersom jeg ikke klarer å dra dit alene så blir det ikke mer enn 3 økter i uka. Men det holder kanskje nå i startfasen. Det er ganske frustrerende for meg at jeg ikke får trent noe i helga ettersom kjæresten er borte og jeg ikke har noen andre til å bli med meg. Men jeg får gjøre noen øvelser her hjemme og prøve å være fornøyd med det. Kjæresten sier at det er spiseforstyrrelsen som gjør at jeg føler det slik, som gir meg dårlig samvittighet og som gjør at jeg vil trene hele tiden, og det kan nok hende at det er slik. Det er vanskelig for meg å skille mellom den syke Nora og den friske Nora, for sykdommen har blitt en stor del av meg og mitt liv. Det gjelder nok å være litt forsiktig med treningen, slik at det ikke blir for mye, og slik at jeg gjør det for meg selv og fordi jeg har lyst, og ikke fordi spiseforstyrrelsen tvinger meg til det.

    Det er  veldig positivt at jeg er så motivert og at jeg syns det er så gøy at jeg bare vil fortsette og fortsette. Men det er viktig at det ikke blir for mye ettersom jeg ikke får i meg så mye næring som jeg egentlig trenger, spesielt når jeg løper på tredemølle så blir jeg ganske svimmel, og det føles ut som om jeg kan falle når som helst, men jeg har begynt å like å jogge så jeg håper at det ordner seg etterhvert. Jeg får dårlig samvittighet for at jeg ikke trener hver dag. Men som sagt så er det veldig positivt at jeg er så motivert til å trene! Det er så bra for meg, og det er så fint å kunne ha 1 x 3 timer i uka der jeg klarer å legge igjen de vonde tankene hjemme. Angsten er med, og det er veldig vanskelig for meg å trene ute blandt andre, men vi er flinke til å dra på tidspunkter når det ikke er så mange der, og det er veldig nødvendig for at jeg skal klare å trene. Da går det som regel greit, og det hjelper veldig at kjæresten er så snill og god som vil følge meg og være med meg.


    Jeg tenker at treningen bare er en positiv ting for meg, men det er viktig å passe på at det ikke blir for mye og at den dårlige samvittigheten ikke tar overhånd. Men jeg er sikker på at det kommer til å gå bra ettersom jeg har folk rundt meg som passer på meg. Både familie og kjæresten, men også psykologen og legen min.

    Nå sitter jeg å gleder meg til neste ukes økter mens jeg kjenner på at jeg er ganske støl, og mens egget til frokosten kokes. I dag er det lørdag, og jeg håper det blir en fin dag selvom jeg er alene. Jeg skal gjøre mitt beste. God helg!

  • 6

    Fornøyd og ufornøyd på samme tid

    I dag har jeg vært flink og fullført treningsøkt nummer 2 på treningssenteret. Det var litt vanskelig å klare det i dag, både fordi jeg fikk en veldig vond start på dagen, men også fordi jeg har fått vondt i anklene av å jogge. Jeg tror det er fordi det er mange år siden jeg har jogget for å trene, men det skal det bli en endring på, det er jo så godt å løpe. Men jeg må bare understreke at det ikke var lysten det sto på i dag, jeg ser virkelig frem til øktene, for det gir meg så mye. Når jeg er på trening så klarer jeg å glemme alt det vonde for en liten stund, bare fokusere på de fysiske følelsene jeg får når jeg virkelig gir alt isteden for de psykiske. Det er så fint at jeg har kommet igang med å trene, at jeg har funnet meg en ny hobby, jeg trengte det nå og det er jo ikke dumt å få en sunnere kropp i samme slengen!


