♥   Forsiden ♥   Bilder ♥   Litt om meg ♥   Blogger jeg leser ♥   Kontakt meg                

Sliten.no

20.08.2014 @ 19:35 i Hverdag 2 kommentarer

 

Hei! I dag har jeg vært en god husmor og ordnet masse hjemme hos oss. Satt på 3 klesvasker, vasket kjøkkenet og vasket opp, kastet ødelagte sengetøy og laken, organisert soverommet bedre, og tørket støv og vasket alle overflater. Så det er jeg ganske fornøyd med :-) Jeg har knotet litt med bloggdesignet i dag også. Blir liksom aldri fornøyd, det er alltid noe som kunne vært bedre. Men jeg syns det er litt gøy å få til og ordne det selv også da! Det blir nok mye finere, bare jeg får litt tid på meg til å skjønne hvordan jeg skal få ordnet på alt sammen. Eller hva tror dere? Jeg håper dere legger merke til litt av det jeg gjør med designet ihvertfall, men jeg skjønner at ikke alt er like lett å se :-)

Jeg håper dere likte bildene jeg la ut i forrige innlegg! Jeg prøvde å velge ut de jeg syntes var finest, selvom jeg egentlig syns at jeg var stygg på alle bildene. Men det får jeg ikke gjort noe med dessverre. Selvbildet mitt er og blir dårlig. Men jeg håper det blir bedre etterhvert. Jeg får iallefall litt selvtillit av bloggen, og det å skrive noe som så mange personer har lyst til å lese ,som samtidig er så personlig! Det setter jeg stor pris på, at så mange av dere vil titte innom bloggen min hver dag




Resten av kvelden har jeg tenkt å bruke på å høre på litt musikk, gå en lang tur med Minna, se på film og kose meg så mye som mulig. Jeg håper ting blir bedre snart. Altså, ting har blitt litt bedre allerede, men jeg håper de blir helt bra igjen. Nå mener jeg ikke min psykiske helse, men problemet som oppsto for kort tid siden. Som sagt har det allerede startet å se lysere ut, og det blir nok bra igjen ganske snart  ♥ 

Hva skal du gjøre i kveld?

Smil til fotografen!

20.08.2014 @ 14:05 i Hverdag 6 kommentarer

I dag har jeg altså gjort noe av det flaueste jeg har vært med på, på lange tider. Og det gjorde jeg kun for at dere skulle få se hårfargen min i dagslys, og fordi det var ute bildene ble best. Jeg ville jo ikke bare stå der rett opp og ned heller. Jeg har altså stått ute på plassen utenfor der vi bor, der det er mange andre enn oss som har vinduer vendt mot der jeg sto som en eller annen idiot å smilte til fotografen (kjæresten).  Men, men. Gjort er gjort, og spist er spist. Alt hva jeg gjør for dere leserne mine. Haha! Og jeg må bare få si, at akkurat det med "posering" tror jeg at jeg må øve en stund på. For herregud. Bare se selv.. Men jeg jeg gjorde et forsøk!







Der har dere altså den nye hårfargen min. Hva syns dere ? Hva syns dere om bildene? 

God morgen

20.08.2014 @ 09:35 i Mobil blogg 2 kommentarer

Jeg ville bare titte innom for å ønske dere alle en god morgen ♥ 

Nå begynner problemene som oppsto for en uke siden å roe seg og ordne seg. Det er nok helt i orden om kort tid, kanskje allerede før mandag. Det er lov å håpe :) Det er så vanskelig å ha det vondt over lang tid, for da begynner man å tro at det aldri kommer til å bli bra igjen. Jeg har fortsatt en lang vei å gå på veien til å bli frisk(ere), men jeg har fortsatt håpet om en frisk og fin fremtid.

Her er en liten sniktitt på hvordan hårfargen min ble. Jeg er veldig fornøyd med å ha litt mørkere hår igjen, det er det jeg trives best med. Noen ganger pleier jeg å la fargen sitte i ekstra lenge, for jeg er så redd for at det ikke skal bli riktig. Men da pleier det jo selvfølgelig å bli altfor mørkt. Men denne gangen passet jeg på at det ikke var i lenger enn det som sto på esken, og det ble en veldig fin brunfarge! Jeg vet det ser ut som på bildene at det er forskjellige farger i håret, men det er altså bare lyset som gjør det. Kjæresten var jo så snill som ville farge håret mitt, og jeg må si at han begynner å bli veldig flink til det! Litt flaut at han er flinkere enn meg, så jeg må nok kanskje prøve å farge det selv neste gang, og lære meg det en gang for alle ;)



Jeg håper dere alle får en fin dag

Min dag i bilder

19.08.2014 @ 20:49 i Mobil blogg 4 kommentarer

I kveld har jeg prøvd å kose meg mest mulig, og få opp humøret mitt etter i går.


Vi har sittet ute med naboen og tatt et lite glass vin hver. Noe som var  veldig koselig!


Jeg og Minna har klappet og kosa masse i dag mens Dag var på universitetet, og øvd på diverse triks som vi prøver å lære henne :-) Det tar tid, men jeg syns det er verdt det!


Jeg har vært på blomsterslang i nabolaget vårt. Tok bare to små da, men de pyntet fint opp på kjøkkenet :)


 Vi har vært gått en lang tur, noe som Minna ble veldig glad for. Det var godt for både min fysiske og min psykiske helse. I kveld ble jeg faktisk spurt av nabojenta om jeg har lyst til å bli med henne å gå turer av og til. Og det takket jeg selvfølgelig ja takk til. Det tror jeg blir bra for meg. Både aktiviteten og det sosiale.


Ellers har jeg sittet en del timer og jobbet med bloggen, og endret litt på designet. Dere ser sikkert noen små endringer?
Men jeg gjorde faktisk en del, det er ikke så lett å se, men jeg er fornøyd for i dag :-)

Hva har du gjort i dag? God kveld til dere alle! Skriver mer i morgen

Må masken være på?

19.08.2014 @ 15:51 i Psykisk Helse 2 kommentarer

La oss snakke litt om det med å ta på seg en maske. Det er så enkelt for andre å si til oss som er psykisk syke at vi bare skal skjerpe oss, eller at det er bare å gjøre sånn og slik, så ordner alt seg. At det på en måte er som om vi velger selv om vi vil ha det slik eller ikke. Men slik er det absolutt ikke! Hvis man kunne sett på utsiden at en person har psykiske plager, hadde det da vært enklere og skjønt hvor vanskelig det egentlig er? For har man brukket benet, er skadet, syk eller lam, så er dette noe man ser. Man ser det utvendig. Men på en person som sliter innvendig, så er det ikke så lett å se eller skjønne hvordan den personen har det. Ihvertfall ikke om personen tar på seg masken sin. Derfor mener jeg at man kan ikke dømme folk ut i fra dette, for det kan være like vanskelig å slite psykisk som fysisk. Det kan faktisk være enda vanskeligere, spør du meg.

Har man diabetes tar man sprøyter, har man influensa får man medisiner, og har man brukket benet får man gips og krykker. Så enkelt er det ikke med psykiske lidelser. Ja, man kan få medisiner for forskjellige ting, men det eneste dette gjør er å dempe symptomene på den egentlige grunnen til at man sliter. Angst, depresjon eller spiseforstyrrelse er ofte kun et symptom på noe som ligger under. Og det er derfor det er så vanskelig å komme seg ut av sykdommen, fordi man må virkelig grave dypt og lenge for å komme fram til den egentlige grunnen, og klare å bearbeide det som har skjedd.





Masken blir en trygghet, som passer på deg og verner om deg. Det er i alle fall slik det kan føles, mens sannheten er at den er med på og skjule hvordan man egentlig har det. Du får ikke vist andre hvordan du har det, og da mister de muligheten til å kunne være der for deg og støtte deg. Men det er ikke lett å skulle kaste masken man gjemmer seg bak, for som sagt blir det en trygghet som skjuler hemmeligheten din. Det kan være veldig skummelt å skulle "tre fram" og si hvordan man virkelig har det.




Mange som sliter psykisk føler at de må ta på seg en maske, for å skjule hvordan de har det, og det kan være mange forskjellige grunner til det. Det kan være hvis man ikke vil bekymre de man bryr seg om, som venner, kjæresten eller familien. Eller det kan være når man blogger, og man merker at leserne ikke bare vil lese om hvor mørkt og trist livet ditt er. Det kan kanskje høres litt teit ut, men man føler at man må på med masken, for å kunne holde på leserne sine. At det ikke skal gå i den samme deprimerte tralten, for å si det på den måten. Jeg vet ikke om det er flere som har det på denne måten. På en måte får jeg lyst til å lage meg en perfekt fasade på bloggen, så den kanskje blir litt mer interessant å lese, slik som de fleste toppbloggerne gjør. Men på en annen måte så vil jeg ikke det, for da blir ikke det jeg skriver ærlig. Og jeg vil ikke lure leserne mine til å tro at livet mitt er perfekt. Det tror jeg ingens liv er, selvom mange prøver å få folk til å tro det. Det er på ingen måte meningen å være frekk. Det er noe jeg faktisk lurer på : Hva slags blogg liker du best å lese? En ekte og ærlig en som for eksempel Maren Vik sin, eller en med en perfekt fasade som Fotballfrue sin?


