♥   Forsiden ♥   Bilder ♥   Litt om meg ♥   Blogger jeg leser ♥   Kontakt meg                  photo 51082b97w96e86g_77874749_zps121946bb.gif

Smoothie

08.04.2014 @ 15:55 i Mobil blogg 2 kommentarer

I dag har jeg laget meg en enkel smoothie, bestående av fryste jordbær og appelsinjuice. Godt!

I tillegg har jeg fått vasket hele leiligheten mens jeg hørte på radio, og er ganske fornøyd med det! Bare jeg får rydda litt skal jeg få tatt ordentlige bilder og vise dere hvordan det ser ut her.

Alle esker er pakket ut, og det meste er i orden. Det er bare litt kurver og oppbevaring som mangler.

Det er rolig og fint å bo her, og jeg trives godt, selvom det er litt vanskelig å bo langt unna familie og de jeg er glad i. Forhåpentligvis får jeg nye bekjentskap her i byen etterhvert, men det er dessverre ganske vanskelig når man er så sjenert og deprimert som jeg er. Heldigvis bor jeg ikke alene, og har en kjæreste som støtter meg og tar meg med ut på forskjellige ting, slik at jeg ikke sitter inne HELE tiden.

Ting ordner seg forhåpentlig etterhvert, selvom jeg merker at selvbildet har blitt dårligere, og selvhatet har blitt større i det siste. Men jeg har håp, og folk rundt meg som håper med meg ♥

Lenge siden sist, som vanlig.

24.03.2014 @ 19:16 i Hverdag 4 kommentarer

Hei.

Nå er endelig tiden inne for å fortelle at jeg har flyttet kommet. Jeg har nemlig flyttet sammen med kjæresten min til Oslo, litt utenfor byen, men samtidig ikke mange minuttene å kjøre inn til sentrum med den fine Golfen vår. Jeg trives godt i den nesten altfor fine leiligheten vi leier, den er lys og ny, og ligger på et rolig sted med butikker og kjøpesentre i nærheten. Det eneste som er litt negativt er at det mangler opplegg til oppvaskmaskin her, så vi må vaske for hånd, og at jeg gjerne skulle hatt litt større plass. Men det er så små ting at det ikke gjør noe.

Vi har bodd sammen før vi, jeg og Dag Rikar har vært sammen i 4 år i mai (!) og har bodd sammen mesteparten av tiden vi har vært sammen. Men så skjedde det så mye på en gang i en periode, at jeg trengte en liten pause for meg selv. Det ble dessverre ikke så vellykket, da jeg fikk en gammel dust til utleier som klaget på alt og ingenting, selvom jeg ikke gjorde noe galt egentlig. Noe som har resultert i at angsten min har blusset opp for fullt. Som jeg har skrevet om før, så er det vanskelig for meg å dra ut fra leiligheten, og det er litt pga alt det negative som skjedde med utleier da jeg bodde alene på Lillehammer. Han kunne klage på at jeg tørket og vasket tøyet mitt feil i vaskekjelleren, at jeg ikke plukket opp etter Minna ( noe jeg ALLTID gjør), at jeg røyket utenfor bygget der jeg bodde var feil (lufta er visst ikke for alle), og mange andre ting.
Det var ikke så vellykket å bo alene også fordi jeg savnet Dag veldig da han ikke var hos meg, han studerer og hadde derfor ikke mulighet til å være hos meg så mye ettersom han bodde i Oslo, og jeg på Lillehammer. Jeg ble ganske ensom, selvom jeg hadde noen personer som møtte meg for litt kaffe og prat innimellom. Men det ble altfor mange timer og døgn alene. Heldigvis hadde jeg Minna, så jeg ikke gikk helt fra vettet.

Orker egentlig ikke tenke mer på det. Jeg prøver å legge den perioden da jeg bodde alene bak meg, og det føles uvirkelig at jeg nå har fått flyttet hit jeg bor nå. Jeg føler at jeg snart må dra tilbake til Lillehammer og å bo alene, for dette som foreløpig er så bra, kan da ikke være ment for meg !? Jeg fortjener jo ikke å ha det bra ... ?

Jeg må starte å tenke og se fremover istedenfor bakover på det som har vært. Jeg har mine drømmer, som jeg håper går i oppfyllelse. Nå har jeg ihvertfall et godt sted å bo, og forhåpentligvis kommer jeg til å bli tryggere her og på verden rundt meg, slik at jeg kan få det bedre og oppleve fine og nye ting. Jeg har en snill kjæreste og en flott hund som jeg elsker.

♥ ♥ ♥

Mitt garderobeskap

23.02.2014 @ 20:19 i Mobil blogg 3 kommentarer

Hei.
Skal skrive et nytt innlegg om hvordan min situasjon nå de siste dagene har endret seg snart.
Må bare få ro nok i kroppen til å kunne sette meg ned med det. Imens legger jeg ut et bilde av noe jeg fikk gjort i dag!

Her er lille Minna som følger med på hva verden rundt oss driver med :-)

Kaffe Latte med venninne

27.01.2014 @ 15:14 i Mobil blogg 4 kommentarer

I dag blir det fullt opp med kafébesøk. Først med en god venninne, så med en god venn. Altså en fin dag!

Hvedagen er vanskelig å takle

17.01.2014 @ 13:54 i Psykisk Helse 8 kommentarer

Med hverdagen kommer mye ansvar som jeg syns er vanskelig å takle. Det blir altfor mye. Hele tiden kommer det nye regninger å betale, klesvasken hoper seg opp, mat må handles inn, man må være sosial og komme seg ut av den trygge leiligheten iblandt, møter og psykologtimer må gjennomføres hver uke, leiligheten må vaskes og holdes ren, medisiner må hentes ut på apoteket og de må også tas, måltider må lages og spises, hunden må luftes og iblandt kjøres på utstillinger, og mye mer. Det blir for meg veldig vanskelig, og mange utfordringer. Det kan sikkert for mange virke enkelt nok, men det er ikke det for alle. Når man 90% av tiden tenker vonde tanker, bekymrer seg, har angst og er deprimert, så kan det bli for mye ansvar.

Alene har jeg det værst, ting går ganske mye enklere når for eksempel min mor er med meg ut, eller at min kjæreste kommer på besøk. Når jeg er alene kan en enkel handletur på matbutikken være en utfordring jeg gruer meg til i flere dager, å hente ut medisiner er enda værre. Det er så mye enklere når man har en person ved sin side, og jeg får mindre angst sammen med andre. Men selvfølgelig ikke hvem som helst, det må være en jeg stoler på og føler meg trygg sammen med.



Det føles ofte som om jeg ikke skal klare alt sammen. Jeg som før var flink til å gjøre ting med en gang, har nå begynt å utsette ting, "jeg gjør det i morgen..". Noen ganger føles det som om eneste mulighet er å innlegges på døgnenheten her på Lillehammer, for der er alt så trygt og godt. Man trenger ikke tenke på noenting annet enn seg selv og sin egen helse. Det er alltid noen der å snakke med, som kommer innom og passer på at man har det bra. Maten blir servert, og alt det andre som hører med "den virkelige verden" kan vente til man er frisk nok til å utskrives. Men så er det dette dumme hodet mitt, som sier til meg at jeg ikke fortjener hjelp, jeg fortjener å ha det vondt. Det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre.  Jeg vil så gjerne klare alt selv, men jeg tror ikke det går denne gangen.

Helst vil jeg bare rømme. Bort fra alt det vonde, fra alt og alle jeg kjenner. Jeg drømmer om Rhodos, og skulle ønske jeg kunne flyttet dit. Kanskje en dag når ting har falt på plass, når hodet ikke er så kaotisk. Det er lov å drømme.

Vellykket bursdag

16.12.2013 @ 23:09 i Mobil blogg 1 kommentar

I dag fylte jeg hele 21 år. Tiden har gått fort. I dag har jeg vært på kafé med Dag, spist kyllingsalat på Egon med familien, og drikker nå til slutt vin med kjæresten. Vi har også fått inn juletre i leiligheten og pyntet det.

Jeg har fått mange fine gaver . Alt fra blomster, til trådløs mus til pc, speil, penger og en lykt som lyser fint i stua, pluss litt til.

Jeg kan dermed si at dagen har vært vellykket, og at jeg nå kan glede meg til jul!

Lørdagshilsen fra Minna

07.12.2013 @ 20:07 i Mobil blogg 2 kommentarer

Jeg og Minna koser oss med sjokolade og serien Veronica Mars. Vi prøver å ha det så bra som vi klarer. Før i dag ommøblerte jeg litt i leiligheten, og er fornøyd med det!

Håper alle dere har en fin helg :-)

Omfattende test hos psykolog og mye annet.

06.11.2013 @ 02:19 i Hverdag 1 kommentar

Hei..

I dag har jeg vært hos psykologen, og der tok jeg en slags test som jeg ikke husker navnet på, men den tok iallefall 2 timer og var veldig slitsom. Det var nesten 600 påstander som jeg skulle svare "Rett" eller "Galt" på, og det ble ganske vanskelig å konsentrere seg etterhvert. Men jeg ble ferdig, og jeg tror den testen kan være en positiv ting for min videre behandling. Og kanskje for å finne ut litt mer om meg selv, for jeg føler faktisk at jeg ikke kjenner meg selv så godt.