    Nå er det helg og i morgen er det lørdag, så jeg håper jeg kan klare å kose meg litt. Det har vært vanskelig å klare akkurat det den siste tiden, for jeg klarer ikke slutte å tenke på vekt og kalorier, det er så dumt og så slitsom, det ødelegger så mye. Jeg skal være hjemme alene i helgen, og det gruer jeg meg til, men det kommer nok til å gå på et vis :-) Jeg får ha serie-maraton eller noe lignende, prøve å trene litt her hjemme, vaske og rydde og lese ut noen bøker. Hva som helst for å slippe å sitte å tenke, hva som helst for å slippe å få det vondt. Dette skal jeg klare. Det er jo bare noen dager, og kanskje kan det være godt å få litt alenetid? Bare fokusere på meg selv og gjøre akkurat hva jeg vil. Nå begynner jeg nesten å glede meg litt. Men jeg kommer til å savne kjæresten og Minna veldig mye.

    Jeg prøver å tenke at snart får jeg det bedre, snart blir ting lettere. En dag skal jeg bli frisk. Forhåpentligvis.

    Har dere noen planer for helgen? Jeg håper uansett at dere får en fin en!

  • 9

    Det må være lov til å ombestemme seg

    Jeg har tenkt mye den siste uka på det å skulle legge meg inn. Jeg tror det kunne hjulpet meg litt der og da, men ikke på sikt. Det hadde på en måte vært litt godt med en innleggelse, en liten pause fra hverdagen, men de siste dagene har jeg fått en vond klump i magen når jeg har tenkt på det. Jeg orker ikke å møte så mange nye mennesker og måtte forholde meg til dem og snakke med dem. Et nytt sted, med regler og rutiner, og det å skulle være borte fra kjæresten og Minna, det blir for vondt. Jeg er også redd for at jeg bare hadde blitt sittende å stirre i veggen, uten noe å gjøre, at jeg hadde fått for mye tid til å tenke. Jeg vet at jeg kommer med mange unnskyldninger, men jeg mener det må være lov til å ombestemme seg, det sa ihvertfall psykologen at jeg hadde lov til, så da stoler jeg på henne. Det blir ingen innleggelse akkurat nå, jeg klarer det bare ikke. Jeg er for sliten og for sårbar. Jeg vil prøve å finne andre metoder for å klare å komme meg igjennom dette, metoder som gjør at jeg kan være hjemme og sove i min egen seng.

    Det jeg føler at jeg trenger akkurat nå er å være hjemme, det er her jeg føler meg mest trygg i hele verden, i armene til kjæresten min. Jeg trenger rutinene mine som gjør at jeg føler jeg har litt kontroll på livet mitt. Jeg trenger å ha Minna hos meg, hun er så god og hun passer på meg.


    Jeg er så uendelig sliten og trist, jeg klarer ikke å se for meg at dette kommer til å gå bra, hvordan jeg skal klare å holde ut. Men jeg er bare nødt til å finne en måte å klare det på, og jeg håper jeg kan få hjelp av de jeg er glad i til å finne den. Det er nok viktig at jeg prøver å utfordre angsten min litt, for som Dag påpekte i dag, så har den blitt sterkere nå den siste tiden. Og jeg som trodde det ikke gikk ann, at den umulig kunne bli sterkere enn det den var.

    Jeg skal nok klare dette. Besøke familien min er en ting jeg har lyst til å gjøre ganske fort igjen, for jeg klarte å ha det litt fint sammen med dem, le og klare å være sosial. Det er så viktig at jeg ikke isolerer meg helt, slik som jeg nå er på vei til å gjøre.


    Forrige gang jeg var innlagt så brukte jeg nesten all min tid på rommet mitt, i denne senga, bortsett fra når jeg skulle ut å røyke og hente meg mat. Det var en veldig trist og vanskelig opplevelse som jeg helst vil klare å unngå å måtte gjøre igjen. Jeg har vært innlagt en del ganger nå, og det er ikke en ting jeg vil bruke mer tid av livet mitt på. Det skjønner dere sikkert. Dette skal jeg klare! Jeg har så mye å leve for, og jeg kommer aldri til å slutte å kjempe. Vi får se hvordan ting blir fremover, om jeg blir bedre eller dårligere, hvis det blir dårligere nå så er jeg nok nødt til å legge meg inn, uansett hvor vondt og dumt jeg syns det er.