Noen ble kanskje overrasket da jeg startet å virkelig være ærlig her på bloggen. Da jeg startet å skrive om hvordan jeg har det og hva jeg sliter med. Fram til da følte jeg at jeg måtte skjule problemene mine, så folk ikke skulle se ned på meg eller prøve å unngå meg. Det er veldig vanskelig å skulle fortelle andre hvordan man egentlig har det, og derfor er det dessverre mange som velger å heller ta på seg en maske enn å måtte dele dette med andre. Jeg føler jeg har kommet ganske langt nå som jeg klarer å fortelle hvordan jeg har det. Litt av det iallefall, for jeg tar også på meg masken av og til, for det kan noen ganger være enklere enn å ikke gjøre det. Eller det kan ganske enkelt være godt av og til.

Dette ble et rart og rotete innlegg. Men hva så egentlig? Jeg har fått delt det jeg hadde på hjertet, og det var veldig godt. Håper dere alle har fått en fin start på uken

Tanker om søvn

19.08.2014 @ 07:00 i Hverdag 0 kommentarer

Tankene spinner, fra den ene tanken til den andre. Det er så vanskelig å kontrollere disse tankene, og de vil ikke roe seg ned om jeg prøver veldig hardt engang. Spesielt om kvelden kommer de og skal plage meg slik at jeg ikke får sove, og når jeg først klarer å sovne så kommer marerittene på rekke og rad. Da våkner jeg av dem etterhvert, og tankene kommer dalende ned i hode mitt igjen og gjør det vanskelig å skulle sovne på nytt. Så når jeg omsider våkner tidlig på morgenen, etter en ganske hakkete søvn med mange oppvåkninger, føler jeg meg ganske utslitt. Og søvn skal liksom være noe man skal kunne glede seg til, søvnen skal være en god og avslappende ting man skal kunne se frem mot. Aller helst skal man også føle seg litt uthvilt etterpå, slik at man er klar til å ta fatt på en ny dag når man våkner. Man skal ikke være nødt til å slappe av og helle nedpå kaffe for å klare å få noe ut av dagen. Det er ganske frustrerende. Ihvertfall når man har slitt med søvn, og måttet bruke medisiner for å få litt søvn så lenge man kan huske tilbake av livet sitt, for å klare å få sove. For min del måtte jeg starte på medisiner kanskje i 14-15års alderen. Jeg husker veldig lite av fortiden min, men det begynner å bli noen år nå. Noen sier kanskje at jeg burde prøve å slutte å gå på medisiner, at det er avhengighetsskapende, osv. Men da kan jeg si dere at det har jeg allerede prøvd. Da fikk jeg nesten ikke sove i det hele tatt. Jeg klarte ikke å få sove før kanskje kl 5-6 om morgenen, og da fikk jeg kun sove noen få timer. Det slet meg helt ut, så da måtte jeg bare starte på medisiner igjen. En ting som gjør det vanskelig for meg å sove nå også, er epilepsi medisinen min. Det er en bivirkning at den gjør det vanskelig å sove godt.

På bildet under ligger jeg sliten på sofaen etter mange netter med dårlig søvn.




Og nei, jeg sover ikke noe på dagen, selvom jeg kanskje kunne  trengt det av og til. Jeg passer på å være aktiv og gå en tur hver dag - har hund som gjør at jeg må gå tur, selvom jeg kanskje ikke alltid har like lyst. Jeg slutter alltid med kaffe relativt tidlig på dagen/kvelden slik at det ikke skal ha noe å si for søvnen min. Og jeg har en ganske stabil og fin døgnrytme, ifølge meg selv. Så da slipper dere å komme med råd som jeg har fått hundretusen ganger før. Men har dere noen andre råd enn de som står her tar jeg de gjerne imot.

Sov godt!

Litt av hvert

18.08.2014 @ 19:51 i Skriverier 4 kommentarer

I dag har det virkelig ikke skjedd mye. Ingenting som helst, egentlig. Jeg har røyket masse, grått noen skvetter, drukket mye brus uten sukker, hørt på musikken min, vært på butikken og fått handlet inn til hele uka, og sittet å glodd inn i skjermen resten av tiden. En relativt usunn dag. Men akkurat i dag så klarer jeg ikke bry meg. Av og til blir det slik. Man kan jo ikke klare alt heller. Og det var forsåvidt ganske godt å klare og gråte litt igjen. Jeg vet ikke hva som gjør det, om det er medisiner eller at jeg prøver å stenge ting inni meg. Late som om ting ikke er som de er. Men jeg klarer ikke å gråte lenger. Jeg kjenner det på meg at det hadde vært godt å gråte litt av og til, få ut noen av følelsene som bygger seg opp inne i meg, men det går bare ikke. Ikke misforstå, jeg VIL jo ikke gråte, men av og til så trenger man det. Slik er det bare. Men endelig, i dag kom tårene. Og trykket letnet litt i brystet og magen min, kroppen og sinnet føles litt lettere.




Men, ja. Nok om gråting. I kveld eller i morgen tenkte jeg å få kjæresten min til å farge håret mitt, slik at det blir den fargen jeg liker best å ha det i. Det er omtrent slik som på bildet over. Jeg klarer ikke å farge håret mitt selv, så derfor må kjæresten trå til. Men har aldri prøvd heller, så hvem vet. Kanskje jeg legger ut et bilde så dere får se hvordan resultatet blir. Mine nærmeste blir mast på for å få farget håret mitt med gjevne mellomrom. Jeg har jo ikke råd til å gå til frisør. Eller, jeg tar meg ikke råd til det, heter det kanskje heller. Jeg prøver nemlig å spare mest mulig av pengene mine, slik at jeg en gang kan få oppfylt drømmen min. Nemlig å eie min egen leilighet, og slippe å leie. Og da er det jo noe som heter egenandel, og alt det der. Så da må sparegrisen tas frem, og budsjettet må skrenkes inn litt. Jeg syns det å leie leilighet og ikke eie selv, er litt som å brenne opp penger. For hvis man eier, så får man brukt pengene sine til å nedbetale på noe som til slutt blir ditt. En leilighet som du bestemmer helt og holdent over, og du kan gjøre hva du vil der. Vil du ha rosa vegger, så maler du det rosa. Slik er det ikke når man leier. Det er det jeg tenker om den saken, og som dere skjønner, så gleder jeg meg veldig til å kunne eie noe eget en dag!

Jeg ønsker dere alle en fin kveld og en god natt

Kveldstur

18.08.2014 @ 16:06 i Hverdag 8 kommentarer







Vi har en liten runde i nærområdet her hvor vi bor, på 2 km, som vi går nesten hver eneste kveld. Det er så beroligende og koselig! Det å gå en tur får meg i bedre humør, og jager bort vonde tanker for en stund. Har dere det slik ? Jeg trenger virkelig å gå turer nå som jeg sliter veldig. Når man er deprimert er det viktig med fysisk aktivitet.

Jeg håper virkelig at jeg får ordnet opp i problemet som har oppstått, og at jeg får det bedre så raskt som mulig. Etter sjokket som kom i dag tidlig, klarte jeg å roe meg litt ned, og jeg har vært litt apatisk de siste timene. Vi prøvde å se på litt komedie, men jeg klarte virkelig ikke å få fram et eneste smil. Dette var litt av en nedtur. Men som sagt, forhåpentligvis ordner det seg snart!

Jeg lurte på om dere kunne legge igjen en kommentar, og skrive litt om hva dere ønsker å lese om her på bloggen. Hva slags tema dere liker best at jeg skriver om? Psykisk helse, bilder, om hverdagen min, eller hva som helst annet. Jeg vil jo gjerne ha en så bra blogg som mulig, og skrive så godt som mulig. Aller helst vil jeg jo skrive om ting som kan interessere andre, samtidig som jeg får et utløp for følelsene og tankene mine. En god blanding av de to. Jeg hadde satt veldig pris på tilbakemeldinger angående det!

Så, hva tenker dere? Hva ønsker du å lese om?

Mørket

18.08.2014 @ 13:12 i Psykisk Helse 2 kommentarer

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få forklart hvordan jeg har det akkurat nå. Det er helt forferdelig. Det har skjedd noe den siste uken, hva det er vil jeg ikke gå inn på, men jeg vet ikke hvordan jeg skal takle følelsene det bringer med seg. Det føles som om jeg har fått et hardt slag i hodet, og så ett i magen. Det blir vanskelig å puste, og etterhvert begynner jeg å hyperventilere. Halsen snører seg sammen, og det føles som om jeg blir kvalt. Så kommer tårene. Store, salte tårer, som ikke vil slutte å renne nedover kinnene mine. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg igjennom dette, eller hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har lyst til er å grave meg ned under dyna, og ikke komme ut før verden blir overkommelig å leve i igjen. Jeg får lyst til å slå hodet i veggen og kaste ting rundt meg. Egentlig har jeg aller mest lyst til å bare ende alt sammen, og dø ifra all denne smerten, men samtidig så kan jeg ikke det. Jeg kan ikke. Både fordi jeg egentlig har veldig lyst til å leve, leve til jeg blir gammel og grå. Men også fordi jeg har et stort ansvar. Jeg må ta vare på lille Minna. Jeg vil ikke forlate henne alene i denne store, skumle verden.