Jeg føler at det går nedover med meg for tiden. Jeg er som vanlig negativ. Angsten har i det siste blomstret opp for fullt igjen. Jeg sitter enten anspent og venter på at noe vondt skal skje om dagen, eller så ligger jeg med så vonde tanker om natta at jeg ihvertfall ikke får sove, og heller ikke føler meg trygg i mitt eget hjem. Når det er som verst kan jeg høre lyder som ikke er der, og få et slags anfall som jeg ikke helt vet hva er for noe. Jeg er ærlig, kanskje for ærlig. Men det er fordi jeg er så lei av å måtte lyve om hvordan jeg har det. "Joda, det går greit med meg :-) ". Jeg elsker bloggen min for nettopp dette, at jeg klarer å ikke bry meg om hva andre tenker, det som teller er at jeg får et sårt trengt utløp for følelser jeg vanligvis må holde inni meg.
Jeg sliter med depresjon, det er ingen hemmelighet, og det tærer virkelig på kreftene. Jeg er så sliten, hele tiden. All energien går til å tenke negative og vonde tanker. Motivasjonen og troen er borte. Jeg har prøvd antidepressiva, men det var ikke så vellykket. Hva skal jeg gjøre da ?

En annen ting som er vanskelig er leiligheten jeg bor i nå. Den skulle jo bli så bra, perfekt. Men neida. Jeg har oppdaget flere ulike ting som gjør det vanskelig for meg å bo her, og som får meg til å ville flytte. Det høres kanskje ut som om det ikke er så ille, men for meg har det mye å si! En ting er at når jeg skal ut med Minna eller røyke, så havner jeg midt i gågata der alle kan se meg. Det er ikke noe godt for angsten min, den får herje med meg hver dag, hver gang jeg går ut døra. Annenhver time, hele døgnet, helt til jeg legger meg. Derfor liker jeg meg best om natten, for da er det nesten ingen ute. Noe annet som er vanskelig er at det ikke er opplegg for vaskemaskinen min på badet, så det er felles vaskekjeller, der hver vask koster 20 kr. Jeg gjentar : 20 kr pr vask. I tillegg til det må jeg betale strøm for fellesareal + strøm for min egen leilighet. Det koster. NAV mener leia mi er for dyr, selvom det var den billigste leiligheten jeg fant som ikke var på Vingrom. En siste ting er at jeg bor i samme bygget som utleieren, noe som ofte kan bli ubehagelig da vi må møtes. Jeg kan ligge i senga på natta og høre at noen banker på, så er det aldri noen der. Det er angsten min som fucker med hodet mitt. Det er ikke noe moro å være med på.



Men nok surving for denne gangen. Jeg har mange ting jeg trenger å ordne, og mange ting jeg sliter med. Men på en eller annen måte kommer det til å ordne seg til slutt. Og jeg har i alle fall min kjære hund Minna til å støtte meg og oppmuntre meg 

Beklager

30.09.2013 @ 23:24 i Hverdag 9 kommentarer

For tiden går det ikke så veldig bra. Jeg har begynt å sove dårlig etter at jeg startet på skolen, jeg er også veldig sliten hele tiden og har blitt enda mer deprimert etter at jeg startet. Jeg tror dessverre ikke at jeg holder ut på skolen lengre. Det blir alt for hardt og vanskelig for meg, selvom jeg veldig gjerne vil få det til. Det er leit, men jeg føler at jeg virkelig har prøvd mitt beste, da jeg gikk dit i over en måned. Jeg gruer meg til å fortelle det til folkene rundt meg, for de ville så gjerne at jeg skulle få meg en utdanning og kunne "bli noe". Dessverre må jeg skuffe dem.

Det er vanskelig for meg å klare å sovne for tiden, og da jeg først sovner, så våkner jeg opp ca 4-5 ganger hver natt, noe som såklart ikke gir en sammenhengende og god søvn. Derfor er jeg veldig sliten og trøtt når jeg våkner, og dagen og hverdagslige gjøremål blir vanskelig å komme seg igjennom. Jeg vet ikke om dere husker det, men før pleide jeg å vaske og tørke støv i leiligheten nesten hver dag, og selvom det kanskje ikke er så sunt så plager det meg veldig at jeg ikke klarer det lenger. Jeg klarer ikke å skrive på bloggen slik som jeg gjorde før, og heller ikke å spille på kornetten min. Jeg er redd for at jeg heller ikke klarer å være en så god kjæreste, venn og datter som jeg skulle ønske at jeg kunne klare å være. Det går altså utover mange ting. Det er vanskelig.

Det er enda vanskelige å innse at jeg faktisk ikke klarer å fullføre videregående skole. Jeg skammer meg over det, og føler meg ganske mislykket. Jeg prøver å tenke på det positive, at jeg faktisk prøvde og gjorde så godt jeg kunne. Men jeg vet at mange kommer til å bli skuffet over meg.

Jeg skulle ønske jeg kunne klare alt, å være "perfekt". Trene, ta utdanning, besøke de jeg er glad i, være positiv og løfte opp menneskene rundt meg, ha mange gode venner, reise mye, finne på spennende ting hver dag, være pen og pent kledd, være fornøyd med meg selv, og ja... Alt.

Heldigvis har jeg Minna min. Hun er en solstråle oppi alt det vonde, og får meg til å smile slik som ingen andre kan. Hun får meg ut av døra hver dag, leker og tuller med meg, trenger meg, og gjør at jeg slipper å sove alene. Pene, fine, rare Minna min

Min motivasjonsvegg

04.09.2013 @ 20:03 i Mobil blogg 3 kommentarer

Da jeg flyttet til Lillehammer i september i fjor laget jeg meg en vegg med motivasjon på lapper. Det er fint å gå og titte på den på dager som denne da ting er mørkt og vanskelig.

Hva motiverer dere?

Lenge siden sist...

24.08.2013 @ 15:39 i Hverdag 3 kommentarer

Hei!

Nå er det lenge siden sist jeg har skrevet noe her. Jeg har rett og slett hatt det litt travelt, med flytting, skole, kjæresten, Minna og venner. Livet mitt har forandret seg en god del i det siste, ettersom jeg nå skal prøve å fullføre videregående skole, kokk/servitørfag. Den første uka har vært slitsom og litt vanskelig, men også litt fin og morsom. Det er friminuttene som er verst syns jeg, og det er kokkelering på kjøkkenet torsdag og fredager som er det beste, men jeg liker også den teoretiske delen. Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å klare å komme meg på skolen hver dag og yte mitt beste der, for jeg sliter veldig med negative tanker om livet og meg selv for tiden. Selvom jeg har startet på nye medisiner som skal gi meg litt mer energi og et lettere sinn, så føler jeg at det negative overkjører det positive i livet mitt. Livet er altså ganske vanskelig, og det er mange og kompliserte grunner til det som jeg har skrevet litt om før her på bloggen.

Veien til å bli frisk er ikke enkel og veldig lang. Det kommer til å ta tid, men jeg har allerede kommet et stykke på veien i forhold til hvor jeg var for noen år siden. Jeg kan takke kjæresten min, familien min og psykologen min for det, selvom det er jeg som har gjort og må gjøre jobben selv. Men med støtte rundt seg blir det enklere å gå den lange veien. Ingen klarer alt alene.


Ellers venter jeg på stipend fra lånekassen for å få kjøpt meg de siste skolesakene jeg trenger, og noen andre greier som har tatt altfor lang tid etter min mening. Og jeg som hater å vente. Ting tar tid!

Minna har det bra og gjør det bra på utsillinger, den neste er om en uke og jeg håper det skal gå like fint som det har gjort frem til nå. Hun har fått 2.plass og 1.plass, og jeg er veldig stolt! Bildet nedenfor begynner å bli gammelt, og Minna har vokst og blitt stor siden den gang. Hun har til og med fått sin første løpetid (!), noe som er spennende. Skal prøve å få tatt nye bilder av uroligkråka mi og legge det ut her.



Den gamle leiligheten min har jeg og mamma fått vasket ned og levert nøkler, så den er jeg helt ferdig med, noe som er ganske godt. Jeg bor nå i min nye leilighet som ligger veldig sentralt, og som er mye koseligere enn den forrige. Jeg trives godt, selvom det er kjedelig med vaskekjeller og trappevask. Spesielt trappevasken irriterer meg, for jeg tror jeg har funnet ut at utleieren ikke kan kreve at de som leier skal vaske slik som han gjør. Men det får jeg ta opp etterhvert. Det er viktig for meg å ha et godt forhold til utleieren slik at jeg slipper å gå å være redd for han.

Nå har jeg ikke mer på hjertet for denne gang. Håper dere har en fin helg. Jeg bruker min til å sove ut etter en hard skoleuke.