    Jeg håper dere forstår

  • 2

    Kveldskos


    I dag har jeg vært så flink at jeg unner meg litt ekstra kos. Så nå sitter (ligger) jeg i sofaen med Minna ved min side, og ser på Twilight. Kjæresten kommer snart hjem fra kurs, så da er det på tide med en sen middag. Tente duftlys fyller rommet med lukt av blomster, og jeg gleder meg til ny treningsøkt i morgen.

    Jeg ville bare titte innom for å ønske alle en fin kveld!

  • 7

    Første treninsøkt fullført

    I dag har jeg vært på min første treningsøkt på et treningssenter på flere år, jeg er fornøyd med at jeg klarte å dra dit til tross for at jeg gruet meg masse, og jeg er litt stolt også. Økten i dag brukte vi til å bli litt kjent på senteret, og til å sjekke ut de forskjellige apparatene. Jeg jogget først på tredemølle i 15 minutter, det blir nok lengre etterhvert som jeg får opp kondisjonen, men jeg merket etter en stund at jeg trenger noe mot astmaen min. Jeg slet også litt med det når jeg spilte på et fotball lag for noen år siden. Men det er enkelt å fikse når jeg skal på neste legetime.

    Det var veldig morsomt å trene! Så jeg håper det kommer til å fortsette slik! Nå etter treningen føler jeg meg veldig bra, og det er godt å kjenne at jeg har vært aktiv. Sliten på en god måte :-) Jeg tror jeg kommer til å fokusere mest på styrke, men også ta noen økter innimellom med jogging for å få bedre utholdenhet og kondisjon. Jeg er som jeg har sagt tidligere en nybegynner når det gjelder å trene, men jeg håper at en personlig trener kan hjelpe meg litt med å bruke riktige teknikker. Jeg får nemlig 3 gratis timer med personlig trener nå som jeg har meldt meg inn, som skal hjelpe meg med å sette opp en plan for treningen og finne ut av hvordan jeg kan nå målene mine. Målet er jo å få en sunnere og strammere kropp, pluss å miste noen kg. Jeg tror det kan hjelpe litt på selvtilliten. Jeg håper det, det hadde vært godt å slippe å hate seg selv så sterkt som jeg gjør, og måtte unngå speilbildet mitt.


    Jeg gleder meg veldig til å fortsette med treningen, og jeg ser frem til neste time, som forhåpentligvis blir på fredag :-) det spørs når det passer for kjæresten å følge meg. Jeg klarer ikke å komme meg dit på egenhånd, for bil kan jeg ikke kjøre og å gå dit syns jeg blir for kaldt nå som været er så kjølig. Jeg tror også det hadde vært veldig kjedelig å skulle gå hjem etter å ha brukt opp alle kreftene på treningsøkten. Jeg vil jo gi alt jeg kan, trene til jeg ikke klarer mer, det er det jeg syns er deilig, den følelsen jeg får av å gjøre det.


    Gjett hvem som glemte både kamera og mobilen hjemme? Så det ble ingen bilder denne gangen, men jeg skal skrive det ned på en lapp slik at jeg husker det til neste gang! Jeg vet ikke om det er noen som vil se meg i treningsklær, men jeg må jo få dokumentert at jeg faktisk trener, slik at dere som tviler ser at det faktisk er sant. Haha.

    Jeg tror jeg kommer til å få veldig mye ut av treningen, jeg føler meg veldig bra nå. Det er heller ikke å forakte å gå en sunnere kropp :-) Jeg har tenkt til å prøve å starte med tre økter i uka, så får vi se hvordan det blir etterhvert som jeg kommer meg i bedre form. Kanskje jeg får enda mer motivasjon til å trene oftere når jeg begynner å se og kjenne resultater? Det blir spennende å se hva som skjer fremover.