Jeg har tatt meg to røyk for å prøve å gjøre ting bedre, og jeg har satt på fin musikk for å prøve å roe meg ned. Musikken har hjulpet meg igjennom mørke tider før. Det hjelper meg å få tømt meg for alle tårene jeg har lagret opp den siste tiden. Også skriver jeg dette innlegget, for å få tømt meg litt for følelser og tanker. Det hjelper å skrive, som jeg har sagt før, så er det å få skrevet ned tankene mine en slags terapi. Så derfor gjør jeg det nå, nå som jeg trenger det mest. Men jeg må beklage at det ble så mørkt og negativt. Heldigvis har jeg lille Minna og den snille, omtenksomme og forståelsesfulle kjæresten min. Som har vært der for meg så mange ganger før, og hjulpet meg igjennom tunge stunder.

Jeg har troen og håpet på at jeg skal komme meg igjennom dette også, og jeg har prøvd å fikse på det som fikses kan, for å ordne opp i denne situasjonen. Så forhåpentligvis ordner det seg iløpet av så kort tid som mulig. Takk for at dere holder ut med meg, og alt det vonde som jeg deler med dere her på bloggen.

Tanker. Og heia veganere!

17.08.2014 @ 17:32 i Psykisk Helse 1 kommentar

 

I det siste har vi startet å se på Mot i brøstet! Det er morsomt det. Og det er jo så artig å se klær farger , teknologiog, og alt det andre de hadde på 90-tallet. Og Nils, Karl og Henry er jo så gode. Har dere sett på Mot i brøstet?

Men det jeg hadde tenkt til å skrive litt om i dag, er hvordan det er å gå til psykolog for meg. Det er kanskje ikke så lett å se for seg hvordan det er å måtte gå til en psykolog eller psykiater en eller flere ganger i uka, før man har opplevd det selv. Det er hardt arbeid og veldig slitsomt. Det å måtte snakke om og starte å bearbeide vonde ting tar på både på kropp og sjel. Jeg har gått til psykolog i mange år nå, det føles ialle fall som mange. Jeg startet opp hos BUP på Lillehammer i tenårene, da jeg slet veldig med depresjon, spiseforstyrrelse og traumer fra barndommen. Det gjør jeg jo forsåvidt enda, men jeg har fått snakket ut om forskjellige ting, og startet å bearbeide traumene mine. Men det tar lang tid. Ting tart tid.

Det å gå til psykolog er både godt og vondt. Det er vondt fordi man blir sliten, i dårlig humør, det er mange følelser som vekkes, og man må grave i vonde minner. For eksempel om man har angst, blir man presset til å gjøre ting man syns er vanskelig. Det som er godt med å gå til psykolog er jo at man får "lettet litt på trykket" innvendig, man får tømt seg for frustrasjon, sinne og sorg. Det er en person som bryr seg om deg, som ønsker at du skal få det bedre, og som vil prøve å hjelpe deg med det. En person som lytter, og som veileder deg igjennom vonde tider. Jeg har også blitt introdusert for mindfulnes, noe som hjelper meg å slappe av og få ro i kroppen. Hvordan det fungerer kan jeg skrive om en annen gang.

Hvis man sliter psykisk er det veldig godt å ha en venn som kan være der for deg, i gode og vonde tider. Min beste venn, bortsett fra kjæresten da, er min lille hund Minna. Hun støtter meg, trøster meg og lyser opp dagen min. Hun får meg til å smile, noe som er veldig godt i en ellers grå hverdag.






I tillegg til alle disse tankene har jeg en forespørsel. Visste dere at i 2008 ble 80 milliarder dyr drept, kun for å tilfredsstille kjøttlysten i USA !? Så forespørselen min er; kunne du tenke deg å ha EN kjøttfri dag i uka? Det er ikke vanskelig i det hele tatt, for hvis du tenker deg om, er det mange gode matretter som ikke inneholder kjøtt. Poenget mitt er at vi ødelegger jordkloden vår, fordi vi absolutt MÅ ha kjøtt hver eneste dag, gjerne i hvert eneste måltid. Bare tenk litt på det, ok ? Jeg er ihvertfall klar til å ha kjøttfri dag hver søndag heretter. Heia veganere, sier jeg!

Endelig lørdag!

16.08.2014 @ 15:04 i Hverdag 6 kommentarer

Nå har lørdag endelig kommet. Dagen i uka som jeg hele tiden gleder meg til og teller ned dagene til. Det er nemlig kosedagen min. Den dagen jeg kan spise akkurat hva jeg vil (nesten), og ta meg noen glass med vin og bare kose meg. Det er den dagen i uka jeg som oftest klarer å le aller mest, og hvor jeg klarer å legge bekymringene litt til side og slappe av.  Den dagen da det spilles musikk, spilles spill, koser oss med naboen og kanskje ser på en komedie eller to. Som dere skjønner er denne dagen viktig for meg. Det høres kanskje litt teit ut, men lørdager er en av de tingene som gjør at jeg klarer å holde hodet over vannet, og ikke synke til bunnen. Et lite lysglimt i hverdagen :)



Her er noen bilder fra lørdagskvelder i sommer da det enda var varmt og godt å sitte ute. Og som dere ser, så koser vi oss :) Jeg fikk penger til hagemøbler av mamma, så da dro vi rett til IKEA og fikk kjøpt et bord og to stoler slik at  vi nå kan sitte ute sammen. Før var det bare en stol der som hørte til leiligheten da vi flyttet inn, den svarte på bildet som jeg sitter på, så jeg må si det er veldig godt å ha ordentlige møbler. Fine er de også! Eller hva syns du?








Her i huset bruker vi store glass! Jeg fikk nemlig to krystall glass av kjæresten på bursdagen min da jeg fylte 21 år. Jeg som er litt lat av meg liker de veldig godt, for da har jeg vin nok til en hel kveld i ett glass, så da slipper jeg å gå og fylle på. Haha!





Håper dere har en fin helg og at dere koser dere ♥ Og tusen takk for alle de fine kommentarene jeg har fått i det siste. Dere er så snille og gode mot meg!

Forresten, hva gjør dere i kveld ? :)

Når angsten blir bedre, kommer de andre plagene fram

16.08.2014 @ 10:26 i Psykisk Helse 2 kommentarer

På fredag forrige uke var jeg hos psykologen min for første gang etter ferien, og da snakket vi om noe som jeg syns var ganske interresant. For nå som jeg har begynt på enda en medisin mot den sterke angsten min, så kommer depresjonen og spiseforstyrrelsen tydeligere fram. Da er det viktig at de to ikke tar helt over. Det er viktig å prøve å finne riktig kombinasjon når det gjelder medisiner, og det er viktig å prøve å kontrollere de to tingene, slik at de ikke "blomstrer videre opp" og blir mye værre. Jeg husker ikke akkurat hvordan hun sa det, men jeg har nå prøvd å forklare det best mulig, selvom det kanskje ikke er så lett å forstå hva jeg mener.



Angsten har faktisk blitt litt bedre etter at jeg startet på medisinen. For fra å ikke tørre å hente posten, eller å sitte rett utenfor døra og røyke, så tør jeg nå og snakke med naboen og bli med til Sverige på tur. Jeg har nemlig veldig angst for å både kjøre bil og sitte på i bil. Så jeg syns jeg var flink som klarte og turte å sitte på og bli med på en så lang og ukjent kjøretur. I bilen føler meg veldig utrygg, og at jeg ikke har noen kontroll over hva som kan skje. Jeg er konstant redd for å kræsje eller kjøre av. Det er jo på en måte en forbedring, for før, da depresjonen var det som satt sterkest i kroppen, så satt jeg ofte å håpet at vi skulle kjøre av, slik at jeg kunne få slippe alt sammen og dø. Mens nå er jeg livredd for å dø!

Med maten går det ikke så bra. Spiseforstyrrelsen har et sterkt grep om halsen på meg, og kontrollerer en stor del av hverdagen min. Jeg vil ikke gå så mye innpå det, for det er veldig komplisert, og et vanskelig tema for meg å snakke om. Men jeg kan jo si at selvtilliten er lav, og selvhatet er ganske stort. Når jeg ser meg i speilet begynner jeg nesten å gråte. For i mine øyne er jeg så stor og stygg. Så jeg prøver å ligge unna speil. Hvis jeg hadde kunnet ville jeg forandret på ganske mye ved meg selv, både utseendemessig og på personligheten min. Jeg er for barnslig, uansvarlig, lat, teit, kjedelig og ja.. Jeg orker ikke tenke mer på det. Jeg prøver å distrahere meg selv fra de vonde tankene mine hele dagen. På natten er det dessverre vanskelig å kunne gjøre det, og mareritt har jeg ofte. Og det er jo så dumt! For da våkner jeg opp med et trist sinn, og hele dagen er egentlig ødelagt. Følelsen sitter igjen i kroppen, selvom jeg prøver å overbevise meg selv om at drømmen ikke betyr noe, og at det ikke er sant. Noen ganger når jeg våkner, så er jeg ikke sikker på hva som er sant eller ikke, og jeg må ta meg sammen for å skjønne at det bare var en drøm.