Blomster fra hagen

26.07.2013 @ 16:52 i Hverdag 4 kommentarer



Selvom det er nesten altfor varmt ute og altfor dystert i mitt sinn, tok jeg meg en tur ut i sola for å plukke noen blomster. De er så fine og lyser litt opp den tomme leiligheten. Gleder meg til disse ukene med flytting er over, da skal jeg prøve å få tatt meg en etterlengtet tur til "varmere strøk", nærmere bestemt mitt kjære Rhodos. Jeg savner det så fryktelig, og tenker på det veldig ofte. Skulle ønske jeg kunne dra dit og aldri reise derfra igjen... Men så starter snart skolen, og da må jeg være klar til å møte opp den 19. august kl 10 her i Norge. Vi får se hva jeg får til, men jeg kan alltids håpe og drømme om det. Og en dag, om det så må bli på julaften, så skal jeg få dratt tilbake dit.

Tomt eller kaos

26.07.2013 @ 16:43 i Hverdag 2 kommentarer

I går kom mamma, stefar og lillesøster for å hjelpe meg å flytte tingene mine til den nye leiligheten. Det var mye og tungt arbeid, men etter to kjøreturer med full henger og bil ned til byen hadde vi klart å få med omtrent halvparten av ting og møbler. Kanskje litt mer enn det også. Utleier var snill og hjalp oss med å låse opp dører, og kom med moreller til oss!



På bildet over ser dere Minnas rosetter, eller hva det heter for noe, fra da hun har vært med i en utstilling!

Nå sitter jeg i en minimalistisk nesten tom leilighet som trengs å bli vasket ned, og kan velge mellom den eller en leilighet der det er kaos med esker, møbler og ting plassert tilfeldig rundt på gulv og alle ledige overflater. Der trengs det å organiseres, pakkes ut og innredes, noe jeg ikke føler meg så veldig flink til akkurat. Ingen av delene frister så veldig heller. Men må man, så må man. Derfor er planen å pakke og starte å vaske i den tomme leiligheten i dag, og så dra ned til den kaotiske leiligheten på søndag for å ordne litt der da. Jeg liker ikke søndager, derfor håper jeg tiden kan gå fort når jeg duller og pakker ut i noen timer. På lørdag, i morgen, skal jeg bli med familien til Hunderfossen for å feire lillesøster, noe jeg håper kan bli fint. Det er mine planer for resten av uka, og neste uke blir nok lik på mange måter, med vasking og flytting. Kommer nok til å bli ganske lei etterhvert, men til slutt blir jeg ferdig med det og da kan jeg sette meg ned i den nye leiligheten min og kose meg!

Hentet nøkkelen til leiligheten i dag!

24.07.2013 @ 18:46 i Hverdag 6 kommentarer

I dag har jeg altså vært nede i byen og hentet nøkler til den ny leiligheten jeg skal flytte til, og nå kan jeg endelig starte å flytte tingene mine inn dit. Jeg har allerede fått pakket en god del av tingene mine, men så har jeg så mye rart, så det tar tid. Ting tar tid. Heldigvis startet jeg med pakking i god tid, og heldigvis har jeg min gamle leilighet ut august, så da har jeg god tid på meg til alt sammen. Jeg gruer meg til alt arbeidet som følger med flytting, det å skulle pakke ned resten av tingene mine, vaske ned hele leiligheten, bære alt sammen ut og inn igjen, og til slutt innrede og dekorere den nye leiligheta. Nå er det ihvertfall igang, og snart, om noen uker, er det over.

Ellers så går det ikke så bra med meg. Vet ikke hva mer jeg skal skrive om den saken, men jeg føler meg ensom og fæl, noe som ikke er enkelt. Mislykket er også et godt beskrivende ord til hvordan jeg føler meg. Men jeg klarer å se at jeg må prøve å holde motet oppe slik at jeg klarer å komme meg igjennom også dette. Nå begynner ting å falle plass. Snart blir livet lettere å leve. Håper jeg.

Bildene er fra Osloturen jeg var med på sammen med familien min :



Jeg savner Minna min. Hun har vært borte en liten stund nå hos deleieren sin for å være med på valpeshow og utstilling, og hun skal være der en liten stund til. Håper jeg får til å hente henne så fort hun er ferdig med siste utstilling. Det er så ensomt her uten henne, ingen liv, og ingen mening. Det skal bli godt å få henne tilbake! Jeg håper hun klarer å finne seg til rette i det nye hjemmet vårt etterhvert.

Mer har jeg ikke å skrive, for jeg mangler ord om dagen. Det er så vanskelig å skrive når alt jeg ser er svart, håpløshet og sorg. Men nå ble det iallefall noen få ord.

Håper dere får en fortsatt fin kveld.

Sommer

16.07.2013 @ 19:42 i Hverdag 2 kommentarer

Jeg har reist til mamma og koser meg med familien, og i morgen reiser vi på tur til oslo. Der skal vi sove på hotell og kose oss enda mer. Gleder meg!

To bilder fra i vår

14.07.2013 @ 15:58 i Hverdag 7 kommentarer

Nå har jeg endelig fått lagt over bildene fra kameraet til datamaskinen. Så her kommer det to stykker jeg syns var fine.



Lille Minna vokser seg stor og tøff. Jeg ser stor forskjell fra i vår og til nå! Hun har vært med i noen konkurranser, og hun har kommet på en 2. plass og en 1. plass. Jeg er kjempestolt over henne!

Her er et bilde av meg og lillesøster Hella fra da jeg var innlagt på Lillehammer. Mamma, stefar og lillesøster kom og tok meg ut på Peppes Pizza.


Jeg vet at jeg har vært ekstremt dårlig til å oppdatere på bloggen i det siste, men det er fordi det er mye stress og jobbing med flytting nå. Det føles som om det hele tiden kommer nye problemer som jeg må ordne opp i, og pakking og vasking i seg selv føles overveldende. I tillegg skal jeg kanskje starte på skole i august, noe jeg gruer meg veldig til, men jeg får se om jeg klarer å nøste opp i noen problemer med det også først. Hvis ikke blir det jobbing, for noe må jeg ha å gjøre. Selvom jeg egentlig ikke føler meg frisk nok til å starte med noe slikt, så føler jeg at hverdagen min trenger litt mening, og jeg er lei av å gå å gjøre ingenting og å presse litt mening ut av ingenting. Det kommer til å bli hardt fremover, men jeg kan ikke gi opp nå som ting endelig forandrer seg og skal til å gå seg til. Det  var alt for i dag.

En stor bekymring mindre

23.06.2013 @ 20:36 i Hverdag 7 kommentarer

Den siste tiden har jeg tenkt og grublet mye på hvordan jeg skulle klare å få meg en ny leilighet. Ettersom samboeren min skal flytte til storbyen for å studere, og den leiligheten jeg har hatt til nå ble da for dyr til at jeg kunne beholde den alene, så da trengte jeg å finne meg en ny og billigere leilighet å bo i. Det er ikke noe moro å måtte lete rundt på Finn.no og Hybel.no hver eneste dag etter leiligheter, spesielt ikke nå som alle studentene tar leilighetene som kommer ut med en eneste gang de blir lagt ut. Men før helga fikk jeg endelig ringt på en leilighet med hjelp fra samboeren min, og i dag, søndag, har vi vært på en avtalt visning her i Lillehammer by. Jeg gruet meg kjempemasse i flere dager, og jeg ble litt sur da jeg i tillegg fant ut at det ikke gikk noen buss ned til byen før etter visninga hadde vært. Jeg måtte altså gå ned flere kilometer med gelèbena mine, og en mage som kilte av skrekk. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare å dra på visninga i dag, men jeg klarte det. Jeg møtte opp og prøvde så godt jeg kunne..

Etter å ha gått hele veien nedover mot byen og kommet frem, ringt på døra og gått inn på visning, var jeg veldig glad da jeg en time kom ut igjen med et smil.Vi var endelig ferdig og fortsatt i live, og det aller beste var; at jeg hadde fått meg en lys, stor og kjempefin leilighet, kjempesentralt i Lillehammer!! Gjett om jeg ble lettet og glad? Det har faktisk ikke gått helt opp for meg enda, og det er nesten som om jeg venter på at utleier skal komme å si at han bare tullet med meg. Men den 1. august kan jeg altså flytte inn i min fine leilighet, og jeg gleder meg faktisk. Jeg gleder meg litt til å pakke ned alle sakene og tingene mine, for så å sette de opp og inn i den nye leiligheten. Det blir en ny start for meg og Minna. En annen ting er at jeg sparer penger på å slippe å ta buss til byen, da jeg skal bo midt i smørøyet, noe som jeg faktisk har drømt om lenge. Jeg er ei skikkelig byjente, som elsker å sette meg på en kafè med ei venninne og sitte å skravle, eller å tusle gjennom byen å kikke på menneskene som går forbi. Det er også kort vei til parken, butikker og alt man trenger fra leiligheten jeg skal flytte til. Jippi!





Selvom det ikke har gått helt opp for meg enda, så kjenner jeg at det er mange kilo fjernet fra skuldrene mine, en stor bekymring jeg har gnaget over lenge er faktisk borte. Og jeg syns det er helt utrolig at jeg har klart det. Det virker kanskje ikke så veldig stort, men for meg er det altså det. Jeg trodde faktisk ikke at jeg skulle klare det i det hele tatt, men utrolig nok så gjorde jeg det! Hurra

Trying

10.06.2013 @ 19:06 i Foto 4 kommentarer

Jeg prøver å se de små tingene i livet. Jeg tar en dag om gangen. Og jeg prøver å huske å puste dypt og rolig når ting blir for vanskelig for meg.