    Jeg håper dere har hatt en fin dag sålangt, og at dere får en fin kveld

  • 2

    Små og store gleder i hverdagen


    Jeg har så mange ting å være glad for i livet mitt. Selvom jeg har det vanskelig, så er jeg heldig som har noe og noen som kan gjøre livet bedre, lettere å takle. Jeg må bli flinkere til å huske på de tingene, ta de frem når jeg har det vanskelig. Det trenger ikke å være store ting, selvom jeg har mange av dem også.

    Det første jeg tenker på er kjæresten min, hunden min og familien min. Tenk at jeg får våkne opp ved siden av den fineste gutten jeg noengang har møtt hver morgen, og at jeg får lov til å ha Minna hos meg i sengen til å beskytte og varme meg mens jeg sover. Jeg er også heldig som har noen nære venner. Selvom jeg ikke har mange venner, så er til gjengjeld de jeg har gode venner. Jeg syns det er mye bedre enn å ha mange falske. Familien min er også veldig god å ha. Sammen med dem har jeg det veldig koselig og får mye støtte, og sammen med dem klarer jeg å bli med ut på forskjellige ting å få opplevd litt, selvom det ikke blir så ofte ettersom vi bor 3 timer unna hverandre så setter jeg veldig stor pris på de gangene vi møtes.

    Jeg er heldig som har en god fysisk helse som gjør at jeg nå kan begynne å trene og finne glede i det. Jeg tror det kan hjelpe meg litt, løpe vekk fra de vonde tankene. Jeg kan føle meg flink og kjenne at kroppen blir sunnere. Jeg har kornetten min som jeg elsker å bruke tid på, spille til jeg ikke klarer mer, uttrykke meg gjennom den. Kaffe og cafèturer er også noe som gir meg litt glede i hverdagen

    Det er så mange ting jeg kunne skrevet om, og jeg er så takknemlig for de tingene jeg har

  • 7

    - Ny hårfrisyre og galskap -

    I går var jeg på en sårt trengt time hos frisøren. Jeg har ikke klippet meg siden rundt januar-tider, og på den tiden har håret mitt vokst veldig mye. Det ble egentlig for mye av det gode, og jeg syns det hadde blitt alt for langt. Derfor bestilte jeg en time hos Saxen frisørsalong som ligger 5 minutter unna her vi bor for å klippe av en del centimeter. Forandringen ble stor, ihvertfall i mine øyne, og jeg er veldig fornøyd med resultatet! Tidligere har jeg gått rundt og lett etter den billigste frisøren jeg fant, men jeg har nå funnet ut at det ikke har lønt seg, for jeg har ikke blitt helt fornøyd. Derfor tenkte jeg at jeg skulle prøve å dra til en litt dyrere salong denne gangen, for å finne ut om resultatet ble bedre av det. Og det ble det jo.. Det kan hende at de bare var veldig flinke på Saxen, så jeg har tenkt til å fortsette å gå dit mens jeg bor i dette området. Ettersom økonomien min ikke er den beste, så hadde jeg ikke råd til å både klippe og farge det på en gang, men neste gang skal jeg få farget håret mitt. Når jeg farger håret mitt hjemme (les: når Dag) så blir jeg fornøyd, men fargen øverst på hodet blekes etter en veldig kort stund og jeg sitter igjen med et to-farget hår. Jeg gleder meg veldig til å farge håret hos frisøren, for det har jeg ikke gjort på flere år, så da får vi bare håpe at jeg blir fornøyd når jeg skal gjøre det også :-)

    Her har dere ihvertfall noen bilder av min nye hårfrisyre!