Huffameg, dette ble et negativt innlegg. Men jeg fikk ihvertfall skrevet ned noen tanker, noe som hjelper meg iallefall litt. Det er jo tross alt en slags terapi å skrive, ihvertfall er det slik for meg.

Varme tanker til alle dere der ute som sliter

Tilbakeblikk på gode minner

15.08.2014 @ 18:51 i Foto 6 kommentarer






















Jeg har funnet  fram noen bilder jeg fikk lyst til å dele med dere. Noen bilder fra her og der, alt fra Berlin til Hellas og Lillehammer. Det meste er gode minner, selvom det også ligger noe vondt der, så har jeg heldigvis hatt noen gode dager også. Her er noen eksempler på dem. Det er fint å se tilbake på disse øyeblikkene, og tenke at flere slike dager skal det bli i fremtiden.



Jeg syns det er veldig viktig å ta vare på slike minner, og bilder er veldig fine å ha, slik at man kan ta de fram og se tilbake på dem og huske hvor fint man hadde det. Det kan være små eller store gleder eller opplevelser. For eksempel når den lille valpen din blir presentert for snø, eller når den sovner i armene dine, en dag man følte seg litt fin og ikke hatet seg selv, den første gangen man dro til Hellas og kunne sitte på stranden med sin kjære, og man visste at man hadde flere måneder til å utforske det herlige landet. Det kan være at man laget seg en god smoothie eller et godt måltid, og kunne nyte det uten dårlig samvittighet. Det kan være så mange forskjellige ting. Lysglimt i hverdagen er så utrolig viktig for at man skal klare å holde ut, og vite at en dag skal alt bli bedre.

Det er stor forskjell, og stor forbedring

15.08.2014 @ 12:23 i Hverdag 2 kommentarer

Da jeg bodde på Lillehammer bodde jeg i gågata, like ved bargata. Det var ikke bare bare å bo der. Det høres kanskje fint og sentralt ut, og det var det jo forsåvidt også, men det var mye som gjorde det vanskelig for meg. Det var veldig vanskelig å gå utenfor der jeg bodde for å røyke, eller å gå tur med Minna, da det gikk mange fulle folk rundt omkring og forbi i helgene. De maste, og plaget både meg og Minna. Det var ubehagelig, og var med på å gjøre at angsten utviklet seg til å bli så sterk den er i dag.

En annen ting, som jeg har nevnt før, var den gamle mannen jeg leide leiligheten av. Han var et kapittel for seg selv, for å si det sånn. Ofte hengte han lapper på døra mi og klaget og maste om forskjellige ting. Han var veldig nøye med trappe og gangvasken jeg måtte gjøre en gang i måneden, og noen ganger måtte jeg gjøre det om igjen fordi noen hadde dratt med seg grus inn noen dager senere. Eller fordi det ikke var bra nok.

Da jeg skulle flytte var han veldig pirkete. Og det er jo forsåvidt ganske greit. Men det som ikke var greit, er når han sa til Dag at "han ikke akkurat hadde funnet seg en god husmor". Og at jeg var mer opptatt av hunden min og å røyke, enn å vaske. Jeg prøvde så godt jeg kunne å holde det rent og ryddig der, for han var jo støtt og stadig innom for å sjekke, eller å be om forskjellige ting. Det høres kanskje ikke så ille ut, men angsten min var så stor, og jeg følte meg så ensom og deprimert at det ble veldig vanskelig.

Nok om det.



                                                                                                                                   Lille Minna som valp. Har du sett noe så søtt?


Nå derimot har ting blitt mye bedre. Vi har snille utleiere, som aldri klager eller plager oss med noe. Vi har snille naboer, som vi kan sette oss ned sammen med og bare prate og kose oss med et lite glass vin. De er forresten greske, så det er morsomt når vi kan lære dem norske ord, i bytte mot at de lærer oss greske. Det er rolig i strøket, og ingen fulle folk som plager oss. Jeg slipper å måtte stå eksponert og gå ned mange trapper hver gang jeg vil ha en røyk. Vi har vaskemaskin i leiligheten, og ikke nede i en vaskekjeller der hver vask koster 20 kr. Jeg kunne sikkert nevnt flere ting, men jeg prøver å ikke tenke så mye på det lenger, for det er så vondt. Det var jo i den perioden jeg besvimte på butikken, noe som satte en skikkelig støkk i meg.

Sist men ikke minst så får jeg jo endelig bo sammen med den snille kjæresten min igjen, noe jeg savnet stort mens han studerte i Oslo. Da jeg ikke fikk sett han oftere enn annenhver helg. Vi har det så bra sammen, og han gjør at jeg tør å dra ut og finne på ting. Så jeg slipper å sitte isolert inne i leiligheten. Minna har det også bedre her vi bor nå, ettersom det er en liten hage utenfor her hvor hun kan løpe fritt. Vi kan gå lange turer, og dra til stranda for å bade.

Ting har rett og slett blitt mye bedre på den fronten, og jeg er roligere i kroppen nå enn jeg var mens jeg bodde på Lillehammer. Takk, Dag Rikar, for at du maste på meg til å flytte sammen med deg til Oslo! Det angrer jeg ikke på at jeg gjorde

Følg meg!

14.08.2014 @ 16:14 i Hverdag 2 kommentarer

♥ Følg meg på Facebook : Norahvem

Der legger jeg ut alle mine innlegg, så dere kan følge mine oppturer og nedturer. I det store og i det små.

Jeg vil også tipse dere om en blogg jeg leser: Solblirsterk.no. Hun trener og skriver om sin psykiske helse. Hun skriver godt, og gir meg motivasjon, både i musikk og i bilder. Dere burde se hennes før og etter bilder! Hun har kommet veldig langt!

Håper dere har det bra, og at dere får en fin dag i dag. Jeg tar imot helgen med åpne armer, for da får jeg ha kjæresten min hjemme hos meg, og ikke på skolen hele dagen. Jeg og Minna savner han veldig når han er borte, men vi klarer alltids å finne på noe. Jeg vasker og rydder mye og ofte når jeg kjeder meg, så det er nok kjæresten fornøyd med tenker jeg!

Me and you

13.08.2014 @ 21:56 i Mobil blogg 6 kommentarer

Jeg har elsket deg i 4 år, 2 måneder og 25 dager ♥

Noen tanker ang blogging

13.08.2014 @ 18:46 i Skriverier 4 kommentarer

Jeg har sittet her og tenkt litt for meg selv. Om hvorfor jeg ikke klarer å skrive her på bloggen like ofte som jeg gjorde før. Og det jeg har kommet fram til er vel at jeg vil at denne bloggen ikke skal være overfladisk. Jeg vil ikke legge ut bilder av hva jeg har på meg, jeg vil ikke skrive om tingene jeg gjør hver eneste dag, og jeg vil ikke skrive om hvor mye jeg trener eller ikke, eller om kostholdet mitt. Jeg tror det ville vært ganske kjedelig. I tillegg til en "perfekt fasade", som så mange bloggere lager seg på deres blogger. Jeg prøver ikke å kritisere noen, eller å si at jeg er bedre enn andre, for det er jeg absolutt ikke. Det er bare slik jeg vil at min blogg skal være, og det er ikke de tingene jeg ønsker å skrive om. Som jeg har skrevet litt om i LITT OM MEG øverst på siden, så handler denne bloggen ganske mye om psykisk helse. Og det er jo fordi livet mitt handler mye om det akkurat nå. Jeg vil heller at det skal være litt sjeldnere mellom hver gang jeg skriver, enn å legge ut hver eneste dag, hvis det er det som må til for at jeg skal få skrevet og laget skikkelige innlegg. Som jeg er fornøyd med selv. Innlegg som kommer fra hjertet ♥

Så da vet dere det.

Bilder fra sommeren

13.08.2014 @ 11:47 i Foto 2 kommentarer

Her kommer noen av bildene jeg har tatt i sommer. Beklager dårlig kvalitet, de er tatt med iphone.



Vi har vært en tur i vigelandsparken.

Vi har vært på diverse strender utpå Bygdøy. Det var veldig fint!



Vi har vært i bursdag til Dags lillesøster ♥

Minna har fått seg en ny venn. Han heter Tøffen, og er helt utrolig søt!

Vi har vært på hagefest hos naboen. Det var veldig koselig.

Mamma og resten av familien min kom på besøk ♥ Da feiret vi lillesøsters bursdag.

Og ellers har vi prøvd å ta livet med ro, og kose oss mest mulig!

Hva har du gjort i sommer? 

Et skritt frem, men hvor mange tilbake?

12.08.2014 @ 19:31 i Hverdag 2 kommentarer

Hei. Jeg vet som vanlig ikke helt hva jeg skal skrive om, men jeg setter igang, så kommer det seg nok etterhvert. Jeg trenger å skrive litt, det er en slags terapi for meg. Så da gjør jeg det :-)

Det har skjedd mye i det siste, kanskje ikke mye for andre, men for meg som sliter med litt av hvert og er mye sliten, så har det vært mye. Vi har prøvd å nyte sommerferien så godt som vi kan, med grilling og bading på stranda, sverige turer for harry handel, fått besøk av familie, vært på en hagefest hos naboen (!), og ellers vært mye ute i sola og kost oss. Egentlig ønsket jeg meg veldig en sydentur, men da må nok både angsten og økonomien bli litt bedre først. Det har jo også vært såpass varmt og fint her i Norge, at det ikke har vært nødvendig. Vi kan ta det til vinteren, da vi trenger å komme oss unna snø og kulde. Det tror jeg lille Minna ville satt pris på ihvertfall. Hun er ikke noen stor tilhenger av kulden, og ikke store mengder med snø heller. Da vil hun heller ligge inne under pleddet!