Jeg prøver veldig hardt. Alltid.

Sommeren

06.06.2013 @ 22:04 i Hverdag 4 kommentarer

Sommeren har vel så og si allerede kommet, og snart blir det sommerferie for folk også. Det er vanlig å legge planer om turer, sommerjobb, opplevelser og ting som festivaler eller lignende. For mange er sommeren en fin tid, som brukes med venner og familie, men det er ikke like fint, varmt eller innholdsrikt for alle. Det er ikke alle som syns det er like lett å komme seg ut på ting, det er ikke alle som klarer å se gleden i opplevelser og reiser, det er ikke alle som klarer å jobbe i en sommerjobb, det er ikke alle som har penger nok til å reise eller dra på festivaler, og det er ikke alle som har så mange venner eller familie å være sammen med.

Jeg gruer meg til sommeren. Og jeg vet at jeg ikke er den eneste. Jeg tenker mye på hva jeg skal bruke all tiden på, hvordan jeg skal klare å fylle alle dagene og hvordan jeg skal klare å overleve dem. For hver dag er en kamp, selvom det egentlig ikke burde være det. Man lever kun en gang, og man burde egentlig gripe hver eneste dag og se på hver dag som en ny mulighet til å leve livet. Jeg skulle virkelig ønske at jeg klarte det, men istedenfor starter jeg hver dag med en klump i magen fordi jeg er redd for verden og livet, og jeg aner ikke hva jeg skal bruke dagene til, akkurat som sommeren. Jeg vil egentlig dra på musikkfestivaler, være sammen med venner og familie, kose meg i sola, bade og sole meg, dra på bilturer og turer til utlandet, ha piknik i parken, og alt det andre som livet og sommeren har å by på. Men jeg aner ikke hvordan jeg skal få det til, for sykdommen min og angsten for livet gjør det så vanskelig. Det at jeg blir så fort sliten og har så lite energi hemmer meg så fryktelig.



Jeg hører folk snakke om at de allerede har planene klare for i sommer, og at de kommer til å ha noe å gjøre hele tiden. Det er vanskelig å høre på, og jeg blir litt misunnerlig. Selvfølgelig unner jeg alle en god sommer med mange fine opplevelser og stunder, men jeg er bare så redd for at jeg ikke skal klare å få det til selv. At jeg må bruke den eneste varme tiden i året her i Norge til å ligge gråtende i sofaen eller under dyna, det spørs hvor vanskelig dagen er. Alle tankene og bekymringene sliter meg helt ut. Ja, jeg er deprimert, og jeg vet at det er vanskelig men mulig å komme seg ut av det. Kanskje jeg kan få hjelp til å planlegge sommeren, slik at det blir litt lettere å komme seg igjennom, og at jeg ikke trenger å grue meg så fælt. Kanskje jeg istedenfor kan få noe å glede meg til. 

Det er så fint med varmen i lufta, blomstene og de norske jordbærene som snart kommer. Jeg håper jeg klarer å nyte sommeren litt jeg også, og at jeg får kjørt litt bil med mitt nye førerkort! Kanskje det er akkurat denne sommeren jeg kommer til å få det bedre? Det er jo lov å håpe, slik jeg heldigvis alltid gjør. Håpet er det som holder meg i live

Oppkjøring

04.06.2013 @ 18:03 i Hverdag 7 kommentarer

I dag har jeg altså hatt oppkjøring på bil. Kl 8.25 sto jeg klar på Felgen trafikkskole for å ha en kjøretime først, for å få kjørt bilen jeg skulle kjøre mest mulig, og for å få mest mulig øvelse og tips før jeg skulle ha oppkjøring kl 9.25. Kjøretimen gikk ganske bra, og jeg fikk beskjed om at det var ingen grunn for at oppkjøringa ikke skulle gå bra av kjørelæreren min. Så etter noen slurker med pepsi max, lykkeønsker fra mamma og en røyk, sto jeg klar utenfor Biltilsynet og tok min sensor i hånda. Den sensoren som jeg hadde fått høre så mest streng ut, men jeg tror ikke det stemte, for han var virkelig snill og grei mot meg!

Plutselig var det tid for å velge et tall mellom 1 og 9, helt tilfeldig skulle jeg altså velge to oppgaver som sikkert hadde en del å si for resultatet. Det første tallet som landet i hodet på meg var tallet 2, så tenkte jeg på tallet 3, men bestemte meg for å gå for det første og håpte på oppgaver jeg kunne klare. Dere skjønner, jeg er ingen ekspert på bil, så akkurat den delen hadde jeg gruet meg en del for og var redd for å ikke klare det i det hele tatt. Men heldigvis hadde kjørelærer vist meg hvor ting og tang sitter i fronten på bilen, slik at jeg ganske enkelt kunne åpne panseret å sjekke om batteriet var løst. Jeg kunne også nesten svare på spørsmålet om hva som kunne hende hvis det ikke gjorde det.





Så var det tid for å kjøre bil og vise sensor hvor flink jeg er til den biten, og jeg må si at det gikk ganske bra, selvom jeg kanskje hadde noen småfeil og ble ganske sliten i hodet på slutten. Jeg ble veldig glad da jeg innså at jeg snart var ferdig med kjøringa, og at bydelen ikke var så lang som landeveiskjøringa hadde vært. For jeg blir litt stressa av alle menneskene som fyker over gangfeltene uten å se seg for, og alle bilene som kommer fra alle kanter i de trange og bratte kryssene. Lillehammer by er ganske dårlig planlagt for bilkjøring etter min mening, spesielt når det i tillegg skal være syklister som kommer tråkkende overalt samtidig med alt det andre som allerede har klart å stresse meg. Men det gikk heldigvis bra. Jeg kjørte ikke over noen, krasjet ikke inn i noen, og sensor trengte ikke å bryte inn i kjøringa mi. Vi kom vel fram, og jeg klarte å parkere nesten bra begge gangene jeg måtte det på turen.

Så da var det tid for å la sensor få noen minutter til å skrive, tenke og bestemme seg, før jeg skulle få mitt resultat på dagens førerprøve. Jeg måtte gå ut av bilen for å lufte meg litt, for jeg klarte ikke sitte stille i bilen å vente på svaret. Jeg så at mamma tittet bort på oss fra nabobilen som jeg med vilje hadde parkert ved siden av, men jeg turte ikke se tilbake på henne før jeg visste om jeg skulle gråte eller smile. Jeg var så fryktelig nervøs, og har vært det i flere dager. Jeg har sovet dårlig og tenkt veldig mye på dagens kjøretur. Så satte jeg meg inn igjen i bilen for å få sensorens dom, jeg turte ikke smuglese på papirene hans, for jeg ville høre han si svaret sitt med egne ord. Det neste som skjedde gjorde så det knøt seg i magen på meg. Han strakte ut hånden til meg, og han sa "gratulerer, du har bestått".

Det neste jeg husker er at jeg sto framfor mamma med triste og tomme øyne, akkurat slik jeg gjorde da jeg bestod teorien på bil, og jeg ristet sakte på hodet til henne. Det var helt utrolig å se mamma få tårer i øynene da jeg fortalte med et stort smil at, "neida, jeg bestod!! Jeg har klart å ta førerkortet!!". Etterpå fikk jeg sjokolade og en flaske champis til å feire denne store dagen, da jeg ble enda litt mer selvstendig ♥

Ja takk til livet

29.05.2013 @ 19:35 i Hverdag 10 kommentarer

Jeg jobber og prøver veldig hardt for tiden. Selvom ting er vanskelige og jeg egentlig bare vil legge meg ned å dø, jeg tenker tanken nesten daglig, så gir jeg ikke opp. Jeg har vært i mange møter, og jeg har funnet ut at det er best å finne seg en ny leilighet som er litt billigere, slik at hjulene kan gå rundt økonomisk og at jeg kan klare meg alene. Jeg vil ikke være avhengig av andre for å klare meg, jeg vil bli og føle meg selvstendig. Jeg har også fått satt igang kontakten min i NAV til å lete etter en fin og passende jobb til meg, slik at jeg kan få noe å gjøre i hverdagen som kan gi meg mening. Aller helst kunne jeg tenkt meg å jobbe på en kafè eller i en kantine eller lignende, for det har jeg prøvd litt før og trivdes godt med det. Jeg har levert søknad om skole til høsten også, kokk/servitør på Lillehammer, så som dere ser har jeg ikke bare sittet på rumpa og stirret i veggen. Ting tar tid, men til slutt, en dag, kommer ting til å bli bedre for meg også. Jeg har troen, og jeg har håpet. Da gjelder det bare å overleve og fortsette å jobbe fram mot målene jeg setter meg.