    Vet dere hva jeg gjorde i går ? Jeg meldte meg inn på et treningssenter!!! Det ble veldig spontant, men jeg syns det er viktig å gjøre det nå som jeg er veldig motivert til å trene. Og vet dere hva jeg klarte å få til ? Jeg har mast på kjæresten min en stund om å bli med meg å trene, slik at det blir lettere for meg å komme meg dit, og det klarte jeg altså i går. Og det er jeg veldig fornøyd med! Hehehe.. Jeg tenker at det blir fint å ha noen å trene sammen med og at vi kan motivere hverandre med å fortsette. Og det blir nok litt morsommere også når vi er to. Så da gjenstår det bare å se om vi klarer å holde det gående, og at det ikke blir et støttemedlemsskap. Gru/gleder meg til første timen, som blir i morgen, ettersom Dag har en veldig full dag med skole og kurs i dag. Det blir spennende. Da får jeg dra på meg den nye tightsen min å kjøre på. Jeg skal selvfølgelig dokumentere turen, for dere som ikke tror på meg.

    Er det noen som har erfaring med forskjellen å trene hjemme VS på et senter?

  • 0

    Noen ganger må man prøve, prøve og prøve på nytt

    "Where there is desire, there is gonna be a flame. Where there is a flame, someone's bound to get burned. But just because it burns doesn't mean you're gonna die. You gotta get up and try, try, try." - P!ink - Try.

    Når det stormer som verst på innsiden, det er vanskelig å puste, og det er et trykk og en så vond følelse inni deg at det føles ut som om du skal dø, da er det viktig å holde ut. Holde ut håpløsheten og smertene i magen og brystet. Prøve å puste dypt. Jeg pleier å la alt komme, alle tårene og alle ordene jeg har inni meg, bare prøve å få det ut av systemet. Selvom det er veldig vanskelig å se det akkurat der og da, så kommer dette også til å gå over, det kommer ikke til å være slik for alltid. Det er så viktig å huske på at alle har opp- og nedturer i livet sitt. Det er veldig vanskelig å skulle tro på at man skal komme seg igjennom de vonde periodene, men hvis man klarer å holde ut, så kommer det etterhvert en opptur. En opptur som det er veldig viktig å ta vare på, huske på og fokusere på. Det er de bedre periodene mine som gjør at jeg klarer å holde ut dette livet, at jeg kan vite at det kommer til å bli bedre!

    Bildet er av meg og lillesøster fra i fjor da jeg var innlagt.


    Jeg syns det er veldig vanskelig å vite at sykdommene mine og nedturene mine påvirker de rundt meg som jeg er glad i. At det ikke bare er jeg som må holde ut å komme meg igjennom det, men også dem. Jeg har spesielt dårlig samvittighet for det ovenfor kjæresten min og hunden min, som må leve med det hver dag. Jeg får lyst til å gjemme meg under dyna å bli der helt til jeg får det bedre, slik at de kan få slippe. Slippe å måtte trøste og støtte, slippe all håpløsheten og alle tårene. Slippe å se at jeg har det jævlig. Jeg håper at de en dag kan få fri - når alt blir bedre, når jeg blir friskere.

    Denne vonde perioden føles det som har holdt på i en evighet. Tiden går så sakte nå som jeg venter på at ting skal bli bedre. Jeg klarer nesten ikke å gjøre noenting eller å dra ut på ting, jeg får bare lyst til å isolere meg her hjemme. Jeg syns det var så utrolig bra at jeg og kjæresten min kunne og klarte å dra på en liten tur nå i helgen. Komme oss litt bort fra alt det vonde hjemme, oppleve litt og være litt rundt mennesker som jeg er glad i. Jeg må si at det hjalp meg litt, og gjorde at jeg fikk det litt bedre iallefall i helgen, at jeg fikk en liten pause. Det ga meg litt motivasjon til å klare å holde ut til ting - forhåpentligvis - snart blir bedre.