Nå er ferien over. Hvis det kan kalles ferie da. Angsten, depresjonen og det andre jeg sliter med blir ikke automatisk borte selvom sommerferien starter. Tvert om. Det er vanskelig med alt presset om å skulle oppleve så himla mye, og dra hit og dit, bestige diverse fjell, dra på mangfoldige sommerfester og alt det andre som hører sommeren til. Og så må man jo dokumentere det i bilder og statuser på facebook etterpå! .. Men jeg har som dere merker altså klart meg igjennom sommeren. Og nå som ferien er over, så er det tilbake til hverdagen med psykologtimer, legetimer og diverse prøver og tester på sykehus. Jeg har nemlig mest sannsynlig utviklet epilepsi. Selvom anfallene kun kommer på natten mens jeg sover, så får jeg ikke lov til å kjøre bil før jeg har hatt 12 måneder frie for anfall. For å få til det har jeg altså startet på medisiner mot epilepsi, og jeg kan da fortelle dere at bivirkningen på disse er kløe. Det klør så ekstremt, hele dagen! Men det er tross alt bedre enn å ikke kunne kjøre bil og ha anfall! :-) Det kommer seg nok etterhvert.



Dagene går, og ting virker kanskje litt håpløse. Men jeg prøver så godt jeg kan å se glede i de små tingene. Jeg har jo tross alt en del å være glad for! Minna, kjæresten min, og familien min som er glad i meg, en leilighet jeg ikke hater, og et håp om at ting en dag skal bli bedre.

Beklager for et litt rotete innlegg. Måtte bare få skrevet ned noen tanker.

Ønsker alle en fin kveld!

En fin sommerdag!

06.08.2014 @ 21:15 i Mobil blogg 0 kommentarer

I dag har jeg hatt en fin sommerdag. Sammen med kjæresten min. Vi har gått til en italiensk restaurant og spist middag, vi har også delt en flaske vin :-)
Jeg må også nevne at vi har lært hunden vår Minna et nytt triks, nemlig å stå på to bein! "På to" som vi sier. Bare for å skryte litt ;-)

Vi har vært på en restaurant som heter Qui, altså italiensk, som jeg nevnte, og de hadde kjempegod mat der!

Dag spiste pizza med fire forskjellige oster.

Og jeg spiste litt av en calzone, med ost, skinke og sopp !

Vinen vi drakk var søt og god, og vi lo, snakka og koste oss masse :-)

 

Vi kunne se på mens kokken lagde pizzaen, det var ganske morsomt hvordan han kastet deigen opp i luften! Han kunne det han gjorde, for å si det sånn. Restauranten er fin innvendig også, anbefaler andre til å prøve maten der. Steinovnsbakt pizza er ikke så verst!

Og med det sier jeg meg fornøyd. God natt! Håper alle har hatt en like fin dag som meg :-)

En start på noe godt?

04.06.2014 @ 16:29 i Psykisk Helse 4 kommentarer

Jeg sitter i sofaen med musikken på full guffe. Noen sanger som har hjulpet meg i vonde tider før også. Who you are - Jessie J og Try - Pink, de er mine favoritter. Skrivelysten kom plutselig, og jeg skal prøve å skrive litt om hva som skal skje fremover, for det er mye som skal skje, og det er overveldende mye for meg.

På mandag dro jeg for første gang på lenge ut helt alene, til psykologen i taxi. Uten kjæresten ved min side som støtte og noen å gjemme seg bak, noen til å svare for meg når jeg ikke klarer å svare på spørsmål. Jeg hadde gruet meg i flere dager før jeg skulle dra, og hadde angst for det ene og det andre, for alle mulige slags ting som kanskje muligens kunne skje på turen, og mennesker jeg måtte forholde meg til helt alene. Tenk om taxisjåføren var snakkeglad og forventet at jeg skulle snakke med han? Tenk om vi krasjer og jeg dør? Tenk om jeg må betale for turen denne gangen og jeg ikke har penger til det, selvom jeg aldri har måttet det før ? Tenk om venterommet er fult, og jeg må sitte sammen med mange andre mennesker? Tenk om jeg ikke klarer å si noen ting når jeg kommer inn til psykologen, og hun tror jeg er gal ? osv. Alt mulig rart går gjennom tankene mine når jeg har angst, og det er fryktelig slitsomt. Så når jeg endelig kom fram, like hel heldigvis, så var jeg helt utslitt. Men det viktigste var jo at jeg faktisk klarte det! Jeg døde ikke, og nå kan jeg si at jeg klarer ihvertfall EN ting alene!

Hos psykologen gikk det ganske greit. Ikke så rart når hun faktisk er en veldig snill og flink dame. Men alt hun sa og alt hun nå forventer av meg, det er for meg så mye at jeg får lyst til å grave meg ned under dyna og bli der. Det virker kanskje ikke så mye for andre, men når man sliter med depresjon, sosial fobi og spiseproblematikk, så har man egentlig nok med å klare seg gjennom dagen. Bare det å eksistere er vanskelig nok. Men ihvertfall. Nå, i dag, har jeg startet på en ny medisin som skal roe ned mye av angsten og depresjonen, selvom det tar litt tid og det er mange fæle bivirkninger, så skal det visstnok være verdt det. Og det tror jeg nok det kanskje kan være også. For kan man bare få litt fred fra den helsikkes angsten, så er mye gjort. Man får mer energi og mer lyst på livet! Det har jeg lyst til å få! Så det var en ny ting i livet mitt. Så er det også et par ting til som psykologen ville at jeg skulle starte med. Det ene er å utfordre meg selv og angsten en gang om dagen. Som foreksempel å dra ut et sted alene ( butikken, cafe, osv), gå en tur alene eller spise en ting jeg har angst for. Målet mitt er at jeg til slutt skal kunne klare å ta bilen og dra til butikken for å handle alene, men akkurat nå virker det helt uoverkommelig. Ting tar tid, lærte jeg en gang, og det er jammen sant, dessverre.

En annen ting som psykologen vil at jeg skal prøve er meditasjon. Så jeg har foreløpig iallefall lastet ned appen hun ba meg om, og prøvd noen korte guidede meditasjoner. Det er ganske behagelig, med en rolig kvinnestemme som sier hva jeg skal gjøre eller ikke gjøre. Så det er vel greit nok det, og målet her er at jeg skal legge inn en meditasjon om dagen, og prøve å bruke det før jeg skal gjøre noe jeg gruer meg til for å roe meg litt ned.

Også kan jeg fort nevne til slutt at det har vært snakk om ernæringsfysiolig, som jeg pent takket nei til, og et ambulant team som skal hjelpe meg og guide meg gjennom ting jeg har angst for. Rett og slett øve på ulike situasjoner, noe jeg også er litt usikker på om jeg vil. Jeg vil ihvertfall ta en ting om gangen, slik at det ikke blir for mye og jeg trekker meg unna alt og alle slik jeg har gjort noen ganger før.

Dette er den mest intensive behandlingen jeg har vært borti, så kanskje det er det som må til for å få meg friskere? Håpet er der, og jeg skal prøve så godt jeg kan. Ønsk meg lykke til!

...

27.05.2014 @ 23:38 i Psykisk Helse 2 kommentarer

I cry inside, but smile on the outside... :(

Den siste uken ..

22.05.2014 @ 21:22 i Hverdag 2 kommentarer

Hei.

Grunnen til at jeg ikke skriver like mye her som jeg gjorde før, er rett og slett fordi jeg ikke vet hva jeg skal skrive. Jeg klarer ikke å sette ord på alle følelsene som herjer på innsiden. Egentlig har jeg mange utkast av "skriverier" i hodet, som jeg kunne tenke meg å skrevet her, men når jeg setter meg ned så stopper det opp, og jeg får ikke skrevet noenting.
Det kan ha noe å gjøre med at det skjer "mye" i livet mitt for tiden, ihvertfall mye mer enn det har skjedd på en stund. Det blir jo litt kaos når man flytter, alt som hører med det, og alt som må på plass etterpå. Jeg har byttet både lege og psykolog, og har derfor måttet tilpasse meg til de nye menneskene som skal ha mye med meg å gjøre, og som skal få vite nesten alt om meg. Det er faktisk ganske skummelt å skulle dele alt som foregår oppe i hodet med noen, på godt og vondt. Og ikke nok med det, så må jeg også grave mye i fortiden og tenke på alt det vonde som har skjedd før. Jeg føler det kreves mye av meg, og det tar på. Jeg er så sliten, hele tiden. Når jeg våkner er jeg nesten aldri uthvilt, og det hjelper ikke på at jeg får "hangover" av en medisin jeg må bruke for å kunne klare å sove... Men nok om det.