Jeg har drømmer om et langt og fint liv, med mye reising verden rundt, med eget hus med en urtehage utenfor som jeg kan styre i, og egen bil jeg kan kjøre rundt i hvor jeg enn måtte ønske å dra, jeg drømmer om egne barn en dag med en mann som elsker meg for den jeg er, jeg drømmer om at Minna som er min beste venn får et langt og lykkelig liv sammen med meg. Drømmen er å ha det bra, å omringes med mennesker som er glad i meg, og å kunne kjenne på følelsen lykke en gang.



På mandag kommer mamma for å overnatte hos meg, for på tirsdag har jeg oppkjøring på bil. Mamma er så snill som vil være der for meg og støtte meg, også skal vi prøve å kjøre en del på kvelden mandagen som en siste innspurt. Hjelp, jeg gruer meg til tirsdag! Håper virkelig at jeg klarer det, for det hadde vært så utrolig godt å bli ferdig med det og føle at jeg klarer noe. Pluss at det vil gi meg mer frihet, til å kunne dra dit jeg vil når jeg vil, og ikke måtte være avhengig av andre til å kjøre eller bussen. Hvis jeg ikke klarer det på tirsdag er det jo bare å prøve igjen, men jeg krysser fingre og tær og alt som kan krysses for at det går bra på første forsøk.

Jeg har forresten sett meg igjennom alle episodene av 4-stjerners middag nå, på TvNorge nett-tv. Da jeg tidligere leste bloggen Linniiie.com kunne jeg ikke skjønne hvorfor den jenta var så frelst av det programmet, men der kan dere se, man skal ikke dømme boken etter omslaget. Hadde vært kult om Linnea Myhre hadde fått være med i det programmet syns jeg. Nå må jeg finne meg en ny serie å se på! Blir kanskje Veronica Mars eller Ugly Betty, hvis ingen har noen bedre forslag ? Tas imot med stor takk :-)

Jeg må si at jeg kjenner det er veldig bra for meg å skrive, det er veldig godt også, å få tømt hode og skrevet ned det jeg tenker på. Håper jeg klarer å skrive oftere igjen! Også vil jeg si tusen takk for alle de fine og støttende kommentarene som kommer inn her på bloggen fra dere som leser. Jeg setter stor pris på dere 

It's okey not to be okey

18.05.2013 @ 00:02 i Psykisk Helse 7 kommentarer

Nå sitter jeg her på slutten av 17. mai og har det ikke så bra. De siste dagene, og den siste tiden, har vært vanskelige på grunn av ting jeg ikke vil snakke om med noen, for det er noe som jeg må ordne opp i selv og som er min egen feil. Grunnen til at dette problemet startet var ikke min feil, det var noen andre sin feil, men det er jeg som må stå i det og klare å leve med det. Akkurat nå klarer jeg ikke det. Jeg må ordne opp i det jeg og andre har rotet til, slik at jeg kan klare å leve igjen. Jeg kan ærlig si at det er og har vært så vanskelig at jeg har hatt lyst til å bare legge meg ned å forsvinne ned i et svart hull, men dessverre er jeg for viljesterk og har for mye håp til å klare det. Men det er vel egentlig en positiv ting, og ikke noe jeg skal si dessverre til. Musikken, Minna og folkene rundt meg er det som klarer å holde meg i live, og det virker kanskje litt rart at jeg skriver dette her akkurat nå, ettersom jeg har klart å holde en fin maske i det siste, og klart å svare "ja, jeg har det bra" da noen har spurt. Men jeg har det ikke så bra, ikke egentlig.

Andre positive ting som jeg har i livet mitt er kaffe, nøttegodt og røyken. Det er kanskje ikke så bra å skrive, men det er sant.








Jeg har blitt alene også, men det skjønte dere kanskje på det forrige innlegget jeg skrev. Det er vondt og vanskelig, og jævlig ensomt, ikke mer å si om det egentlig. Men det medfører også at jeg må flytte fra den fine leiligheten min, så nesten alle de sikre og stabile tingene jeg hadde i livet mitt har blitt borte. Revet bort fra meg, uten at jeg har mulighet til å protestere. Både min sjelevenn og leiligheten min. Selvfølgelig har jeg det vanskelig.

Heldigvis har jeg Minna min, røyken, kaffen og nøttene mine.

Jeg vet ikke helt hva mer jeg skal si, for det blir nesten bare syt og negative tanker, så kanskje det er best å ikke si noe mer? 

Københaben

14.05.2013 @ 00:44 i Reiseliv 7 kommentarer


Meg og fine lillesøster like før vi skal gå på båten DFDS.



Lillesøster på snei. Gikk ikke å laste opp bildet annerledes, men det var så fint  ♥


Lugaren min. Luksus med eget rom!


Det var så fint tak i en av barene på båten.


Her er meg og min lillebror på Tivoli Hotell, som vi bodde på.


Dette skiltet sto på dørene på doen da vi var på Hard Rock Cafè!


Vi gikk ganske langt begge dagene vi var i København, og vi valgte å spise lunsj på en italiensk kafè ved vannet. Nydelig!


Vi hadde en veldig fin tur, jeg fikk handlet nødvendigheter og alkohol på Taxfreen, vi spiste mange gode måltider, og det var utrolig fint å se familien igjen!
Jeg er så glad for at jeg ble med på turen. Tusen takk for at jeg fikk være med   ♥  

Tiden fremover

07.05.2013 @ 22:44 i Hverdag 8 kommentarer

Livet mitt er usikkert om dagen. Jeg vet ikke så mye om hva som kommer til å hende i fremtiden, hvor jeg skal bo eller hva jeg skal drive med. Det skremmer meg. For jeg liker å ha kontroll over alt i livet mitt, til og med det jeg ikke kan kontrollere, og tar ofte på meg ansvar som ikke er mitt, fordi alt må gå på skinner. Det og mange andre ting må jeg jobbe med hos psykologen, slik at jeg en dag klarer å "finne meg selv", og klarer å lære meg å trives i mitt eget selskap. Jeg har jo Minna og det hjelper meg masse, og gjør at jeg ikke føler meg så alene. Men det er ikke det samme som å være vandt til å ha noen rundt meg hele tiden, 24/7, for nå skal jeg mest sannsynlig ikke det lenger. Nå skal jeg være alene, og må da også klare alt alene. Det skremmer meg også. Jeg må klare å få det bra, jeg bare må.

Jeg har drømmer og jeg har planer. Jeg må få meg et nytt og eget sted å bo, det er førsteprioritet. Jeg vil også ha en liten jobb, slik at jeg kan få litt mer mening i hverdagen, for det kan fort bli veldig tungt å skulle gå hjemme og tenke hele tiden også. Egentlig ønsker jeg å kunne fortsette på skolen til høsten, men jeg har jo ikke fått søkt og fristen har jo gått ut, så det blir nok ikke noe av før til neste år. Men da er altså planen å jobbe litt så lenge. Aller helst kunne jeg tenkt meg å jobbe på en kafè, kantine eller lignende, men jeg er åpen for å ta det jeg kan få. Jeg tror det kan bli bra jeg, og at det ordner seg til slutt!




De neste dagene skal jeg først til mamma i morgen, før vi reiser videre til Oslo for å ta båten til København på torsdag. Det blir fint med en tur litt bort fra hverdagen her hjemme. Tiden kan gå så veldig sakte, og da får jeg fort litt panikk, og det er ikke noe godt. Det er heller ikke noe godt å sitte her å føle at jeg ikke har noe å skrive, ordene vil ikke strømme automatisk ut gjennom fingrene slik som før, og jeg føler meg litt tom og rar. Nei, det skal bli fint med tur og alt skal ordne seg, det er det jeg må fortelle meg selv, slik at jeg kan klare å holde ut og leve. Leve dette vanskelige og tunge livet. En dag skal alt bli bedre, oog en dag skal alt bli bra, for det fortjener jeg etter all jobbinga som jeg har gjort de siste årene. Alle de vanskelige dagene og timene, som jeg såvidt har klart å overleve. Men her sitter jeg altså, klar for dansketur!

Nå er det natta for Minna og meg. Jeg er sliten etter en lang, men innholdsrik dag, med alt fra kafèbesøk x2 med venninner til vårdugnad her jeg bor. God natt!

Tanker og søvn

29.04.2013 @ 09:56 i Hverdag 2 kommentarer

Tankene spinner, fra den ene tanken til den andre. Det er så vanskelig å kontrollere disse tankene, og de vil ikke roe seg ned om jeg prøver veldig hardt engang. Spesielt om kvelden kommer de, og skal plage meg slik at jeg ikke får sove, og når jeg først klarer å sovne så kommer marerittene på rekke og rad. Da våkner jeg av dem etterhvert, og tankene kommer dalende ned i hode mitt igjen og gjør det vanskelig for meg å skulle sovne på nytt. Så når jeg omsider våkner tidlig på morgenen etter litt hakkete søvn, føler jeg meg ganske utslitt. I gjennomsnitt våkner jeg ca 3 ganger hver natt.
Og søvn skal liksom være noe man skal kunne glede seg til. Søvnen skal være en god og avslappende ting man skal kunne se litt frem mot på de jævligste dagene. Aller helst skal man også føle seg litt uthvilt etterpå, slik at man er klar til å ta fatt på en ny dag når man våkner. Man skal ikke være nødt til å slappe av og helle nedpå kaffe for å klare å få noe ut av dagen. Det er ganske frustrerende altså. Ihvertfall når man har slitt med søvn, og måttet bruke medisiner for å få litt søvn så lengeman kan huske tilbake av livet sitt. For min del måtte jeg starte på medisiner kanskje allerede i 14-15års alderen. Jeg husker veldig lite av fortiden min, men det begynner å bli noen år nå. Veldig frustrerende.