    Og apropos motivasjon. Den har kommet for fullt når det gjelder treningen, jeg har lyst til å komme meg i gang og starte med det så fort som mulig. Jeg tror at det kan være en ting som jeg kan gjøre der jeg kan få ut litt frustrasjon, svette det ut og løpe vekk fra det. Hva tror du? Det hadde jo vært helt fantastisk. Kanskje hjelper det på søvnen også at jeg får brukt kroppen litt mer. Det er helt klart en stor utfordring i forhold til angsten. Det å skulle eksponere meg på den måten ute blant mennesker, og jeg er så redd for at de skal le av meg og tenke for seg selv at jeg virkelig gjør det dårlig, at jeg er lat og at jeg ikke klarer å trene riktig. Teknikk har jo blitt veldig viktig nå som treningstrenden har kommet de siste årene. Det virker som alle kan det, og at man er helt utenfor hvis man ikke kan det. Slik føles det i hvert fall for meg. Men jeg får prøve så godt jeg kan, og kanskje kan jeg få en liten omvisning på de forskjellige apparatene? Det er VELDIG fint for meg at jeg har funnet et billig treningssenter der man kan trene når man vil på døgnet, også om natten, og det er akkurat det jeg har tenkt til å gjøre. For kanskje er det mindre folk der da ? Det er lov å håpe :-)

    Jeg setter så utrolig pris på alle kommentarene og fine ordene som dere legger igjen til meg ♥ Måtte bare få sagt det enda en gang.

  • 6

    Nytt og bedre design

    Som dere sikkert ser har det blitt gjort store forandringer på designet de siste dagene. Jeg har tenkt på å gå gjort det en liten stund nå, så på lørdag bestemte jeg meg for å sette meg ned å bare gjøre det en gang for alle. Det har blitt mer oversiktlig og rent, med nye farger som jeg har ønsket meg lenge, og som jeg liker veldig godt. Jeg håper det blir enklere for dere å finne dere fram her på bloggen, og det at den har blitt mye raskere å laste er jo veldig bra i seg selv. Det er ikke morsomt å skulle gå inn på en blogg som tar år og dag før man kommer inn og kan lese! Det skjønner jeg veldig godt. Jeg har også hørt fra noen at det har vært vanskelig å komme seg inn her i det hele tatt, og at det har vært litt tull ellers også. Men jeg håper veldig på at det er i orden nå, hvis ikke er det bare å gi beskjed :-)


    Ny header har det også blitt, og jeg er veldig fornøyd med den. Vi brukte en god stund i går kveld på å lage den, og jeg hadde ikke klart det uten god help fra kjæresten min. Jeg syns det var veldig godt med en forandring nå, og det ble i mine øyne veldig mye bedre. Så jeg håper dere liker både det nye designet og den nye headeren!

    I dag er jeg litt syk og veldig sliten etter helgen. Det tar på for meg å være så mye ute blandt folk. Det var veldig godt å få besøkt de fine menneskene jeg besøkte, og å få snakket med dem igjen og gitt dem en klem. Men det er også litt vanskelig, for jeg sitter i igjen med en følelse om at jeg sa så mange feil ting og oppførte meg så teit, men det har kanskje noe med selvtilliten min å gjøre. Jeg prøver jo alltid mitt beste. Jeg er ihvertfall veldig fornøyd med at jeg tok motet til meg og bare fullførte det jeg hadde bestemt meg for, selvom det var veldig skummelt. Så et lite klapp på skuldra mi gir jeg meg selv for det :-)

    Til slutt vil jeg ønske dere alle en fin mandag, og jeg håper at dere får en fin uke

  • 3

    This is gonna be a good day with sad news

    I dag har jeg planene klare, og jeg håper det kommer til å bli en fin dag. Vi startet dagen rolig med frokost og noen kopper med kaffe, og i kveld skal vi reise til tanta mi og bli bedre kjent med henne. Hun er så utrolig snill og forståelsesfull, og jeg er sikker på at vi får en fin kveld sammen. Og vi må ikke glemme  at det er lørdag i dag, og da er det lov til å kose seg litt ekstra, så det blir nok litt sjokolade og noe godt i glasset i kveld. Vi skal visst få indrefilet med masse godt tilbehør i kveld også, så det blir veldig stas! Slike ting er ikke akkurat hverdagskost for oss :-)