Denne uken har det vært mange avtaler og mye styr. Legebesøk på mandag, som gikk ganske bra, bortsett fra at jeg syns det er vanskelig å sitte blandt andre mennesker på venterommet såpass lenge. Men legen er søt, snill og hjelpsom, og ikke slik jeg hadde fryktet hun skulle være. Tirsdag var det time hos psykologen, som også er veldig snill, og jeg tror hun er veldig flink. Jeg er akkurat ferdig med å ta noen tester der, så nå starter behandlingen opp for fullt, og jeg må dra dit hver uke. Et ordentlig opplegg slik jeg forstod det, med hjemmelekse og greier! På onsdag fikk jeg hentet ut alle medisinene mine. Jeg klarte til og med å huske å ordne meg allergitabletter da jeg var hos legen. På tide kan man si. I dag, torsdag, dro jeg tilbake til legekontoret for å ta blodprøver. Kom rett inn og slapp å vente, så det var veldig greit. I tillegg kjørte jeg litt bil i dag, selvom jeg syns det er utrolig skummelt og jeg føler at jeg bare er i veien for alle de andre bilistene rundt meg. Men jeg klarer da å få kjørt litt iblandt, slik at jeg ikke glemmer hvordan man skal gjøre det. For èn dag, når jeg har fått jaget angsten og min sosiale fobi langt til helsike, så skal jeg kjøre rundt akkurat hvor og når jeg vil, og bli litt mer selvstendig! Jeg tør ikke å kjøre noen steder alene, så stakkars kjæresten min må følge med meg dit jeg skal. Han er så utrolig snill, forståelsesfull og tålmodig ♥

Resten av uken skal det, hvis jeg får bestemme, ikke skje så veldig mye. Nå er jeg sliten og litt lei. Men kanskje får vi vasket bilen og gått en tur til parken med lille Minna.
Hva skal dere i helgen ?

Håper alle får en fin sommer

Tur i finværet

27.04.2014 @ 20:22 i Mobil blogg 1 kommentar

Hei.

I dag har jeg hatt koselig besøk av familien. Først satte vi oss i sola med kaffe i koppen, så gikk vi en tur bortover vannet som ligger like ved der jeg bor, før vi til slutt satte oss ned på en italiensk restaurant. Der spiste jeg en kyllingsalat som var god, med et glass vin til. Vi fikk snakket en del og hadde det moro sammen :-) jeg er veldig fornøyd med dagen! Fikk også tatt noen fine bilder ♥

 ♥ Takk til familien min for en dag som lyser litt opp i min ellers litt triste hverdag ♥

Smoothie

08.04.2014 @ 15:55 i Mobil blogg 2 kommentarer

I dag har jeg laget meg en enkel smoothie, bestående av fryste jordbær og appelsinjuice. Godt!

I tillegg har jeg fått vasket hele leiligheten mens jeg hørte på radio, og er ganske fornøyd med det! Bare jeg får rydda litt skal jeg få tatt ordentlige bilder og vise dere hvordan det ser ut her.

Alle esker er pakket ut, og det meste er i orden. Det er bare litt kurver og oppbevaring som mangler.

Det er rolig og fint å bo her, og jeg trives godt, selvom det er litt vanskelig å bo langt unna familie og de jeg er glad i. Forhåpentligvis får jeg nye bekjentskap her i byen etterhvert, men det er dessverre ganske vanskelig når man er så sjenert og deprimert som jeg er. Heldigvis bor jeg ikke alene, og har en kjæreste som støtter meg og tar meg med ut på forskjellige ting, slik at jeg ikke sitter inne HELE tiden.

Ting ordner seg forhåpentlig etterhvert, selvom jeg merker at selvbildet har blitt dårligere, og selvhatet har blitt større i det siste. Men jeg har håp, og folk rundt meg som håper med meg ♥

Lenge siden sist, som vanlig.

24.03.2014 @ 19:16 i Hverdag 4 kommentarer

Hei.

Nå er endelig tiden inne for å fortelle at jeg har flyttet kommet. Jeg har nemlig flyttet sammen med kjæresten min til Oslo, litt utenfor byen, men samtidig ikke mange minuttene å kjøre inn til sentrum med den fine Golfen vår. Jeg trives godt i den nesten altfor fine leiligheten vi leier, den er lys og ny, og ligger på et rolig sted med butikker og kjøpesentre i nærheten. Det eneste som er litt negativt er at det mangler opplegg til oppvaskmaskin her, så vi må vaske for hånd, og at jeg gjerne skulle hatt litt større plass. Men det er så små ting at det ikke gjør noe.

Vi har bodd sammen før vi, jeg og Dag Rikar har vært sammen i 4 år i mai (!) og har bodd sammen mesteparten av tiden vi har vært sammen. Men så skjedde det så mye på en gang i en periode, at jeg trengte en liten pause for meg selv. Det ble dessverre ikke så vellykket, da jeg fikk en gammel dust til utleier som klaget på alt og ingenting, selvom jeg ikke gjorde noe galt egentlig. Noe som har resultert i at angsten min har blusset opp for fullt. Som jeg har skrevet om før, så er det vanskelig for meg å dra ut fra leiligheten, og det er litt pga alt det negative som skjedde med utleier da jeg bodde alene på Lillehammer. Han kunne klage på at jeg tørket og vasket tøyet mitt feil i vaskekjelleren, at jeg ikke plukket opp etter Minna ( noe jeg ALLTID gjør), at jeg røyket utenfor bygget der jeg bodde var feil (lufta er visst ikke for alle), og mange andre ting.
Det var ikke så vellykket å bo alene også fordi jeg savnet Dag veldig da han ikke var hos meg, han studerer og hadde derfor ikke mulighet til å være hos meg så mye ettersom han bodde i Oslo, og jeg på Lillehammer. Jeg ble ganske ensom, selvom jeg hadde noen personer som møtte meg for litt kaffe og prat innimellom. Men det ble altfor mange timer og døgn alene. Heldigvis hadde jeg Minna, så jeg ikke gikk helt fra vettet.

Orker egentlig ikke tenke mer på det. Jeg prøver å legge den perioden da jeg bodde alene bak meg, og det føles uvirkelig at jeg nå har fått flyttet hit jeg bor nå. Jeg føler at jeg snart må dra tilbake til Lillehammer og å bo alene, for dette som foreløpig er så bra, kan da ikke være ment for meg !? Jeg fortjener jo ikke å ha det bra ... ?

Jeg må starte å tenke og se fremover istedenfor bakover på det som har vært. Jeg har mine drømmer, som jeg håper går i oppfyllelse. Nå har jeg ihvertfall et godt sted å bo, og forhåpentligvis kommer jeg til å bli tryggere her og på verden rundt meg, slik at jeg kan få det bedre og oppleve fine og nye ting. Jeg har en snill kjæreste og en flott hund som jeg elsker.

♥ ♥ ♥

Mitt garderobeskap

23.02.2014 @ 20:19 i Mobil blogg 3 kommentarer

Hei.
Skal skrive et nytt innlegg om hvordan min situasjon nå de siste dagene har endret seg snart.
Må bare få ro nok i kroppen til å kunne sette meg ned med det. Imens legger jeg ut et bilde av noe jeg fikk gjort i dag!

Her er lille Minna som følger med på hva verden rundt oss driver med :-)

Kaffe Latte med venninne

27.01.2014 @ 15:14 i Mobil blogg 4 kommentarer

I dag blir det fullt opp med kafébesøk. Først med en god venninne, så med en god venn. Altså en fin dag!

Hvedagen er vanskelig å takle

17.01.2014 @ 13:54 i Psykisk Helse 8 kommentarer

Med hverdagen kommer mye ansvar som jeg syns er vanskelig å takle. Det blir altfor mye. Hele tiden kommer det nye regninger å betale, klesvasken hoper seg opp, mat må handles inn, man må være sosial og komme seg ut av den trygge leiligheten iblandt, møter og psykologtimer må gjennomføres hver uke, leiligheten må vaskes og holdes ren, medisiner må hentes ut på apoteket og de må også tas, måltider må lages og spises, hunden må luftes og iblandt kjøres på utstillinger, og mye mer. Det blir for meg veldig vanskelig, og mange utfordringer. Det kan sikkert for mange virke enkelt nok, men det er ikke det for alle. Når man 90% av tiden tenker vonde tanker, bekymrer seg, har angst og er deprimert, så kan det bli for mye ansvar.

Alene har jeg det værst, ting går ganske mye enklere når for eksempel min mor er med meg ut, eller at min kjæreste kommer på besøk. Når jeg er alene kan en enkel handletur på matbutikken være en utfordring jeg gruer meg til i flere dager, å hente ut medisiner er enda værre. Det er så mye enklere når man har en person ved sin side, og jeg får mindre angst sammen med andre. Men selvfølgelig ikke hvem som helst, det må være en jeg stoler på og føler meg trygg sammen med.



Det føles ofte som om jeg ikke skal klare alt sammen. Jeg som før var flink til å gjøre ting med en gang, har nå begynt å utsette ting, "jeg gjør det i morgen..". Noen ganger føles det som om eneste mulighet er å innlegges på døgnenheten her på Lillehammer, for der er alt så trygt og godt. Man trenger ikke tenke på noenting annet enn seg selv og sin egen helse. Det er alltid noen der å snakke med, som kommer innom og passer på at man har det bra. Maten blir servert, og alt det andre som hører med "den virkelige verden" kan vente til man er frisk nok til å utskrives. Men så er det dette dumme hodet mitt, som sier til meg at jeg ikke fortjener hjelp, jeg fortjener å ha det vondt. Det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre.  Jeg vil så gjerne klare alt selv, men jeg tror ikke det går denne gangen.