Og nei, jeg sover ikke noe på dagen, selvom jeg kanskje kunne trengt det av og til. Jeg passer på å være aktiv og gå en tur hver dag - har hund vet dere. Jeg slutter alltid med kaffe relativt tidlig på dagen/kvelden, slik at det ikke skal ha noe å si for søvnen min. Og jeg har en ganske stabil og fin døgnrytme, ifølge meg selv. Så da slipper dere å komme med råd som jeg har fått hundretusen ganger før. Men har dere noen andre råd å gi meg enn de som står her, så tar jeg de gjerne imot!

Sov godt 'a !

Innlagt, igjen.

27.04.2013 @ 22:19 i Psykisk Helse 10 kommentarer

Når man tror at man har nådd bunnen, helvete, så har man ofte ikke det. Det kan som oftest bli enda litt mer jævlig, helt til man står der og føler seg så hjelpeløs og redd for fremtiden at man ikke har noen andre valg enn å søke hjelp. Slik har det i alle fall vært for meg de siste dagene, at jeg trengte at noen kunne passe litt på meg. Jeg trengte omsorg. Derfor valgte jeg og enda en gan, på ganske kort tid, å søke om å få en innleggelse. Jeg var heldigvis så heldig at jeg fikk plass etter bare to dager her på Lillehammer.

Jeg trenger nå i disse dager noen som passer på at jeg ikke skader meg, jeg trenger noen som maser litt på meg slik at jeg får i meg litt næring, og jeg synes det er så utrolig godt å ha noen rundt meg hele tiden som jeg kan snakke med ved behov. Miljøterapauter er en fin ting, sku hatt det hjemme i min egen spring!

En ting som jeg savner og trenger er noen som kan ligge ved siden av meg i senga og holde hardt og lenge rundt meg, slik at jeg kan føle meg helt trygg og ikke så forferdelig ensom. Men nå har jeg ikke det lenger. Jeg hverken orker eller klarer å utdype det noe mer, og det er ingen vits i det heller. Det er altfor usikkert og vondt alt sammen, og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å holde ut dette faenskapet som kalles livet.

Heldigvis har jeg den fine og gode hunden min Minna i alt dette vonde! Hun er på ferie nå mens jeg er innlagt, og jeg tror det kan være litt bra for henne. Både fordi det er sosial trening, og fordi hun er ganske avhengig av meg virker det som (meg jeg syns det er ganske fint, for da vet jeg at hun er like glad i meg som jeg er i henne), men også fordi det er en annen hund der som hun kan leke med og være sammen med. Hunden Bårek! Minna er faktisk på sin første utstillingdenne helga, noe som er veldig spennende og nytt for både henne og meg.

Jeg savner Minna min veldig masse ♥ Og jeg merker også at det er veldig godt for meg å få skrevet igjen. Det blir nok mer av det i fremtiden!

God natt ♥

Kveldskaffe

21.04.2013 @ 20:36 i Mobil blogg 2 kommentarer

Kveldskaffe og prat med en god venn og støtte var akkurat det jeg trengte for å gjøre denne tunge dagen et hakk bedre. Jeg er så takknemlig for at jeg har slike fine mennesker rundt meg!

Nå skal jeg og Minna se noen episoder med 4 stjerners middag før vi tar kvelden. Vi er begge slitne etter å ha lekt med ball i hagen!

Håper dere alle har en fin kveld.

Det ordner seg nok til slutt...

19.04.2013 @ 20:48 i Hverdag 4 kommentarer

Jeg vet ikke hva jeg skal si eller skrive, for jeg har bare fått mindre og mindre energi de siste dagene. Jeg har kost meg med masse nøtter, så det er ikke det det skal stå på. Det går mye i nøttegodt og funlight-saft om dagen, men jeg synes at jeg fortjener det, og jeg er flink til å spise grønnsaker og ta vitaminer. Så det går nok helt sikkert bra.

Alt kommer til å ordne seg til slutt. Det er ihvertfall det jeg prøver å fortelle meg selv i de mørkeste timene jeg har.


Det er mye som skal skje fremover, men det starter dessverre ikke før i mai! Det er ikke noe morsomt å måtte vente så lenge, men det blir utrolig deilig å få det "unnagjort". Først skal lille Minnafrøkna vår på sin første utstilling, så er det naturfageksamen, og til slutt er det oppkjøring på bil (som jeg håper utrolig sterkt på å klare på første forsøk) . Utstillingen skal gå greit, for det er ikke vi selv som skal stille henne ut, men vi vil bli med å se på lille jente vår. Oppkjøring og eksamen er det litt verre med, for det gruer jeg meg skikkelig masse til! Egentlig så prøver jeg å ikke tenke så mye på det, selvom det såklart er veldig vanskelig å la være, men det gjelder for meg å få øvelseskjørt og lest mest mulig frem til den 2. og den 6. mai.

Men det ordner seg nok til slutt.


Frem til mai er det altså bare å vente. Nesten. Og jeg som HATER å vente! Har dere noengang tenkt over hvor stor del av livene våre vi faktisk bruker på venting? På alt fra bussen til at maten skal bli ferdig, til å få svar på matteprøva til å vente på at juleferien skal starte. På legekontoret og i køen på butikken. Jeg kunne helt sikkert kommet på mange flere og bedre eksempler hvis jeg hadde hatt lyst.

Så nå venter jeg bare på at mai måned skal komme, slik at alle tingene jeg gruer meg sånn til skal bli unnagjort, til at kjæresten min har bursdag slik at jeg kan få feiret han på en eller annen super måte, og på at livet generelt skal stabilisere seg og komme litt mer på plass. Det har skjedd mye den siste tiden, litt godt og mye vondt, og her sitter jeg en fredagskveld - fortsatt i live - og hører på musikken min sammen med den lille hjerteknuseren Minna.

Alt kommer til å ordne seg til slutt.


♥ ...  Til slutt vil jeg bare ønske alle en fin helg  ... ♥


I fremtiden

17.04.2013 @ 22:35 i Mobil blogg 10 kommentarer

I fremtiden skal jeg drikke masse god kaffe. Og jeg vil også prøve å få kjæresten til å bli nesten like glad i kaffe som meg, hvis det er mulig da.

I fremtiden vil jeg spise masse sushi, spesielt laget av tunfisk og med ingefær!

I fremtiden skal jeg prøve så hardt jeg kan å være den beste mammaen som Minna kan ha. Det fortjener hun!

I fremtiden vil jeg reise så mye som mulig..


Fremtiden min skal bli en fin tid. For man er jo tross alt herre over sitt eget liv..!

Hva vil dere gjøre med fremtiden deres?

Så utrolig sliten.

13.04.2013 @ 22:29 i Hverdag 4 kommentarer



Opp og ned, dagen lang.

09.04.2013 @ 16:28 i Hverdag 8 kommentarer

Dagene smyger seg fremover, som en snegle med utstabilt blodsukker. Noen ganger går timene, minuttene og egentlig også sekundene så utrolig sakte. Mens andre ganger, gjerne hvis det skjer noe eller at jeg snakker med noen i samtale eller på telefonen, kan timene (kanskje ikke mer enn 2-3 timer om gangen) gå relativt raskt. Jeg liker godt når tiden flyr, for da blir ikke dagene så lange, noe som får meg i litt bedre humør. Det å ikke skulle ha  mange timer å fylle.


I dag har jeg hatt en litt vanskelig start på dagen, med mye uro og usikkerhet i kroppen. Jeg tror jeg begynner å bli litt "flink" til å holde det på innsiden, for selvom jeg egentlig kanskje ikke trenger å føle det, så er det lett å føle seg som en plage eller til bry når man sliter. Det virker litt som om folk "forventer" at ting skal gå over "av seg selv" bare det har gått lang nok tid (for meg har det blitt noen år nå), og jeg føler jeg får skjeve og skuffede blikk da jeg må fortelle andre at; "ja, jeg sliter fortsatt. Dessverre..". Men jeg prøver å ikke tenke så mye på det. For jeg vet godt med meg selv at det er en grunn til at jeg har det så vondt og vanskelig. Det er en grunn til at jeg fortsatt går på NAV, ikke har klart å fullføre videregående skole, eller at jeg sliter litt med det sosiale og andre ting. Det er jævlig vondt å tenke på at andre ikke klarer å forstå at det ikke bare er å "skifte innstilling", eller "bare du får deg noe å gjøre så tror jeg det blir bedre". Ja, hadde det bare vært så enkelt. Er dere klar over at hvis man ikke jobber med problemene sine, og istedet stenger de inne i seg selv, så kan det bygge seg opp til en stor bombe som en dag kommer til å sprenge? Det er ikke bare å overse det vonde og så går det over, det er dessverre ikke slik.

Det var godt å få ut!