    Jeg merker at angsten er tilstede og det er veldig dumt, men foreløpig har helgen vært så fin som den kunne blitt, og jeg er veldig fornøyd med at jeg klarte å dra på turen. Det at jeg i tillegg har klart å gjøre alt jeg har planlagt er jeg litt stolt over, for det har ikke vært lett, jeg er veldig flink til å grue meg til ting. Men så er det som regel slik at når jeg først kommer fram, så blir det helt greit. Jeg kommer nok til å bli veldig sliten når helga er over, og det er litt vanskelig for meg at jeg ikke vet når innleggelsen blir. Jeg skulle få beskjed fra psykologen når hun fikk beskjed fra dem, så da må jeg nesten holde meg hjemme å bare vente på at telefonen skal ringe når jeg kommer hjem til Oslo.

    En annen ting jeg har merket meg i det siste er at jeg har begynt å få litt tvangstanker når det gjelder maten. Hvis jeg spiser, så må jeg trene. Og jeg har startet å føle meg konstant mett, uansett om jeg ikke har spist noe på en hel dag så er jeg fortsatt mett. Det er nok mer psykisk enn fysisk metthet, noe jeg syns er litt fasinerende, at hodet kan ha så mye innvirkning på kroppen. Men jeg håper det går over snart, for det er ikke noe behagelig å gå å føle meg mett hele tiden, det gjør også at det blir vanskeligere for meg å spise. Noe som ikke er så bra.


    Til slutt har jeg en trist nyhet å komme med. Ihvertfall trist for meg. Jeg har merket at bloggen tar utrolig lang tid å laste, noe som er veldig uheldig, og jeg har prøvd å kontakte blogg.no angående dette. De sier at det er hvordan designet mitt har blitt bygget opp som mest sannsynlig er grunnen til det. Så da var det bare en ting igjen for meg å gjøre, og det var å bytte design. Det syns jeg er litt trist, for jeg har brukt mye tid å energi på det designet jeg har hatt til nå. Selvom jeg ikke har vært helt fornøyd med det, så er det vemodig for meg å måtte bytte det ut. Men det er bare noe jeg må gjøre, for jeg vil ikke at bloggen skal være vanskelig å komme seg inn på eller at den ikke skal være i god stand. Det blir på en måte godt med en forandring også. Jeg har tenkt til å gjøre det skikkelig denne gangen, og lage en ny header og endre litt på fargene på designet. Som dere ser har jeg skiftet designet nå, men jeg må bare få sagt at jeg er lang ifra ferdig med det, så det kan hende at dere merker at alt ikke fungerer som det skal enda. Men jeg kommer til å jobbe mye med det fremover, helt til det blir ferdig og jeg er fornøyd.

    Hva syns dere om designet sålangt? Jeg håper dere får en fortsatt fin helg

  • 0

    FØLG MEG

    Følg meg gjerne på bloggens Facebook-side / HER /

    Min Instagram konto heter : Norahvem

    Add meg som venn på blogg.no ved å gå inn på linken under "Følg meg" i sidemenyen.



  • Nora Sveen

    Jeg heter Nora, og bor i Oslo med min fantastiske samboer og vår lille hund Minna. Her på bloggen min skriver jeg blandt annet om min hverdag og mine tanker, psykisk helse, og litt av hvert av andre ting som faller meg inn. Jeg har slitt psykisk i en del år nå, men jobber for å få et bedre og friskere liv! Jeg er meg selv og prøver så godt jeg kan, på godt og vondt. Hvis du ønsker å kontakte meg, kan du gjøre det på : Norahvem@hotmail.com.

    Kategorier

    Arkiv

    @Norahvem



    Siste innlegg


    Følg meg

    Add meg som venn

    Norske blogger

    Annonser





    bilde



    hits