Helst vil jeg bare rømme. Bort fra alt det vonde, fra alt og alle jeg kjenner. Jeg drømmer om Rhodos, og skulle ønske jeg kunne flyttet dit. Kanskje en dag når ting har falt på plass, når hodet ikke er så kaotisk. Det er lov å drømme.

Vellykket bursdag

16.12.2013 @ 23:09 i Mobil blogg 1 kommentar

I dag fylte jeg hele 21 år. Tiden har gått fort. I dag har jeg vært på kafé med Dag, spist kyllingsalat på Egon med familien, og drikker nå til slutt vin med kjæresten. Vi har også fått inn juletre i leiligheten og pyntet det.

Jeg har fått mange fine gaver . Alt fra blomster, til trådløs mus til pc, speil, penger og en lykt som lyser fint i stua, pluss litt til.

Jeg kan dermed si at dagen har vært vellykket, og at jeg nå kan glede meg til jul!

Lørdagshilsen fra Minna

07.12.2013 @ 20:07 i Mobil blogg 2 kommentarer

Jeg og Minna koser oss med sjokolade og serien Veronica Mars. Vi prøver å ha det så bra som vi klarer. Før i dag ommøblerte jeg litt i leiligheten, og er fornøyd med det!

Håper alle dere har en fin helg :-)

Omfattende test hos psykolog og mye annet.

06.11.2013 @ 02:19 i Hverdag 1 kommentar

Hei..

I dag har jeg vært hos psykologen, og der tok jeg en slags test som jeg ikke husker navnet på, men den tok iallefall 2 timer og var veldig slitsom. Det var nesten 600 påstander som jeg skulle svare "Rett" eller "Galt" på, og det ble ganske vanskelig å konsentrere seg etterhvert. Men jeg ble ferdig, og jeg tror den testen kan være en positiv ting for min videre behandling. Og kanskje for å finne ut litt mer om meg selv, for jeg føler faktisk at jeg ikke kjenner meg selv så godt.

Jeg føler at det går nedover med meg for tiden. Jeg er som vanlig negativ. Angsten har i det siste blomstret opp for fullt igjen. Jeg sitter enten anspent og venter på at noe vondt skal skje om dagen, eller så ligger jeg med så vonde tanker om natta at jeg ihvertfall ikke får sove, og heller ikke føler meg trygg i mitt eget hjem. Når det er som verst kan jeg høre lyder som ikke er der, og få et slags anfall som jeg ikke helt vet hva er for noe. Jeg er ærlig, kanskje for ærlig. Men det er fordi jeg er så lei av å måtte lyve om hvordan jeg har det. "Joda, det går greit med meg :-) ". Jeg elsker bloggen min for nettopp dette, at jeg klarer å ikke bry meg om hva andre tenker, det som teller er at jeg får et sårt trengt utløp for følelser jeg vanligvis må holde inni meg.
Jeg sliter med depresjon, det er ingen hemmelighet, og det tærer virkelig på kreftene. Jeg er så sliten, hele tiden. All energien går til å tenke negative og vonde tanker. Motivasjonen og troen er borte. Jeg har prøvd antidepressiva, men det var ikke så vellykket. Hva skal jeg gjøre da ?

En annen ting som er vanskelig er leiligheten jeg bor i nå. Den skulle jo bli så bra, perfekt. Men neida. Jeg har oppdaget flere ulike ting som gjør det vanskelig for meg å bo her, og som får meg til å ville flytte. Det høres kanskje ut som om det ikke er så ille, men for meg har det mye å si! En ting er at når jeg skal ut med Minna eller røyke, så havner jeg midt i gågata der alle kan se meg. Det er ikke noe godt for angsten min, den får herje med meg hver dag, hver gang jeg går ut døra. Annenhver time, hele døgnet, helt til jeg legger meg. Derfor liker jeg meg best om natten, for da er det nesten ingen ute. Noe annet som er vanskelig er at det ikke er opplegg for vaskemaskinen min på badet, så det er felles vaskekjeller, der hver vask koster 20 kr. Jeg gjentar : 20 kr pr vask. I tillegg til det må jeg betale strøm for fellesareal + strøm for min egen leilighet. Det koster. NAV mener leia mi er for dyr, selvom det var den billigste leiligheten jeg fant som ikke var på Vingrom. En siste ting er at jeg bor i samme bygget som utleieren, noe som ofte kan bli ubehagelig da vi må møtes. Jeg kan ligge i senga på natta og høre at noen banker på, så er det aldri noen der. Det er angsten min som fucker med hodet mitt. Det er ikke noe moro å være med på.



Men nok surving for denne gangen. Jeg har mange ting jeg trenger å ordne, og mange ting jeg sliter med. Men på en eller annen måte kommer det til å ordne seg til slutt. Og jeg har i alle fall min kjære hund Minna til å støtte meg og oppmuntre meg 

Beklager

30.09.2013 @ 23:24 i Hverdag 9 kommentarer

For tiden går det ikke så veldig bra. Jeg har begynt å sove dårlig etter at jeg startet på skolen, jeg er også veldig sliten hele tiden og har blitt enda mer deprimert etter at jeg startet. Jeg tror dessverre ikke at jeg holder ut på skolen lengre. Det blir alt for hardt og vanskelig for meg, selvom jeg veldig gjerne vil få det til. Det er leit, men jeg føler at jeg virkelig har prøvd mitt beste, da jeg gikk dit i over en måned. Jeg gruer meg til å fortelle det til folkene rundt meg, for de ville så gjerne at jeg skulle få meg en utdanning og kunne "bli noe". Dessverre må jeg skuffe dem.

Det er vanskelig for meg å klare å sovne for tiden, og da jeg først sovner, så våkner jeg opp ca 4-5 ganger hver natt, noe som såklart ikke gir en sammenhengende og god søvn. Derfor er jeg veldig sliten og trøtt når jeg våkner, og dagen og hverdagslige gjøremål blir vanskelig å komme seg igjennom. Jeg vet ikke om dere husker det, men før pleide jeg å vaske og tørke støv i leiligheten nesten hver dag, og selvom det kanskje ikke er så sunt så plager det meg veldig at jeg ikke klarer det lenger. Jeg klarer ikke å skrive på bloggen slik som jeg gjorde før, og heller ikke å spille på kornetten min. Jeg er redd for at jeg heller ikke klarer å være en så god kjæreste, venn og datter som jeg skulle ønske at jeg kunne klare å være. Det går altså utover mange ting. Det er vanskelig.

Det er enda vanskelige å innse at jeg faktisk ikke klarer å fullføre videregående skole. Jeg skammer meg over det, og føler meg ganske mislykket. Jeg prøver å tenke på det positive, at jeg faktisk prøvde og gjorde så godt jeg kunne. Men jeg vet at mange kommer til å bli skuffet over meg.

Jeg skulle ønske jeg kunne klare alt, å være "perfekt". Trene, ta utdanning, besøke de jeg er glad i, være positiv og løfte opp menneskene rundt meg, ha mange gode venner, reise mye, finne på spennende ting hver dag, være pen og pent kledd, være fornøyd med meg selv, og ja... Alt.

Heldigvis har jeg Minna min. Hun er en solstråle oppi alt det vonde, og får meg til å smile slik som ingen andre kan. Hun får meg ut av døra hver dag, leker og tuller med meg, trenger meg, og gjør at jeg slipper å sove alene. Pene, fine, rare Minna min

Min motivasjonsvegg

04.09.2013 @ 20:03 i Mobil blogg 2 kommentarer

Da jeg flyttet til Lillehammer i september i fjor laget jeg meg en vegg med motivasjon på lapper. Det er fint å gå og titte på den på dager som denne da ting er mørkt og vanskelig.

Hva motiverer dere?

Lenge siden sist...

24.08.2013 @ 15:39 i Hverdag 3 kommentarer

Hei!

Nå er det lenge siden sist jeg har skrevet noe her. Jeg har rett og slett hatt det litt travelt, med flytting, skole, kjæresten, Minna og venner. Livet mitt har forandret seg en god del i det siste, ettersom jeg nå skal prøve å fullføre videregående skole, kokk/servitørfag. Den første uka har vært slitsom og litt vanskelig, men også litt fin og morsom. Det er friminuttene som er verst syns jeg, og det er kokkelering på kjøkkenet torsdag og fredager som er det beste, men jeg liker også den teoretiske delen. Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å klare å komme meg på skolen hver dag og yte mitt beste der, for jeg sliter veldig med negative tanker om livet og meg selv for tiden. Selvom jeg har startet på nye medisiner som skal gi meg litt mer energi og et lettere sinn, så føler jeg at det negative overkjører det positive i livet mitt. Livet er altså ganske vanskelig, og det er mange og kompliserte grunner til det som jeg har skrevet litt om før her på bloggen.