Selvom dagen i dag har gått ganske sakte, så har den etterhvert blitt til en ganske fin dag, med litt jobb såklart. Det kommer ikke av seg selv, og de gode timene strømmer ikke til som perler på en snor akkurat. Men tilbake til dagen, så ringte det en god veninne av meg som spurte om jeg ville møte henne i byen, og det sa jeg såklart ja til ★ Det var veldig godt å komme seg ut litt fra de fire hvite og sterile veggene på "rommet mitt", og ut i vårsola! Vi ruslet nedover mot gågata og satte oss på en kafè som også er et chocolatier, der det er veldig fin innredning, hyggelige ansatte og sjokolade som selges i løsvekt! Vi måtte jo nesten smake på både kakaoen og kaffen deres, og jeg kan gladelig si at begge deler ble GODKJENT av oss. 

Foreløpig er det ikke noe mer spennende å fortelle om denne dagen, untatt at jeg har blødd neseblod, noe som jeg ikke har gjort på mange år! Husker faktisk ikke en eneste gang jeg har gjort det, så jeg måtte spørre min mor om det. Så da vet dere det.


Klokka 6 kommer min mor og resten av gjengen for å ta meg med ut på middag, noe jeg gleder meg veldig til! Minna skal også være med (!!!!), og jeg gleder meg som en mor liten unge til å få se henne igjen 
  ♥ ♥  

Tiden går så sakte

07.04.2013 @ 16:00 i Psykisk Helse 18 kommentarer

Hei igjen. 

Livet som innlagt er på en måte veldig spesielt. Det er rutiner å følge, aktiviteter å være med på, men også veldig mye tid å skulle fylle. Tankene er mange, om alt fra hvordan livet skal bli, til hvordan det går med mine kjære som jeg tenker så mye på og savner. Det er vanskelig å plutselig skulle være alene, og selvom det er medpasienter, psykologer, leger og miljøterapauter å snakke med, så ligger ensomhetsfølelsen der allikevel. 

Å være borte fra min kjære lille Minna er ikke noe gøy, og jeg ringer ofte til min mor for å høre hvordan det går med henne. Heldigvis går det veldig bra og Minna koser seg med sin nye venn Bårek, som er hunden til familien min. Minna har også fått nytt tyggeben og ny lilla sele det står "i'm the boss" på, som hun liker veldig godt! Så selvom savnet er stort er det betryggende å tenke på at hun trives på ferien sin. Det gjør savnet litt lettere å leve med.


Så var det disse rutinene. Man blir vekket på morgenen rundt klokka 8 (hvis det ikke er helg, da får man sove helt til 9), så er det tid for frokost kl. 8.30-9. Etter frokosten er det morgensamling med litt morgenstrekk i gymsalen, og noen timer senere en annen aktivitet man kan bli med på om man ønsker det. Så er det tid for lunsj kl 11.30-12 og tidlig middag kl 15. Innimellom er det samlinger med kaffe, prat og litt kaffekos. Kveldsmaten er kl 19, og etter den går tida for meg raskest. Kanskje fordi jeg er et B-menneske, men også fordi at da er dagen snart over, og jeg har klart å overleve enda en dag. 

Kaffe og tevann står alltid fremme, noe som er ganske luksus for meg. Det er også hobbyrom her, flere Tv'er med noen kanaler på, data med internett i stua, og rommene er nye og fine. Det er generelt fint her, og folkene som jobber her er veldig snille og gode å snakke med. Det er vanskelig å få skrevet ned alt, å gi dere en god nok beskrivelse på hvordan det er her, men selvfølgelig finnes det både positive og negative ting ved avdelingen. Og alle andre avdelinger.

Alt i alt er det helt greit å være her, selvom det noen ganger føles som at jeg mister den lille kontrollen/friheten i livet mitt som jeg føler at jeg har. Dumme, kompliserte følelser.. Selvfølgelig kan jeg egentlig "gjøre akkurat som jeg ønsker" og dra hjem akkurat når jeg vil det, ettersom det er en frivillig innleggelse på en åpen avdeling. Men så er det som sagt følelser og ikke logikken som sier det. Jeg mener selv at jeg har vært flink som i det hele tatt dro hit, og ihvertfall som har klart å være her i såpass "mange" dager, for jeg var veldig usikker på om jeg ville dra i det hele tatt.

Så nå får vi se hva dagene fremover vil bringe, og hvor lenge jeg blir her. Uansett så jobber jeg hardt hver eneste dag for å få et godt og friskt liv - og jeg SKAL klare det!

Miss You so much already

05.04.2013 @ 18:58 i Hverdag 6 kommentarer






Gleder meg veldig masse til vi skal være sammen igjen i leilgheten vår, alle tre!

Dere to gir meg motivasjon til å ville fortsette å kjempe denne harde kampen, som kalles livet.

Skriver mer senere. Skrivelysten har kommet tilbake!

Innleggelse

03.04.2013 @ 22:27 i Hverdag 12 kommentarer

For tiden har det skjedd og skjer det så mye at jeg klarer nesten ikke følge med på alt som skjer. Jeg prøver å ta en ting, og en dag om gangen, for jeg blir fort sliten og frustrert og egentlig har jeg mest lyst til å legge meg under dyna med lukkede persienner, og bli der. Men jeg prøver så godt jeg kan. Jeg har en hund og en kjæreste som jeg elsker, og det gjør meg nødt til å fortsette å kjempe, og jeg kan ikke bare legge meg ned å gi opp. Familien min gir meg også motivasjon til å ville lykkes og å bli frisk. De har støttet meg mye de siste dagene, med alt fra snakking på telefon til å hente meg slik at jeg slapp å være alene i det vonde. Selvom jeg ikke alltid er like flink til å si det, så er jeg utrolig takknemlig! Bare så dere vet det :-)




Nå skal jeg spise litt eggerøre med ost og skinke i, og ta meg et lite glass vin før innleggelse i morgen klokka 9.30. Da kommer mamma og skal følge meg til sykehuset her på Lillehammer, der jeg har fått plass i 1 uke. Vet ikke helt hvordan det kommer til å bli, for jeg gruer meg veldig, men samtidig prøver jeg som sagt å ta ting veldig som de kommer nå om dagen. Jeg er villig til å prøve det meste for å få det bedre, også en innleggelse, selvom det ikke er noe moro å tenke på. Tror det fort kan bli for mye for meg, og det er også en av grunnene til at jeg har sagt ja til en liten innelggelse. Jeg trenger en bitteliten "pause" før jeg skal kjempe videre. For dette livet - selvom det er veldig vanskelig til tider (ganske ofte) - så vil jeg veldig, veldig gjerne få et godt og langt liv.  Jeg ønsker å lykkes, men mest av alt og en dag kunne bli lykkelig. Å føle på følelsen lykke.

Jeg prøver så godt jeg kan, hele tiden og hver eneste dag, og bedre enn det får jeg ikke gjort det. Jeg tvinger meg selv til å tenke at også dette kommer til å ordne seg, og at en dag kommer ting til å bli bra. Det er slik jeg klarer å holde ut. Men nå må jeg ta eggerøra av stekeplata før den blir brent. God natt!

Krise

01.04.2013 @ 16:32 i Hverdag 5 kommentarer

Når ting blir umulige, da gjelder det å ta en dag om gangen og tenke på seg selv. 

Titt gjerne innom om en stund, kanskje ting har blitt så bra at jeg klarer å skrive igjen.

Takk for all støtte som jeg har fått fra dere som leser bloggen min. 

Rainbows are always pretty

28.03.2013 @ 03:39 i Foto 2 kommentarer



Håpløs og frustert

25.03.2013 @ 22:47 i Psykisk Helse 4 kommentarer

Hej, hej.

Egentlig har jeg hverken motivasjon eller energi til å skrive nå, men så har jeg blitt så glad i denne bloggen min og i dere som leser den at jeg gjør det likevel. Tusen takk til dere alle sammen! Jeg har vært veldig treg med konkurransen som har vært gående, men i kveld har jeg altså endelig klart å kåre en vinner av sølvkjede. Denne gangen gikk det til beste initiativ. Gratulerer til ★ TONEPUS ★ , jeg kontakter deg på mail og håper du blir fornøyd med premien! 



Dagen i går var den beste dagen på lenge. Alt er ikke alltid like svart, selvom det kan virke slik av det jeg har skriver - noen dager er bedre enn andre. I går presset jeg meg selv til å bli med kjæresten til et jorde for å stå på snowboard, og det var overraskende gøy! Dag var en veldig flink lærer, og jeg var overraskende flink. Fikk masse skryt, noe jeg er ganske glad i. Så nå blir det nok snart en tur til Hafjell eller lignende, hvis snøen ligger lenge nok.

Vi dro også på påskebesøk til Dags familie i går, der vi spilte spill og laget knallgod vegetarpizza + salat. Dag er ikke akkurat vegetar kan man si, så han rensket i steketidens mulm og mørke ett eget lite hjørne, fritt for det han kaller "ulumskheter" og byttet det med ost og tomat. Jeg koste meg masse, selvom jeg ble sliten ♥




De siste dagene har som noen sikkert har skjønt ikke vært så særlig gode, og dagen i dag har vært ganske trist den også. Det er så vanskelig, for jeg skjønner ikke hvorfor! Eller, jeg skjønner godt hvorfor jeg har det slik, men ikke hvorfor det kommer akkurat nå. Kanskje ble det for mye for meg? Prøver jeg for hardt å skulle være bra nok, flink nok, pen nok, snill nok, å få suksess. .... ? Lista slutter aldri, for akkurat nå føler jeg meg ikke bra nok uansett hvor jeg befinner meg, uansett hva jeg gjør, eller uansett hvordan jeg gjør det. Jeg lister meg på tå hev rundt, med skuldrene i taket og humøret på gulvet. Jeg vil så veldig gjerne ha det bra, og jeg vil så veldig gjerne være glad! Jeg starter nesten å gråte bare jeg tenker på det, for jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det eller hvordan jeg skal komme meg opp fra denne dalen. Bunnen. Helvete. Kall det hva dere vil.

Jeg føler jeg har prøvd alt. Jeg har lagt meg tidlig og stått opp tidlig, og motsatt. Jeg har gått turer og virkelig prøvd å få i meg nok og riktig næring, for ja, jeg er klar over at hvis man kke spiser, så blir ikke humøret så godt heller. Jeg har prøvd å omringe meg med mennesker og jeg har prøvd å være for meg selv. Jeg har bakt, lest, sett filmer og serier, strikket, pugget naturfag, vært med Minna og ja.. Dere skjønner. Som sagt føler jeg at jeg har prøvd det meste. Det gjør meg så håpløs og frustert! Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, og hadde jeg ikke hatt Minna og Dag ville jeg nok sittet og stirret i veggen. Bokstavelig talt.

Psykologen og jeg har snakket om såkalte planlagte innleggelser den siste tiden. Slik at jeg forhåpentligvis skal (skulle) slippe akutte innleggelser. Men nå ser det ut som om det kanskje må bli akutt allikevel, for planlagte innleggelser er det køer man må stå i for å få, og såkalt brukerstyr seng tar nok lang tid å kanskje, muligens, om hundre år å få til. Jeg trenger hjelp. Hvorfor kan de ikke se det!? Hvorfor må det gå så langt og så lenge som det har gjort nå, før noe blir tatt skikkelig tak i? Så mange år som jeg har vært i systemet deres, så mange leger jeg har vært innom, også alle turene på legevakta. Jeg har allerede vært innlagt flere ganger, og jeg har til og med bedt rett ut om hjelp. Må jeg ligge halvdød på bakken fremfor de for at de skal se hvordan jeg har det og skjønne alvoret !?!?!?!?! Beklager antallet utropstegn, men jeg synes det er altfor dårlig.

Nå er jeg tom for ord, atter en gang. Middagen er også glemt av, så det er vel greit å få unnagjort den snart også. Kalkun og blomkål er tingen, sku hatt det i springen. Eller kanskje ikke?







"Ikke ta livet for seriøst, ingen har overlevd det så langt.."

20.03.2013 @ 21:59 i Psykisk Helse 10 kommentarer

Det blir lite skriving om dagen - rett og slett fordi jeg er utslitt. Det er mange ting som er vanskelige nå, og jeg blir så frustrert av all denne motstanden. Jeg er så sliten og lei av å måtte kjempe med klør og tenner for å få en ok dag i resultat, for jeg har faktisk ikke gjort noe galt. Jeg fortjener å ha det bra!

Jeg er meg selv og prøver så godt jeg kan, både i gode og i vonde tider. Jeg er ikke personen som legger meg ned å gir opp - kanskje utad / fysisk så kan jeg rulle meg sammen i en ball av gråt og virke ganske håpløs - men jeg vil selv påstå at jeg er bra nok og jobber veldig hardt på det psykiske plan. Hvis ikke hadde jeg ikke kunnet sitte her å skrive dette innlegget, for da ville jeg nok vært død for flere år siden.

Jeg starter nesten å tenke at jeg sikkert fortjener all driten, ettersom det virker som om negative opplevelser og følelser aldri blir helt borte. Det kommer alltid tilbake. Suget i magen og den stikkende følelsen i brystet, noen ganger blir jeg stiv og nummen i hele kroppen, og det blir vanskelig å puste.

Heldigvis har jeg klart å jobbe meg opp en liten mur. Ikke bare av styrke, men også av erfaring. Jeg kan dermed erfaringsmessing si at også dette kommer til å gå over - ting kommer til å bli bedre. Men du kan ikke være helt sikker på det, hilsen angsten...



Egentlig burde jeg vel ikke starte på slike innlegg som dette, for de kan bli så utrolig lange og rotete hvis jeg skal skrive alt jeg vil skrive - som dere kanskje allerede ser - så da velger jeg heller å avslutte innlegget her. Samtidig som jeg ikke kan skrive alt jeg vil skrive, av hensyn til dere lesere og til meg selv. Kaotiske tanker og tilstander oppe i hodet mitt!

Har du ikke hatt angst selv noengang, så skal du holde kjeft om hvordan det føles og hvor ille det er.
For har du ikke opplevd det selv, så har du ingen forutsetning for å vite hva ordet angst egentlig vil si. Det er min mening.

Jeg ønsker alle en så fin kveld som mulig. Jeg skal nå krype under teppet i sofaen sammen med Minna, tenne levende lys og sette på unge Mødre, mens pizzaen jeg laget til kjæresten før i dag steker i ovnen. Go' kvæll.

Nok en dag!

16.03.2013 @ 10:02 i Hverdag 4 kommentarer

Hei, jeg heter Dag Rikar, jeg er samboeren til Nora, og det er jeg som skriver dette innlegget!

I dag sto jeg tidlig opp, som vanlig.
Solen skinner inn, og da klarer jeg ikke sove lenger.



Men det er greit, for Minna må ut og tisse, og jeg må komme inn i en slik døgnrytme
uansett. Jeg skal nemlig ut i full jobb igjen med det første, og da er greit å bli vant
med å legge seg og stå opp, tidlig, først som sist.





Samboeren min liker og sove litt lenger, men det bryr ikke Minna
seg om. Hun hopper og spretter rundt i senga, kravler under dyna, og er høyt og lavt.
Da er det greit for Nora å ha en kjæreste som kan ta bikkja med ut, og stenge døren.
Men noen ganger er Minna like sliten som mamman sin, og da ligger hun enten nederst under dynen,
mellom føttene, på magen, eller oppe på halsen hennes.

Nå løper Minna rundt og gjør ugagn, og leter etter leker vi har lagt unna. Det er ikke
det at Minna ikke kan leke med dem, men at hun har så mange, og da sørger hun for at
de ligger spredd utover alt.



Ellers venter jeg på å få høre fra diverse arbeidsgivere der jeg har levert inn søknad, og også noen 
som har ytret genuint at de er interessert i meg som arbeidstaker. Så det er spennende.
Like før jeg våknet i dag, hadde de ringt fra en skole der jeg er vikar av og til. Da jeg ringte tilbake,
var det for sent. Det var skikkelig dumt, for vi trenger de pengene vi kan få tak i akkurat nå.
Men jeg tenkte jeg skulle ringe en kar som kan ha noe vedarbeid, så får vi se hva han sier. Det er godt
å jobbe, spesielt når man kommer hjem til to fantastiske jenter. Minna hopper av glede når jeg
går inn døra, og Nora gir meg verdens beste klem, og så er det middag.






Takk for at dere ville lese litt og se bilder fra min hverdag!

Jordbær med sjokoladetrekk

13.03.2013 @ 15:19 i Oppskrifter 4 kommentarer

Hei ♥

Å lage slike godsaker som jordbær dyppet i sjokolade er egentlig ikke så vanskelig, og heller ikke så mye jobb. Det er kjempegodt og absolutt verdt å prøve ut!

Start med å sette på en kjele med vann på plata, og vente til det kommer damp/småkoker (pass på at det ikke koker for mye). Finn en tallerken som passer, gjerne litt dyp, og sett over kjelen. Brekk så ønsket sjokolade i biter (her kan man bruke kreativiteten; lys, mørk, melkesjokolade, chili, osv) og bland med bittelitt melk. Bruk en gaffel/skje til å røre i sjokoladen til den er helt smelta.

Vask og rens så mange jordbær du gidder/ønsker og dypp/rull dem i sjokoladen. Settes til slutt i kjøleskapet så sjokoladen stivner. 

Voila - ferdig. 

  • Nora Sveen 21, Oslo
    Jeg heter Nora, har verdens beste samboer og prøver å finne min plass i livet. Jeg er meg selv og prøver så godt jeg kan, på godt og vondt.
  • Lev hvert minutt, hver time du er til. Ha gleden i ditt hjerte, la det vises i ditt smil. Mye blir borte og endres med tiden. Livet er nå, ikke siden.
  • Takk til alle som leser bloggen min, jeg setter stor pris på dere alle sammen. Og tusen takk for alle kommentarene jeg får!


Kategorier



Følg meg




Follow on Bloglovin


Norske blogger


Siste innlegg



Arkiv



Annonser














Blogg.no


Add meg som venn

hits