Veien til å bli frisk er ikke enkel og veldig lang. Det kommer til å ta tid, men jeg har allerede kommet et stykke på veien i forhold til hvor jeg var for noen år siden. Jeg kan takke kjæresten min, familien min og psykologen min for det, selvom det er jeg som har gjort og må gjøre jobben selv. Men med støtte rundt seg blir det enklere å gå den lange veien. Ingen klarer alt alene.


Ellers venter jeg på stipend fra lånekassen for å få kjøpt meg de siste skolesakene jeg trenger, og noen andre greier som har tatt altfor lang tid etter min mening. Og jeg som hater å vente. Ting tar tid!

Minna har det bra og gjør det bra på utsillinger, den neste er om en uke og jeg håper det skal gå like fint som det har gjort frem til nå. Hun har fått 2.plass og 1.plass, og jeg er veldig stolt! Bildet nedenfor begynner å bli gammelt, og Minna har vokst og blitt stor siden den gang. Hun har til og med fått sin første løpetid (!), noe som er spennende. Skal prøve å få tatt nye bilder av uroligkråka mi og legge det ut her.



Den gamle leiligheten min har jeg og mamma fått vasket ned og levert nøkler, så den er jeg helt ferdig med, noe som er ganske godt. Jeg bor nå i min nye leilighet som ligger veldig sentralt, og som er mye koseligere enn den forrige. Jeg trives godt, selvom det er kjedelig med vaskekjeller og trappevask. Spesielt trappevasken irriterer meg, for jeg tror jeg har funnet ut at utleieren ikke kan kreve at de som leier skal vaske slik som han gjør. Men det får jeg ta opp etterhvert. Det er viktig for meg å ha et godt forhold til utleieren slik at jeg slipper å gå å være redd for han.

Nå har jeg ikke mer på hjertet for denne gang. Håper dere har en fin helg. Jeg bruker min til å sove ut etter en hard skoleuke.

Blomster fra hagen

26.07.2013 @ 16:52 i Hverdag 4 kommentarer



Selvom det er nesten altfor varmt ute og altfor dystert i mitt sinn, tok jeg meg en tur ut i sola for å plukke noen blomster. De er så fine og lyser litt opp den tomme leiligheten. Gleder meg til disse ukene med flytting er over, da skal jeg prøve å få tatt meg en etterlengtet tur til "varmere strøk", nærmere bestemt mitt kjære Rhodos. Jeg savner det så fryktelig, og tenker på det veldig ofte. Skulle ønske jeg kunne dra dit og aldri reise derfra igjen... Men så starter snart skolen, og da må jeg være klar til å møte opp den 19. august kl 10 her i Norge. Vi får se hva jeg får til, men jeg kan alltids håpe og drømme om det. Og en dag, om det så må bli på julaften, så skal jeg få dratt tilbake dit.

Tomt eller kaos

26.07.2013 @ 16:43 i Hverdag 1 kommentar

I går kom mamma, stefar og lillesøster for å hjelpe meg å flytte tingene mine til den nye leiligheten. Det var mye og tungt arbeid, men etter to kjøreturer med full henger og bil ned til byen hadde vi klart å få med omtrent halvparten av ting og møbler. Kanskje litt mer enn det også. Utleier var snill og hjalp oss med å låse opp dører, og kom med moreller til oss!



På bildet over ser dere Minnas rosetter, eller hva det heter for noe, fra da hun har vært med i en utstilling!

Nå sitter jeg i en minimalistisk nesten tom leilighet som trengs å bli vasket ned, og kan velge mellom den eller en leilighet der det er kaos med esker, møbler og ting plassert tilfeldig rundt på gulv og alle ledige overflater. Der trengs det å organiseres, pakkes ut og innredes, noe jeg ikke føler meg så veldig flink til akkurat. Ingen av delene frister så veldig heller. Men må man, så må man. Derfor er planen å pakke og starte å vaske i den tomme leiligheten i dag, og så dra ned til den kaotiske leiligheten på søndag for å ordne litt der da. Jeg liker ikke søndager, derfor håper jeg tiden kan gå fort når jeg duller og pakker ut i noen timer. På lørdag, i morgen, skal jeg bli med familien til Hunderfossen for å feire lillesøster, noe jeg håper kan bli fint. Det er mine planer for resten av uka, og neste uke blir nok lik på mange måter, med vasking og flytting. Kommer nok til å bli ganske lei etterhvert, men til slutt blir jeg ferdig med det og da kan jeg sette meg ned i den nye leiligheten min og kose meg!

Hentet nøkkelen til leiligheten i dag!

24.07.2013 @ 18:46 i Hverdag 6 kommentarer

I dag har jeg altså vært nede i byen og hentet nøkler til den ny leiligheten jeg skal flytte til, og nå kan jeg endelig starte å flytte tingene mine inn dit. Jeg har allerede fått pakket en god del av tingene mine, men så har jeg så mye rart, så det tar tid. Ting tar tid. Heldigvis startet jeg med pakking i god tid, og heldigvis har jeg min gamle leilighet ut august, så da har jeg god tid på meg til alt sammen. Jeg gruer meg til alt arbeidet som følger med flytting, det å skulle pakke ned resten av tingene mine, vaske ned hele leiligheten, bære alt sammen ut og inn igjen, og til slutt innrede og dekorere den nye leiligheta. Nå er det ihvertfall igang, og snart, om noen uker, er det over.

Ellers så går det ikke så bra med meg. Vet ikke hva mer jeg skal skrive om den saken, men jeg føler meg ensom og fæl, noe som ikke er enkelt. Mislykket er også et godt beskrivende ord til hvordan jeg føler meg. Men jeg klarer å se at jeg må prøve å holde motet oppe slik at jeg klarer å komme meg igjennom også dette. Nå begynner ting å falle plass. Snart blir livet lettere å leve. Håper jeg.

Bildene er fra Osloturen jeg var med på sammen med familien min :



Jeg savner Minna min. Hun har vært borte en liten stund nå hos deleieren sin for å være med på valpeshow og utstilling, og hun skal være der en liten stund til. Håper jeg får til å hente henne så fort hun er ferdig med siste utstilling. Det er så ensomt her uten henne, ingen liv, og ingen mening. Det skal bli godt å få henne tilbake! Jeg håper hun klarer å finne seg til rette i det nye hjemmet vårt etterhvert.

Mer har jeg ikke å skrive, for jeg mangler ord om dagen. Det er så vanskelig å skrive når alt jeg ser er svart, håpløshet og sorg. Men nå ble det iallefall noen få ord.

Håper dere får en fortsatt fin kveld.

Sommer

16.07.2013 @ 19:42 i Hverdag 2 kommentarer

Jeg har reist til mamma og koser meg med familien, og i morgen reiser vi på tur til oslo. Der skal vi sove på hotell og kose oss enda mer. Gleder meg!

To bilder fra i vår

14.07.2013 @ 15:58 i Hverdag 7 kommentarer

Nå har jeg endelig fått lagt over bildene fra kameraet til datamaskinen. Så her kommer det to stykker jeg syns var fine.



Lille Minna vokser seg stor og tøff. Jeg ser stor forskjell fra i vår og til nå! Hun har vært med i noen konkurranser, og hun har kommet på en 2. plass og en 1. plass. Jeg er kjempestolt over henne!

Her er et bilde av meg og lillesøster Hella fra da jeg var innlagt på Lillehammer. Mamma, stefar og lillesøster kom og tok meg ut på Peppes Pizza.


Jeg vet at jeg har vært ekstremt dårlig til å oppdatere på bloggen i det siste, men det er fordi det er mye stress og jobbing med flytting nå. Det føles som om det hele tiden kommer nye problemer som jeg må ordne opp i, og pakking og vasking i seg selv føles overveldende. I tillegg skal jeg kanskje starte på skole i august, noe jeg gruer meg veldig til, men jeg får se om jeg klarer å nøste opp i noen problemer med det også først. Hvis ikke blir det jobbing, for noe må jeg ha å gjøre. Selvom jeg egentlig ikke føler meg frisk nok til å starte med noe slikt, så føler jeg at hverdagen min trenger litt mening, og jeg er lei av å gå å gjøre ingenting og å presse litt mening ut av ingenting. Det kommer til å bli hardt fremover, men jeg kan ikke gi opp nå som ting endelig forandrer seg og skal til å gå seg til. Det  var alt for i dag.

  • Nora Sveen 21, Oslo
    Jeg heter Nora, og bor i Oslo med verdens beste samboer og vår lille hund Minna. Her på bloggen min skriver jeg blandt annet om min hverdag, tanker, psykisk helse, og litt av hvert av andre ting som faller meg inn. Jeg har slitt psykisk i en del år nå, men jobber for å få et bedre og friskere liv! Jeg prøver å finne min plass i livet. Jeg er meg selv og prøver så godt jeg kan, på godt og vondt.
  • Lev hvert minutt, hver time du er til. Ha gleden i ditt hjerte, la det vises i ditt smil. Mye blir borte og endres med tiden. Livet er nå, ikke siden.
  • Takk til alle som leser bloggen min, jeg setter stor pris på dere alle sammen. Og tusen takk for alle kommentarene dere legger igjen!

@Norahvem



Kategorier


Følg meg


Follow on Bloglovin

Add meg som venn

Norske blogger


Siste innlegg



Arkiv



Annonser






Blogg.no



hits